Utlevering til pårørende

Norsk helsearkiv mottar avdødes pasientjournaler fra spesialisthelsetjenesten. Her kan du som pårørende, eller på vegne av pårørende, søke om innsyn. Pasientjournaler inkluderes som regel i registeret tidligst 10 år etter dødsfall. Ønsker du å klage på et vedtak fra Norsk helsearkiv eller har nye opplysninger i en sak benytter du samme skjema.

Pasientjournaler skal som hovedregel ikke deles med andre enn pasienten selv, se helsepersonelloven § 21. Formålet med taushetsplikten er å verne pasienters integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Taushetsplikten gjelder også etter at pasienten dør.

Materiale i Helsearkivregisteret

Oversikt over tilgjengelig materiale i Helsearkivregisteret finner du i bestandsoversikten .

Nærmeste pårørende

Nærmeste pårørende har rett til innsyn i pasientjournal etter en pasients død, dersom ikke «særlige grunner» taler mot det, jf. helsepersonelloven § 24 andre avsnitt. Hvem som er nærmeste pårørende er definert i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b. Utgangspunktet er at nærmeste pårørende er den pasienten oppgir som nærmeste pårørende, for eksempel i pasientjournalen.

Det er viktig å være obs på at rollen «nærmeste pårørende» har en annen definisjon enn det å være avdødes «nærmeste etterlatte» eller arving.

Andre enn nærmeste pårørende

Dersom «vektige grunner» taler for det, kan opplysninger tilgjengeliggjøres til andre, jf. helsepersonelloven § 24 første avsnitt.

Det er mulig å søke som både nærmeste pårørende og andre samtidig.

Lege/behandler

Er du lege/behandler for en pasient som trenger informasjon fra Helsearkivregisteret kryss av for «En virksomhet eller bedrift».