Larvik grevskaps arkiv 1671-1821

Da kong Kristian 5. opprettet Larvik grevskap i 1671, utnevnte han Ulrik Fredrik Gyldenløve som greve i det nye grevskapet. Gyldenløve var stattholder i Norge, og dessuten kongens halvbror. Grevskapet omfattet Gyldenløves jordegods i søndre Vestfold med setegårdene Brunla, Halsen og Fritsø samt Fritsø jernverk i samme distrikt.

Ved siden av skattefrihet fikk greven utstrakte rettigheter. Han hadde birkerett som innebar myndighet til å utnevne dommere og kreve inn bøter, samt kallsrett som ga ham frihet til å ansette prester. I tillegg hadde han ansvar for skatteinnkrevingen. Grevskapene ble avviklet i 1821 og slått sammen til Larvik og Jarlsberg amt.

Arkivet etter Larvik grevskap er omfattende (om lag 200 hyllemeter). Det er svært velbevart og dekker hele den 150-årige perioden grevskapet eksisterte både når det gjelder administrasjon og drift av grevskapet samt industriell virksomhet. Fritsø jernverk var selve krumtappen i virksomheten. Drift og produksjon av både Fritsø – samt andre jernverk og sager – er grundig dokumentert gjennom hele driftsperioden. I tillegg vil vi blant annet finne opplysninger om setegårder og jordegods, om greven og den grevelige husholdning, rettsvesen, sosiale forhold i grevskapet. Dette inkluderer opprettelsen av Larvik hospital i 1735. Dette er en av de eldste sosiale institusjoner i Norge som fortsatt eksisterer.