Folkeregister og botid
Folkeregisteret er et offentlig register med nøkkelopplysninger om alle personer som er eller har vært fast bosatt i Norge. Her kan du lese mer om hvordan du går fram for å finne informasjon om bosted, flytting og andre personopplysninger.
Hva vil du finne ut?
Kontakt først Skatteetaten. Om du trenger eldre opplysninger og er henvist til Arkivverket, kan du bruke dette skjemaet:
Prøv de trykte adressebøkene på Nasjonalbiblioteket sine nettsider eller et personsøk i Digitalarkivet.
Fødselsattesten din dokumenterer fødestedet ditt. Det er Skatteetaten som utsteder fødselsattester. Har du likevel blitt henvist til Arkivverket for å dokumentere fødestedet ditt kan du bruke dette skjemaet, så skal vi forsøke å hjelpe deg.
Hva finnes av dokumentasjon?
Husk at opplysninger man finner i folkeregisteret også kan finnes i mer tilgjengelige arkiver, for eksempel i kirkebøkene eller i lensmannsarkivene!
Et folkeregisterarkiv består hovedsakelig av hovedregisterkort over alle personer som var fast bosatt i kommunen. Disse kortene ble arkivert etter bosted. I tillegg finnes det som regel et avgangsregister med kort over utflyttede, døde, utvandrede og forsvunne personer, et navneregister med kort over alle personer tilknyttet hovedregisteret, og gjerne et oppholdsregister med kort over midlertidig bosatte.
Registeret ble ført på egne hovedregisterkort for den enkelte person. Hovedregisterkortet gir opplysninger om:
- Personens navn
- Fødselsdato
- Fødested
- Sivil status
- Nasjonalitet,
- Barn
- Foreldre
- Adresse
- Adresseendring
- Botid
- Utflytting og utvandring
Navnekortet er inngangen til folkeregisteret, med henvisning til hovedregisterkort og kort i avgangsregisteret. Navnekortene ble delt i egne serier for menn og kvinner.
I enkelte folkeregisterarkiv kan man finne egne protokoller over inn- og utflyttede for perioden 1901-1942. Tilsvarende protokoller kan også være oppbevart av lensmannen.
Hvordan gå fram for å få opplysninger?
Trenger du opplysninger fra Folkeregisteret bør du først kontakte Skatteetaten. Siden begynnelsen av 1990-tallet har folkeregisteret vært elektronisk. Virksomheter og privatpersoner kan søke om innsyn i folkeregisteret her.
Noe folkeregistermateriale fram til 1919 er fritt tilgjengelig på Digitalarkivet. Materiale som er yngre enn 100 år kan være publisert på Digitalarkivet, men vil være sperret for publikum. Oversikt over tilgjengelig materiale finner du på siden media.digitalarkivet.no.
På Arkivportalen finner du oversikter over hva som er tilgjengelig, og her kan du også bestille materiale og planlegge ditt besøk på lesesalen. Merk deg at folkeregisterarkivene inneholder taushetsbelagte opplysninger og man må søke om innsyn for å få tilgang.
Praktisk informasjon om våre lesesaler finner du her.