Brennerinæringen i Oppland

Opplandsarkivets avdelinger ved Mjøsmuseet, Maihaugen og Randsfjordmuseet ønsker å tilgjengeliggjøre og digitalisere arkivmaterialet etter brenneriene i Oppland. Opplandsarkivet forvalter 13 arkiver etter brennerier, og arkivmaterialet utgjør ca. 26 hyllemeter. Det er jevnlig brukerforespørsler etter arkivene, fra privatpersoner, forskere og næringslivet. Brenneriarkivene som forvaltes av Opplandsarkivet, inneholder materiale som er viktig for forståelsen av den lokale og nasjonale brennerihistorien. Digitalisering av arkivmaterialet etter brenneriene, vil øke arkivenes tilgjengelighet for allmennhet, næringer og forskningsmiljøer.

Om prosjektet

Omtale: Brennerinæringen var på 1800-tallet særegen for Oppland og Hedmark, og regionen er regnet som arnested for norske brenneritradisjoner. Det rike jordsmonnet rundt Mjøsa og på Vest-Oppland hadde gode vilkår for åkerbruk, noe som medførte at normalavlinger ga et overskudd av råvarer som ble brukt til brygging og brenning. De eldste gårdsbrenneriene i Oppland brukte korn som råstoff. Etter at bøndene begynte å dyrke poteter i større målestokk, ble poteten den viktigste råstoffkilden til norsk brennevinsproduksjon. I 1833 var det cirka 10.000 registrerte brennerier i Norge. Endringer i brennevinslovgivningen, først i 1845 og senere 1848, førte til at husbrennerier ble kraftig redusert. I 1850 var det 40 brennerier i Norge, og de aller fleste fantes rundt Mjøsa og på Vest-Oppland. På slutten av 1800-tallet stod brenneriene i Mjøsregionen for over 80 prosent av norsk råspritproduksjon. Brenneriene var svært viktig for jordbruksnæringen i Oppland og Hedmark. Det var muligheter for avsetning av store mengder poteter og korn, og avfallsproduktet drank ble fôr til husdyr. Brenneriene ga sårt tiltrengt lønnet arbeid, både når det gjaldt arbeid på brenneriene og transport av ferdig «edel vare». Rundt enkelte brennerier vokste det frem tettsteder. Materialet fordeler seg slik: Opplandsarkivet avd.

Rapporter