Kongens dødsfall utløste en manifestasjon av sorg, både kollektiv og individuell, som Norge aldri tidligere hadde sett maken til. I snøen på Slottsplassen ble de første levende lysene satt, og i løpet av kort tid vokste de til et hav av lys. Blomster ble stukket ned i snøen, og de fikk følge av håndskrevne hilsener og tusenvis av barnetegninger. Tilstrømmingen av barn og voksne som tente lys og la ned sine hilsener, fortsatte i to uker frem til begravelsen.

Så kom tiden for opprydding. Personalet på Slottet ble sendt ut for å samle sammen tegningene og hilsenene som lå i snøen, og etter kort tid ble de overlatt til det som da het Riksarkivet (nå Nasjonalarkivet), hvor de nå er en del av arkivet til Det kongelige slott.

De arkivene som er avlevert fra Slottet, dokumenterer de kongelige personenes virke som statsoverhoder, slik det kommer til uttrykk gjennom kongens administrative apparat. Arkiver som knytter seg til kongefamiliens privatsfære, finnes derimot ikke i Nasjonalarkivet.