Digitalisering av arkivet etter Sulitjelma Aktiebolag

Sulitjelma Aktiebolag var på begynnelsen av 1900-tallet Norges nest største bedrift. Fra perioden 1891-1933 var gruveselskapet svenskeid og hadde sitt hovedkontor i Helsingborg. Dette har gjort at viktige arkivserier som styreprotokoller og generalforsamlingsprotokoller ikke er en del av arkivet. Kopibøkene blir i denne sammenheng svært viktige. Disse inneholder en nesten dag til dag kontakt mellom Helsingborg og den stedlige ledelse i Sulitjelma. Med viktig info om utviklingen av bedriften og samfunnet i den avsidesliggende dalen. Skriften begynner å forsvinne i kopibøkene og det er viktig å få digitalisert disse for å berge en viktig del av nasjonens begverkshistorie. Søknaden går ut på å digitalisere og gjøre tilgjengelig kopibøkene fra «svennskeperioden 1891 -1933» i Sulitjelmas historie

Om prosjektet

Omtale: Norge hadde en eksplosiv vekst i gruveproduksjonen fra 1890-årene og frem mot første verdenskrig, tyngdepunktet for denne veksten lå i Nord-Norge. Fra å levere en fjerdedel av all utbrutt malm i landet i første del av 1890-årene, stod landsdelen i 1915 for omtrent to tredjedeler. Nordland var i disse årene landets ledende gruvefylke, og Sulitjelma Aktiebolag var landets største gruveforetak med over 1700 arbeidere på det meste. Ved fabrikktellingen i 1909 var selskapet den nest største bedriften i Norge. Bare treforedlingsbedriften Borregaard i Østfold sysselsatte flere. I 1891 ble Sulitjelma Aktiebolags Gruber stiftet og driften startet opp. I årene fra 1991 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap med hovedkontor i Helsingborg. Det viste seg raskt at forekomstene av kobber, svovelkis og sink var enorme. Sulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter et stort folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, ble den første arbeiderforening stiftet.

Rapporter