Tilgjengeliggjøring av arkiv etter Kirkens SOS for forskning på Digitalarkivet

Misjons- og diakoniarkivets historie går tilbake til etableringen av Det Norske Misjonsselskap i 1842. I dag er vi en nasjonal bevaringsinstitusjon for misjon og diakoni, kristne kirker og organisasjoner. Vi legger til rette for allmenn historieformidling, men gjennom vår forankring i VID vitenskapelige høgskole har vi også tett samarbeid med relevante forskningsmiljø både nasjonalt og internasjonalt. VID har ca. 270 forskere og ph.d. studenter, og har organisert sin forskningsinnsats gjennom utviklingen av 16 tematiske forskergrupper. En av gruppene, Psykisk helse (PSYKHELS), har etablert et miljø som studerer ulike aspekter innen fagfeltet suiciologi. Regjeringen la i 2020 frem en handlingsplan for forebygging av selvmord. Planen innførte nullvisjon for selvmord, og tiltakene skal bidra til bedre forebygging gjennom blant annet økt forskningsinnsats. Forskningsmiljøet i tilknytning til VID studerer hva som utløser selvmordsadferd, og har spesielt fokus på barn som pårørende og etterlatte. Dette er tema som det er svært viktig å utvikle mer kunnskap om, og arkivet etter Kirkens SOS vil kunne bidra til å besvare sentrale problemstillinger. Kirkens SOS har landssekretariat i Oslo og er videre fordelt på 11 SOS sentre: Nord-Hålogaland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Bjørgvin, Rogaland, Agder, Telemark, Tunsberg, Borg, Oslo, Innlandet, samt Kirkens SOS digital. Arkivet består av oppimot 50 hyllemeter papirakriv, samt digitalt skapt arkivmateriale, og Kirkens SOS sier selv at innsamling vil innebære både detektivarbeid og digital graving. Med sin blanding av papir og digitale filer på ulike lagringsmedium er arkivet etter Kirkens SOS på mange måter et typisk arkiv. Håndteringen av dette arkivet vil likevel kreve en kompetanse som Misjons- og diakoniarkivet per i dag mangler, men har et stort behov for å utvikle. Vi har imidlertid nylig ansatt en arkivar som med støtte fra VIDs IT avdeling skal ha spesielt ansvar for bevaring og formidling av digitale arkiver.Dette prosjektet bidrar til nødvendig kompetansehevning, men vi vil også trekke frem at vi har et stort antall forskere blant våre brukere, både nasjonalt, og at dette prosjektet representerer en mulighet for bredere og mer tilpasset tilgjengeligjøring av våre arkiv for forskning. På den andre siden vil vi gjennom dette prosjektet bidra til å videreutvikle Digitalarkivet til beste for flere. Samtidig vil metodikken, som er beskrevet noe overfladisk under, ha overføringsverdi til annet utviklingsarbeid i arkivsektoren. Metodisk ser vi for oss en variant av "participatory action research" hvor forskere innen feltet psykisk helse vil ha en aktiv rolle. Vi ser for oss å organisere prosjektet i form av gruppemøter hvor vi følger forskningssyklus med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan Digitalarkivet skape en visnings- og innsynsløsning for Arkivet etter Kirkens SOS som er tilpasset behovene til forskere som forsker på psykisk helse og selvmordsadferd? Prosjektet innledes med en state of the art kartlegging, og fortsetter med kartlegging av behov: Hva er viktig for forskerne i gruppen? Hva betyr tilgjengelighet for dem? – At de kan søke på kategorier som tid, sted, kjønn, alder eller tema som økonomi og skilsmisse? At de kan bruke kunstig intelligens til å generere ullike variabler? At informasjonen de har oppsøkt tidligere blir lagret? At de kan dele den? I denne fasen kan det også være aktuelt å innhente mer informasjon, for eksempel gjennom et spørreskjema. Deretter analyseres funn og sammenfattes i rapport, før prosjektet til slutt evalueres- også med tanke på overføring til andre utviklingsprosjekter i sektoren. Hva fungerte? Hva fungerte ikke?

Om prosjektet

Vi estimerer at prosjektet vil kunne resultere i ca. 5 000 publiserte sider på Digitalarkivet, men selv om gevinsten av prosjektet vi nå søker støtte til vil kunne måles i antall publiserte sider på Digitalarkivet, er det er den faktiske bruken av materialet som vil være mest avgjørende. I dette tilfellet har vi norske fagmiljø med internasjonale samarbeidspartnere som vil kunne bruke arkivet etter Kirkens SOS til å besvare sentrale problemstillinger innenfor et felt som norske myndigheter har definert som et satsingsområde. FNs bærekraftmål nummer tre er videre god helse, og i Norge er arbeidet med oppfølgingen av bærekraftmål nummer tre blant annet knyttet til delmål om psykisk helse. I 2020 tok totalt 639 personer, 467 menn og 172 kvinner sitt eget liv. Mer kunnskap om nordmenns psykiske helse, herunder hvordan man kan forebygge selvmord og legge til rette for oppfølging av etterlatte er avgjørende for bærekraftmålet god helse.

01.09 – 30.10: Innsamling, uttrekk, grovsortering og utvalg for digitalisering

01.11-30.12: Ordning og katalogisering, digitalisering

01.09-30.12: Kartlegge behov med utgangspunkt i gruppemøter med forskere på feltet