Arkivutstilling i nytt historiesenter

Det nye historiesenteret på Domkirkeodden på Hamar er nå åpnet. I nytt, staselig bygg skal Anno Museum og Nasjonalarkivet sambo og samarbeide, og under jorden er et stort, rikholdig arkivmagasin på plass. Over 9.000 meter med Nasjonalarkivets arkiver er flyttet inn i hyllene.  

— Arkivene dokumenterer rettigheter og historie. Som offentlig etat forvalter vi i Nasjonalarkivet arkivmateriale som berører livene til folk. Det kan være eiendom- og bruksrettigheter, det kan handle om farskapssaker, adopsjonssaker, pensjon eller ulike erstatningssaker. Vi sitter på mye materiale som er åpent, og mye man må søke innsyn i, forteller Stang.  

Ved inngangen til magasinene har førstearkivar Cæcilie Stang utformet en arkivutstilling som fremhever viktigheten av arkiv.  

Slektsgranskere er blant brukerne som oftest tar Nasjonalarkivets tjenester i bruk, særlig på digitalarkivet.no, hvor man kan lete i kirkebøker, folketellinger og mer.  

— Eiendom er alltid viktig 

Blant brukerne som ofte tar kontakt for å finne ut av mer kompliserte spørsmål, er brukerne som søker informasjon om eiendomsrettigheter.  

— Ja, det er sikkert. Eiendommer og arkiv hører sammen, slik har det alltid vært og vil alltid være. Ofte sier vi arkivarer at arkiver ble til fordi folk har hatt behov for å holde orden i grenser og rettigheter knyttet til eiendom, som for eksempel beiterettigheter, sier Stang, og forteller at ansatte i Nasjonalarkivet hver uke hjelper brukere å finne frem. 

— Siden eiendomsdokumentasjon fra ulike private og offentlige arkiv er blant kilder som gjerne er blitt godt tatt vare på gjennom generasjoner, er slike dokumenter ofte uvurderlige kilder til historiekunnskap om samfunnet vårt, om endringer i bosetting, levekår, grenser, bruk og driftsformer, sier Stang.  

Forhold som fiske, jakt og setring kan man også finne informasjon om i eiendomskilder. 

Dokumentasjon fra middelalderen 

For å vise hvordan eiendommer kan følges gjennom tidene, har Cæcilie Stang valgt ut en rekke forskjellige arkivkilder om en utvalgt eiendom som er vel kjent for mange. Hun har valgt gården Storhove på Lillehammer, som siden 1970 har huset distriktshøgskolen på Lillehammer, senere Høgskolen og nå i dag Universitetet Innlandet Campus Lillehammer.  

— Dette er jo et sted mange har et forhold til, det er også en gård som dukker opp i kilder langt tilbake i tid, ja, så langt tilbake som til middelalderen. 

Middelalderdiplom i monter

Til utstillingen har Nasjonalarkivet på Hamar lånt inn et middelalderdiplom fra samlingen i Nasjonalarkivet på Sognsvann i Oslo. Det har selvsagt fått plass i en egen monter med riktig temperatur, lyssetting og fuktighet.   

Et middelalderdiplom er et dokument, ofte skrevet på pergament (dyreskinn). Diplomene ble skrevet etter gitte mønstre, og har oftest rettslig eller økonomisk innhold. Nederst på diplomene, henger gjerne voks i segl som bekrefter ekthet.  

Diplomet i utstillingen er fra 1463, og er en offisiell kunngjøring, med segl fra vitner.  

Lagesild var nyttig betaling

Vitnene bekrefter at bonden Berdor på Storhove en gang tilbake i tid fikk låne jord på Ensby i Øyer av bonden Guttorm Alvsson på gården Hunder.  Det bevitnes at Guttorm sa: «Jeg har lånt til Berdor på Hove, frenden min, min odelsjord Einsby for hans levetid. Og siden skal jeg og mine arvinger ha den tilbake».  

Det står videre at Berdor ofte sendte 1 mæle lagesild til Guttorm som takk. Videre står det at det bevitnes at etter at Berdor og sønnen døde, så gikk Guttorm til enka Jorunn på Hove og sa at nå ville han ha tilbake jorda på Ensby og rå med den selv.  

Da får jeg ikke bygd Nord-Hove. La du meg ha den. Jeg vil gi deg 1 mæle lagesild hvert år, svarte Jorunn. 

Dette bevitnes “i det herrens år 1463 på dagen til den hellige Jakob apostel”, altså 25. Juli.  Det er Jo Rune Ugulen i Nasjonalarkivet har omskrevet teksten til moderne norsk.  

Jens Hoffwyn betalte 1 lodd sølv 

I tillegg til diplomet, viser utstillingen en kopi av lista over hvem i grenda som betaler skatten Gjengjerden i 1528. 

Gjengjerden var en skatt som ble pålagt bøndene og som skulle erstatte kongens rett til underhold når han og følget hans reiste rundt i landet. Listene som ble laget over bøndene og hvor mye de betalte i skatt, er en viktig kilde til bosettingshistorien vår, forklarer Cæcilie.  

I oversiktene over innbetalt skatt ser vi at det er Jens Hoffwyn på Storhove som har betalt “1 lod sølv”.  

Gården ble solgt i 1889 

Andre dokumenter i utstillingen, er en reproduksjon av en matrikkel fra 1665. Det er en liste som angir eier, skyld/verdier og skattebeløp. Fogden har ført regnskap. Matriklene ble bestilt av myndighetene i København.  

Matriklene er viktige kilder til historie, forklarer Stang, fordi de inneholder mye informasjon. De kan fortelle om skoger, kverner, fiskeri og sæterdrift, i tillegg til husdyrhold og utsæd, altså hvor mye gården sår ut av ulike korn og vekster. 

Et annet dokument i utstillingen, er et skjøte fra 1889 som viser at Jon og Iver Iversønner Storhaave selger gården til Christian Amtskommune, senere Oppland og deretter Innlandet fylkeskommune. Også nyere dokumentasjon, som følger eiendommen frem til i dag, er på plass.  

Familien Jaffe ble sendt i døden 

I tillegg til eiendomsinformasjon, løftes en ganske annen historie fram i utstillingen. Stang har tatt med dokumentasjon som viser skjebnen til familien Jaffe, som bodde på Gjøvik før de ble sendt i døden i Auschwitz i 1942. Kildene viser hvordan all eiendom ble tatt fra dem før hele familien – mor og far Ruth og Samson og de tre sønnene Mendel (22), Robert (18) og Arnold (15) – til slutt også ble fratatt livet.  

Nasjonalarkivar Inga Bolstad er veldig glad for at en egen arkivutstilling er på plass i historiesenteret.  

— Det gjør meg så glad å vite at når gjester kommer hit og blir nysgjerrige på arkivene våre, så blir de møtt av denne informative og imøtekommende utstillingen: En verdig portal til magasinet, sa hun i sin åpningstale.  

— I ei tid der vi snakker mye om fake news og manipulasjon av historie, håper jeg denne dokumentasjonen kan minne oss på arkivers viktige rolle for å vise hva som faktisk skjedde. Jeg håper utstillingen er en fin inngang til refleksjoner rundt arkiver og deres rolle. De er veldig tett på livet vårt. Det er noe av det som gjør det fint å jobbe med arkiv, det handler om oss mennesker, relasjoner og samfunn, sier Bolstad.  

• Les mer om historiesenteret på Hamar her.

Vil du lete etter eiendom i Digitalarkivet?  

• Her finner du tinglysinger og jordskiftesaker som ligger tilgjengelig på Digitalarkivet. 

• Hva er tinglyst på min eiendom? Her får du enkle tips til hvordan du selv kan finne tinglyste dokumenter på Digitalarkivet. 

• Gammel grunnbok: For tinglyste dokumenter frem til ca. 1991 må du bruke Nasjonalarkivets Veiledning for gamle grunnbøker. 

• Kart og tegninger: Nasjonalarkivet har også kart og byggetegninger. Sjekk ut Nasjonalarkivets kartsider for veiledning 

• Hjelp? Har du fortsatt ikke funnet eiendomsopplysninger gjennom å lete selv i Digitalarkivet? Da kan du få hjelp fra oss. Fyll ut så godt du kan i skjemaet her.