Sogn og menigheter i Oslo
Sognehistorikk
Foruten hele Aker og Bymarka hørte også Akershus slottsmenighet med til dette prestegjeldet inntil 1823. Bymarka omfattet området nord og vest for byen mellom Akerselva i øst og Frognerelva i vest. Slottsmenigheten ble skilt ut fra Aker ved kgl. res. 06.05.1823 (Se Garnisonsmenigheten). Fra samme tid ble Oslo (Gamlebyen) og Oslo Hospitals menighet slått sammen med Aker prestegjeld. Den delen av Aker som lå øst for Strømsveien, øyene i fjorden og den tidligere Oslo menighet skulle fremdeles høre til Oslo Hospitalskirke som soknekirke. Grønland, Leret, Lakkegt. og Enerhaugen skulle høre til Akers kirke, men de som bodde der kunne søke Oslo Hospitalskirke om de ønsket. Byutvidelsen i 1857 medførte flere forandringer i den geistlige inndelingen. Ved kgl. res. 22.02.1858 ble det bestemt at den vestre delen av Bymarka skulle skilles ut fra Aker og innlemmes i den nyopprettede Trefoldighets menighet. Ved kgl. res. 16.02.1861 ble det fastsatt at Aker prestegjeld skulle deles. Den østre delen av bymarka og den delen av det nye byområdeet som lå vest for Trondheimsvn. skulle skilles ut fra Aker som egen menighet; Gamle Aker menighet, med Gamle Aker kirke som soknekirke. Resten av det nye byområdet skulle utgjøre en ny menighet; Grønland menighet. Resten av Aker prestegjeld ble samtidig delt i Vestre Aker menighet og Østre Aker menighet.
Oversikt over kirkebøker:
Aker prestekontor
Akershus Festnings slaveri utgjorde i tida 1838-54 en menighet sammen med Tukthusmenigheten. Slaveriet fikk sin egen prest ved kgl. res. 08.02.1854. Kirkebøkene for tiden 1852-83 synes å ha gått tapt under okkupasjonen 1940-45.
Oversikt over kirkebøker:
Akershus festnings slaveri
Døvekirkens organisasjon skiller seg noe ut fra andre menigheter. Døvemenigheten er ikke et sogn slik det er definert i kirkeloven. Kirken har til tross for at den også opererer med et menighetsråd ikke noe medlemsregister eller manntall som menighetsrådets velges ut fra. Medlemmene er også medlemmer av andre menigheter, de er medlemmer i døvemenigheten i tillegg, fordi de er døve.
Døvemenighetene er inndelt i det østenfjellske distrikt i Oslo, det nordenfjellske distrikt i Trondheim, det vestenfjellske distrikt i Bergen og det sørvestfjellske distrikt i Stavanger. Alle disse distriktene er underlagt døveprosten i Oslo som igjen hører inn under Oslo bispedømme.
Døvemenigheten i Oslo dekker det østenfjellske distriktet av Norge. Derfor vil kirkebøkene inneholde opplysninger ikke bare fra Oslo, men også fra andre steder innenfor det østenfjellske distrikt.
Oversikt over kirkebøker:
Døves menighet Oslo prestekontor
Fagerborg menighet ble opprettes iflg. kgl. res. 28.09.1897 ved at den nordre delen av Uranienborg menighet og den nordvestre delen av Gamle Aker menighet ble skilt ut og slått sammen til en ny menighet. Grensene for Fagerborg menighet ble Bogstadveien, Hegdehaugsveien, Oscars gate, Pilestredet, Thereses gate og bygrensen (Kirkeveien). Den vestre delen av menigheten ble skilt ut ved kgl. res. 23.03.1923 som Majorstua småkirkemenighet. En ny Majorstua menighet ble opprettet 01.01.1957 ved kronpr. reg. res. 30.11.1956 av bl.a. deler av Fagerborg menighet.
Oversikt over kirkebøker:
Fagerborg menighet
Opprettet ved kgl. res. 28.09.1897. Grensene for menigheten, som før hadde tilhørt Trefoldighets menighet, følger Frognerelva (den gamle bygrensen) fra Frognerkilen til Frognerdammen, Gyldenløves gate, Oscars gate, Frognerveien, Observatoriegata, Parkveien og Munkedamsveien, og går ned til sjøen ved Filipstad.
Oversikt over kirkebøker:
Frogner menighet
Bymarka hørte opprinnelig til Aker prestegjeld i geistlig henseende. I 1858 ble den vestre delen av Bymarka lagt under Trefoldighets menighet (se der). Av resten av Bymarka og de områdene som ble lagt til byen ved byutvidelsen i 1857, ble det ved kgl. res. 16.02.1861 opprettet to nye menigheter; Grønland menighet og Gamle Aker menighet. Grensene for Gamle Aker menighet ble Trondheimsveien, Akerselva, Grünerbrua, Møller- veien, Fredensborgveien, Damstredet, sørenden av Vår Frelsers gravlund, Nordahl Bruns gate og Pilestredet til Adamstuen. I nord falt grensen for menigheten sammen med by- grensen. Ved kgl. res. 10.07.1874 ble området mellom Akerselva, Trondheimsveien og Sannergata skilt ut som Paulus menighet. Området mellom Pilestredet og Fagerborggt., som før hørte til Trefoldighets menighet, må være lagt til Gamle Aker samtidig som Uranienborg menighet ble opprettet i 1880. På samme tid ble den nordre delen av menigheten skilt ut som Sagene menighet. Ved kgl. res. 28.09.1897 ble grensene for menigheten fastsatt slik: Thereses gate, Pilestredet, Nordahl Bruns gate, Rossings gate, Akersveien, Kroken, Fredensborgveien, Maridalsveien, Møllerveien, Akerselva til Sannergata, Waldemar Thranes gate, Kingos gate, så omtrent i rett linje til vestre ende av Kierschows gate ved bygrensen, og så langs bygrensen til Thereses gate. Ved kgl. res. 17.11.1916 ble den søndre delen av menigheten skilt ut som Markus menighet og ved kgl. res. 11.02.1938 ble området mellom Ullevålsveien og Thereses gate lagt til Markus menighet.
Oversikt over kirkebøker:
Gamle Aker menighet
Confirm. 25.10.1687 på forretning 22.09.1671: skille mellom byenes kirke og Slottskirken. Begravelser: Anordn. 28.07.1688. Reskr. 10.09.1734: Byens – Slottsmenighetens – Akers – Hospitalsmenighetens grenser. Garnisonsmenigheten ble opprettet 1823. ved sammenslutning av Kristiania Tukthusmenighet og Akershus Slottsmenighet, kgl. res. 06.05.1823. (Dog således at sentraladministrasjonens embetsmenn og betjenter skulle sokne til den senere domkirkemenighet.) Slottsmenigheten hadde tidligere vært forent med Aker. Tukthusmenigheten ble skilt ut i 1838. Garnisonsmenigheten ble nedlagt ved kgl. res. 11.02.1938, og festningsområdet ble lagt til Vår Frelsers menighet (Oslo Domkirke). I den utstrekning det er ført egne kirkebøker for Akershus Slottsmenighet også før 1823, føres de opp her. For tiden før 1734 – se Aker prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
Garnisonsmenigheten
Ved kgl. res. 11.06.1937 ble den østre delen av Vestre Aker menighet skilt ut som egen menighet med navnet Grefsen. Sinsen menighet ble opprettet fra 01.10.1957 ved kronpr. reg. res. 30.11.1956 av bl.a. deler av Grefsen menighet. Ny grense mot Torshov menighet er fastsatt ved kgl. res. 03.10.1958 II 2 (jfr. V.). Solemskogen m.v. ble lagt til menigheten ved samme res. II 5. Tonsen menighet ble opprettet fra 01.01.1959 ved kgl. res. 03.10.1958 av bl.a. deler av Grefsen menighet. Res. 01.10.1965 overførte en del av menigheten til en nyopprettet Nordberg menighet.
Oversikt over kirkebøker:
Grefsen prestekontor
Grorud menighet ble skilt ut fra Østre Aker menighet ved kgl. res. 07.03.1947. Jfr. res. 11.06.1948. Grensen mot Østre Akers menighet er regulert ved kgl. res. 03.10.1958 II 1 (jfr. V).
Oversikt over kirkebøker:
Grorud menighet
Det området øst for Akerselva som ble lagt til byen i 1857, hørte til Aker prestegjeld i geistlig henseende til 1861. Ved kgl. res. 16.02.1861 ble det fastsatt at den del av Bymarka som ikke var lagt til Trefoldighets menighet, og det nye byområdet skulle deles i to nye bymenigheter; Gamle Aker menighet og Grønland menighet. Hele den delen av det nye by- området som lå øst for Trondheimsveien og Akerselva skulle tilhøre Grønland menighet. Menigheten skulle bestå av to sokn, Grønland menighet i nord og Oslo anneks i sør. Grensen mellom de to skulle følge Munkebekken. (Også kalt Nonneelva, Klosterbekken og og Hovindbekken. Den kom fra Hovind og rant rett sør for Botsfengselet.) I 1880 ble Oslo (Gamlebyen) skilt ut som egen menighet (se der). Nederst fulgte grensen Schweigaards gate og Munkebekken, og gjennom det området som var lagt til byen i 1857, fulgte grensen Strømsveien.
På samme tid ble den nordre delen av Grønland menighet lagt til Petrus menighet (se der). Iflg. kgl res. 28.09.1897 skulle grensene for menigheten være Akerselva, Schweigaards gate, Harald Hardrådes plass, Klostergata, Nonnegata, Håkons gate, Åkebergveien, Borggata, Jens Bjelkes gate, Vahls gate, Herslebs gate, Trondheimsveien til Akerselva. I denne forbindelse ble Kampen menighet skilt ut. Strøket mellom Hausmanns bru, Lakkegata, Vaterlands bru og Akerselva ble lagt til Vaterland småkirkemenighet ved kgl. res. 18.11.1899. I 1907 ble området nærmest Tøyenparken lagt under Tøyen småkirkemenighet. Ved kgl res. 17.11.1916 ble området nærmest Akerselva skilt ut som Wexels menighet. Dette området ble lagt til Grønland menighet igjen ved kgl. res. 06.12.1929, men alle kirkelige handlinger skulle foregå i Vaterland småkirkemenighet. Et område begrenset av Åkebergveien, Borggata, Jens Bjelkes gate og Kjølberggata ble skilt ut fra Kampen menighet ved kgl. res. 11.02.1938 og lagt til Grønland menighet. Kgl. res. 16.07.1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 01.09.1959 og regulerte – som en følge av nedleggelsen – grensene mellom Domkirkens, Jacobs og Grønlands menigheter.
Oversikt over kirkebøker:
Grønland menighet
Jacob menighet ble opprettet iflg. kgl res. 10.07.1874 ved at nordøstre del av Vår Frelsers menighet ble skilt ut som egen menighet. Grensen skulle følge Møllerveien fra Akerselva, Møllergata, Youngs gate, Storgata, Nygata, Vognmannsgata, Rødfyllgata, Tomtegata og Akerselva. Ved kgl. res. 28.09.1897 ble menigheten utvidet, og grensene skulle etter det følge Møllerveien, Maridalsveien, Fredenborgveien, Rosteds gate, Møllergata, Youngs gate, Storgata, Brugata, Akerselva, Trondheimsveien, Herslebs gate og Nordre gate. Christian Krohgs gate ble ved kgl. res. 18.11.1899 lagt til Vaterland småkirkemenighet. Ved kgl. res. 11.02.1938 ble en del av Matteus menighet som begrenses av Trondheimsveien, Kirkegårdsgata, Rathkes gate og Herslebs gate lagt til Jacobs menighet, og samtidig ble en del av Hauges menighet som begrenses av Akerselva, Sofienberggata, Toftes gate og Nordre gate lagt til Jacobs menighet. Kgl. res. 16.07.1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 01.09.1959 og regulerte – som en følge av nedleggelsen – grensene mellom Domkirkens, Jacobs og Grønlands menigheter.
Oversikt over kirkebøker:
Jacob menighet
Johannes menighet ble opprettet iflg. kgl. res. 10.07.1874 ved at et område begrenset av Kongens gate, Karl Johans gate, Drammensveien, Munkedamsveien, Enga og Pipervikbukta ble skilt ut fra Trefoldighets menighet. Ved kgl. res. 28.09.1897 ble grensene for menigheten fastsatt slik: Festningsterritoriets grense fra Pipervika til Nedre Slottsgate, Karl Johans gate, Drammensveien, Parkveien, Munkedamsveien til sjøen ved Filipstad. Iflg. kgl. res. 13.01.1911 ble Pipervikens småkirkemenighet opprettet i strøket mellom Ruseløkkveien, Stortingsgata, Rosenkrantz gate og sjøen. Johannes menighet ble nedlagt ved kgl. res. 06.12.1929 og lagt inn under Vår Frelsers menighet (Oslo Domkirke).
Oversikt over kirkebøker:
Johannes menighet
Kampen menighet ble opprettet i 1880 som følge av byutvidelsen i 1877. Grensene for menigheten gikk fra bygrensen ved Hovinveien, langs Sørligata, Jens Bjelkes gate, Sverres gate, Åkebergveien og Strømsveien til bygrensen. Iflg. kgl. res. 28.09.1897 skulle grensene følge Heibergs gate fra bygrensen, Tøyengata, Jens Bjelkes gate, Borggata, Åkebergveien, Jordalsgata og Odalsgata til bygrensen. Ved kgl. res. 11.02.1938 ble et område mellom Åkebergveien og Jens Bjelkes gate skilt ut og lagt til Grønland menighet. Nye grenser er fastsatt mot Vålerenga og Østre Aker menigheter ved kgl. res. 03.10. 1958, II 3, jfr. V.
Oversikt over kirkebøker:
Kampen menighet
Ved kgl. res. 12.11.1864 ble det opprettet en midlertidig prestestilling ved Kristiania bys arbeidsanstalt, sykehus og nye fattighus. Denne prestestillingen ble nedlagt ved kgl. res. 14.03.1930. Samtidig ble det opprettet en prestestilling ved Krohgstøtten sykehus med plikt for presten til å betjene også Prins Christian Augusts Minde, Lille Tøyen pleiehjem, Adamstuen pleiehjem, Peder Michelsens enkestue og Sagbankens stuer.
Oversikt over kirkebøker:
Krohgstøtten sykehus
Tukthusmenigheten var egen menighet fra Kristiania Tukthus og ble opprettet iflg. kgl. anordning 02.12.1741 til 1801. I tida 1801-1823 var menigheten forent med Oslo og Oslo Hospitals menighet, og i tida 1823-1838 hørte den med til Garnisonsmenigheten. Deretter ble Tukthusmenigheten skilt ut igjen, og hadde så prest sammen med Akershus Festnings slaveri (Akershus Landsfengsel) til 1854. Etter det har Kristiania Tukthus hatt egen prest. Ved kgl. res. 29.06.1881 ble mannsavdelingen ved Kristiania Tukthus nedlagt, slik at det senere har v{rt en anstalt for kvinnefanger fra hele landet, nå med navnet Fengselet og arbeidshuset for kvinner.
Oversikt over kirkebøker:
Kristiania Tukthus / Fengselet og arbeidshuset for kvinner
Ved kgl. res. 19.11.1916 ble den sørøstre delen av Sagene menighet skilt ut som egen menighet, Lilleborg menighet. Menighetens grenser skulle følge Sannergata, Fagerheimsgata, Tverrbakken, Vossegata, Torshovgata og Akerselva. Ved kgl. res. 11.02.1938 ble menigheten nedlagt og lagt under Paulus menighet, men samtidig ble det opprettet en småkirkemenighet med samme navn. Den skulle også omfatte befolkningen i et strøk begrenset av Torshovgata, Akerselva og Bentsebrugata; dette hadde før hørt til Torshov menighet. Kronpr. reg. res. 30.11.1956 opprettet en ny Lilleborg menighet fra 01.01.1957 ved at deler av Paulus og Petrus menigheter ble skilt ut. Grensene er beskrevet i resolusjonen, avsnitt II, post 2 (jfr. VI).
Oversikt over kirkebøker:
Lilleborg menighet
Ved kgl. res. 17.11.1916 ble søndre del av Gamle Aker menighet skilt ut som egen menighet, Markus menighet. Den omfattet et strøk som var begrenset av Pilestredet, Dalsbergstien, Frydenlundgata, Ullevålsveien og Nordahl Bruns gate. Ved kgl. res. 11.02.1938 ble et område begrenset av Ullevålsveien, Thereses gate, Pilestredet, Dalsbergstien og Frydenlundgata skilt ut fra Gamle Aker menighet og lagt til Markus menighet, og samtidig ble et strøk begrenset av Holbergs gate, Stensberggata, Ullevålsveien, Nordahl Bruns gate og Pilestredet skilt ut fra Markus menighet og lagt til Trefoldighets menighet.
Oversikt over kirkebøker:
Markus menighet
Ved kgl. res. 17.11.1916 ble et område begrenset av Toftes gate, Herslebs gate, Lakkegata, Trondheimsveien, Kirkegårdsgata, Rathkes gate og Sofienberggata skilt ut fra Petrus menighet som egen menighet, Matteus menighet. Menigheten ble nedlagt iflg. kgl. res. 11.02.1938; området mellom Rathkes gate og Sofienberggata ble igjen lagt til Petrus menighet, området mellom Rathkes gate og Trondheimsveien ble lagt til Jacobs menighet, og området mellom Trondheimsveien og Lakkegata ble formelt lagt til Grønland menighet, men reelt skulle det sistnevnte strøket høre til Tøyen småkirkemenighet.
Oversikt over kirkebøker:
Matteus menighet
Nordstrand ble skilt ut fra Østre Aker menighet som eget prestegjeld ved kgl. res. 18.05.1906. Grensen mot Østre Aker skulle gå fra bygrensen langs Enebakkveien forbi Manglerud, så mellom Manglerud og Abildsø til Østensjøvannet, videre til Bøler, sørenden av Nøklevannet, forbi Bremsrud og omtrent i østlig retning til Elvåga. Ved kgl. res. 09.05.1937 ble prestegjeldet delt i to; den nordre delen fikk navnet Bekkelaget prestegjeld, den søndre delen beholdt navnet Nordstrand prestegjeld. Grensen mellom de to skulle følge en linje omtrent fra Ulvøya mot øst til Sørenden av Østensjøvannet. Lambertseter menighet ble opprettet 01.01.1959 ved kgl. res. 03.10.1958 av bl.a. deler av Nordstrand prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
Nordstrand prestekontor
Vår Frelsers menighet var den egentlige bymenighet fra 1624. Den omfattet i Bymarka, som i geistlig henseende hørte til Aker. Menigheten ble ved kgl. res. 22.03.1858 delt i to: Vår Frelsers menighet og Trefoldighets menighet. Vår Frelsers menighet skulle etter det omfatte den del av byen som lå mellom Akerselva og en grenselinje Kongens gate, Møllergata og Møllerveien til Grunerbrua.
Ved kgl. res. 10.07.1874 ble Jacobs menighet skilt ut. Kgl. res. 28.09.1897 fastsatte grensene for menigheten slik: Fra Akerselvas utløp til Vaterlands bru, Brugata, Storgata, Youngs gate, Hospitalsgata, Akersgata, Apotekergata, Rosenkrantz gate, Kristian 4.s gate, Universitetsgata, Karl Johans gate, Nedre Slottsgate, Festningsterritoriets grense og ned til sjøen.
Ved kgl. res. 18.11.1899 ble strøket mellom Stenersgata og Østbanestasjonen (Sentralbanestasjonen) lagt til Vaterland småkirkemenighet. Ved kgl. res. 17.11.1916 ble et område som begrenses av Universitetsgata, Kristian 4.s gate, Wergelandsveien, Parkveien, Hegdehaugsveien, Oscars gate, Frognerveien, Observatoriegata, Parkveien, Drammensveien og Karl Johans gate skilt ut fra Trefoldighets menighet og lagt til Vår Frelsers menighet.
Iflg. kgl. res. 06.12.1929 ble Johannes menighet nedlagt og lagt inn under Vår Frelsers menighet. Garnisonsmenigheten ble nedlagt ved kgl. res. 11.02.1938, og festningsområdet ble lagt inn under Vår Frelsers menighet. Fra 1950 er menighetens navn Oslo Domkirkes menighet. Kgl. res. 16.07.1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 01.09.1959 og regulerte – som en følge av nedleggelsen – grensene mellom Domkirkens, Jacobs og Grønlands menigheter. Reskr. 01.05.1739 opphevet Tolvpresten. Reskr. 31.07.1739 opprettet kateketstilling, jfr. 22.02.1812: økt lønn og arbeid. Reskr. 26.02.1847 kateketen omgjort til en 3. prest.
Oversikt over kirkebøker:
Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet
Oslo og Oslo Hospital var egen menighet i tida 1663-1801. I tida 1801-1823 var den slått sammen med Kristiania Tukthus til en menighet, og i tida 1823-1861 hørte den til Aker prestegjeld. Deretter gikk menigheten inn i den nyopprettede Grønland menighet som Oslo anneks. Ved kgl. res. 29.05.1880 ble Oslo anneks skilt ut som egen menighet. Grensene for menigheten fulgte Schweigaards gate, Munkebekken og Strømsveien i nord og bygrensen i sør. I vest nådde den ned til sjøen og Akerselva. Ved kgl. res. 19.04.1899 ble den nordøstre delen av Oslo menighet skilt ut som egen menighet; Vålerenga menighet, og nordgrensen for Oslo menighet fulgte etter det Schweigaards gate til Harald Hardrådes plass, så en rett linje mot sør til Loelva, og deretter Loelva opp til bygrensen. Kgl. res. 28.11.1924 fastsatte at Oslo menighet skulle hete Gamlebyens menighet. Ved kgl. res. 11.02.1938 ble et område som var begrenset av Klostergata, Gjøvikbanelinjen til brua over elva ved Kværner Brug og av Loelvdalen til Klostergatas forlengelse skilt ut fra Vålerenga menighet og lagt til Gamlebyen menighet. I den utstrekning det er ført egne kirkebøker for Oslo og Oslo Hospital i den tida da menigheten var forent med andre menigheter, er disse ført opp her.
Oversikt over kirkebøker:
Oslo og Oslo hospital menighet / Gamlebyen menighet
Ved kgl. res. 10.07.1874 ble et område begrenset av Akerselva, Fossveien, Sannergata, den gamle bygrensen og Trondheimsveien skilt ut fra Gamle Aker menighet som egen menighet; Paulus menighet. Kgl. res. 28.09.1897 fastsatte at grensene skulle følge nordre gate fra Akerselva, Toftes gate,, Helgesens gate, Teglverksgata, Verksgata, Fagerheimsgata, Sannergata og Akerselva. Ved kgl. res. 17.11.1916 ble området sør for Helgesens gate skilt ut som Hauges menighet. Men av denne menigheten kom alt nordenfor Sofienberggata igjen under Paulus menighet ved kgl. res. 11.02.1938, mens resten av Hauges menighet ble lagt til Jacob menighet. Samtidig ble Lilleborg menighet formelt lagt til Paulus menighet, mens befolkningen reelt skulle høre til Lilleborg småkirkemenighet. Kgl. res. 30.11.1956 opprettet Lilleborg menighet fra 01.07.1957 av bl.a. deler av Paulus menighet.
Oversikt over kirkebøker:
Paulus menighet
Grensene for menigheten gikk fra bygrensen ved Hovinveien, langs Sørligata, Jens Bjelkes gate, østkanten av Den Botaniske hage, Trondheimsveien fra enden av Lakkegata til Helgesens gate, Verksgata, Fagerheimgata og så i nordlig retning til bygrensen. Ved kgl. res. 28.09.1897 ble det fastsatt at grensene skulle følge Heibergs gate fra bygrensen, Tøyengata, Jens Bjelkes gate, Vahls gate, Herslebs gate til Schous plass, Toftes gate, Helgesens gate, Teglverksgata, Verksgata, Fagerheimgata og så i nordlig retning til bygrensen. Området nærmest Tøyenparken ble i 1907 lagt til Tøyen småkirkemenighet. Et lite område mellom Toftes gate og Kirkegårdsgata ble skilt ut som Matteus menighet i 1916, men denne menigheten ble nedlagt igjen i 1938, og området ble delt mellom Petrus, Grønland og Jacobs menigheter. Kronpr.reg.s res. 30.11.1956 Lilleborg menighet fra 01.07.1957 av bl.a. deler av Petrus menighet. Petrus menighet skiftet navn til Sofienberg menighet 01.03.1962.
Oversikt over kirkebøker:
Petrus menighet
Ved kgl. res. 13.01.1911 ble den delen av Johannes menighet som var begrenset av Rosenkrantz gate, Stortingsgata, Ruseløkkveien og Enga skilt ut som Piperviken småkirkemenighet. Ved kgl. res. 06.12.1929 ble området utvidet til å omfatte også et strøk begrenset av Enga, Ruseløkkveien, Observatoriegata, Huitfeldts gate og sjøen.
Oversikt over kirkebøker:
Piperviken menighet
Ved høyeste resolusjon av 21.03. og 17.06.1817 ble det vedtatt å opprette en midler- tidig fødselsstiftelse i tilknytning til det sivile sykehus i Christiania. Formålet med stiftelsen skulle være tosidig: å skaffe fødselshjelp til ugifte og fattige mødre og å gi opplæring i fødselsvitenskap til leger og jordmødre.
Fødselsstiftelsen ble åpnet 16.08.1818, og fra dette tidspunktet ble det ført kirkebøker over de som ble født i stiftelsen. Ved høyeste resolusjon 16.04.1818 var det imidlertid bestemt at det skulle holdes en hemmelig protokoll in duplo, den ene i prestens, den andre i legens varetekt, over barna som ble født i stiftelsen med navnet på foreldrene. Fordi Fødselsstiftelsen lå i Vår Frelsers menighet, ble en av prestene her tillagt dåpshandlingene og kirkebokføringen.
Fra 1824 hadde den midlertidige fødselsstiftelse lokaler i forskjellige privatgårder i byen. I 1827 sto en ny bygning ferdig for Fødselsstiftelsen. Men bygningen ble tatt i bruk av Rikshospitalet, som var blitt opprettet ved kgl. res. 11.01.1826. I resolusjonens õ 4 ble direksjonen ved hospitalet bemyndiget til å overdra den geistlige betjeningen av de syke til en av byens prester. Presten skulle også ha ansvaret for de geistlige handlinger i Fødselsstiftelsen.
Allerede fra åpningen i 1818 hadde Fødselsstiftelsen et visst belegg av betalende, og dersom en ser perioden fram til 1828 under ett, var noe i underkant av 30% av barna født innenfor ekteskap. Fra 1828 økte antall fødende betraktelig, samtidig som det nå ble døpt omtrent like mange barn født innenfor som utenfor ekteskap. I 1832 viser dåpsprotokollen at forholdet var 70 barn født innenfor ekteskap mot 42 barn født av ugifte mødre. Mange betalende foreldre lot sine barn døpe i stiftelsen, men dette betydde at prest og klokker i foreldrenes menighet gikk glipp av betalingen for barnedåpen.
Enkelte prester klaget, og ved kgl. res. 02.07.1834 ble det fastsatt nye bestemmelser for dåp av barn født i Fødselsstiftelsen. Disse bestemmelser fikk konsekvenser for kirkebokføringen. Barn født utenfor ekteskap i Fødselsstiftelsen skulle fortsatt døpes her og innføres i stiftelsens dåpsprotokoller. Innførslene skulle som før være hemmelige, og barna skulle ikke anmeldes til sognepresten eller føres inn i kirkeboka i den respektive menighet. Fattige koner og koner i trange kår som lå her mot halv betaling, kunne fortsatt få barna sine døpt i stiftelsen uten å betale noe til presten i den menigheten de tilhørte. Men melding om dåpen skulle sendes vedkommende for å innføres i kirkeboka, med anmerkning om at dåpen var foretatt i Fødselsstiftelsen.
Dersom fullt betalende foreldre ønsket det, kunne fortsatt barn født innenfor ekteskap døpes i stiftelsen. De som tilhørte menighetene i Christiania samt Oslo og Aker, måtte vise bekreftelse på at sogneprest og klokker hadde fått den betaling de hadde krav på. I slike tilfeller måtte presten være berettiget til å utføre dåpen i stiftelsen, eller forpliktet til det, dersom stiftelsens prest forlangte det. Også disse barna skulle både innføres i Fødselsstiftelsens dåpsprotokoll og i menighetens kirkebok.
Ved kgl. res. 22.03.1837 ble den midlertidige fødselsstiftelse opphevet. Den permanente fødselsstiftelse ble lagt under Rikshospitalets administrasjon og kunne nå flytte inn i sin siden 1827 tiltenkte bygning. Rikshospitalet utferdiget instruks for presten ved Fødselsstiftelsen, og her ble det bestemt at han ikke bare skulle utføre forretninger i forbindelse med barnedåp, men også iaktta de samme plikter ved Fødselsstiftelsen, som var pålagt ham i hans instruks som prest ved Rikshospitalet. Verken denne nyordningen eller en senere instruks av 28.11.1859 endret praksis i kirkebokføringen. I 1859-instruksen ble det imidlertid innskjerpet at presten var forpliktet til å holde hemmelig det han førte inn i kirkebøkene om barn født utenfor ekteskap og deres foreldre. Utskrifter eller attester måtte ikke gis andre enn foreldrene og i sin tid barna, eller dem som hadde fullmakt på deres vegne.
Fram til 1887 var prestestillingen ved Rikshospitalet og Fødselsstiftelsen en bistilling som ble innehatt av en av byens prester. Fra 01.01.1887 ble stillingen en hovedstilling, og fra da av er det foruten kirkebøker over de fødte også blitt ført kirkebøker over vigde og døde. I tidsrommet 1917-1934 var presten her i bistilling, men i 1934 ble det opprettet en stilling som prest ved Rikshospitalet kombinert med prestestillingen ved Oslo Kretsfengsel. I 1949 ble disse to stillingene delt i to selvstendige stillinger, slik at Rikshospitalet og Kvinneklinikken siden 1950 har hatt prest i heldagsstilling.
Oversikt over kirkebøker:
Rikshospitalet
Sagene menighet ble opprettet i 1880 som følge av byutvidelsen i 1877, og besto dels av den nordre delen av Gamle Aker menighet og dels av det nye området som var lagt under byen i nord. Iflg. kgl. res. 28.09.1897 skulle grensene for menigheten gå fra bygrensen ved vestre ende av Kierschows gate til Kingos gate, Sannergata, Fagerheimgata, Rosenhoffgata, derpå i nord-nordøstlig retning til bygrensen og så langs denne til Kierschows gate. Den delen av menigheten som lå øst for Akerselva og sør for Torshovgata ble skilt ut som egen menighet, Lilleborg ved kgl. res. 17.11.1916. Resten av området øst for elva ble ved kgl. res. 06.12.1929 skilt ut som Torshov menighet.
Oversikt over kirkebøker:
Sagene menighet
Ved kgl. res. 06.12.1929 ble den del av Sagene menighet som lå øst for Akerselva skilt ut som egen menighet, Torshov menighet. Grensene for den nye menigheten fulgte Akerselva i vest, Torshovgata i sør og ellers bygrensen. Området mellom Torshovgata, Akerselva og Bentsebrugata ble skilt ut ved kgl. res. 11.02.1938 og lagt formelt til Paulus menighet, men befolkningen her skulle reelt høre til Lilleborg småkirkemenighet. Ny grense mot Grefsen menighet er fastsatt ved kgl. res. 03.10.1958 II 2.
Oversikt over kirkebøker:
Torshov menighet
Trefoldighets menighet ble opprettet iflg. kgl. res. 22.03.1858, og besto dels av et område som hadde hørt til Vår Frelsers menighet, og dels av et område av Bymarka, som før hadde hørt til Aker prestegjeld i geistlig henseende. Grensen mot Vår Frelsers menighet i syd og øst gikk fra Grunerbrua gjennom Møllerveien, Møllergata og Kongens gate. Grensen for menigheten i nord og øst gikk fra Grunerbrua gjennom Møllerveien og Fredensborg-veien visstnok så langt som til Damstredet, så over til krysset av Ullevålsveien og Nordahl Bruns gate, ned til Pilestredet og oppover Pilestredet til Adamstua. Nord og øst for denne linje lå Aker prestegjeld, fra 1861 Gamle Aker menighet. Grensen for menigheten i vest fulggte den daværende bygrensen fra Fagerborg i nord til sjøen der nå Niels Juels gate begynner, i sør. Ved kgl. res. 10.07.1874 ble den søndre delen av menigheten skilt ut under navnet Johannes menighet. Området mellom Pilestredet og Fagerborggata må være skilt ut og lagt til Gamle Aker samtidig med at Uranienborg menighet ble opprettet i 1880. Iflg. kgl. res. 28.09.1897 skulle grensene for menigheten følge Parkveien fra krysset ved Observatoriegata, Drammensveien, Karl Johans gate, Universitetsgata, Kristian 4.s gate, Rosenkrantz gate, Pilestredet, Apotekergata, Hospitalsgata, Møllergata, Rosteds gate, Fredensborgveien, Kroken, Akersveien, sørenden av Vår Frelsers gravlund, Nordahl Bruns gate, Pilestredet, Oscars gate, Frognerveien og Observatoriegata til Parkveien. Den sørvestre delen av menigheten ble skilt ut ved kgl. res. 17.11.1916 og lagt til Vår Frelsers menighet. Et strøk begrenset av Holbergs gate, Stensberggata, Ullevålsveien, Nordahl Bruns gate og Pilestredet ble skilt ut fra Markus menighet ved kgl. res. 11.02.1938 og lagt til Trefoldighets menighet.
Oversikt over kirkebøker:
Trefoldighet menighet
Tøyen småkirkemenighet ble opprettet ved kgl. res. 19.02.1907, og omfattet den delen av Grønland og Petrus menigheter som ble begrenset av Heimdalsgata, Lakkegata, Blytts gate, Sars gate, Jens Bjelkes gate og Tøyengata. Da Matteus menighet ble nedlagt ved kgl. res. 11.02.1938, ble det fastsatt at befolkningen i strøket mellom Trondheimsveien, Lakkegata og Herslebs gate skulle høre til Tøyen småkirkemenighet. Formelt skulle strøket ligge under Grønland menighet.
Oversikt over kirkebøker:
Tøyen menighet
Ved kgl. res. 18.05.1906 ble den vestre delen av Vestre Aker skilt ut som egen menighet med navnet Ullern. Røa og Sørkedalen skolekretser ble skilt ut fra Ullern menighet fra 01.07.1957 ved kronprins. reg. res. 30.11.1956 som Røa menighet.
Oversikt over kirkebøker:
Ullern menighet
Presten fører fødselsregister ifølge kgl. res. 28.01.1921.
Oversikt over kirkebøker:
Ullevål sykehus
Uranienborg menighet ble opprettet ved kgl. res. 29.05.1880, og omfattet visstnok det område vest for byen som ble innlemmet i byen ved lov 12.05.1877. Østgrensen for menigheten ble dermed den gamle bygrensen fra 1857, nemlig en linje fra Niels Juels gate ved sjøen i sør til Fagerborg i nord. Vestgrensen for menigheten ble den nye bygrensen fra 1877; den fulgte Frognerelva til Frognerkilen i sør til Blindernbekken, så langs Blindernbekken til Majorstua, og endelig Kirkeveien opp til Fagerborg. Den søndre delen av menigheten ble skilt ut som Frogner menighet, og den nordre delen ble lagt under den nyopprettede Fagerborg menighet ved kgl. res. 28.09.1897. Grensene for Uranienborg menighet ble etter det Gyldenløves gate, Colbjørnsens gate, Hegdehaugsveien, Bogstadveien og den daværende bygrensen. En ny Majorstua menighet ble opprettet fra 01.01.1957 ved kronpr.reg.s res. 30.11.1958 av bl.a. deler av Uranienborg menighet.
Oversikt over kirkebøker:
Uranienborg menighet
Vaterland småkirkemenighet ble opprettet ved kgl. res. 18.11.1899, og omfattet strøket Østbanestasjonen, Nygata, Stenersgata, Christian Krohgs gate, Hausmanns bru, Lakkegata, Vaterlands bru, Elvegata, og besto av utskilte deler av Vår Frelsers, Jacobs og Grønlands menigheter. Ved kgl. res. 06.12.1929 ble det bestemt at Vaterland småkirkemenighet også skulle omfatte den oppløste Wexels menighet, som formelt var lagt under Grønland menighet. Kgl. res. 16.07.1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 01.09.1959 og regulerte – som en følge av nedleggelsen – grensen mellom Domkirens, Jacobs og Grønlands menigheter.
Oversikt over kirkebøker:
Vaterland menighet
Vestre Aker ble opprettet ved deling av Aker prestegjeld iflg. kgl. res. 16.02.1861, og omfattet den delen av Aker som lå vest for byen; nord for byen gikk grensen mot Østre Aker mellom Torshov og Sinsen og lenger nord på østre siden av gården Grefsen. Ved kgl. res. 18.05.1906 ble den vestre delen av prestegjeldet skilt ut med navnet Ullern. Ved kgl. res. 11.06.1937 ble resten av Vestre Aker delt i tre; den vestre delen fikk navnet Ris, den østre delen fikk navnet, mens den midtre delen beholdt navnet Vestre Aker. En ny Majorstua menighet ble opprettet fra 01.01.1957 ved kronpr.reg.s res. 30.11.1956 av bl.a. deler av Vestre Aker menighet. Res. 01.10.1965 overførte en del av menigheten til en nyopprettet Nordberg menighet.
Oversikt over kirkebøker:
Vestre Aker prestekontor
Vålerenga menighet ble opprettet ved kgl. res. 19.04.1899 ved at den nordøstre delen av Oslo (Gamlebyen) menighet ble skilt ut som egen menighet. Grensen skulle gå fra bygrensen til Odalsgata, Jordalsgata og Åkebergveien til Håkons gate, mot sør til Nonnegata, gjennom Klostergata over Harald Hardrådes plass ned til Loelva og endelig oppover langs Loelva til bygrensen. Ved kgl. res. 11.02.1938 ble det skilt ut et område øst for Klostergata mellom jernbanelinjen og Loelvdalen og lagt til Gamlebyen menighet. Nye grenser mot Kampen og Østre Aker menigheter ble fastsatt ved kgl. res. 03.10.1958 II 3-4 (jfr. V).
Oversikt over kirkebøker:
Vålerenga menighet
Wexel menighet ble opprettet iflg. kgl. res. 17.11.1916 ved at et område begrenset av Akerselva fra Hausmanns bru til Nybrua, Trondheimsveien, Herslebs gate, Lakkegata, Heimdalsgata, Motzfeldts gate, Grønland og Lakkegata til Hausmanns bru ble skilt ut fra Grønland menighet som egen menighet. Menigheten ble formelt lagt under Grønland igjen ved kgl. res. 06.12.1929, men samtidig ble det fastsatt at alle kirkelige handlinger skulle foregå i Vaterland småkirkemenighet. Kgl. res. 16.07.1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 01.09.1959 og regulerte – som en følge av nedleggelsen – grensene mellom Domkirkens, Jacobs og Grønlands menigheter. Kirkebøkene for Wexel menighet er overført til kirkekontoret i Grønland menighet.
Oversikt over kirkebøker:
Wexel menighet
Østre Aker menighet ble opprettet ved deling av Aker prestegjeld iflg. kgl. res. 16.02.1861, og omfattet den delen av Aker som lå øst for byen; nord for byen gikk grensen mellom Sinsen og Torshaug og lenger nord på østre siden av gården Grefsen. Øyene i fjorden som tidligere hadde soknet til Oslo menighet, skulle høre til Østre Aker. I 1906 ble den søndre delen av menigheten skilt ut som Nordstrand prestegjeld. Ved kgl. res. 07.03.1947 ble den nordøstre delen av Østre Aker skilt ut som Grorud menighet, jf. res. 11.06.1948. Hasle småkirkemenighet ble dannet 01.04.1954 ved kgl. res. 19.03.1954 av deler av Østre Aker menighet. Sinsen menighet ble opprettet fra 01.10.1957 ved kronpr.reg.s res. 30.11.1956 av bl.a. deler av Østre Aker menighet. Om grensen mot Grorud, Grefsen, Kampen og Vålerenga menigheter, se kgl. res. 03.10. 1958 II 1, 3-4 (jfr. V). Tonsen, Oppsal og Manglerud menigheter ble opprettet 01.01.1959 ved kgl. res. 03.10. 1958 av bl.a. deler av Østre Aker menighet. Grensen mot Grorud menighet er regulert ved kgl. res. 03.10.1958 II 1 (jfr. V). Res. 01.10.1965 overførte en del av menigheten til en nyopprettet Tveten menighet.
Oversikt over kirkebøker:
Østre Aker menighet