Prestegjeld og sogn i Troms
Sognehistorikk
Balsfjord og Malangen.
Balsfjord og Malangen ble utskilt som eget sokn i Tromsø prestegjeld ved kgl. res. 02.02.1852. Ved kgl. res. 18.10.1856 ble Balsfjord og Malangen eget prestegjeld med Balsfjord som hovedsokn. Senere har flg. endringer av soknegrensene funnet sted: – Gården Ytre og Indre Navaren overført fra Lenvik til Malangen ved kgl. res. 26.03. 1870. – Gården Bentsjord, Brokskar, Nord- og Sør-Mjelde, Løgstad, Kvalnes og Bakkjord over ført fra Malangen til Tromsøysund ved kgl. res. 24.02.1872. – Gården Kilen overført fra Lyngen til Balsfjord ved kgl. res. 07.10.1874. – Gården Målsnes overført fra Målselv til Malangen ved kgl. res. 08.03.1890.
Kirkebøker før 1858; se Tromsø.
Oversikt over kirkebøker:
Balsfjord sokneprestembete
Torsken og Mefjord tilhørte Trondenes prestegjeld til 1761, da de ved reskr. 05.07. ble gjort til to selvstendige prestegjeld. Reskr. 10.08.1810 slo Berg og Mefjord (Midfjord) sammen med Torsken til ett prestegjeld. (Det var da allerede blitt bestemt, iflg. reskr. 13.01.1809, at Mefjord kirke skulle nedlegges og et forsamlingshus bygges i stedet.) Berg var hovedsokn i det nye prestegjeldet. Etter kgl. res. 01.06.1876 ble det bygget kapell på Senja Nikkelverk. Alle kirkebøker og en rekke andre protokoller gikk tapt da Berg prestegård brant høsten 1845.
Oversikt over kirkebøker:
Mefjord/Berg sokneprestkontor
Bjarkøy (Sand) og Sandøy.
Opprinnelig lå Sand under det meget omfattende Trondenes prestegjeld, men ble opprett- et som selvstendig sokneprestembete ved anordn. 28.12.1731. I 1813 ble det igjen slått sammen med Trondenes, men utskilt i 1875 (reskr. 29.10.1813 og kgl. res. 19.06.1875). Ved kgl. res. 06.12.1886 ble navnet Sands prestegjeld forandret til Bjarkøy preste- gjeld. Kgl. res. 22.08.1888 ga tillatelse til å bygge en kapellkirke på Sandsøy. Kgl. res. 14.07.1909 opprettet Sandsøy som annekssokn. Bjarkøy sokneprestembete ligger i dag igjen under Trondenes. Den siste sammenslåingen skjedde 01.05.1970 (kgl. res. 16.01. s.å.).
Ministerialbøker 1797-1870; se Trondenes prestegjeld, Sand sokn.
Oversikt over kirkebøker:
Sand/Bjarkøy sokneprestkontor
Ibestad (Astafjord), Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Andørja og Gratangen.
Opprinnelig var Ibestad en del av Trondenes prestegjeld, men ble utskilt som selv- stendig prestegjeld ved anordn. 28.12.1731. Det ble da bestående av fire sokn; Tranøy, Lenvik, hovedsoknet Ibestad samt Dyrøy kapellsokn. I 1759 ble Tranøy og Dyrøy skilt ut som eget prestegjeld, og samtidig ble Lenvik slått sammen med Hillesøy til et nytt prestegjeld. Bardodalen sokn ble skilt ut ved kgl. res. 22.02.1853 og slått sammen med Målselv til et nytt prestegjeld. Salangen annekskirke ble tillatt bygget ved kgl. res. 24.05.1862. Ved kronprinsreg. res. 21.04.1888 ble det tillatt beboerne i Lavangen å bygge en kapellkirke. Salangen og Lavangen kapelldistrikt ble gjort om til annekssokn ved kgl. res. 18.09. 1906, og ble eget prestegjeld 01.07.1907 (ved res. 17.06. s.å.). Kgl. res. 28.06.1913 ga tillatelse til å bygge Andørja kapell. Ibestad prestegjeld ble delt i soknene Ibestad, Andørja, Gratangen og Astafjord ved kgl. res. 21.05.1926. Som midlertidig gudshus for de to sistnevnte sokn skulle brukes henholdsvis skolehuset på Gratangbotn og Tovik kapell (i Trondenes).
Klokkerbøker, Salangen, etter 1899; se Salangen prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
Ibestad sokneprestembete
Karlsøy, Helgøy, Sørfjord.
Karlsøyområdet lå under Tromsø prestegjeld til det ble opprettet som selvstendig prestegjeld ved reskr. 18.01.1776. Reskriptet fastsatte at også Helgøy anneks skulle overføres til Karlsøy så snart Tromsø sokneprestembete ble ledig. Karlsøy prestegjeld besto av to sokn, Karlsøy og Helgøy, til 1860. Da ble Karlsøy sokn delt i to sokn ved kgl. res. 11.07.1860: Karlsøy hovedsokn og Sørfjord anneks- sokn. Prestegjeldet Karlsøy besto altså nå en stund av tre sokn. Allerede ved kgl. res. 08.07.1865 ble imidlertid hele Sørfjord sokn overført fra Karlsøy til Lyngen prestegjeld. Flere av beboerne i det senere Sørfjord sokn hadde da alt søkt Lyngen kirke i flere tiår, jfr. reskr. 03.12.1813.
Oversikt over kirkebøker:
Karlsøy sokneprestembete
Kvæfjord er nevnt i reformatsen 1589 som et residerende kapellani under Trondenes prestegjeld. Det ble utskilt som selvstendig prestegjeld ved anordn. av 28.12.1731.
Kirkebøker før 1751; se Trondenes.
Oversikt over kirkebøker:
Kvæfjord sokneprestkontor
Lenvik og Hillesøy.
Opprinnelig var Lenvik annekssokn i Ibestad (Astafjord) prestegjeld. Ved reskr. 05.01. 1759 ble Lenvik slått sammen med Hillesøy til et nytt prestegjeld der Lenvik ble hovedsokn. Hillesøy hadde tidligere tilhørt Trondenes, men var blitt utskilt som selv- stendig prestegjeld ved anordn. 28.12.1731. Ved kgl. res. 22.02.1853 ble Målselv utskilt som selvstendig prestegjeld, med Målselv som hovedsokn. Målselv-beboerne hadde da allerede hatt egen kirke i lengre tid, jfr. kgl. res. 11.01.1820. Det ble bygget ny kirke for Lenvik hovedsokn på Bjorelvnes etter kgl. res. 12.05.1877. Den gamle kirken ble flyttet til Roksfjord som kapell. Av minder endringer kan nevnes: – Kgl. res. 22.02.1853 overførte gårdene Engenes, Grebstad, Sandvik, Buvik og Torsnes fra Tromsø prestegjeld til Hillesøy sokn i Lenvik prestegjeld. – Kgl. res. 29.03.1862 overførte gårdene Flatnes, Malnes, Hollendernes, Grindnes samt øvre og nedre Kjerresnes fra Lenvik til Målselv sokn. – Kgl. res. 26.03.1870 overførte gårdene ytre og indre Navaren fra Lenvik til Malangen sokn i Balsfjord prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
Lenvik sokneprestembete
Lyngen, Ullsfjord (Sørfjord), Kåfjord og Storfjord.
Opprinnelig lå Lyngenområdet som et «missionariat» under Karlsøy kapellani i Tromsø prestegjeld. Reskr. 18.01.1776 opprettet Lyngen som eget prestegjeld. – Kgl. res. 08.08.1865 overførte Sørfjord sokn fra Karlsøy til Lyngen prestegjeld. Overføringen ble gjort gjeldende fra 01.01.1867 (jfr. kgl. res. 09.06.1866), og dermed hadde prestegjeldet to sokn. – Kgl. res. 15.08.1911 ble Hateng skolehus tillatt vigslet til kapell for Storfjord distrikt. – Kgl. res. 21.06.1929 delte Lyngen hovedsokn i tre; Kåfjord, Storfjord og Lyngen. Til prestegjeldet hørte også fortsatt Sørfjord sokn, som fra 16.07.1937 fikk navnet Ullsfjord. Av mindre endringer kan nevnes: – Reskr. 03.05.1811 overførte gårdene Nordmannvik, Hammervik og Djupvik fra Skjervøy til Lyngen prestegjeld. – Kgl. res. 07.10.1874 overførte gården Kilen fra Lyngen til Balsfjord prestegjeld fra 01.01.1875. – Kgl. res. 07.04.1888 overførte gården Gjøvik fra Lyngen til Sørfjord sokn fra 01.01. 1889. – Skibotn bedehus i Storfjord sokn ble innviet 05.03.1930.
Oversikt over kirkebøker:
Lyngen sokneprestembete
Målselv, Øverbygd og Bardu.
Beboerne i Målselv sokn og Bardu sokn fikk bygge kirke etter kgl. res. hhv. 11.01. 1820 og 26.06.1821. Bardudalen hørte på dette tidspunktet til Ibestad og Målelv til Lenvik prestegjeld. Målselv og Bardu ble utskilt fra sine respektive prestegjeld og slått sammen til ett prestegjeld med Målselv som hovedsokn ved kgl. res. 22.02.1853. Ved kgl. res. 07.09.1865 ble Øverbygd skilt fra Målselv sokn som eget sokn. Av mindre endringer kan nevnes: – Kgl. res. 15.08.1863 overførte gårdene Kongsli, Elvevoll, Rostad, Sverresvold, Nordgård og Solvoll fra Balsfjord prestegjeld til Målselv fra 01.01.1864. – Kgl. res. 08.03.1890 overført gården Målsnes fra Målselv hovedsokn til Malangen annekssokn i Balsfjord prestegjeld. – Etter kommuneinndelingen (jfr. kgl. res. 28.03.1924) ble gårdene Trangen, Nergårds- øra, Renmelmoen, Renmelskogen og Birkelund overført fra Øverbygd annekssokn til Målselv hovedsokn.
Kirkebøker, Målselv, før 1834; se Lenvik.
Kirkebøker, Bardu, før 1832; se Ibestad.
Oversikt over kirkebøker:
Målselv sokneprestembete
Salangen og Lavangen.
Ved kgl. res. 17.06.1907 ble det bestemt at fra 01.07.1907 skulle annekssoknene Salangen og Lavangen skilles ut fra Ibestad prestegjeld og gå over til et eget salangen prestegjeld, med Salangen som hovedsokn.
Eldre ministerialbøker og klokkerbøker; se Ibestad.
Oversikt over kirkebøker:
Salangen sokneprestembete
Skjervøy, Nordreisa (Reisa), Kvænangen og Rotsund.
Skjervøy ble utskilt fra Tromsø prestegjeld som selvstendig soknekall iflg. reskr. 18.01.1776. En rekke forsamlingshus ble benyttet til kirkebruk på denne tiden. Kgl. res. 10.09.1862 delte Skjerøy i tre sokn; Skjervøy hovedsokn, Reisen (nåværende Nordreisa) og Kvænangen annekssokn. Av mindre endringer kan nevnes: – Reskr. 13.08.1813 ga tillatelse til å utvide Skorpen forsamlingshus til annekskirke. – Kgl. res. 13.04.1889 overførte gårdene Tretten og Loppevoll fra Skjervøy til Reisa sokn. – Kgl. res. 09.01.1920 ga tillatelse til å bygge et kapell på Man i Skjevøy preste- gjeld (Rotsund kapell).
Oversikt over kirkebøker:
Skjervøy sokneprestkontor
Tranøy, Dyrøy, Sørreisa og Stonglandet.
Tranøy prestegjeld var inntil 1759 et residerende kapellani under Ibestad (Astafjord) prestegjeld (se Ibestad). Ved et kallsbrev 05.01.1759 ble det fastsatt at Tranøy med Dyrøy kapell skulle være et selvstendig prestegjeld. Kgl. res. 24.02.1824 ga beboerne i Reisa tillatelse til for egen regning å bygge seg kirke. Kirken ble vigslet 20.10.1844. Ved res. 24.02.1933 ble det besluttet å flytte dette kirkehuset fra Tømmervik til Nordstraum. Kirken brant ned 04.11.1987. Kgl. res. 27.01.1896 ga tillatelse til å bygge et kapell på Stonglandseidet. Kapell- distriktet ble eget sokn ved kgl. res. 11.07.1913.
Kirkebøker før 1757; se Ibestad.
Oversikt over kirkebøker:
Tranøy sokneprestkontor
Opprinnelig var Tromsø prestegjeld meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Reskr. av 18.01.1776 skilte ut Karlsøy med Helgøy, Lyngen og Skjervøy som selvstendige prestegjeld adskilt fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. 18.10.1856 også ut Balsfjord med Malangen som et eget prestegjeld. Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både Tromsø by og landdistriktet Tromsøysund. Vedd kgl. res. 18.10.1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10.11.1860). Tromsøysund (landdist- riktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fort- satte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av bispesetet vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.
Oversikt over kirkebøker:
Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti
Tromsøysund ble opprettet som eget prestegjeld ved kgl. res. 18.10.1856, satt i kraft ved kgl. res. 10.11.1860. Tidligere inngikk Tromsøysund i Tromsø prestegjeld (s.d.).
Kirkebøker før 1856; se Tromsø.
Oversikt over kirkebøker:
Tromsøysund sokneprestkontor
Trondenes og Sand.
Det var prest på Trondenes alt i 1321. Reformatsen 1589 viser at Trondenes prestegjeld på den tiden var meget omfattende, med fjorten kirker og ni prester. Ved anordn. 28.12.1731 ble imidlertid en rekke områder skilt ut som selvstendige prestegjeld: Kvæfjord, Sand, Hillesøy, Ibestad (Astafjord) med Tranøy, Dyrøy og Lenvik annekssokn, Torsken og Mefjord. Det nye Trondenes prestegjeld ble ved reskr. 29.10.1813 slått sammen med Sand preste- gjeld. Denne ordningen varte til 1875, da Sand ble utskilt som selvstendig sokne- prestembete fra 01.10., jfr. kgl. res. 19.06.1875. Kgl. res. 14.05.1926 bestemte at Trondenes skulle deles i tre sokn; Trondenes hovedsokn (med Harstad), Skånland og Sandtorg annekssokn. Sørvik forsamlingshus ble vigslet til kirke for Sandtorg etter kgl. res. 08.01.1932. Tovik kapell (felles for gårder både i Trondens og Ibestad prestegjeld) ble bygget etter kgl. res. 20.02.1904. Ved kgl. res. 16.01.1970 ble Bjarkøy og Sandøy sokneprestembete lagt under Trondenes (gjeldende fra 01.05. s.å.).
Kirkebøker, Sand, etter 1866; se også Bjarkøy (Sand).
Oversikt over kirkebøker:
Trondenes sokneprestkontor
Aune Baptistmenighet
Den Frie Apostoliske Menighet i Balsfjord
Den Frie Apostoliske Menighet i Lyngen
Den Frie Apostoliske Menighet i Tromsø
Kvæfjord Baptistmenighet
Tromsø Baptistmenighet
Tromsø Metodistmenighet
Vår Frue Katolske Menighet i Tromsø
Oversikt over dissenterprotokoller fra Troms