Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal

Vanylven og Syvde var i 1589 et residerende kapellani under Volda prestegjeld og ble i 1601 et residerende pastorat. Vanylven ble sammen med Syvde eget prestegjeld ved reskript 4.8.1741, jfr. reskript 1.4.1740. I 1861 ble Vanylven kirke flyttet fra Åheim til Slagnes. Rovde sokn ble fra 1.1.1967 overført fra Sande prestegjeld til Vanylven prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Vanylven prestegjeld

Historikk; se 501 Vanylven. Ministerialbøker før 1843; se 501 Vanylven.

Oversikt over kirkebøker:
Syvde sokn

Sande var sammen med Rovde et kapellani under Herøy i 1589. Sande og Rovde ble opprettet som eget prestegjeld ved kgl.res. 18.11.1865 med virkning fra 1.7.1866 ved deling av Herøy prestegjeld. Ved kgl.res. 12.5.1888 ble gårdene i Eiksundbygda og på Eikøya (Ødegarden, Eiksund, Eiksundvåg, Sundet, Hjellvika, Eika og Havåg – matr.nr. 140-144) fra 1.1.1899 overført fra Rovde sokn i Sande prestegjeld til Leikanger sokn i Herøy prestegjeld. Gursken kapell, som skulle ha 12 gudstjenester årlig, ble bygd på gården Vik etter kgl.res.24.9.1918.

Ved kgl.res. 24.2.1922 ble det fastsatt at bygdelaga Gjersvik og Gursken (gnr 1-24) fra 1.1.1923 skulle utgjøre Gursken sokn med Gursken kapell som soknekirke. Åram annekssokn (gnr 31-52 ble fra 1.7.1925 fradelt Sande hovedsokn ved kgl.res. 29.5.1925, og det ble gitt tillatelse til å bygge soknekirke på gården Åram. Rovde sokn ble overført til Vanylven prestegjeld fra 1.1.1967.

Ministerialbøker før 1816; se 507 Herøy.

Oversikt over kirkebøker:
Sande sokn

Historikk; se 507 Herøy. Ministerialbøker før 1816; se 507 Herøy.

Oversikt over kirkebøker:
Rovde sokn

Herøy prestegjeld hadde i 1589 5 kirker og 3 prester. Sokneprestene hadde Herøy, en residerende kapellan hadde Ulstein og Hareid, og en kapellan hadde Sande og Rovde. Fra 1669 til 1747 lå Herøy kall til kapellanen ved Vår Frue kirke i Trondheim. Prestegjeldet ble delt i to; Herøy og Ulstein med Hareid, ved reskript 18.8.1747.

Ved senere deling ble Sande skilt ut fra 1.7.1866. Leikanger annekssokn ble opprettet fra 1.1.1873 ved kgl.res. 23.11.1872, og Leikanger kirke ble vigslet 26.1.1873. Ved kgl.res. 12.5.1888 ble gårdene i Eiksundbygda og på Eikøya (Ødegarden, Eiksund, Eiksundvåg, Sundet, Hjellvika, Eika og Havåg – matr.nr. 140-144) fra 1.1.1899 overført fra Rovde sokn i Sande prestegjeld til Leikanger sokn i Herøy prestegjeld.

Etter kgl.res.28.10.1911 plikter soknepresten å møte en gang årlig på Rindøy hjelpekirkegård for å forrette jordfesting. Indre Herøy kapell ble bygget på tomt på prestegården etter kgl.res. 17.4.1913. Soknekirken skulle bli flyttet til Vågskaret på Bergsøya når kapellet var ferdig, og der skulle den utvides. Indre Herøy kapell skulle ha 18 gudstjenester årlig.

Oversikt over kirkebøker:
Herøy prestegjeld

Historikk; se 507 Herøy. Ministerialbøker før 1873; se 507 Herøy.

Oversikt over kirkebøker:
Leikanger sokn

Ulstein og Hareid var i 1589 et residerende kapellani under Herøy prestegjeld og ble eget prestegjeld ved reskript 18.8.1747. Hareid kirke brant ned etter lynnedslag 25.2.1806, og ny kirke ble bygget i 1807, men vigslet først 25.6.1820. Denne kirken på Hareid ble avløst av en ny kirke som ble vigslet 13.12.1877. Ulstein kirke ble ødelagt av lynnedslag 30.10.1847, og ny kirke ble viglset 13.5.1849. I mellomtiden ble gudstjenestene holdt i Herøy og Hareid.

Ved kgl.res. 18.5.1876 ble Hareid annekssokn delt slik at Vartdalsstranda ble eget sokn med kirke på Nøre-Vartdal, vigslet 18.4.1877. Ved kgl.res. 20.1.1877 ble Ulstein kirke flyttet til Ulsteinvik. Ved kgl.res. 26.5.1900 ble Vartdalstranda sokn utskilt for sammen med Ørsta sokn i Volda prestegjeld å utgjøre et nytt Ørsta prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Ulstein prestegjeld

Historikk; se 509 Ulstein. Ministerialbøker før 1848; se 509 Ulstein.

Oversikt over kirkebøker:
Hareid sokn

I 1589 hadde Volda prestegjeld 5 kirker og 3 prester. Volda og Ørsta hadde prest sammen, Vanylven og Syvde en residerende kapellan og Hjørundfjord en residerende kapellan. Hjørundfjord ble eget prestegjeld i 1751. Austefjord kapellsokn ble opprettet ved kgl.res. 3.4.1880 med kapell og kirkegård på Førde.

Ved kgl.res. 23.12.1892 ble Ytrestøylen, gnr 57 bnr 1-3, fra 1.1.1893 overført fra Ørsta sokn til Volda hovedsokn. Ørsta med Vartdalstranda ble eget prestegjeld i 1900. Ved kgl.res. 17.12.1909 ble det bestemt at gnr 120-167 i Volda sokn med virkning fra 1.1.1910 skulle utgjøre Dalsfjord annekssokn. Inntil ny kirke ble bygget, skulle kirkelige forretninger holdes i Volda kirke. Ved kgl.res. 16.3.1910 ble det gitt tillatelse til å bygge kirke for Dalsfjord sokn på Ytre Dravlaus. Det ble gitt tillatelse til å vigsle ny hovedkirke ved kgl.res. 27.3.1931.

Ministerialbok 1721/22-1740/41 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Volda prestegjeld

Historikk: se 511 Volda. Før 1910: se 511 Volda.

Oversikt over kirkebøker:
Dalsfjord sokn

I 1589 lå Ørsta sokn under Volda prestegjeld. Ved kgl.res. 30.4.1877 ble Ørsta et kallskapellani, men ved kgl.res. 26.5.1900 ble dette nedlagt, og Ørsta prestegjeld ble i stedet opprettet fra 1.8.1900, senere endret til 1.10.1900, sammensatt av Ørsta sokn i Volda prestegjeld og Vartdalsstranda sokn i Ulstein prestegjeld.

Ministerialbøker før 1831; se 511 Volda.

Oversikt over kirkebøker:
Ørsta sokn

Historikk: se 509 Ulstein og 511 Volda.

Oversikt over kirkebøker:
Vartdalstranda sokn

Hjørundfjord hørte i 1589 til Volda prestegjeld og ble eget prestegjeld i 1751. Ved kgl.res.1879 ble det gitt tillatelse til å bygge ny kirke på grunnen til prestegården. Ved kgl.res. 19.12.1919 ble det gitt tillatelse til å bygge Bjørke kapell etter arkitekt M. Brækkes plan. Bjørke kapell skulle ha 12 gudstjenester årlig. Storfjorden sokn (gnr 20-32) ble opprettet fra 1.1.1929, ved kgl.res. 26.10.1928 med Bjørke kapell som soknekirke.

Oversikt over kirkebøker:
Hjørundfjord prestegjeld

Sunnylven og Geiranger lå i 1589 under Ørskog prestegjeld. Norddal, Sunnylven og Geiranger ble i 1673 fraskilt Ørskog og gjort til Norddal prestegjeld. I 1726 ble Sunnylven kirke, som da sto på Korsbrekk, tatt av snøras. Ved kgl.res. 18.3.1861 ble Sunnylven og Geiranger fra 1.7.1861 eget prestegjeld. Ved høyeste res. 29.4.1905 ble det tillatt å holde engelsk gudstjeneste i Geiranger kirke om sommeren nå det ikke var til hinder for den vanlige bruken av kirken.

Ministerialbøker før 1827; se 519 Norddal.

Oversikt over kirkebøker:
Sunnylven sokn

Historikk; se 517 Sunnylven. Ministerialbøker før 1827-1854; se 517 Sunnylven. Ministerialbøker før 1827; se 519 Norddal.

Oversikt over kirkebøker:
Geiranger sokn

Norddal (Dale sokn) og Døving kapellsokn lå i 1589 under Ørskog prestegjeld og utgjorde sammen med Sunnylven og Geiranger et residerende kapellani frem til 1673 da de ble eget prestegjeld med Norddal som hovedsokn. Døving kapell ble i 1811 flyttet til Sylte. Sunnylven og Geiranger ble fradelt som eget prestegjeld i 1861.

Oversikt over kirkebøker:
Norddal sokn

Stranda og Stordal lå i 1589 under Ørskog prestegjeld. Ved reskript 26.1.1759 ble Stranda og Stordal utskilt fra Ørskog som eget prestegjeld. Ved kgl.res. 11.6.1906 ble det gitt tillatelse til å bygge ny kirke for Stordal sokn på Vinjebraut under gården Vinje. Ved kgl.res. 24.7.1914 ble det gitt tillatelse til å oppføre et kapell i Liabygda. Ved kgl.res. 18.3.1966 ble Stordal sokn sammen med Skodje sokn av Skodje prestegjeld overført til Ørskog prestegjeld.

Ministerialbøker før 1759; se 522 Ørskog. Klokkerbok 1924-1936 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Stranda sokn

Historikk; se 522 Ørskog. Ministerialbøker før 1854; se 520 Stranda.

Oversikt over kirkebøker:
Stordal sokn

I 1589 var det 6 kirker og 2 kapell i Ørskog prestegjeld. Ørskog og Stordal hadde prest sammen, Sykkylven og Stranda en prest, mens Dale (Norddal), Sunnylven, Geiranger og Døving kapell hadde en residerende kapellan. Norddal med Døving kapellsokn og Sunnylven og Geiranger ble fradelt i 1673. Stranda med Stordal ble eget prestegjeld i 1759. Ved kgl.res. 11.12.1880 ble det gitt tillatelse til å bygge ny kirke for Sykkylven sokn på gården Aure nær den gamle kirken. Ved kgl.res. 18.3.1966 ble Sykkylven sokn utskilt som eget prestegjeld. Samtidig ble Skodje sokn av Skodje prestegjeld og Stordal sokn av Stranda prestegjeld overført til Ørskog prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Ørskog prestegjeld

Sykkylven soknet i 1589 til Ørskog prestegjeld. Sykkylven sokn ble ved kgl.res. 18.3.1966 fradelt Ørskog som eget prestegjeld. Ministerialbøker før 1878; se 522 Ørskog.

Oversikt over kirkebøker:
Sykkylven sokn

Skodje og Vatne lå i 1589 under Borgund prestegjeld og ble eget prestegjeld fra 1.5.1858 etter kgl.res. 12.1.1858. Hesseberg (gnr 1 bnr 1-3) ble ved kgl.res. 29.10.1915 overført fra Skodje sokn og herred til Borgund sokn og herred. Som en følge av kgl.res. 20.12.1963 ble øya Dryna og Vatne kommunes område på Miøy fra 1.1.1965 overført fra Vatne sokn i Skodje prestegjeld til Sør-Aukra sokn i Aukra prestegjeld. Ved kgl.res. 18.3.1966 ble Vatne sokn i Skodje prestegjeld sammen med fastlandsdelen av Haram prestegjeld opprettet som eget prestegjeld mens Skodje sokn ble overført til Ørskog prestegjeld slik at Skodje og Vatne prestegjeld ble nedlagt.

Oversikt over kirkebøker:
Skodje sokn

Vatne var i 1589 sokn under Borgund prestegjeld og fra 1858 sokn under Skodje prestegjeld. Vatne kirke ble flyttet til Osgoten i 1761. I 1792 ble Ramsvik og Hogset overført fra Aukra til Vatne sokn. Vatne prestegjeld ble opprettet ved kgl.res. 18.3.1866, sammensatt av Vatne sokn i Skodje prestegjeld og fastlandsdelen av Haram (Hamnsund og Hildrestranda).

Ministerialbøker 1816-1863 og klokkerbøker 1865; se Skodje.

Oversikt over kirkebøker:
Vatne sokn

Borgund prestegjeld hadde i 1589 5 kirker og 3 prester. Borgund hovedkirke hadde en prest, Haram og Vigra en residerende kapellan i Haram sokn og Skodje og Vatne en «domestico sacellano per vices». Borgund residerende kapellani ble opprettet ved reskript 2.3.1742 (jfr reskript 13.08.1701), nedlagt ved kgl.res. 12.1.1858, men på ny opprettet ved kgl.res. 12.10.1878.

Ålesund, Skodje og Vatne ble fradelt ved kgl.res. 12.1.1858. Det ble gitt tillatelse til å bygge Hamnsund kapell ved kgl.res. 19.4.1873. Oppsitterne på Gjerset, Lille Årset, Kråkset og Kråksethagen fikk samtidig avslag på søknaden om overføring til Skodje prestegjeld. Kgl.res. 12.10.1878 opprettet et residerende kapellani med bosted på Valderøya.

Ved res. 21.9.1897 ble Godøy, Giske, Valderøy og Oksbåsen (gnr 124-130 og 182-189) fra 1.1.1898 Giske sokn, med Giske kapell som soknekirke. Hesseberg (gnr 1) ble ved kgl.res. 29.101.1915 overført fra Skodje til Borgund sokn. Langevåg kirke ble vigslet 12.6.1948. Ved res. 18.3.1966 ble Giske sokn sammen med Vigra sokn i Haram prestegjeld eget prestegjeld. Samtidig ble Langevåg sokn sammen med den delen av Borgund sokn som lå på øya Sula utskilt som Sula prestegjeld, og kapellanstillingen i Borgund nedlagt. Ved kgl.res. 28.1.1977 ble Spjelkavik prestegjeld opprettet ved deling av Borgund sokn, og Borgund residerende kapellani ble overført til det nye prestegjeldet.

Ministerialbok 1817-1827 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Borgund prestegjeld

Ålesund ble fradelt Borgund som eget prestegjeld fra 1.5.1858 ved kgl.res. 12.1.1858. Ved kgl.res. 10.8.1878 ble det opprettet et residerende kapellani. Hjelpekirkegården på Nørve «nordenfor Axelen» ble opprettet ved kgl.res. 23.11.1878. Etter bybrannen ble det ved kgl.res. 11.2.1904 gitt tillatelse til å bruke gravkapellet på Nørve til kirkelige forretninger inntil det ble bygget ny kirke. Ved regjeringsres. 14.9.1905 ble det vedtatt å bygge ny kirke med 1000 sitteplasser på den gamle tomta. Ved res. 26.3.1965 ble Volsdalen skilt ut som eget prestegjeld. Departementet fikk fullmakt til å fastsette nærmere grenser for det nye prestegjeldet.

Ministerialbøker før 1855; se 528 Borgund.

Oversikt over kirkebøker:
Ålesund prestegjeld

Historikk: se 528 Borgund og 536 Haram.

Oversikt over kirkebøker:
Giske sokn

Haram og Vigra var i 1589 eget kapellani under Borgund prestegjeld og ble eget prestegjeld fra 1702. Det geistlige hopehavet ble visstnok ikke brutt før 28.2.1755, da Henning Abelseth ble sokneprest i Haram. Ved kgl.res. 4.5.1878 ble det gitt tillatelse til å bygge ny kirke for Fjørtoft kapellsokn, der det hadde vært kapell siden 1600-tallet. Fjørtoft kapell fikk eget kirketilsyn ved kgl.res. 17.6.1899. Soknepresten pliktet etter kgl.res. 7.1.1904 å møte to ganger årlig på hjelpekirkegården på Hildrestrand for å forrette jordfesting.

Ved kgl.res. 26.6.1914 ble Fjørtoft kapelldistrikt (gnr1-4, Myklebost, Yksningen, Fjørtoft og Otterlei) fradelt Haram sokn som eget sokn, regnet fra 1.7.1914. Det ble gitt tillatelse til å oppføre Hildrestranda kapell på Haugriset ved kgl.res. 6.7.1933. Med hjemmel i kgl.res. 20.12.1963 ble Haram kommunes område på Harøya (Myklebustområdet) med øyene vestenfor (Uksnøy, Storholmen m.fl.) fra 1.1.1965 overført fra Fjørtoft sokn i Haram prestegjeld til Sandøy sokn i Aukra prestegjeld. Ved kgl. res. 18.3.1966 skulle Giske sokn i Borgund og Vigra sokn i Haram utgjøre Giske prestegjeld, og fastlandsdelen av Haram sokn ble sammen med Vatne sokn i Skodje prestegjeld et nytt Vatne prestegjeld, samtidig som kapellanstillingen i Haram ble nedlagt.

Oversikt over kirkebøker:
Haram prestegjeld

Historikk; se 536 Haram.
Ministerialbøker før 1819 og sjeleregister 1756-1757; se 536 Haram.

Oversikt over kirkebøker:
Vigra (Roald) sokn

Historikk; se 536 Haram. Klokkerbøker før 1881; se 536 Haram.

Oversikt over kirkebøker:
Fjørtoft sokn

I 1589 utgjorde Vestnes og Tresfjord (Sylte) en del av Veøy prestegjeld. Ved kgl.res. 31.3.1847 ble Vestnes og Sylte fradelt Veøy prestgjeld som et eget Vestnes prestegjeld. Ved kgl.res. 23.3.1859 ble det gitt tillatelse til å bygge kirke på Fiksdal, og Fiksdal sokn ble opprettet av gårdene Fiksdalstranda, Fiksdal, Marken, Ellingsetra, Nakken, Hjelstein og Rekdal. Ved kgl.res. 28.4.1922 ble inndelingsnavnet Sylte endret til Tresfjord.

Ministerialbøker før 1818 og lysningsbok 1887-1897; se 547 Veøy. Klokkerbok 1842/43 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Vestnes sokn

Historikk; se 539 Vestnes. Ministerialbøker før 1872; se 539 Vestnes.

Oversikt over kirkebøker:
Fiksdal sokn

Historikk; se 539 Vestnes. Ministerialbøker før 1818; se 547 Veøy. Ministerialbøker 1848-1872; se 539 Vestnes Klokkerbok 1847/56-1866 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Tresfjord (Sylte) sokn

Eid og Voll lå i 1589 under Grytten prestegjeld. Soknene ble fradelt og gjort til et eget prestegjeld ved kgl.res. 10.9.1862. Gårdene Torvik, Monsås og Hagen ble samtidig overført fra Grytten til Eid sokn. Ved kgl.res. 27.2.1906 ble Innfjorden bedehus omgjort til kapell med 6 årlige gudstjenester. Fra 1.2.1970 ble Eid og Voll prestegjeld overført til Grytten prestegjeld.

Ministerialbøker før 1818; se 544 Grytten.

Oversikt over kirkebøker:
Eid sokn

Historikk; se 542 Eid. Ministeralbøker før 1818; se 544 Grytten. Klokkerbok 1836/37-1867 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Voll sokn

Grytten prestgjeld hadde i 1589 en prest og fem kirker, Grytten, Voll, Eid, Isfjorden (Hen) og Kors. Eid og Voll ble eget prestegjeld ved kgl.res. 10.9.1862. Ved kgl.res. 23.3.1901 ble Kors kirke revet, og en ny kirke bygget på Ytre Monge og et kapell oppført på Gjershaugen i Øverdal. Fra 1.2.1970 ble Eid og Voll prestegjeld nedlagt og overført til Grytten prestegjeld sammen med Holm og Vågstranda sokner fra Veøy prestegjeld.

Klokkerbok 1836/37-1866 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Grytten sokn

Historikk; se 544 Grytten. Ministerialbøker før 1818 og 1868-1872; se 544 Grytten. Klokkerbok 1836/37-1866 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Hen sokn

Historikk; se 544 Grytten. Ministerialbøker før 1818; se 544 Grytten. Klokkerbok 1836/37-1866 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Kors sokn

Veøy prestegjeld hadde i 1589 9 kirker og 3 prester. Veøy, Bolsøy og Rødven hadde prest sammen, Kleive, Vestnes og Tresfjord en, og Rød (Nesset), Vistdal og Eresfjord hadde en residerende kapellan. Det fremgår av reskript 16.11.1740 at Nesset alt da var utskilt fra Veøy som eget prestegjeld. Ved samme reskript ble Bolsøy, Molde og Kleive fraskilt som Bolsøy prestegjeld, mens de gjenværende Veøy, Rødven, Sylte og Vestnes sokner utgjorde Veøy prestegjeld.

Ved kgl.res. 31.3.1847 ble Veøy igjen delt slik at Veøy og Rødven utgjorde Veøy prestegjeld, og Vestnes ble eget prestegjeld med Sylte (Tresfjord) som annekssokn. Samtidig ble det residerende kapellaniet i Veøy, som ble opprettet i 1820, nedlagt. Ved kgl.res. 31.10.11868 ble det gitt tillatelse til å bygge Vågstranda kirke på Straume for det nye Vågstranda sokn. Ved høyeste res. 22.11.1881 ble det gitt tillatelse til å opprette en gravplass på Sandnes for de som bodde i den delen av Rødven sokn, som lå på Holmemstranda. En del av Veøy hovedsokn, gnr 29-42 på sørsida av Langfjorden, ble ved kgl.res. 14.5.1901 slått sammen med Rødven sokn og gitt navnet Holm sokn. Soknekirken skulle stå på Holm med kapell i Rødvendalen. Rødven kapell skulle etter regjeringsres. 24.11.1905 bygges i nærheten av Rødven gamle kirke. Rødven kapell skulle ha 12 gudstjenester årlig. Det skulle også bygges ny hovedkirke på Sølsnes, og når denne var tatt i bruk, skulle Veøy gamle kirke ikke være hovedkirke lenger, men bli tatt vare på som fornminne.

Ved regjeringsres. 27.11.1907 ble det gitt tillatelse til å oppføre Sekken kapell. Veøy prestegjeld ble nedlagt ved kgl.res. 23.2.1968, men med virkning først fra 1.2.1970, da Veøy sokn ble overført til Bolsøy, mens Vågstranda og Holm sokner gikk over til Grytten prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Veøy sokn

Historikk; se 547 Veøy. Ministerialbøker før 1818 og 1846-1877; se 547 Veøy. Klokkerbok 1843/46-1866 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Rødven sokn

Historikk: se 544 Grytten, 547 Veøy og 555 Bolsøy. Eldre kirkebøker: se 547 Veøy og 548 Rødven.

Oversikt over kirkebøker:
Holm sokn

Historikk; se 547 Veøy.

Oversikt over kirkebøker:
Vågstranda sokn

Det senere Nesset prestegjeld (Rød, Vistdal og Sira) var i 1589 en del av Veøy prestegjeld. Rød sokn tilsvarer Nesset, Sira sokn Eresfjord. Nesset skal ha blitt utskilt fra Veøy som residerende kapellani fra 1672 og ble eget prestegjeld fra 1740. Ved kgl.res. 2.2.1865 fikk oppsitterne i Eikesdalen bygge et kapell nær Oppigard, Eikesdal kapell. Gårdene på sørsida av Langfjorden, Sandnes, Skorgen og Strand ble ved kgl.res. 22.2.1868 overført fra Rød til Vistdal sokn med virkning fra 1.7.1868. Ved kgl.res. 1.10.1870 ble det vedtatt å bygge ny kirke på Eidsvågen for Rød sokn og et kapell på eller nær Tjelle for Osmarka og Nordstranda.

Ved kgl.res. 24.7.1876 ble gården Sotnakken fra 1.1.1877 overført fra Nesset til Kleive sokn i Bolsøy prestegjeld. Ved kgl.res. 26.8.1876 ble gårdene under matr.nr. 1-14 i Tingvoll med virkning fra 1.1.1877 overført til Nesset. Det var gårdene Fresvik, Lia, Kvenset, Meisalen, Svenslia, Bjerkhol, Vika, Finnset, Rydnigen, Eide, Eidsøra, Myrset, Toven og Talset. Ved kgl.res. 8.9.1876 fikk oppsitterne i distriktet Osmarka og Nordstranda i Rød hovedsokn tillatelse til å opprette en kirkegård på grunnen til Rød. Ved kgl.res. 5.8.1889 ble gårdene Bersås, Neverlia, Raudsandhaugen og Raudsand i Tingvoll overført til Rød sokn fra 1.1.1890. Ved kgl.res. 1.2.1918 ble soknenavnet Rød endret til Nesset.

Klokkerbok 1839-1866 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Nesset prestegjeld

Historikk; se 551 Nesset. Ministerialbøker før 1845; se 551 Nesset.

Oversikt over kirkebøker:
Eresfjord (Sira) sokn

Historikk; se 551 Nesset.

Oversikt over kirkebøker:
Eikesdal sokn

Historikk; se 551 Nesset.

Oversikt over kirkebøker:
Vistdal sokn

Bolsøy og Kleive hørte i 1589 til Veøy prestegjeld. Ved reskript 18.11.1740 ble Bolsøy, Molde og Kleive utskilt fra Veøy som et «aparte pastorat». Molde med Reknes hospitalskirke ble utskilt fra Bolsøy som eget prestegjeld ved kgl.res. 12.1.1858. Gården Sotnakken ble ved kgl.res. 24.7.1876 overført fra Nesset prestegjeld til Kleive sokn, regnet fra 1.1.1877. Ved kgl.res. 2.5.1896 ble gårdene på fastlandet på sørsida av Fannefjorden fradelt Bolsøy sokn og gitt navnet Røvik sokn. Med hjemmel i kgl.res. 26.4.1963 ble Mordal krets fra 1.1.1964 overført fra Nord-Aukra sokn til Bolsøy sokn i Bolsøy prestegjeld.

Fra 1.2.1970 ble Vågstranda og Holm sokner i Veøy prestegjeld overført til Grytten prestegjeld, mens resten av Veøy prestegjeld kom inn under Bolsøy prestegjeld. Fra 1.4.1970 ble de områdene av Bolsøy sokn som lå vest for den tidligere bygrensa, dvs. eiendommene gnr 21-23 og 131-135, overført til Molde prestegjeld. Fra 1.1.1981 ble grensa mellom Molde og Bolsøy sokn/prestegjeld regulert ved en rett linje fra østligste grense mellom Glamox og Bolsønes Verft ved Fannestrandvegen og opptil det punktet der Fuglsetbekken krysser Frænavegen. Derfra følger grensa Fuglsetbekken fram til Fuglsettjørna og derfra i rett linje til toppunktet Såta i grensa mot Fræna kommune.

Klokkerbøker 1868/69-1932 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Bolsøy sokn

Historikk; se 555 Bolsøy.

Oversikt over kirkebøker:
Røvik sokn

Historikk; se 555 Bolsøy. Ministerialbøker før 1818; se 555 Bolsøy.

Oversikt over kirkebøker:
Kleive sokn

Molde med kapellet ved Reknes hospital ble utskilt fra Bolsøy som eget prestegjeld ved kgl.res.12.1.1858. Tillatelse til å bygge ny kirke for Molde ble gitt ved kgl.res. 19.9.1885. Grensa for Molde ble utvidet ved lov 26.3.1915. Fra 1.4.1970 ble de områdene av Bolsøy sokn som lå vest for den tidligere bygrensa, dvs. eiendommene gnr 21-23 og 131-135, overført til Molde prestegjeld. Fra 1.1.1981 ble grensa mellom Molde og Bolsøy sokn/prestegjeld regulert ved en rett linje fra østligste grense mellom Glamox og Bolsønes Verft ved Fannestrandvegen og opptil det punktet der Fuglsetbekken krysser Frænavegen. Derfra følger grensa Fuglsetbekken fram til Fuglsettjørna og derfra i rett linje til toppunktet Såta i grensa mot Fræna kommune.

Klokkerbok 1880-1893 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Molde sokn

Historikk; se 558 Molde. Ministerialbøker før 1861; se Bolsøy 555.A01 og Molde 558.A01-3. Klokkerbok før 1869; se 558 Molde.

Oversikt over kirkebøker:
Reknes hospital sokn

I 1589 hadde Aukra prestegjeld 7 kirker og kapell. Aukra og Vågøy kirker hadde prest sammen, Bud og Hustad hadde en residerende kapellan, og Harøy, Sandøy og Ona kirker skulle «betienes aff en domestico sacellano». Bud og Hustad ble eget prestegjeld ved reskript 21.2.1755.

Ved reskript 23.3.1798 ble Ramsvik og Hogset overført fra Aukra til Vatne sokn i Borgund prestegjeld. Kapellene på Sandøy og Harøy ble revet etter reskript 7.4.1809, og det ble bestemt at det skulle bygges kirke og innrettes kirkegård på Sandøy for begge kapellkirkelydene. Ved kgl.res. 22.9.1859 ble Vågøy annekssokn fradelt og gjort til eget prestegjeld med navnet Fræna.

Otterøy sokn (Sør-Aukra) ble opprettet ved kgl.res. 16.6.1877 med kirke på Uglvik. Soknepresten pliktet etter kgl.res. 7.4.1906 å møte to ganger i året på Harøy hjelpekirkegård i Sandøy sokn for å forette jordfesting. Ved kgl.res. 24.2.1922 ble gnr 27-44 fra 1.7.1922 overført fra Aukra hovedsokn til Otterøy sokn. Soknenavnene Aukra og Otterøy ble ved kgl.res. 5.10.1923 endret til Nord-Aukra og Sør-Aukra. Ved kgl.res. 24.2.1933 ble det gitt tillatelse til å bygge Harøy kapell på Korsbakken kirkegård. Harøy kapell skulle ha 10 gudstjenester årlig. Med hjemmel i kgl.res.26.4.1963 ble Mordal krets fra 1.1.1964 overført fra Nord-Aukra sokn til Bolsøy sokn i Bolsøy prestegjeld. Som følge av kgl.res. 20.12.1963 ble øya Dryna og Vatne kommunes område på Miøy fra 1.1.1965 overført fra Vatne sokn i Skodje prestegjeld til Sør-Aukra sokn i Aukra prestegjeld. Med samme hjemmel og fra samme tid ble Haram kommunes område på Harøya (Myklebustområdet) med øyene vestenfor (Uksnøy, Storholmen m.fl.) overført fra Fjørtoft sokn i Haram prestegjeld til Sandøy sokn i Aukra prestegjeld.

Ministerialbok 1808/09-1817 mangler. Klokkerbok 1890/92-1894 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Aukra prestegjeld

Historikk; se 560 Aukra. Ministerialbøker for 1817; se 560 Aukra.

Oversikt over kirkebøker:
Sandøy sokn

Historikk; se 560 Aukra. Ministerialbøker før 1878; se 560 Aukra.

Oversikt over kirkebøker:
Sør-Aukra (Otterøy) sokn

Historikk: se 565 Fræna. Før 1880: se 565 Fræna.

Oversikt over kirkebøker:
Indre Fræna sokn

Fræna hørte i 1589 til Aukra prestegjeld som Vågøy sokn. Ved kgl.res. 22.9.1859 ble Vågøy sokn gjort om til Fræna prestegjeld. Kgl.res. 5.1.1878 ga tillatelse til å bygge ny kirke på prestegården Myrbostad. Når kirken var ferdig, skulle prestegjeldet deles i Ytre og Indre Fræna sokner. Kirken på Myrbostad ble vigslet 21.11.1880.

Ministerialbøker før 1817; se 560 Aukra.

Oversikt over kirkebøker:
Ytre Fræna sokn

Bud og Hustad var i 1589 sokner i Aukra prestegjeld og ble fradelt som eget prestegjeld ved reskript 21.2.1755. Ved kgl.res. 30.4.1877 ble gården Gådal fra 1.1.1878 overført fra Hustad sokn til Eide sokn i Kvernes prestegjeld. Ved kgl.res. 8.3.1890 ble lnr 1a-c av Bollia overført fra Hustad sokn til Eide sokn i Kvernes prestegjeld.

Klokkerbok 1845-1892 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Bud prestegjeld

Historikk; se 566 Bud. Ministerialbøker før 1881; se 566 Bud. Klokkerbok 1845-1867 mangler.

Oversikt over kirkebøker:
Hustad sokn

Kvernes prestegjeld hadde i 1589 4 kirker og to prester. Kvernes, Kornstad og Bremsnes hadde prest sammen, og Grip hadde en residerende kapellan. Ved åpent brev 6.1.1708 fikk innbyggerne i Lillefosen tillatelse til å bygge kirke, men ladestedet skulle fortsatt høre til Bremsnes sokn.

Ved reskript 29.4.1812 ble gårdene Ulleland, Åndal, Persetra, Gaupset, Harstad, Astad, Solenes, Rød, Blakstad, Knutset, Kariset og Gjemnes i Batnfjorden overført fra Kvernes til Øre sokn i Tingvoll prestegjeld. Ved kgl.res. 20.8.1827 ble Kvernes delt i to prestegjeld, Kvernes og Kristiansund. Kvernes prestegjeld besto da av Kvernes, Bremsnes og Kornstad sokner. Det residerende kapellaniet i Kvernes ble nedlagt.

Kornstad ble ved kgl.res. 6.2.1869 delt slik at Eide ble eget sokn med kirke på Eide. Samtidig ble det opprettet et residerende kapellani for prestegjeldet. Mork i Kornstad ble i 1873 kjøpt til kapellangård. Ved kgl.res. 30.4.1877 ble gården Gådal fra 1.1.1878 overført fra Hustad sokn i Bud prestegjeld til Eide sokn i Kvernes prestegjeld. Ved kgl.res. 3.7.1882 ble Breivika og Kvistneset, lnr 173c og d under matr.nr. 107 Vågen, overført fra Kornstad til Bremsnes sokn. Ved kgl.res.8.3.1890 ble lnr 1a-c av Bollia overført fra Hustad sokn i Bud prestegjeld til Eide sokn. Gårdene på Storlandet ble ved kgl.res. 9.9.1893 overført fra Kvernes til Gjemnes sokn i det nyopprettede Øre prestegjeld. Den residerende kapellanen fikk ved kgl.res. 21.12.1903 påbud om å møte to ganger årlig på hjelpekirkegården på Gaustad i Kornstad sokn for å forette jordfesting.

Som følge av kgl.res. 18.1.1963 ble Vevang krets i Kornstad overført til Eide sokn fra 1.1.1964. Samtidig ble Bolga og Valen kretser i Bremsnes sokn overført til Frei sokn og Dale krets i Bremsnes overført til Kristiansund sokn i Kristiansund prestegjeld. Ved kgl.res. 16.1.1981 ble Eide sokn skilt ut som eget prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Kvernes sokn

Historikk; se 568 Kvernes. Ministerialbøker 1828-1884; se 568 Kvernes.

Oversikt over kirkebøker:
Bremsnes sokn

Historikk; se 568 Kvernes. Ministerialbøker 1829-1884; se 568 Kvernes.

Oversikt over kirkebøker:
Kornstad sokn

Historikk; se 568 Kvernes.

Oversikt over kirkebøker:
Eide sokn

Øyene som Kristiansund ligger på hørte til Bremsnes sokn i Kvernes prestgjeld i 1589. Ved åpent brev 6.1.1708 fikk innbyggerne i ladestedet Lillefosen tillatelse til å bygge kirke, men de skulle fremdeles sokne til Bremsnes. Grip ble formelt sett på som et residerende kapellani frem til 1827, men presten fikk alt i 1635 tillatelse til å flytte fra fiskeværet. Kapellanene bodde som regel i Lillefosen (Kristiansund).

Ved kgl.res. 20.8.1827 ble det residerende kapellaniet nedlagt. Kristiansund og Grip ble fradelt Kvernes og sammen med Frei sokn i Tingvoll prestegjeld gjort til eget prestegjeld med byen som hovedsokn. Ved kgl.res. 28.10.1876 ble det opprettet et residerende kapellani for Kristiansund. Kateketembetet ble samtidig nedlagt. Fra 1.1.1882 ble gården Ranem, matr.nr. 1 i Gjemnes tinglag og Frei sokn, ved kgl.res. 3.12.1881 overført til Øre sokn i Tingvoll prestegjeld. Det ble gitt tillatelse til å bygge Nordlandet kirke ved kgl.res. 14.7.1911.

Et tredje presteembete ble opprettet ved kgl.res. 24.4.1914. Ved kgl.res. 27.8.1937 ble det gitt tillatelse til å innrette et krematorium i gravkapellet på Kristiansund kirkegård. Som følge av kgl.res. 18.1.1863 ble Bolga og Valen kretser i Bremsnes sokn i Kvernes presgjeld med virkning fra 1.1.1964 overført til Frei sokn og Dale krets i Bremsnes overført til Kristiansund sokn. Med hjemmel i kgl.res. 5.4.1963 ble Frei kommunes del av Aspøya fra 1.1.1964 overført fra Frei sokn til Straumsnes sokn i Tingvoll prestegjeld. Ved kgl.res. 26.8.1966 ble den delen av Kristiansund sokn som lå på øya Nordlandet eget prestgjeld, samtidig som en prestestilling i Kristiansund prestegjeld ble inndratt. Ved kgl.res. 7.6.1985 ble Frei sokn utskilt som eget prestegjeld fra den tid departementet fastsatte.

Oversikt over kirkebøker:
Kristiansund sokn

Historikk; se 572 Kristiansund. Ministerialbøker før 1732 og 1754-1827; se 586 Tingvoll. Ministerialbøker 1832-1879; se Kristiansund 572.A06-A12 og Kristiansund 572.D01.

Oversikt over kirkebøker:
Frei sokn

Historikk; se 572 Kristiansund.

Oversikt over kirkebøker:
Grip sokn

Halse var anneks til Stangvik prestegjeld i 1589. Ved reskript 14.4.1813 ble gårdene Indre og Ytre Takne, Glåmen, Stigen, Kletten og Strand overført fra Edøy prestegjeld til Halsa. Ved kgl.res. 14.2.1863 ble matr.nr. 51-62 og 188-211 i Halsa sokn overført til det nyopprettede Straumsnes sokn i Tingvoll prestegjeld.

Ved kgl.res. 19.10.1867 ble matr.nr. 73 i Halsa, Magnildberget, overført til Straumsnes sokn. Ved kgl.res. 7.8.1876 ble Halsa sokn, med unntak av noen gårder i Bøfjorden, utskilt fra Stangvik prestegjeld og slått sammen med Tustna sokn av Edøy prestegjeld til ett nytt Halsa prestegjeld. Tustna hadde vært eget sokn i Edøy fra 1867.

Ved kgl.res. 10.1.1880 ble matr.nr. 63-72 i Halsa, Bakkebø, Torjul, Sponnåsen, Lilleholmen, Torjulsetra, Vasslia, Stølen, Marhaugen, Vågen og Svinneset, overført til Tingvoll. Ved kgl.res. 4.9.1914 ble Stakkneset, Dragset, Heggem, Heggemsneset og Kaldset (gnr 1-5) overført fra Halsa sokn og herred til Åsskard sokn og herred i Stangvik prestegjeld. Som følge av kgl.res. 30.4.1964 ble de delene på Ertvågøya, som før lå i Tustna og Valsøyfjord kommuner, fra 1.1.1965 overført fra Tustna og Valsøyfjord sokner til Aure sokn i Aure prestegjeld. Ved kgl.res. 23.3.1975 ble Innlandet krets (Rodal/Engdal) overført fra Aure til Halsa kommune, og som følge av dette ble Innlandet krets fra 1.1.1976 overført fra Aure sokn i Aure prestegjeld til Valsøyfjord sokn i Halsa prestegjeld.

Ministerialbøker før 1849; se 592 Stangvik.

Oversikt over kirkebøker:
Halsa sokn

Historikk; se 576 Halsa og 581 Edøy. Ministerialbøker før 1850; se 581 Edøy.

Oversikt over kirkebøker:
Tustna sokn

I 1589 hadde Aure prestegjeld 5 kirker og 2 prester. Soknepresten hadde hovedkirke i Aure og Edøy kirke, mens Brattvær, Odden og Veien skulle ha en residerende kapellan bosatt i Brattvær. Ved reskript 30.6.1749 ble Edøy skilt ut fra Aure og slått sammen med «Bratvær og Smølen» til et nytt prestegjeld. Ved brann i Aure prestegård 1. juledag 1771 gikk arkivet tapt. Valsøyfjord anneks ble utskilt fra Aure hovedsokn ved kgl.res. 1.3.1862, og kgl.res. 29.8.1863 sa at kirken for Valsøyfjord skulle stå på Otnes.

Ved regjeringsres. 21.11.1905 ble Stemshaug (gnr 39-61 og gnr 62 bnr 2, Stranda av Torset) eget anneks, fradelt Aure fra 1.1.1906. Det ble gitt tillatelse til å bygge Stemshaug kirke på gården Stemshaug ved kgl.res. 9.12.1907. Som følge av kgl.res. 30.4.1964 ble de delene på Ertvågøya som før lå i Tustna og Valsøyfjord kommuner, fra 1.1.1965 overført fra Tustna og Valsøyfjord sokner til Aure sokn i Aure prestegjeld. Valsøyfjord sokn ble overført til Halsa prestegjeld i 1967. Ved kgl.res. 23.3.1975 ble Innlandet krets (Rodal/Engdal) overført fra Aure til Halsa kommune, og som følge av dette ble Innlandet krets fra 1.1.1976 overført fra Aure sokn i Aure prestegjeld til Valsøyfjord sokn i Halsa prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Aure prestegjeld

Historikk; se 576 Halsa og 578 Aure. Ministerialbøker før 1878; se 578 Aure.

Oversikt over kirkebøker:
Valsøyfjord sokn

Hele det nåværende Edøy prestegjeld lå i 1589 til Aure soknekall. Soknepresten skulle forrette i Edøy sokn, mens det var en residerende kapellan i Brattvær, som skulle forette i de andre soknene Brattvær, Odden og Veien. Odden og Veien kirker forfalt, og iflg. Erlandsen fikk kommerceråd Hammond 11.6.1745 kgl. tillatelse til å bygge ny kirke i Hopen istedet for den på Veiholmen. Hopen kirke ble viglslet 5.8.1749.

Ved reskript 30.6.1749 ble Edøy, Hopen og Brattvær skilt ut fra Aure som Edøy prestegjeld. De gården på sørsida av Vinnfjorden, som fra gammelt av hadde tilhørt Edøy, ble ved reskript 14.4.1813 overført til Halsa sokn. Tustna ble eget sokn ved kgl.res. 9.4.3.1867 med kirke på Gullstein. Ved kronpr.res. 28.5.1881 ble det gitt tillatelse til å bygge ny kirke for Brattvær sokn på Skarpneset. Det ble gitt tillatelse til å nedlegge Hopen gamle kirkegård ved høyeste res. 2.12.1884 mot at det ble opprettet to nye kirkegårder, en på Rokstad og en på Innveien.

Ved kgl.res. 7.2.1885 ble den gamle Edøy kirke nedlagt, og en ny hovedkirke av tre skulle bygges på Ødegarden på Smøla. Soknepresten pliktet etter kgl.res. 30.1.1904 å møte to ganger årlig på de 7 hjelpekirkegårdene i prestegjeldet for å forrette jordfesting. Kgl.res. 12.3.1915 ga tillatelse til å bygge ny kirke for Brattvær sokn på tomta til den nedbrente kirken. Ved brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet til Nidaros stiftsdireksjon 20.10.1981 ble grensa mellom Edøy og Hopen sokner endret slik at gnr 2 bnr 82 (Fagerhaug og Forsøksgården Molstad) gikk over til Hopen sokn.

Oversikt over kirkebøker:
Edøy prestegjeld

Historikk; se 581 Edøy. Ministerialbøker før 1880; se 581 Edøy.

Oversikt over kirkebøker:
Brattvær sokn

Historikk; se 581 Edøy. Ministerialbøker før 1880; se 581 Edøy.

Oversikt over kirkebøker:
Hopen sokn

Øre sokn lå i 1589 i Tingvoll prestegjeld. Ved reskript 29.4.1812 ble 12 gårder i Batnfjorden overført fra Kvernes til Øre sokn. Fra 1.1.1882 ble gården Ranem, matr.nr. 1 i Gjemnes tinglag og Frei sokn, ved kgl.res. 3.12.1881 overført til Øre sokn. Ved kgl.res. 9.9.1893 ble det fra 1.9.1893 opprettet et eget Øre prestegjeld sammensatt av Øre sokn i Tingvoll prestegjeld og ett nytt sokn, Gjemnes, som omfattet Storlandet av Kvernes prestegjeld, Bergsøya av Frei sokn i Kristiansund prestegjeld og gårdene Knutset, Blakstad og Gjemnes av Øre sokn. Med hjemmel i kgl.res. 12.6.1964 ble Tingvoll kommunes område vest for Tingvollfjorden (Sørlandet) fra 1.1.1965 overført fra Tingvoll sokn til Øre sokn i Øre prestegjeld.

Ministerialbøker før 1702 og 1755-1856; se 586 Tingvoll.

Oversikt over kirkebøker:
Øre sokn

Historikk; se 584 Øre.

Oversikt over kirkebøker:
Gjemnes sokn

I 1589 hadde Tingvoll prestegjeld 3 kirker og 2 prester. Hovedkirken i Tingvoll hadde en prest og Frei kirke og Øre kapell den andre. Ved reskript 15.5.1795 ble 7 gårder (Jordalsgrenda og Mjølkill-gårdene) overført fra Tingvoll sokn til Øksendal sokn i Sunndal prestegjeld. Tolv gårder i Batnfjorden ble ved reskript 29.4.1812 overført fra Kvernes til Øre sokn. Frei sokn ble overført fra Tingvoll til det nye Kristiansund prestegjeld ved kgl.res. 20.8.1827. Straumsnes sokn ble opprettet ved kgl.res. 14.1.1863. Til Straumsnes sokn ble lagt gårder fra Tingvoll, Frei og Halsa sokner.

Ved kgl.res. 23.9.1865 ble Nastad lnr 83 av matr.nr. 84 og halve Berge-varp lnr 108 av matr.nr. 82 overført fra Frei til Straumsnes sokn. Gårdene Løset, Røttingsnes og Bekken ble overført fra Stangvik til Tingvoll sokn ved kgl.res. 3.1.1874. Gårdene på Meisalstranda ble lagt til Nesset prestegjeld ved kgl.res. 26.8.1876. Ved kgl.res. 10.1.1880 ble gårdene i Torjulvågen overført fra Halsa til Tingvoll sokn. Gårdene Bersås, Neverli, Raudsand og Raudsandhaug ble ved kgl.res. 5.8.1889 overført fra Tingvoll til Nesset. Etter regjeringsres. 24.10.1905 pliktet soknepresten å møte to ganger årlig på Flemma hjelpekirkegård for å forette jordfesting. Liknende påbud fikk han ved kgl.res. 30.12.1905 for Vågen og Hanem hjelpekirkegårder.

Frei kommunes del av Aspøya ble med hjemmel i kgl.res. 5.4.1963 fra 1.1.1964 overført fra Frei sokn i Kristiansund til Straumsnes sokn i Tingvoll prestegjeld. Som følge av kgl.res. 12.6.1964 ble Åsprong-Sandnes krets (gnr32-33 i Stangvik) fra 1.1.1965 overført fra Stangvik sokn og prestegjeld til Tingvoll sokn og prestegjeld. Med samme hjemmel og fra samme tid ble Tingvoll kommunes område vest for Tingvollfjorden (Sørlandet) overført fra Tingvoll sokn til Øre sokn i Øre prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Tingvoll prestegjeld

Historikk; se 586 Tingvoll.

Oversikt over kirkebøker:
Straumsnes sokn

Øksendal sokn lå i 1589 i Sunndal prestegjeld. Ved reskript 15.5.1795 ble Jordalsgrenda og Mjølkill-gårdene overført fra Tingvoll til Øksendal sokn. Ålvundeid kirke ble bygget etter kgl.res. 31.3.1847. Dette skulle ikke endre sokneinndelinga, og Ålvundeid ble regnet som kapelldistrikt. Ved kgl.res. 8.7.1853 ble Øksendal sokn og Ålvundeid kapelldistrikt slått sammen til eget prestegjeld, samtidig som Ålvundeid ble eget sokn. Som følge av kgl.res. 12.6.1964 ble Ålvundfjord krets (gnr 34-49) fra 1.1.1965 overført fra Stangvik sokn og prestegjeld til Ålvundeid sokn i Øksendal prestegjeld. Ved res. 21.11.1969 ble Øksendal prestegjeld nedlagt, og Øksendal og Ålvundeid sokner ble overført til Sunndal prestegjeld. Departementet fikk fullmakt til å avgjøre om det skulle opprettes et residerende kapellani i Sunndal.

Ministerialbøker før 1854; se 590 Sunndal.

Oversikt over kirkebøker:
Øksendal sokn

I 1589 hadde Sunndal prestegjeld 4 kirker og 2 prester. En prest hadde hovedkirken på Løken og Hov kirke, mens en kapellan hadde Musgjerd og Øksendal kirker. Løken kirke, som var ødelagt av snøskred, ble nedlagt ved reskript 28.10.1707, samtidig som Musgjerd kirke ble flyttet til Romfo. Løken hovedsokn ble delt mellom Hov og Musgjerd (Romfo) med Hov som hovedsokn. Ved reskript 15.5.1795 ble Jordalsgrenda og Mjølkillgårdene overført fra Tingvoll til Øksendal sokn. Gårdene Grensen, Knapset og Trettvoll ble ved kgl.res. 13.11.1846 overført fra Oppdal prestegjeld til Sunndal. Sunndal prestegjeld ble delt ved kgl.res. 8.7.1853, slik at Hov og Romfo sokner utgjorde Sunndal prestegjeld og Øksendal og Ålvundeid ett nytt Øksendal prestegjeld. Ved kgl.res. 12.8.1886 ble det gitt tillatelse til å oppføre ny hovedkirke i stedet for kirken som blåste ned i 1885. Høyeste res. 21.4.1888 ga tillatelse til å opprette en kirkegård på Gjøramoen for øvre del av Romfo sokn, mens Musgjerd kirkegård ble nedlagt. Grensa mellom Sunndal og Oppdal prestegjeld ble fastsatt ved kgl.res. 14.6.1935. Ved kgl.res. 30.6.1969 ble Øksendal prestegjeld nedlagt og Øksendal og Ålvundeid sokner overført til Sunndal prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Sunndal prestegjeld

Historikk; se 590 Sunndal.

Oversikt over kirkebøker:
Romfo sokn

I 1589 hadde Stangvik prestegjeld 6 kirker og 2 prester. Soknepresten hadde Stangvik hovedkirke, Øye og Skei kirker, mens en kapellan hadde Halsa, Rindal og Mo kirker. Surnadal ble iflg. Erlandsen utskilt som eget prestegjeld fra 1704 etter reskript 6.5.1699. Det ble gitt tillatelse til å bygge Todalen kapell ved kgl.res. 4.1.1860 og Todalen ble kapelldistrikt. Ved kgl.res. 3.1.1874 ble gårdene Løset, Røttingsnes og Bekken i Stangvik fra 1.1.1874 overført til Tingvoll prestegjeld. Ved kgl.res. 19.8.1874 ble det gitt tillatelse til å oppføre et kapell på Åsskard. Halsa sokn, med unntak av noen gårder i Bøfjorden, ble ved kgl.res. 7.8.1876 utskilt fra Stangvik og gjort til eget prestegjeld sammen med Tustna sokn i Edøy prestegjeld. Samtidig ble Åsskard sokn opprettet av gårder i Øye, Halsa og Stangvik sokner, og Todalen ble gjort til annekssokn. Ved kgl.res. 13.9.1876 ble gårdene Follerøylia, Follerøy, Strand og Karlvika overført fra Stangvik til Ranes sokn i Surnadal prestegjeld. Ved kgl.res. 25.6.1885 ble gården Møklegjerdet fra 1.1.1886 overført fra Stangvik til Øye sokn i Surnadal. Ved kgl.res. 21.11.1896 ble Sjøflot, gnr 20 bnr 1-2, med virkning fra 1.1.1897 overført fra Stangvik til Øye sokn i Surnadal prestegjeld. Ved kgl.res. 4.9.1914 ble Stakkneset, Dragset, Heggem, Heggemsneset og Kaldset (gnr 1-5) overført fra Halsa sokn og herred i Halsa prestegjeld til Åsskard sokn og herred i Stangvik prestegjeld. Som følge av kgl.res. 12.6.1964 ble Ålvundfjord krets (gnr 34-49 fra 1.1.1965 overført fra Stangvik sokn og prestegjeld til Ålvundeid sokn i Øksendal prestegjeld, samtidig som Åsprong-Sandnes krets (gnr 32-33) ble overført fra Stangvik sokn og prestegjeld til Tingvoll sokn og prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Stangvik sokn

Historikk; se 592 Stangvik.

Oversikt over kirkebøker:
Åsskard sokn

I 1589 hørte Skei, Øye, Mo og Rindal sokner til Stangvik prestegjeld. Etter Erlandsen ble disse 4 sokna utskilte fra Stangvik og gjort til Surnadal prestegjeld ved reskript 6.5.1699. Delinga skal ikke ha blitt iverksatt før i 1704. Skei sokn tilsvarer det senere Ranes sokn. Ved kgl.res. 26.8.1857 ble Rindal fradelt Surnadal som eget prestegjeld. Samtidig ble gården Aune i Mo sokn overført til Rindal. Ved kgl.res. 7.8.1876 ble gårdene Svorken, Svorkbogen, Neverholt, Myrholt og Gravvoll overført fra Øye sokn til det nyopprettede Åsskard sokn i Stangvik prestegjeld. Ved kgl.res. 13.9.1876 ble gårdene Follerøylia, Follerøy, Strand og Karlvika overført fra Stangvik til Ranes sokn i Surnadal prestegjeld. Ved kgl.res. 25.6.1885 ble gården Møklegjerdet fra 1.1.1886 overført fra Stangvik til Øye sokn i Surnadal. Ved kgl.res. 21.11.1896 ble Sjøflot, gnr 20 bnr 1-2, med virkning fra 1.1.1897 overført fra Stangvik prestegjeld til Øye sokn.

Oversikt over kirkebøker:
Surnadal prestegjeld

Historikk; se 595 Surnadal. Ministerialbøker før 1891; se 595 Surnadal.

Oversikt over kirkebøker:
Ranes sokn

Historikk; se 595 Surnadal. Ministerialbøker før 1866; se 595 Surnadal.

Oversikt over kirkebøker:
Mo sokn

Rindal var i 1589 annekssokn i Stangvik prestegjeld og ble sammen med Surnadal utskilt i 1704. Rindal ble eget prestegjeld ved kgl.res. 26.8.1857. Gården Aune ble samtidig overført fra Mo sokn til Rindal prestegjeld. Ved kgl.res. 4.101.1862 ble gårdene Bjørnslia, Ljøsevollen og Lillehaugen overført til Vinje sokn i Hemne prestegjeld. Ved kgl.res. 22.5.1909 ble det gitt tillatelse til å oppføre Øvre Rindal kapell på Furuhaug.

Oversikt over kirkebøker:
Rindal sokn