Informasjon om samer er spredt på tvers av arkiver, land og institusjoner. Arkivmaterialet er som regel beskrevet ut fra myndighetenes perspektiv og organisering, ikke ut fra hvordan samiske brukere søker etter informasjon. Resultatet er at viktige kilder til samisk historie, kultur og rettigheter kan være vanskelige å finne frem til og bruke.

Prosjektet «Making Archives Accessible on Sámi Premises» (ASP) er etablert for å gjøre arkivmateriale med samisk innhold mer synlig, tilgjengelig og søkbart.

Et nordisk samarbeid

ASP er et samarbeid mellom Riksarkivet i Sverige, Riksarkivet i Finland og Nasjonalarkivet med Samisk arkiv i Norge. Prosjektet gjennomføres 2026–2028 med EU-midler og regional medfinansiering.

Samisk historie og kultur følger ikke dagens landegrenser. Samiske familier, lokalsamfunn, flyttemønstre, språk og næringer har gjennom århundrer krysset grensene mellom Norge, Sverige og Finland. Skal arkivmateriale med samisk innhold bli lettere tilgjengelig, må innsatsen derfor skje på tvers av landegrensene.

Tilgang til egen historie er en rettighet

For samene handler tilgang til arkiver ikke bare om forskning og dokumentasjon. Det handler om muligheten til å forstå egen historie, dokumentere tilknytning til områder og ressurser, styrke språk og kultur og gi nye generasjoner tilgang til kunnskap om fortiden.

FNs erklæring om urfolks rettigheter understreker urfolks rett til å bevare, utvikle og formidle sin kultur, sitt språk og sin historie. Behovet for bedre tilgang til dokumentasjon om samisk historie og kultur er også løftet fram i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Prosjektet bygger på prinsippet om at arkivmateriale med samisk innhold skal gjøres tilgjengelig på samiske premisser.

Metadata er avgjørende

I prosjektet skal de tre landene identifisere arkivmateriale med samisk innhold og utvikle nye metoder for hvordan slikt materiale beskrives og gjøres tilgjengelig. De skal dessuten legge inn ny informasjon og kontekst i katalogene over materialet og oversette dette til samiske språk. Det skal også lages en nordisk veileder til samisk arkivmateriale, og etableres et nordisk faglig nettverk for institusjoner som forvalter slikt materiale.  

En sentral del av prosjektet er arbeidet med metadata. Metadata er informasjon om arkivmaterialet, og gjør det mulig å finne, forstå og bruke kildene. Mye av dette materialet finnes allerede i arkivene, men beskrivelser og søkeinnganger er ikke alltid tilpasset hvordan brukerne leter etter informasjon. En viktig del av prosjektet er derfor å utvikle metoder for å synliggjøre det i katalogene, samtidig som det skal legges til relevant geografisk, språklig og kulturell informasjon. Samiske navn og begreper skal gjøres søkbare, og materialet tilføres kontekst som gjør det lettere å forstå og bruke.

Samiske perspektiver i sentrum

Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med samiske fagmiljøer og brukere. En nordisk referansegruppe med samisk kompetanse skal bidra til prioriteringer, metodeutvikling og vurdering av beskrivelser. Personer med samiske språk- og kulturkunnskaper er involvert i prosjektarbeidet for å sikre at resultatene utvikles med utgangspunkt i samiske behov og perspektiver. Resultatene skal gjøres tilgjengelige gjennom den nordiske samiske arkivportalen Nuohtti. Portalen samler informasjon om samisk arkivmateriale på tvers av institusjoner og landegrenser. Resultatene gjøres også tilgjengelige gjennom de nasjonale arkivportalene.