Målet med prosjektet er å finne en kostnadseffektiv metode for å bekjempe skjeggkre og skjeggkreegg i arkiv og depot. Dette kan gjøres gjennom frysing. Det er ikke gjort undersøkelser på hvilke metoder som fungerer og hvilke som kan være skadelige for arkivmaterialet. Vi ønsker å kartlegge hvilke metoder og rutiner som kan brukes. Målet er å øke kunnskapen og stimulere erfaringsoverføring på dette feltet i arkivsektoren som helhet.
Tittel: Frysing av arkivmateriale med skjeggkre
Status: Avsluttet
Prosjekteier: IKA Kongsberg
Tema: Overføring og bevaring
Tildelt beløp: 120 000 kr
Tildelingsår: 2017
Antall tildelingsår: Ettårig
Om prosjektet
Omtale: Problemstilling og mulige konsekvenser I 2013 ble de første sikre observasjonene av skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) gjort i Norge. De kan forveksles med vanlig sølvkre, men er større, har lengre haletråder og en mer fremtredende behåring. Skjeggkre er et ekstremt seiglivet insekt som tåler tørrere klima enn sølvkre, og har vist seg å tåle både varme og kulde godt. Spredningen i Norge foregått svært hurtig, trolig gjennom transport av varer og emballasje. I tillegg er det grunn til å tro at de godt isolerte byggene i Norge gir dem ekstra gode vekstforhold. Skjeggkre er med andre ord et relativt nytt og økende problem. Fordi de spiser både dyre- og plantemateriale er de en alvorlig utfordring for arkiv-, bibliotek- og museumssektoren. Skjeggkre livnærer seg blant annet på papir, bøker og pergamenter. Arkivinstitusjoner har et særlig og lovpålagt ansvar når det gjelder bevaringen av samfunnsdokumentasjonen for ettertiden, og det er derfor nødvendig at vi tar grep og utformer konkrete tiltak når det gjelder skjeggkre. Forekomstene av skjeggkre har også økt i andre land, men det har ikke blitt gjort noen større utredninger eller forskningsprosjekt. På IPM-konferansen i Paris i 2016 rapporterte flere ansatte i museum- og arkivsektoren observasjoner av skjeggkre.