Martin Wølstad – gullgraver i Klondike
Hva får en ung mann, bare seksten år gammel, til å forlate foreldre, søsken og hjem for å reise ut i verden? I forbindelse med migrasjonsåret 2025 publiserer vi historien om Ole Martin Vølstad, en gårdbrukersønn fra Tasta utenfor Stavanger som ble gullgraver i Klondike i Canada. Under oppholdet på andre siden av Atlanteren amerikaniserte han navnet sitt og kalte seg Martin Wolstad. Navnet som hjemvendt norskamerikaner ble Martin Wølstad.
Gullrushet starter
Den 16. august 1896 ble det gjort et viktig gullfunn i Klondike, i Yukonterritoriet i Canada. Aviser over hele verden skrev om funnet, og det utløste det som senere er kjent som gullrushet og «Klondike-feberen». Tusenvis av håpefulle mennesker solgte alt de eide for å reise nordover. Mange var uforberedt på det kalde klimaet, den ugjestmilde naturen og de fysiske anstrengelsene som ventet. Å være tidlig på plass viste seg å være avgjørende for å lykkes – noe denne historien illustrerer.
Martin Wølstad og gullfunnene
Martin Wølstad, som denne migrasjonshistorien handler om, var på rett sted da det i 1893 gikk rykter om gullfunn i Yukon i Canada. I dag vet vi at han fant større mengder gull og ble en velstående mann. Et fotoalbum som bekreftet hva han hadde vært med på, ble viktig både for ham selv og generasjonene etter ham.
Fotoalbumet fra Klondike
Albumet med fotografiene fra Klondike har trolig blitt vist frem mange ganger. Innbindingen henger ikke lenger sammen, men består av enkeltblad med pålimte bilder. Fotografiene er tatt av kjente fotografer som Eric A. Hegg, Arthur C. Pillsbury og Asahel Curtis. Motivene viser Martin, andre gullgravere, urbefolkning og sentrale hendelser i gullgravermiljøet. Bildene kan studeres nærmere på Digitalarkivet.
Tre fotografer
Ryktene om gullfunn og horder av forhåpningsfulle mennesker som reiste til Klondike for å søke lykken, lokket også fotografer til området. De ønsket å dokumentere både reisen, arbeidsforholdene og livet i gullgravermiljøet. I Martin Wølstads fotoalbum finner vi bilder tatt av tre sentrale fotografer: Eric A. Hegg, Asahel Curtis og Arthur C. Pillsbury. Disse fotografiene gir et unikt innblikk i gullrushet og Martins egen historie.
Eric A. Hegg
Svenskfødte Eric A. Hegg (1867-1947) er kjent for det ikoniske fotografiet av de mange menneskene som forsøkte å forsere Chilkoot-passet. Han drev fotobutikk i Dawson sammen med kompanjongen Per Edward Larss, og det kan være her Martin kjøpte flere av bildene vi finner i albumet hans. Hegg fotograferte både personer og steder knyttet til gullgraveraktivitetene i Klondike. Mer enn halvparten av fotografiene i Martins album er tatt av ham.
Asahel Curtis
Asahel Curtis (1874-1941) dro til Klondike i 1897 for å dokumentere gullrushet. I tillegg til å fotografere arbeidet han selv på et skjerp som gullgraver. Curtis ble kjent for sine gode personfotografier av gullgraverne. Kanskje bestilte Martin Wølstad og hans menn Curtis’ tjenester? Curtis fotograferte nemlig Martin og arbeidskollegene på skjerpet han hadde sammen med Sanderson.
Arthur C. Pillsbury
Arthur C. Pillsbury (1870-1946) var både fotograf og oppfinner. Han konstruerte det første roterende panoramakameraet, og hans tekniske innovasjoner gjorde ham til en pioner innen fotografi. Pillsbury er den tredje fotografen som er representert i Martin Wølstads album.
Barndom og familie
Ole Martin Vølstad ble født i desember 1872 og døpt to uker senere. Han var trolig oppkalt etter foreldrene, Ole og Malene, og var deres sjette barn. Familien bodde på et gårdsbruk på Tasta utenfor Stavanger, og Ole Martin vokste opp med fem eldre og fire yngre søsken.
De tre eldste brødrene – Thore, Fredrik og Olaus – var alle født i Gjesdal der foreldrene bodde de første årene etter at de giftet seg. I 1860 flyttet familien til en gård på nedre Tasta, og husholdningen vokste betydelig. Året før Ole Martin ble født, kom søsteren Berthe Karine til verden, og senere kom flere søsken til.
Konfirmasjon og pleiedatter
Da Ole Martin konfirmerte seg høsten 1887, var han storebror til fire yngre søsken; Thorvald Andreas, Marie, Olaf og Secilie Margreta. I tillegg vokste en pleiedatter, Marie, opp sammen med dem. Hun var datteren til Ole Martins eldste søster, Elen Severine, som giftet seg året før konfirmasjonen. Marie var bare en måned gammel da moren døde.
En bror i Amerika
Ole Martins bror Olaus tok hyre til sjøs kort tid etter konfirmasjonen sin og forlot familien og den ett år gamle lillebroren. Den første turen med skipet «Vestlandet» gikk til Amerika, deretter fulgte reiser til Antwerpen og England. Han var også innom London og Hamburg før han mønstret av. Senere seilte Olaus til Rio Janeiro og gikk i land der i 1882.
Av sjømannsrullen fremgår det at Olaus den 17. februar 1883 fikk tillatelse til å utvandre til Amerika. I immigrantprotokollen fra Ellis Island står det at han var passasjer på skipet «Poland». Det kom fra København til New York i mars 1883. Ifølge opplysningene han oppga, var planen å dra videre til Minneapolis i Minnesota.
Folketellingen i 1891 viser at flere av barna, deriblant Olaus og Ole Martin, ikke lenger bodde hjemme. Familiehistorien forteller at Ole Martin, seksten år gammel, i 1889, reiste til Amerika for å lete etter sin eldre bror. De vokste ikke opp sammen, men Olaus kan likevel ha vært en inspirasjon. Kanskje dro Ole Martin for å finne broren familien ikke hadde hørt fra på lenge – eller for å oppleve verden? Kanskje var det begge deler.
Bak fra venstre: Marie Ravndal (pleiedatter), Ole Martin, Secilie Margreta, Thorvald Andreas
Fremme fra venstre: Marie, Thore, Malene, Fredrik, Berthe Karina.
Første reise til Amerika
En slitt immigrasjonsprotokoll fra New York havn viser at Ole Martin Vølstad gikk i land i Amerika 23. mai 1889. Han reiste via Liverpool med dampbåten «City of New York». Ifølge egne fortellinger sov han på en jutesekk under overfarten.
I protokollen står han som Martin Volstad. Fornavnet beholdt han, mens «ø» i etternavnet ble erstattet med «o». Senere brukte han også skrivemåten med «W» i etternavnet.
Ulike jobber på Vestkysten
Martin var heldig med tidspunktet for reisen. Ut fra egne nedtegnelser og familiehistorier vet vi at han i starten oppholdt seg i vestlige områder og hadde ulike jobber.
Han arbeidet på sagbruk i Tacoma ved Stillehavskysten, var laksefikser ved Chilkoot-fjorden i Alaska og dro videre til Juneau. Der jobbet han i fire år i gruver hvor det ble tatt ut gullholdig kvarts.
En krevende reise fra Alaska til Canada
I januar 1894 forlot Martin Alaska. Sammen med en mann fra California satte han kursen mot Yukon og elven Klondike. De hadde med seg mat og utstyr til å klare seg i to år.
Første del av turen gikk med båt langs Alaska-kysten, deretter til fots over et fjellpass han beskrev som «Th Sommet». Passet var rundt 30 engelske mil, og terrenget var «svært brat og tungt fremkommeligt». Det tok to måneder å få alt utstyret over.
Bygging av båt og videre ferd
Ved Lake Bennett ble Martin og flere andre værende i rundt to måneder for å bygge en båt. De felte trær og laget en flatbunnet farkost på 30 fot. Etter en en måneds arbeid sto båten ferdig, men den måtte også tettes. For å få treverket til å trutne, hugget de hull i isen og lot båten ligge i vannet i flere uker.
Da båten endelig var klar, fortsatte ferden. De passerte Whitehorse‑strykene og Miles Canyon, der alt utstyr måtte bæres forbi over land. I juni 1894 nådde de Circle City – den største byen ved Yukon‑elven før gullrushet i Klondike. Byen ble etablert i 1893 som forsyningspunkt for gullgravere ved Birch Creek og ble etter hvert et knutepunkt for virksomheten i området.
Circle City og gullvasking
Vi vet lite om hvordan det gikk med Martin i Circle City, men mye tyder på at han lærte teknikken «placer mining» her. I motsetning til utvinning fra fast fjell skiller man gull fra sand og grus. Den enkleste formen er gullvaskepanne med sand og vann; når pannen roteres, legger gullet seg i bunnen.
For å få frem gullholdig sand måtte denne graves frem. Dette ble gjort vinterstid når bakken var frossen. Om natten ble det brent bål for å smelte bakken noen meter ned til det gullførende laget som en så kunne grave opp om dagen.
Om sommeren foregikk arbeidet med å skille sand og grus fra gullet ved hjelp av vann. Å bruke gullvaskepanne gikk sent. Når sandhaugene var store, var det raskere å sluse en blanding av sand, grus og store mengder vann gjennom vaskerenner, «sluice boxes», som hadde tverrgående riller hvor gullet la seg i bunnen mellom disse.
Mot Klondike og Dawson
Circle City ble tømt for gullgravere på få dager da det store gullfunnet i Klondike ble kjent. Vanlig reisevei var på den islagte Yukon-elva med slede og hunder. Martin dro trolig til Dawson i februar 1897.
I oppslaget «En Guldgraver fortæller» i Jarlsberg og Laurviks Amtstidende den 27. august 1897 forteller en Mr. Hestwood følgende:
Da de store Rigdomme i Bonanza Creek blev opdagede, strømmede Folk til fra hele Omegnen; Byen Circle City, som før den Tid talte ca. 2000 Indbyggere, existerer saaledes nu saa godt som ikke mere, og saa stor var Efterspørgselen efter Slæder og Hunde for at komme over Bjergene, at mange betalte 1000-1800 Kroner for et saadant Befordringsmiddel.
Ikke møte mellom brødrene
Slik vi kjenner historien, fant Martin aldri broren Olaus.
Martin sine egne nedtegnelser om årene i Amerika
Skjerpet i French Gulch
Martin Wølstad gjorde det godt som gullgraver i Klondike. Suksessen startet da han sammen med engelskmannen Daniel Sanderson skaffet seg et skjerp som de hadde tro på. Det lå i French Gulch, ved grensen til de svært rike skjerpene Eldorado No 16 og 17. Skjerpet målte 60×180 meter og fikk navnet French Gulch No 0.
Arbeidet på skjerpet
Martin og Daniel fikk gravetillatelse i desember 1897. Vinteren og våren 1898 gikk med til å grave opp så mye som mulig. De hadde lønnede medhjelpere som fikk 15–20 dollar dagen. Gjennom vinteren vokste haugene av sand og grus, klare til vasking om sommeren.
Til San Fransisco
Martin og Daniel reiste ut av Klondike i 1898. Den 29. juli stod et intervju med Daniel på trykk i avisen San Francisco Call. Under overskriften «May have found the Klondike mother lode» fortalte han at han og Martin hadde funnet gull for 150 000 dollar i skjerpet. Avisen beskrev hvordan Sanderson oppdaget gullkvarts nær French Gulch og planla videre utvikling med en tramway.
Les avisoppslaget i San Francisco Call
One of the recently returned miners from the Yukon country is Daniel Sanderson. He is positive that he has located the Klondike mother lode, and many others now here from that section of the country agree with him.
Nearly a thousand feet above the nuget-lined bed of French Gulch, near El Dorado Creek, Sanderson last May stuck a pick into a bunch of moss and rock and uncovered a glittering mass of gold quartz. One piece about the size of a man’s head weighed over $1000 in gold. He now has with him a sack of small quartz which assays many thousands of dollars to the ton.
Sanderson is an Englishman who went to Jeneau in 1883. Last Winter he crossed into the Klondike and with his partner, Martin Wolstadt located and took over $150, 000 from three bench claims at the mouth of French Gulch. Sanderson is on his way to Liverpool to spend the Winter. He has, however, purchased material for a tramway, which he has ordered sent to Dawson. It will be built from the quartz claim and Development work activity prosecuted this fall.
Martin kom hjem til Tasta høsten 1898, men dro tilbake til Amerika igjen rett over nyttår i 1899. Han solgte skjerpet sitt og avsluttet gullgraverlivet i Canada. Dermed kunne han etablere seg på hjemtraktene slik han hadde bestemt seg for.
Gullrushet i tall
Omtrent 100 000 ønsket å prøve lykken i Klondike. Bare ca. 30 prosent klarte den krevende turen dit. I løpet tre år med intens aktivitet fant rundt 13 prosent gull. Martin var blant de heldige.
Litt mer om fotoalbumet
Mer enn en fjerdedel av Martins fotoalbum består av motiver av urbefolkningen og deres liv i Yukon. Tlingitene var kjent for chilkatvevde kapper, utskårne totempæler og kunsthåndverk. Noen fotografier viser også potlatch-seremonier.
Bryllupet i 1900
Hjemme i Norge ventet forloveden Inger Roth. Martin og Inger giftet seg torsdag 14. juni i 1900 med brødrene Thore og Fredrik som forlovere. Mange gjester var invitert til feiringen i det nye huset.
Tyveri under bryllupsfesten
Det var allment kjent at Martin Wølstad hadde blitt rik på gullgraving. Dagen etter bryllupsfesten oppdaget Martin at verdisaker, blant annet en gullklump, var stjålet. Han anmeldte forholdet og oppga søskenbarnet Filip Oftedahl som mistenkt.
Saken ble omtalt i aviser over hele landet. Stavanger Aftenblad beskrev «Kjæmpetyveriet» og meldte at bankboken, verdipapirene og gullet ble gjenfunnet. Filip Oftedal ble dømt til 12 måneders straffarbeid og sendt til Botsfengselet. Martin fikk tilbake nesten alt, bortsett fra 20 kroner brukt til øl og karjol. Etter flere fengselsstraffer utvandret Filip til Amerika.
Klondike på Tasta
I 1900-folketellingen er Martins yrke «Formue». Gården hadde drift med poteter, korn, frukthage og noen dyr. Eiendommen er innført som «Klondike» og «Klondyk» i panteregisteret og i branntaksprotokollen. Mest sannsynlig var det Martin som valgte navnet. I skylddelingsforretningen står det: «at den skyldsatte Parcel skulle kaldes ‘Klondik’».
I 1910 var Martin kjøpmann. Han og Inger hadde da åtte barn, barnepike og tjenestepike i huset. Blant barna var det to tvillingpar. Ti år senere var Martin «rentenist» og far til elleve. Han og Inger ble boende på Klondike på Tasta livet ut. I lokalsamfunnet ble han kalt «Gullmaen».
Tyveriet
Kjæmpetyveriet.
Den mistænke arresteret.
Bankbogen, værdipapirerne og guldt gjenfundet.
Det mystiske kjæmpetyveri hos Klondykemanden Martin Wølstad var naturligvis eneste samtaleemne over hele byen igaaraftes, da «Aftenbladet» var kommet med den sensationelle nyhed.
Heldigvis kan vi idag berolige publikum med, at baade bankbogen, værdipapirerne og guldet er gjenfundet, og at politiet sandsynligvis allerede har fakket den rette.
Efterat vi har ilet med at bringe disse nervestillende meddelelser, kan vi med større ro gjennemgaa denne opsigtsvækkende tyveriaffæres enkelte detaljer.
Den person, som er mistænkt og arresteret i anledning forbrydelsen, er en fætter af bestjaalne, nemlig en tidligere straffet skomagersvend ved navn Filip Oftedahl. Det heder, at Wølstad har været svært snil med ham, klædt ham op og lovet at hjelpe ham til, hvis han vilde være skikkelig.
Men Filip modtog bare velgjerningerne og lytted ikke til de gode raad. Tvertimod har nok fætterens guld optendt hans heftigste lidenskab, og i fyllearresten, hvor han jevnlig færdes, skal han gjentagende gange ha fablet i sin rus om disse rigdomme fra Klondyke.
Hvis Filip er den rette, saa er tyveriet antagelig da planlagt.
Det er, saavidt man nu kan skjønne, gaat slik for sig: Bryllupet fandt sted i Hr. Wølstads hus, og værdierne opbevaredes i et hus ligeoverfor paa den anden side af veien; her var kun tjenerne samlet, men udpaa kvelden blev disse ogsaa hentet op i brudehuset, og i tiden mellom 9 og 10 er da tyveriet sansynligvis forøvet.
Filip var nøie kjendt i det hus, hvor skatten fandtes, og han vidste ligesaa godt som bestjaalne selv, hvor pengene opbevaredes.
En liden gut forklarer, at han ved den tid har set en mand paa Hans Espedals stykke ude ved Byhauen, som efter beskrivelsen vistnok maa ha været Filip; og en handelsmand har senere paa kvelden set ham komme ned veien bag grosserer Rønnebergs eiendom «Fredheim» og forsvinde.
*
Politiet antar, at der ihvertfald er etpar medskyldige hælere, og disse eftersøges nu.
Den ovennævnte lille gut forklarte ogsaa igaar, at den mand, han havde set, havde gjemt noget i en bæk under en bro paa Espedals gaard, som ligger lige i nærheden. Og ganske rigtig, da politiet foretog undersøgelse, fandtes pengeskrinet itubrukket; de kontante penge var tat ud, men baade bankbogen, værdipapirerne og guldet var urørt.
– Strax igaarformiddag, da Wølstad anmeldte tyveriet, nævnte han Filip som den, han kunde mistænke. Politiet søgte ham overalt, man han havde nok tilbragt natten og formiddagen ude ved Malde, og først ved 1/2 6 tiden igaar eftermiddag traf politibetjentene Kløgetvedt og Eiene ham kjørende i en karjol oppe ved Petrikirken. De greb ham da øieblikkelig, han var drukken, og karjolen var ovenikjøbet lastet med øl. Ved visitationen viste han sig at være i besiddelse af 13 kroner, og det er endnu ikke opklaret, hvor han – i tilfælde – har gjort af resten. Han blev indsat i varetægtsarrest, hvor han sad natten over. Da politibetjentene greb ham, sa han: «Vil dokker ha meg i tugthuset naa?»
Iformiddag optoges en foreløpig forklaring, hvorunder Filip bestemt negted at kjende det ringste til tyveriet. Han paastaar at ha tilbragt gaarsnatten paa loftet i Det Stavangerske Dampskibsselskabs kuloplag paa Ryfylkekaien.
Imidlertid kan politiet allerede nu føre flere vidner om hans vandring den kveld, lige fra han blev seet gaa udover Nye Tastadveien, og da han kredsed omkring huset, gik over markerne mod Byhauen, slog skrinet i stykker og gjemte det, og da han saa satte kursen for byen igjen.
Det er ligeledes oplyst, at han om eftermiddagen havde tigget om 10 øre, men igaarmorges har han endog vexlet en 50-kroneseddel paa Malde. Det synes ogsaa at stemme lidet med hans daglige økonomi, at han betalte 4 kroner til den gut, som skydsed ham fra Malde til byen; paa denne kjøretur var det, han faldt i politiets klør.
Filip Oftedahl er tidligere straffet tre gange for simpelt tyveri, sideste gang med 20 dages fængsel paa vand og brød. Han er iformiddag overført til amtsfængselet.
Stavanger, 16. juni.
Forøveren af kjæmpetyveriet,
Fillip Oftedahl, hensidder fremdeles i distriktsfængslet paa Ladegaard. Efter tilstaaelsen er han flere gange afhørt angaaende tyveriets enkeltheder og hvad der bevægede ham til at udføre en slig kolossal dumdristighed, som kun et indskrænket barn kunde tro vilde forbli uopdaget. –Han svarer beredvillig paa alt, saa det skjønnes, at omend tyveriet ikke netop er udført efter en øieblikkets flygtige indskydelse, saa har man dog ikke her for sig nogen farlig tyvsforbryder. Som tyv har han ingen «uddannelse» havt og er vel heller neppe modtagelig for den slags «kundskab», dertil mangler han den fornødne chick. –
Hans omgangsfæller, fra han i 18-19 aarsalderen betraadte lassaronens sti, har indskrænket sig til dovenkroppenes og sviregastenes flokke. – De to smaa tyverier, han tidligere har begaaet, er kun leilighedstyverier. – Som sagt, han gir beredvillig forklaring paa alt, hvad han sprøges om; – kun naar der forlanges en redegjørelse over bevæggrunden til det store tusentyveriet, staar hans tanke helt stille – han ved ikke selv, sier han, og kan ingen forklaring gi herover.
Rimeligvis kommer hans sag først fore ved kommende lagmandsting i begyndelsen af september, saa han faar en lang varetægt at udholde. I fængslet opfører han sig stille og ordentlig.
Arkivdokumenter som forteller om tyveriet og konsekvensene det fikk
Dom
afsagt mod Skomager Filip Fanuelsen Oftedal 26/7 1900, tiltalt for 4de Gangs Tyveri
Statsadvokaten i Lister og Mandal og Stavanger Lagsogne har ved Tiltalebesultning af 13d. ds. forkyndt 19 s. M. sat Filip Fanuelsen Oftedal under Tiltale til Fældelse efter Straffelovens Kap. 19 § 1 jvfr. 7,2 b for, efter 3 Gange tidligere at have været dømt for Tyveri – den 14d Juni 1900 uden Besidderens Samtykke og for ved Tilegnelsen at forskaffe sig eller andre en uberettighet Vinding paa Gaarden Tastad i Hetland at have borttaget et, Martin Vølstad tilhørende, Pengeskrin med Indhold, nemlig; 1 Kontrabog med Stavanger Privatbank, samt endel Værdipapirer for tilsammen Kr. 130 188,00, noget uforarbeidet Guld til coe [ca?]. 800 Kr og ca 1100 Kr i Kontanter. Sagen er behandlet paa den i Straffeproceslovens § 373 beskrevne Maade. Retten har ved den af Tiltalte afgivne uforbeholdne Tilstaaelse, hvis Rigtighed er bestyrket ved de afhørte Vidner fundet Bevis ført for det i Tiltalebesllutningen omhandlede Forhold. Tiltalte bliver derfor at dømme for Overtrædelse af Krml. Kap 19 § 1 jvfr. § 7 2b for 3die Gangs gjentaget Tyveri og findes Straffen passende at kunne ansættes til 12 Maaneders Straffearbeide. Ved Straffeudmaalingen er paa den ene Side taget Hensyn til det Stjaalnes uhyre Værdi og Tiltaltes tidligere Forbryderliv, medens paa den anden Side er taget i Betragtning at Tabet for Bestjaalne er blevet forholdsvis ubetydeligt, idet denne har faaet tilbage saavel Kontanter som Værdipapirer paa ca. 20 Kr. nær. I Straffeudmaalingen er taget Hensyn til den af Tiltalte udholdte Varetægtsarrest. Noget Erstatningskrav er ikke fremkommet og ingen Omkostninger er paaløbet, der vedkommer Tiltalte.
Thi kjendes for Ret:
Filip Fanuelsen Oftedal bør for Forbrydelse mod Straffelovens Kap 19 § 1 jvfr. § 7,2b for 3die Gangs gjentaget simpelt Tyveri at hensættes i Strafarbeide i 12 – tolv – Maaneder.
At fuldbyrdes ved Paatalemyndighedens Foranstaltning. Dommen oplæstes for Tiltalte, der vedtog samme. Tiltalte overleveredes til Vagtmesteren til Indsættelse i Arresten. Retsmødet varede 3 Timer.
Garbrielsen kst. Rasmus A. Kydland O. C. Høiland
In fidum Gabrielsen kst.
Av folketellingen i 1900 går det frem at Filip var en av de innsatte i botsfengselet i hovedstaden.
Denne migrasjonshistorien er skrevet av Hanne Karin Sandvik (seniorrådgiver) i samarbeid med Ine Fintland (førstearkivar) og Synnøve Østebø (arkivar).
Viktige bidragsytere har vært: Martin Wølstad d.y. og Hans Ivar Sømme.
Noen av kildetypene
I denne nettutstillingen har vi brukt følgende kildetyper:
- Kirkebøker for å finne frem til opplysninger om dåp, konfirmasjon, giftermål og dødsfall
- Folketellinger for å få oversikt over hvem som bodde sammen og hvor de var bosatt
- Panteregistre og pantebøker for å å få oversikt over tinglyste kjøp og salg av eiendommer
- Annotasjonsruller og hovedruller for å få vite mer om personer som tok hyre på skip og seilte ute
Litteratur om Klondike og om familien Wølstad
- Alsvik, J. (1996). Tasta-bilder. Gamle bilder fra Tasta 1900-1960. Hafrsfjord forlag.
- Alsvik. J. (1998). Tasta-bilder. Fotoglimt 1870-1965. Bd. 2. Hafrsfjord forlag.
- Eidsæter, P. O. (2020). Klondike. I en gullgravers fotspor. Kolon Forlag AS.
- Hetland kommune (1937). Hetland herad 1837-1937. Dreyers forlag.
- Larsen, F. (2023). Gullrushet i Klondike. Aftenposten historie, (4), 53-63.
- Sømme, H. I. & Wølstad, M. d.y. (2024). Martin Wølstad i Amerika. Årbok Tasta Historielag 2024, 21-53.