Moderne bygg med tre- og glassfasade sett ovenfra, omgitt av grøntområde og med utsikt over et vann. I bakgrunnen sees skogkledde åser og bebyggelse under en skyet himmel.
Domkirkeodden historiesenter. Foto: Nasjonalarkivet

– Dette historiesenteret tilhører alle

Nå åpner en nasjonal nyskaping på Hamar. I historiesenteret på Domkirkeodden skal nasjonalarkiv og museum leve og fortelle historie sammen. 

 – Tenk så mye kulturhistorie, dokumentasjon og kunnskap vi kan by på, sammen, i dette fantastiske bygget! Jeg håper dette senteret blir en unik og levende møteplass, ikke bare for Innlandets befolkning. Det er en gave til alle i hele landet. Kunnskap og kultur er jo rikdom for alle.  

Det sier en begeistret nasjonalarkivar Inga Bolstad, som er på vei til Hamar for den offisielle åpningen av Domkirkeodden historiesenter torsdag 28. mai.

Nasjonalarkivar Inga Bolstad. Foto: Nasjonalarkivet.

Arkiv + museum = sant!

Senteret er et kjært og etterlengtet barn. Anno museum har i mange år jobbet for formidlingslokaler på Domkirkeodden. Samtidig har Nasjonalarkivet, tidligere Statsarkivet, på Hamar også lett etter mer egnede lokaler.  

At de to fant hverandre, er helt i tråd med Kulturdepartementets stortingsmelding “Musea i samfunnet, Tillit, ting, tid” fra 2021. Der slås det fast at aktører som museum og arkiv har mye å vinne på å slå seg sammen så lenge de kan dra nytte av hverandres virksomhet.  

– Det kan definitivt arkiv og museum! Vi hører jo intuitivt sammen. Begge forvalter dokumentasjon av fortida, og formidler og deler historie og kunnskap, sier Per Øyvind Riise, avdelingsdirektør for det nye senteret. 

– Her kan du lett se for deg hvordan arkivene kan tas i bruk, for eksempel for å berike utstillinger og fortelle historier. Jeg gleder meg til å se hva vi kan få til. 

Smilende mann med skjedd står med armene i kors i en døråpning.
Per Øyvind Riise, avdelingsdirektør for det nye historiesenteret.

Enorm arkivsjau

Selve bygget er tegnet av arkitektene Kasper Lorentzen og Kristian Langkilde fra Atelier Lorentzen Langkilde i København. Arkitektenes visjon for bygget, som de kalte «Shelter», er «en svevende overdekning, et shelter over landskapet».  

Bygningen inneholder utstillingsrom, restaurant, verksteder, kontorer, auditorium og – ikke minst – store arkivmagasin under jorda.  

Nesten én mil med arkiv stablet tett i tett er nå i ferd med å flyttes over til Domkirkeodden fra de gamle statsarkiv-lokalene i Lille Strandgate. Alt skal være på plass i juni.  

– Det er klart dette er en kjempesjau, og husk: Hos oss kan ikke en eneste boks plasseres feil, heller. Nå er vi heldigvis snart i mål, sier arkivar Sigrid Jostad fra Nasjonalarkivet Hamar.  

Hun og gode kolleger gleder seg til å komme i gang med arbeidshverdagen på Odden. – Lokalene er jo så flotte og inspirerende! Jeg tror senteret blir et godt sted å være både for gjester og oss som jobber her. 

Arkivar i Nasjonalarkivet Sigrid Jostad

– Lekker ny lesesal

 For Nasjonalarkivet er det viktig å understreke at tilbudet til brukerne vil bestå. Nasjonalarkivet vil fortsatt behandle innsynsforespørsler, bistå brukere og fortsette å gjøre arkivmateriale tilgjengelig digitalt eller på lesesal.  

– Våre offentlige tjenester tilbys akkurat som før, vi er her med statlige arkiv fra hele Innlandet. Forskjellen er at nå har vi en lekker ny lesesal, og det blir mulig å ta seg en pause og en matbit i restauranten, sier Jostad.  

Hun tror Nasjonalarkivets brukere vil være med på å gi senteret liv.  

– Ikke minst fordi lokale frivillige fra Slekt og Data og historielag vil komme hit jevnlig og hjelpe folk med slektsgransking. De frivillige gjør en kjempejobb, og vi vet mange er glade for dette. 

Åpner egen arkivutstilling

Til åpningen har førstearkivar Cæcilie Stang laget en fast utstilling om arkivers samfunnsrolle. Utstillingen er på plass ved inngangen til magasinet.  

– Vi vil vise at arkivene er nødvendige for å forstå samfunn, kultur og beslutningsgrunnlag for avgjørelser som er tatt av både offentlige myndigheter og private. Arkiv er levende og i bruk. De angår livene våre og rettsikkerheten vår. Eiendomsdokumentasjon, som vi forvalter, er mye etterspurt særlig i en region som Innlandet hvor primærnæringene står sterkt, sier Stang.  

I utstillingen vises derfor hvordan eiendomsdokumenter forteller historien til gården Storhove i Lillehammer fra middelalder fram til i dag. Den viser også hvor viktig autentiske dokumenter er i beskrivelsen av skjebnen til den jødiske familien Jaffe fra Gjøvik som ble sendt i døden i Auschwitz i 1942. 

Cæcilie Stang, førstearkivar i Nasjonalarkivet

– I tiden vi lever i nå, tror jeg vi alle ser verdien å sikre, bevare og sørge for tilgang til viktig dokumentasjon. Uten arkiv, svekkes beredskapen, rettssikkerheten og demokratiet vårt, og ikke minst, tilliten til det, sier nasjonalarkivar Bolstad.  

– Jeg ser fram til å se utstillingen, og gleder meg til å feire det nye senteret sammen med alle på Hamar, sier nasjonalarkivar Inga Bolstad.

Nasjonalarkivet Hamar på Anno Domkirkeodden Historiesenter:

  • Arkivene vi oppbevarer på Hamar, angår hele Innlandets befolkning, og består av arkivene til statlige etater som politi/lensmenn og rettsvesen (tingrettene), geistligheten (prest og biskop), høyskoler og spesialskoler, fylkesmann/statsforvalter, skatteetaten osv. Det betyr at dersom noen trenger dokumentasjon av pensjon, adopsjon, farskap, til erstatning eller bare trenger å vite ‘hva som skjedde’, kan de henvende seg til oss.  
  • Hvis folk trenger å vite om eiendomshistorie, veirettigheter eller bruksrettigheter som beite, jakt og fiske, er dokumentasjonen hos oss – dersom den finnes. 
  • Arkivene strekker seg over en lang tidsperiode fra ca. 1600 og fram til i dag.  
  • Vi oppbevarer også privatarkiv fra sentrale bedrifter, foreninger og enkeltpersoner fra Innlandet. 
  • Til sammen oppbevarer vi om lag 9000 hyllemeter offentlige arkiv og 800 hyllemeter privatarkiv på Hamar.  
  • Vi i Nasjonalarkivet jobber for å digitalisere våre arkiv, og gjøre dem tilgjengelig for alle i Digitalarkivet. Du kan selv gå inn og lete i Digitalarkivet, eller be oss om hjelp til å finne frem der.