Inga Bolstad
Inga Bolstad og Nasjonalarkivet er nå ute med arkivstatistikken 2025. Foto: Nasjonalarkivet.

– Sektoren er i endring

Vekst i privatarkiv, økning i digital bevaring og endrede brukervaner. Dette er funn fra Arkivstatistikken 2025. Samtidig ønsker Nasjonalarkivet innspill til neste års undersøkelser.

Det gjøres mye godt arbeid på privatarkivfeltet, med en solid økning i bestand. Dette er fint å ta med seg når vi snart går i gang med ny privatarkivstrategi sammen med feltet.

Det sier nasjonalarkivar Inga Bolstad, som nå kan presentere arkivstatistikken for 2025. I korte trekk viser den en sektor og arkivhverdag i stadig endring.

Høy deltakelse

Spørreskjemaet for arkivundersøkelsen ble sendt til 155 arkivbevarende institusjoner i januar 2026. 29 er rene arkivinstitusjoner, 56 bibliotek og 70 museer. 143 institusjoner svarte, som innebærer 92 prosent deltakelse.

Funn og rådata finner du her.

I tillegg henter Nasjonalarkivet inn svar i stat- og kommuneundersøkelsen.

Den finner du her.

Massiv økning, men….

Funnet som er mest markant, er massiv økning i mengden digitalt arkivmateriale som oppgis å være bevart, altså at betydelig større mengder digitalt og digitalisert materiale er lagret i Digitalarkivet og andre bevaringsløsninger.

Det er lovende, for sikring av digitalt arkivmateriale haster. Det er jo derfor vi i Nasjonalarkivet har fått i oppdrag å utvikle fellesløsningen Digitalarkivet. Målet er at alle aktører enkelt og trygt skal kunne bevare og ta i bruk arkivdata. Her er vi langt ifra i mål, men vi er på vei.

Statistikken viser en total økning på hele 48 prosent i bevart digitalt materiale. Imidlertid er kvaliteten på dataene usikre.

Det er ikke en enkel sak å finne måleenheter som fungerer for alle typer digitale format og arkiv, forklarer Lars Sandberg, leder for Innsikt og oppgaveledelse i Nasjonalarkivet.

Variasjonene er store, også i svarene som oppgis. Gigabyte fungerer for noe, men ikke for alt. Når vi skal analysere innkomne data, hender det derfor at vi blir sittende å sammenlikne epler, pærer og flodhester.

– Det er ikke barebare å finne måleenheter til alle digitale format, sier Lars Sandberg i Nasjonalarkivet/TUM Studio

Vil se på undersøkelsene på nytt

For å sikre god datakvalitet i dette og flere spørsmål, ønsker Nasjonalarkivet å gå gjennom spørsmålene på nytt, og se hvor de kan bli mer treffsikre.

I årets undersøkelse, ble respondentene oppfordret til å ta kontakt og gi innspill der de tenker spørsmålene kan endres, eller noe mangler.

Vi ser at det er nødvendig å gjøre justeringer, og forsøker hele tiden å oppdatere undersøkelsene. I år stilte vi for eksempel færre spørsmål enn tidligere nettopp for å unngå usikre data der det er vanskelig å måle, forteller Sandberg.

Et eksempel er audiovisuelt materiale. Her var det tidligere mulig å oppgi volum i tre ulike målenheter, som bærere eller timer. Det blir krevende å beregne eller kvalitetssikre, og dataene usikre.

Mens enkelte har vært positiv til færre spørsmål, har andre etterlyst omfang. Blant annet har Arkivforbundet etterlyst spørsmål og data om, nettopp, audiovisuelt materiale.

Vi lytter, ja, både kritikk og innspill er veldig viktig for oss i arbeidet med statistikken, så klart. Dette er noe vi ønsker vi oss mer av. Vi vil se på undersøkelsene i høst, og håper på mange innspill.

Innspill eller spørsmål?

Ta kontakt med Nasjonalarkivet på e-post ved Elen Margit Reitan.