Sætre kjeksfabrikk – Dokumentasjon om hvordan kjeks ble hverdagskost.

Formålet er å ordne, katalogiseres og tilgjengeliggjøre arkivene etter Sætre kjeksfabrikk. Kjeksfabrikken var en kjernebedrift i Akershus og den største i Norge. Ytterår for arkivet er 1883-2000. Arkivet inneholder dokumentasjon om fabrikken, men også om samarbeid med kunstnerne Theodor Kittelsen og Thorolf Holmboe. I tillegg inneholder arkivet dokumentasjon om produksjon av kjeks til norske polarekspedisjoner. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, som er samarbeidspartner, har arkivet etter Kjeksarbeidernes forening ved Sætre. Forventet gevinst er formidling og forskning om norsk næringsmiddelhistorie. Arkivene er etter spurt. Prosjektet vil også sikre kompetanseheving internt mellom museum og arkiv.

Tittel: Sætre kjeksfabrikk – Dokumentasjon om hvordan kjeks ble hverdagskost.

Status: Pågående

Prosjekteier: MiA – Museene i Akershus

Tema: Formidling og forskning, Tilgjengeliggjøring

Tildelt beløp: 329 000 kr

Tildelingsår: 2025

Antall tildelingsår: Ettårig

Om prosjektet

Sætre kjeksfabrikk ble etablert i 1883 i Asker av gründer Hans Otto Røhr på gården Sætre i Heggedal. Heggedal var et lokalt industriområde på denne tiden. På grunn av økonomiske utfordringer og brann flyttet virksomheten til Oslo i 1907. På 1960 tallet ble lokalene for små og bedriften flyttet til Kolbotn i 1963. I 2000 ble virksomheten flagget ut. Arkivet har derfor nasjonal bevarings verdi. Antall ansatte varierte i perioden, fra ca. 30 til flere hundre. Antall typer produkter produsert varierte, men i 1939 var det om lag 350, mens det ved oppstarten av produksjonen og i dårlige tider lå på 30-35 varianter. Sætre kjeksfabrikk sin historie er beskrevet nøyere i vedlagte prosjektbeskrivelse. Arkivet inneholder viktig dokumentasjon om matvareproduksjon og norsk industriutvikling. Det inneholder også dokumentasjon som viser sammenheng mellom norsk kultur og industri. I arkivet finnes blant annet patentsøknader på alle kjeksene og mye om markedsføringsstrategier. Fabrikken brukte gjerne kjente «norske» elementer hentet fra norsk natur, samt nasjonale symboler for å nå ut til den allmenne befolkningen. Målet var å sikre at kjeksen ikke bare var en luksusvare, men skulle tas i bruk som norsk hverdagskost. Sætre hanen er tegnet av Holmboe. Et varemerke som fortsatt består.