Prestegjeld og sogn i Rogaland

Prestegjeldet går tilbake til tida før reformasjonen, og har hatt disse soknene:

Frem til 1855: Avaldsnes
1855-1887: Avaldsnes, Kopervik
1888-1892: Avaldsnes
1893-1969: Avaldsnes, Førdesfjorden
Fra 1969 : Avaldsnes

1788: Grenseregulering mellom Avaldsnes og Skjold prestegjeld. Reskr. 03.12.1788 om at gårdene Gismervik og Håstø bare skulle høre til Avaldsnes prestgjeld. Disse gårdene hadde frem til da tilhørt begge prestegjeldene.

1855: Ved kgl.res. 21.11. ble strandstedet Kopervik sammen med gårdene søndre, nordre midtre Stokke, Søndenå, Stangeland, «Kobbervigs Grunde», Austreimsneset, Austreim, Asaldalen, indre, midtre og ytre Eide, Brekke, Skår og Sund matr.nr. 1-15 i Avaldsnes opprettet som eget sokn i Avaldsnes prestegjeld.

1888: Kopervik sokn skilt fra Avaldsnes prestegjeld. Se Kopervik prestegjeld.

1893: Førdesfjorden sokn opprettet i Avaldsnes prestegjeld ved kgl. res. 12.12.1892, med virkning fra 01.01.1893. Soknet omfattet flg. gårder: Hauge, Nortveit, Kallevik, Vågebøen, Stegeberg, Sørvåg, Stave, Skeiseid, Frakkegjerd, Aksdal, Fjeldet, Helgeland, Stakkestad, Neseim, Nodland, Veim, Førde, Brathammer, Skre, Døle, Eike nordre og søndre, Kolnes og Aksnes, gnr. 56-79 i Avaldsnes.

Kirkebøker fra Kopervik 1877-1940; se Kopervik prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Avaldsnes sokneprestkontor

Prestegjeldet med soknene Eigersund og Ogna går tilbake til tiden før reformasjonen.

1868: Grenseregulering; ved kgl.res. 12.12. ble en del bruk under gårdene Birkeland, og Gyland i Sokndal lagt til Eigersund prestegjeld. Dette var matr.nr. 88 Birkeland, løpenr. 368, 370, 366b, og 365b, og matr.nr. 89 i Gyland, løpenr. 371, 372b, 374b, 375b, 373, 372c, 375c, 376, 377 og 378 i Sokndal. Alle bruka ble lagt til Mong, gnr. 25 i Eigersund.

Oversikt over kirkebøker:
Egersund sokneprestkontor

Prestegjeldet med soknene Finnøy (Hesby) og Talgje går tilbake til tida før reformasjonen.

1918: Grenseregulering; nedre og øvre Hanasand, gnr. 44 og 45 i Finnøy, overført fra Talgje sokn i Finnøy prestegjeld til Hausken sokn i Rennesøy prestegjeld, iflg. kgl.res. 04.01.

Oversikt over kirkebøker:
Finnøy sokneprestkontor

Haugesund prestegjeld med soknene Haugesund og Skåre ble opprettet 14.10.1879, se under Torvastad prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Haugesund sokneprestkontor

Prestegjeldet går tilbake til tida før reformasjonen og hadde frem til 1820 soknene Helleland, Heskestad og Bjerkreim.

1820: Ved kgl.res. 31.01. ble Heskestad sokn overført til Lund prestegjeld.

Kirkebøker fra Heskestad 1791-1925; se Lund prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Helleland sokneprestkontor

Hetland (Frue) prestegjeld med soknene Frue, Randaberg og Riska 1849-1974.

1849: Ved kgl.res. av 19.08.1848 ble Randaberg sokn og den delen av Frue sokn som ikke ble innlemmet i Stavanger by opprettet som eget prestegjeld fra 01.01.1849.

1877: Ved kgl.res. av 29.08. ble Riskekverven utskilt fra Frue sokn og opprettet som eget sokn.

1905: Grenseregulering mellom Stavanger og Hetland prestegjeld for den delen av Hetland herred som ble lagt til Stavanger by; se Norsk Lovtidend, kgl.res. 20.12.1905.

1911: Grenseregulering; Forus, gnr. 68 i Høyland, overført fra Høyland prestegjeld til Frue sokn, Hetland prestegjeld, og søndre Hogstad, gnr. 3 i Høyland, overført fra Høyland til Riska sokn i Hetland prestegjeld, ved kgl.res. 16.11.s.å.

1930: Grenseregulering; ved kgl.res. 04.04. ble deler av Frue sokn, Tjensvoll og Hetlandsmarken, lagt til Domkirken og St. Johannes i Stavanger. Se Norsk Lov- tidend.

1932: Grenseregulering; ved kgl.res. 15.07. ble gnr. 31 bnr. 23 Finnestad overført fra Hetland herred, Frue sokn til Randaberg herred og sokn, og grensa mellom Frue og Randaberg sokn endra. Se Norsk Lovtidend.

1936: Navneendringer; fra Riskekverven til Riska sokn ved kgl.res. 17.01. og fra Frue til Hetland sokn ved kgl.res. 07.02.

Kikrebøker fra Frue 1688-1857; se Stavanger – Domkirken. 
Kirkebøker fra Randaberg 1688-1851; se Stavanger – Domkirken.

Oversikt over kirkebøker:
Hetland sokneprestkontor

Hjelmeland prestegjeld med soknene Hjelmeland, Fister og Årdal.

Prestegjeldet og soknene går tilbake til tida før reformasjonen.

Oversikt over kirkebøker:
Hjelmeland sokneprestkontor

Høgsfjord prestegjeld med soknene Høle og Forsand.

1864: Ved kgl.res. 14.03. ble soknene Høle og Forsand utskilt fra Strand prestegjeld og opprettet som Høgsfjord prestegjeld.

Kirkebøker fra Høle 1702-1854; se Strand prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Høgsfjord sokneprestkontor

Prestegjeldet med soknene Høyland og Soma går tilbake til tida før reformasjonen.

1841: Ved kgl.res. 23.11.1839 ble Høyland og Soma sokn slått sammen til et sokn, Høyland, med virkning fra 1841.

1880: Ved kgl.res. 23.11. ble Sandnes skilt ut som eget sokn i Høyland prestegjeld.

1911: Grenseregulering. Ved kgl.res. 16.10. ble Forus, gnr. 68 i Høyland, overført til Frue sokn i Hetland prestegjeld og søndre Hogstad, gnr. 3 i Høyland overført til Riska sokn i Hetland prestegjeld.

1914: Ved kgl.res. 10.12.1913 ble Sandnes utskilt fra Høyland prestegjeld og opprettet som eget prestegjeld fra 01.01.1914.

Oversikt over kirkebøker:
Høyland sokneprestkontor

Prestegjeldet går tilbake til tida før reformasjonen, under navnet Bø, med soknene Nærem (etter gården Njærheim), Bø og Varhaug.

1832: Ved kgl.res. 22.06. ble Nærem sokn og Bø sokn slått sammen til et sokn med navnet Nærbø sokn.

Oversikt over kirkebøker:
Hå sokneprestkontor

Håland prestegjeld med soknene Håland, Sola og Tjora går tilbake til tida før reformasjonen.

1741: Madla sokn ble overført til Håland prestegjeld iflg. reskript 27.11.1739. Før denne tid lå soknet til Latinskolen i Stavanger.

1840: Ved kgl.res. 19.10. ble Håland, Sola og Tjora sokn slått sammen til Sola sokn.

Oversikt over kirkebøker:
Håland sokneprestkontor

Jelsa prestegjeld med soknene Jelsa og Erfjord.

Prestegjeldet med soknene Jelsa og Sand går tilbake til tida før reformasjonen.

1858: Ved kgl.res. 24.04. ble Sand og Sauda prestegjeld opprettet med virkning fra 01.10. Sand sokn var utskilt fra Jelsa prestegjeld og Sauda sokn fra Suldal prestegjeld.

1877: Erfjord ble opprettet som eget sokn i Jelsa prestegjeld iflg. kgl.res. 19.10. Soknet omfattet gårdene med matr.nr. 17-41, løpenr. 22-87, med unntak av løpenr. 29b og 33 i Jelsa.

Kirkebøker fra Sand 1828-1935; se Sand prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Jelsa sokneprestkontor

Klepp prestegjeld med soknene Klepp, Bore og Orre går tilbake til tida før reformasjonen.

Oversikt over kirkebøker:
Klepp sokneprestkontor

Kopervik prestegjeld med soknene Kopervik og Åkra.

1888: Prestegjeldet med soknene Kopervik og Åkra ble opprettet ved kgl.res. 26.11.1887, med virkning fra 01.01.1888. Kopervik sokn var utskilt fra Avaldsnes prestegjeld. Åkra sokn var utskilt fra Skudenes prestegjeld.

Kirkebøker fra Kopervik 1857-1880; se Avaldsnes prestegjeld.
Kirkebøker fra Åkra 1770-1881; se Skudenes prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Kopervik sokneprestkontor

Lund prestegjeld går tilbake til tida før reformasjonen, og har gjennom tidene hatt disse soknene:

Frem til 1741: Lund, Nes (Flekkefjord), Bakke, Gyland og Tonstad.
1741-1820: Lund og Nes (Flekkefjord).
1820-1980: Lund og Heskestad.

1741: Ved reskript 03.02. ble Bakke, Gyland og Tonstad utskilt fra Lund og opprettet som Bakke og Sirdal prestegjeld.

1820: Ved kgl.res. 31.01. ble Nes (Flekkefjord) utskilt fra Lund og opprettet som eget prestegjeld i Dalane prosti, sammen med Hidra sokn fra Sokndal prestegjeld. Samtidig ble Heskestad sokn i Helleland prestegjeld lagt til Lund prestegjeld.

Se også innledninger til kirkebøker fra Vest-AgderBakke, Flekkefjord, Gyland, Hidra, Nes, Tonstad og Øvre Sirdal.

Kirkebøker fra Heskestad 1713-1817; se Helleland prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Lund sokneprestkontor

Lye prestegjeld med soknene Time og Gjesdal går tilbake til tida før reformasjonen. Det ble nedlagt fra 01.01.1927.

Time prestegjeld med Time sokn ble opprettet fra 01.01.1927 ved deling av Lye prestegjeld, iflg. kgl.res. 22.10.1926.

Gjesdal prestegjeld med Gjesdal sokn ble opprettet fra 01.01.1927 ved deling av Lye prestegjeld, iflg. kgl.res. 22.10.1926.

Kirkebøker fra Time 1910-1932; se Time prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Lye sokneprestkontor

Nedstrand prestegjeld med soknene Nedstrand (Hinderå) og Sjernarøy og Skjoldastraumen kapelldistrikt.

Prestegjeldet med soknene Hinderå (Nedstrand) og Sjernarøy går tilbake til tida før reformasjonen.

1881: Navneendring; Ved kgl.res. 10.08. ble Hinderå endret til Nedstrand.

Oversikt over kirkebøker:
Nedstrand sokneprestkontor

Prestegjeldet, med tidligere navn Hausken, med soknene Hausken, Sørbø, Askø, Utstein kloster og Kvitsøy (Hvidingsø) går tilbake til tida før reformasjonen.

1899: Ved kgl.res. 17.06. ble Askø og Utstein kloster slått sammen til ett sokn med navnet Mosterøy.

1918: Grenseregulering; nedre og øvre Hanasand, gnr. 44 og 45 i Finnøy, overført fra Talgje sokn i Finnøy prestegjeld til Hausken sokn i Rennesøy prestegjeld, iflg. kgl.res. 04.01.

Oversikt over kirkebøker:
Rennesøy sokneprestkontor

Sand prestegjeld med soknene Sand og Sauda 1858-1968.

1858: Ved kgl.res. 24.04. ble prestegjeldet opprettet med Sand sokn, utskilt fra Jelsa prestegjeld, og Sauda sokn, utskilt fra Suldal prestegjeld.

1949: Ved kgl.res. 09.07.1948 ble Sauda sokn utskilt fra Sand prestegjeld og opprettet som eget prestegjeld fra 01.05.

1968: Ved kgl.res. 29.03. ble Sand prestegjeld nedlagt og Sand sokn overført til Suldal prestegjeld fra 01.07. s.å.

Kirkebøker fra Sand 1695-1853; se Jelsa prestegjeld.
Kirkebøker fra Sauda 1780-1845; se Suldal prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Sand sokneprestkontor

Skjold prestegjeld med soknene Skjold og Vats.

Prestegjeldet med soknene Skjold, Vats og Tysvær går tilbake til tida før reformasjonen.

1848: Tysvær sokn utskilt fra Skjold prestegjeld, se Tysvær prestegjeld.

1929: Grenseregulering; Ved kgl.res. 22.02. ble gårdene Bjordal ytre, gnr. 58, bnr. 1, og Bjordal indre, gnr. 59, bnr. 1 og 2 i Skjold overført fra Skjold sokn og kommune til Vikebygd sokn og kommune i Sveio prestegjeld i Hordaland.

Kirkebøker fra Tysvær 1831-1918; se Tysvær prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Skjold sokneprestkontor

Skudenes prestegjeld med soknene Falnes og Ferkingstad. Prestegjeldet går tilbake til tida før reformasjonen. Ferkingstad er nevnt som selvstendig prestegjeld i 1563 og ble trolig anneks til Skudenes sist på 1500-tallet.

Skudenes prestegjeld har hatt disse soknene:

Fra 1600-tallet til 1848: Falnes, Ferkingstad, Åkra og Bokn.
1848-1887: Falnes, Ferkingstad og Åkra
1888-1980: Falnes og Ferkingstad

1848: Ved kgl.res. 31.05. ble Bokn sokn utskilt fra Skudenes. Det ble sammen med Tysvær sokn i Skjold prestegjeld opprettet til et eget Tysvær prestegjeld.

1888: Ved kgl.res. 26.11.1887 ble Åkra sokn utskilt fra Skudenes prestegjeld. Det ble sammen med Kopervik sokn i Avaldsnes prestegjeld opprettet til et eget Kopervik prestegjeld.

1896: Grenseregulering; Bruksnr. 1, 2, 3, 14, 15, 16, 17, og 18 under Sandve, gnr. 33 i Skudenes, ble overført fra Ferkingstad sokn til Falnes sokn ved kgl.res. 11.01.

Kirkebøker fra Bokn 1847-1925; se Tysvær prestegjeld.
Kirkebøker fra Åkra 1881-1940; se Kopervik prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Kirkebøker for Skudenes

Prestegjeldet med soknene Hidra (Hitterøy) og Sokndal går tilbake til tida før reformasjonen.

1820: Ved kgl.res. 31.01. ble Hidra sokn utskilt fra Sokndal og lagt til det nyopprettede Flekkefjord prestegjeld. Reskript 09.1803 bestemte at Hidra sokn sammen med Nes eller Flekkefjord sokn under Lund prestegjeld skulle opprettes som eget prestegjeld ved vakanse i embetet. Dette skjedde i 1820.

1868: Grenseregulering mellom Sokdal og Eigersund; se under Eigersund prestegjeld.

Fra 1887 til 1934 ble det ført egne klokkerbøker for ladestedet Sokndal. I 1888 ble Ånasira kapell bygd. Fra 1904 og frem til 1935 ble det ført egen klokkerbok for kapellsoknene.

Oversikt over kirkebøker:
Sokndal sokneprestkontor

Prestegjeldet med de tre soknene Domkirken (Stavanger by), Frue og Randaberg går tilbake til tida før reformasjonen.

1848: Ved kgl.res. 10.08. ble en del av Frue sokn og hele Randaberg sokn skilt ut og opprettet som eget prestegjeld, Frue, med virkning fra 01.01.1849. Prestegjeldet fikk samtidig nye grenser.

1860: Ved kgl.res. 27.06. ble Stavanger delt i to, Domkirken og St. Petri prestegjeld, med virkning fra 01.10. s.å.

1884: I forb. med byutvidelsen ble grensene regulert og et nytt prestegjeld, St. Johannes, opprettet ved kgl.res. 01.10.1884, med virkning fra 01.06.1885.

Regulering av prestegjeldsgrenser:

Kgl.res. 01.10.1884: Domkirken, St. Petri, St. Johannes. Kgl.res. 17.11.1900: St. Petri, St. Johannes. Kgl.res. 20.12.1905: Stavanger, Hetland. Kgl.res. 04.08.1909: Domkirken, St. Petri, St. Johannes. Kgl.res. 15.07.1930: Domkirken, St. Petri, St. Johannes, Hetland.

Grensene fremgår av Norsk Lovtidend.

Kirkebøker fra Frue 1849-1939; se Hetland prestegjeld.
Kirkebøker fra Randaberg 1816-1940; se Hetland prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Domkirken sokneprestkontor

St. Petri prestegjeld ble opprettet fra 01.10.1860, se under Domkirken. Grensereguleringer 1884-1930; se under Domkirken.

Oversikt over kirkebøker:
St. Petri sokneprestkontor

St. Johannes prestegjeld ble opprettet fra 01.06.1885, se under Domkirken. Grensereguleringer 1884-1909, se under Domkirken.

Oversikt over kirkebøker:
St. Johannes sokneprestkontor

Prestegjeldet går tilbake til tida før reformasjonen, og hadde frem til 1852 soknene Strand og Høle.

1852: Ved kgl.res. 05.11. ble Forsand utskilt fra Høle sokn som eget sokn.

1864: Ved kgl.res. 14.03. ble soknene Høle og Forsand utskilt og opprettet som Høgsfjord prestegjeld.

Kirkebøker fra Høle 1855-1938; se Høgsfjord prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Strand sokneprestkontor

Prestegjeldet med soknene Suldal, Sauda og Røldal går tilbake til tida før reformasjonen. Prestegjeldet har hatt disse soknene:

Frem til 1858: Suldal, Saud og Røldal.
1858-1885: Suldal og Røldal.
1885-1968: Suldal
1968-1980: Suldal og Sand

1848: Ved kgl.res. 18.12. fikk Røldal sokn egen prest.

1858: Ved kgl.res. 24.04. ble Sauda sokn overført til det nyopprettede Sand prestegjeld.

1863: Fra 01.01. ble Røldal sokn overført til Hardanger og Voss prosti.

1885: Ved kgl.res. 22.05. ble Røldal sokn utskilt fra Suldal prestegjeld og opprettet som eget prestegjeld fra 01.09.

Kirkebøker fra Røldal sokn og prestegjeld; se Røldal prestegjeld i Hordaland. 
Kirkebøker fra Sauda 1838-1928; se Sand prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Suldal sokneprestkontor

Time prestegjeld med Time sokn ble opprettet fra 1. januar 1927 ved deling av Lye prestegjeld, iflg. kgl. res. av 22. oktober 1926. 

Kirkebøker fra Time 1725-1920; se Lye prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Time sokneprestkontor

Torvastad prestegjeld med soknene Torvastad og Utsira.

Prestegjeldet går tilbake til tida før reformasjonen. Det ble i 1563 nevnt som Hoffland prestegjeld. Prestegjeldet har hatt disse soknene:

Frem til 1879: Torvastad, Utsira og Skåre.
1879-1980: Torvastad og Utsira.

1879: Ved kgl.res. 21.07. ble kjøpstaden Haugesund sammen med Skåre sokn utskilt fra Torvastad prestegjeld og opprettet til Haugesund prestegjeld, med virkning fra 14.10. s.å.

Oversikt over kirkebøker:
Torvastad sokneprestkontor

Tysvær prestegjeld med soknene Tysvær, Bokn og Førdesfjorden.

Prestegjeldet med soknene Tysvær og Bokn ble opprettet ved kgl.res. 31.05.1848. Tysvær sokn var utskilt fra Skjold prestegjeld og Bokn sokn utskilt fra Skudenes prestegjeld.

Kirkebøker fra Tysvær 1743-1830; se Skjold prestegjeld.
Kirkebøker fra Bokn 1770-1846; se Skudenes prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:
Tysvær sokneprestkontor

Vikedal prestegjeld med soknene Vikedal, Sandeid og Imsland.

Prestegjeldet og soknene går tilbake til tida før reformasjonen.

Oversikt over kirkebøker:
Vikedal sokneprestkontor

Oversikt over kirkebøker:
Den fri-apostoliske menighet i Stavanger og i Klepp
Vennenes Samfunn, Stavanger