Veileder for virksomheter som mottar søknad om kassasjon av enkeltopplysninger
Offentlige virksomheter behandler store mengder personopplysninger som skal bevares som en del av samfunnets dokumentasjon. I noen særlige tilfeller kan enkeltpersoner likevel be om at bestemte opplysninger om dem kasseres. Denne veilederen forklarer hvilke regler som gjelder for kassasjon av enkeltopplysninger, og hvordan offentlige virksomheter skal gå frem når slike henvendelser kommer.
Formål med veilederen
Formålet med veilederen er å gi en gjennomgang av:
- hvilke plikter og vurderinger offentlige virksomheter har når de mottar slike krav
- hvordan Nasjonalarkivet behandler søknader om kassasjon av enkeltopplysninger
- hvilke kriterier som legges til grunn for å vurdere om opplysninger kan kasseres eller ikke
Veiledningen gjelder for alle virksomheter, etter arkivloven § 3.
For informasjon om hvilke rettigheter privatpersoner har ved søknad om kassasjon av enkeltopplysninger, viser vi til en egen veileder for dette.
Hjemmelsgrunnlag
Kassasjon av enkeltopplysninger reguleres av:
Arkivloven og arkivforskriften
Bestemmelsen om at Nasjonalarkivet kan gjøre vedtak om kassasjon av enkeltopplysninger i særlige tilfeller finnes i arkivloven § 13 tredje ledd. Nærmere bestemmelser om krav til søknaden, hvilke kriterier søknaden skal vurderes etter og saksgangen ved krav om kassasjon av enkeltopplysninger finnes i arkivforskriften §§ 43 og 44
Faguttrykk som du bør vite mer om
Med «enkeltopplysning» menes en konkret opplysning om en person. Dette kan være:
- personidentifiserende informasjon (navn, fødselsnummer osv.)
- beskrivelser eller vurderinger av en person
- opplysninger som kommer frem i en setning, et avsnitt eller et begrenset tekststykke.
Den offentlige virksomhet som har ansvar for behandlingen av opplysningene, og som skal motta og vurdere krav om sletting.
- I statlig sektor overføres behandlingsansvaret til Nasjonalarkivet når materiale er avlevert.
- I kommunal sektor ligger behandlingsansvaret hos kommunen, også når materialet oppbevares i et kommunalt arkiv eller et interkommunalt arkiv.
arkivlovens sammenheng er det et viktig skille mellom sletting og kassasjon:
- Søknader om sletting vil innebære en fjerning av opplysninger i et system, men da som følge av plikter i annet regelverk, for eksempel personvernlovgivning (GDPR) og offentlighetsloven.
- Kassasjon betyr å destruere eller fjerne dokumenter/opplysninger fra et arkiv.
I denne sammenheng brukes begrepet om kassasjon av enkeltopplysninger.
Søknader om kassasjon av enkeltopplysninger har grunnlag i arkivlovens § 13.
Regelverkene har ulike formål og anvendelsesområder.
Nasjonalarkivet behandler ikke søknader om sletting.
En opplysning som etter en objektiv vurdering anses som belastende for «folk flest», og som i noen tilfeller kan slettes dersom øvrige hensyn ikke taler mot det.
Hvordan skal en virksomhet håndtere en søknad om kassasjon av enkeltopplysninger?
Her forklarer vi hvilke undersøkelser og vurderinger som må gjøres før virksomheten kan videresende søknaden, sammen med sin innstilling til vedtak til Nasjonalarkivet.
Forundersøkelse av kassasjonssøknad
For at Nasjonalarkivet kan ta stilling til søkers kassasjonskrav og virksomhetens anbefaling, er det behov for grunnleggende informasjon om arkivmaterialet som kassasjonssøknaden gjelder. Dette er informasjon som skal finnes i virksomhetens dokumentasjonsplan og øvrig styringsdokumentasjon.
- Gjelder kassasjonssøknaden en eller flere bestemte enkeltopplysinger? Dette er viktig ettersom regelverket stiller krav om at opplysningen(-e) må kunne identifiseres i søknaden. Søker må kunne informerer om hvilket virksomhet som har registrert opplysningen(-e) og i hvilken sammenheng opplysningen(-e) ble gitt eller innhentet.
- Hva er behandlingsformål for opplysningen(-e) som søkes kassert? Dere må kunne oppgi hjemmel i lov eller forskrift dersom behandlingsgrunnlaget er for å oppfylle en rettslig forpliktelse, for å utøve offentlig myndighet eller utføre oppgaver i allmennhetens interesse. Dette skal være dokumentert i virksomhetens behandlingsprotokoll for personopplysninger.
- Finnes opplysningen(-e) et eller flere steder i deres arkiver – også har opplysningen(-e) vært innhentet eller oversendt andre virksomheter. Hvis dette er tilfellet, må søker gjøres oppmerksom på dette.
- Hvilket bevarings- og kassasjonsvedtak eller bevaringsbestemmelser gjelder for dokumentasjonen opplysningen(-e) inngår i? Dersom en statlig virksomhet ikke har godkjente bevarings- og kassasjonsregler for fagsaken opplysningen(-e) inngår i, må anbefalingen til Nasjonalarkivet inneholde en bevaringsvurdering av fagsaken.
- Gjelder søknaden dokumentasjon som kan kasseres? I så fall må dere vite om oppbevaringstiden.
- Hvordan skal eventuell kassasjon av opplysningen(-e) gjøres i praksis? For å kunne vurdere hensyn i §43 c. og d. må metode for kassasjon vurderes og beskrives i forslaget til Nasjonalarkivet.
Kriterier for vurdering
Kassasjonshjemmelen i arkivlova er en unntaksbestemmelse og skal kun brukes i “særlege høve”. Når dere skal behandle en mottatt kassasjonssøknad må dere legge til grunn at regelverket setter en høy terskel for innvilgelse.
Innstillingen dere sender til Nasjonalarkivet skal bygge på en helhetlig vurdering. Dette innebærer at alle kriterier må begrunnes og vektlegges særskilt, før man kan trekke en klar konklusjon om opplysningene bør kasseres eller ikke.
Hvor belastende er lagring av opplysningen for den registrerte?
Det må først vurderes og avgjøres om det er grunn til at lagringen av opplysningen kan oppleves som særlig belastende. Denne vurderingen skal være objektiv i den forstand at man skal spørre seg om opplysningen normalt ville oppleves som særlig belastende «for folk flest».
Vil den registrerte eller andre vil ha behov for opplysningen nå eller i fremtiden?
Dere må vurdere om kassasjon vil kunne føre til at noen mister muligheten til å dokumentere viktige rettslige eller forvaltningsmessige forhold, og om opplysningene har betydning for fremtidig forskning.
Dere må også ta hensyn til om den som søker om kassasjon kan ha behov for opplysningene, nå og i fremtiden for å dokumentere juridiske rettigheter, gjennom sin kontakt med det offentlige. For eksempel i forbindelse med:
- erstatningssaker
- utregning av pensjon eller uføretrygd
- tilrettelegging for videre skolegang
Dere må vurdere om andre enn den som søker om kassasjon også i fremtiden kan ha behov for å dokumentere sine rettigheter og plikter. Dette kan for eksempel være opplysninger om foreldreskap, adopsjon, arv eller arvelige sykdommer.
Dere som behandlingsansvarlige virksomhet kan selv ha behov for opplysningene for å dokumentere egen saksbehandling eller utførelse av oppgaver, og være forpliktet til å ta vare på opplysningene for å:
- oppfylle dokumentasjonskrav i lover og forskrifter
- ha mulighet for å legge frem dokumentasjon som bevis i fremtidig rettssaker
- ha mulighet for å vise hvordan virksomheten faktisk forvaltet sine oppgaver
Tilsynsmyndigheter kan ha behov for opplysningene i forbindelse med tilsyn med virksomhetens virksomhet.
Granskingskommisjoner kan ha behov for opplysningene i fremtiden for å undersøke omstendighetene omkring en sak, for å undersøke et spesifikt tema grundig, ofte som svar på en hendelse eller et problem.
Forskere kan i fremtiden ha behov for opplysningene som søkes kassert. Det må vurderes om kassasjon av enkeltopplysningene fører til at arkivmaterialet ikke lenger egner seg til bruk for forskning.
Vil kassasjon føre til tap av annen viktig informasjon enn de opplysningene som søknaden gjelder?
Det er et grunnleggende arkivprinsipp å sikre dokumentasjon slikt at informasjon ikke går tapt eller endres på måter som hindrer framtidig bruk. Kassasjon kan for eksempel føre til tap av annen viktig informasjon hvis
- den medfører at andre opplysninger mister sammenheng eller kontekst
- dokumentasjonsverdi blir i alvorlig grad redusert
- funksjonelle avhengigheter i relasjonsdatabase blir fjernet eller skadet
Hvor mye arbeid vil kassasjonen kreve?
Det bør ikke være urimelig arbeidskrevende for den behandlingsansvarlige å gjennomføre kassasjon, men hva som anses urimelig må vurderes konkret.
Det medfører at behandlingsansvarlig må oppgi anslag for hvor arbeidskrevende det vil være å kassere opplysningene, eventuelt spesifisere andre tekniske forhold som kan ha betydning for utførelse av kassasjonen.
Dere bør derfor vurdere om:
- system har funksjonalitet for kassasjon
- datamodell eller datastruktur muliggjør kassasjon på en enkel måte. Manuell endring i “rådata” innebærer utfordringer med å avgrense dataene som skal fjernes, med tilhørende risiko for at feil data blir fjernet
- opplysninger er registrert flere steder
- søknaden gjelder et stort antall saksdokumenter som må sladdes
Hvordan skal virksomheten fatte en god vurdering?
Når dere skal behandle en mottatt kassasjonssøknad må dere legge til grunn at regelverket setter en høy terskel for innvilgelse.
Innstillingen dere sender til Nasjonalarkivet skal bygge på en helhetlig vurdering, slik det er beskrevet i arkivforskriftens § 43, andre ledd (a-d). Dette innebærer at alle kriterier må begrunnes og vektlegges særskilt, før man kan trekke en klar konklusjon om opplysningene bør kasseres eller ikke.
At opplysningene oppleves som særlig belastende, innebærer ikke i seg selv at de kan kasseres. Dette hensynet må veies mot behovet for opplysningene nå og i fremtiden, særlig av hensyn til dokumentasjon av rettigheter, etterprøvbarhet, kontroll og forskning.
I enkelte tilfeller kan belastningen ved fortsatt lagring veie tyngre enn behovet for annet formål, særlig der:
- der opplysningene fremstår som av lav verdi eller at behovet for de er lite sannsynlig
- når kassasjon ikke fører til tap av vesentlig dokumentasjon eller rettssikkerhet
Samlet sett bør virksomhetens innstilling til Nasjonalarkivet vise hvordan hensynene er veid mot hverandre, og ikke bare redegjøre for hvert hensyn isolert.
Virksomhetens konklusjon skal drøftes i en skriftlig anbefaling som sendes Nasjonalarkivet på følgende skjema.
Søknadsskjema
Klageadgang
Både den privatpersonen som ønsker å få kassert opplysninger om seg selv og den virksomheten som oppbevarer opplysningen kan klage på Nasjonalarkivets vedtak. Klagen må sendes senest tre uker etter at du mottok vårt vedtak. I klagen bør du ta utgangspunkt i den begrunnelsen Nasjonalarkivet oppgir for vedtaket og beskrive hvorfor du er uenig i det.
Klagen sendes direkte til Nasjonalarkivet, også dersom opplysningen oppbevares et annet sted enn hos oss. Informasjon om klagegangen:
- å bruke skjemaet “oppfølging av tidligere sak” på Nasjonalarkivets nettside.
- dere må vise til vårt saksnummer i klagen, slik at vi vet hvilket vedtak du klager på
- dersom klagen gjelder opplysninger som ikke oppbevares i Nasjonalarkivet, vil vi varsle den andre parten om at det har kommet inn klage
- dersom den andre parten ønsker å uttale seg, må det skje innen tre uker etter at den ble varslet
- når fristen for å uttale seg har løpt ut, tar Nasjonalarkivet saken opp til ny vurdering. I noen tilfeller kan det ha kommet fram opplysninger i klagen som gjør at vi omgjør vårt vedtak. Det vil være å regne som et nytt vedtak som begge parter kan klage på
Dersom Nasjonalarkivet ikke tar klagen til følge sendes saken over til Kultur- og likestillingsdepartementet for endelig avgjørelse. Kultur- og likestillingsdepartementet sender sitt vedtak direkte til klager, med kopi til den andre parten. Departementets avgjørelse kan ikke påklages.
Arkivloven og arkivforskriften gir det rettslige grunnlaget for kassasjon av enkeltopplysninger. Annet regelverk omtales her for å klargjøre rammene for saksbehandlingen og forholdet til bevaringsplikten, ikke som selvstendige grunnlag for kassasjon.
Personopplysningsloven (GDPR)
Personvernregelverket gir den enkelte rettigheter knyttet til behandling av personopplysninger, blant annet retten til sletting («retten til å bli glemt»).
For opplysninger i offentlige arkiver gjelder likevel begrensninger når behandlingen er nødvendig av hensyn til samfunnets dokumentasjon og bevaringsplikt.
Forvaltningsloven
Forvaltningsloven regulerer saksbehandlingen ved enkeltvedtak, inkludert krav til utredning, begrunnelse og klagebehandling. Vedtak om sletting av enkeltopplysninger er enkeltvedtak med klagerett.