– Det gjøres mye godt arbeid på privatarkivfeltet, med en solid økning i bestand. Dette er fint å ta med seg når vi snart går i gang med ny privatarkivstrategi sammen med feltet.

Det sier nasjonalarkivar Inga Bolstad, som nå kan presentere arkivstatistikken for 2025. I korte trekk viser den en sektor og arkivhverdag i stadig endring.

Høy deltakelse

Spørreskjemaet for arkivundersøkelsen ble sendt til 155 arkivbevarende institusjoner i januar 2026. 29 er rene arkivinstitusjoner, 56 bibliotek og 70 museer. 143 institusjoner svarte, som innebærer 92 prosent deltakelse.

Funn og rådata finner du her.

I tillegg henter Nasjonalarkivet inn svar i stat- og kommuneundersøkelsen.

Den finner du her.

Massiv økning, men….

Funnet som er mest markant, er massiv økning i mengden digitalt arkivmateriale som oppgis å være bevart, altså at betydelig større mengder digitalt og digitalisert materiale er lagret i Digitalarkivet og andre bevaringsløsninger.

– Det er lovende, for sikring av digitalt arkivmateriale haster. Det er jo derfor vi i Nasjonalarkivet har fått i oppdrag å utvikle fellesløsningen Digitalarkivet. Målet er at alle aktører enkelt og trygt skal kunne bevare og ta i bruk arkivdata. Her er vi langt ifra i mål, men vi er på vei.

Statistikken viser en total økning på hele 48 prosent i bevart digitalt materiale. Imidlertid er kvaliteten på dataene usikre.

– Det er ikke en enkel sak å finne måleenheter som fungerer for alle typer digitale format og arkiv, forklarer Lars Sandberg, leder for Innsikt og oppgaveledelse i Nasjonalarkivet.

– Variasjonene er store, også i svarene som oppgis. Gigabyte fungerer for noe, men ikke for alt. Når vi skal analysere innkomne data, hender det derfor at vi blir sittende å sammenlikne epler, pærer og flodhester.

– Vil se på undersøkelsene på nytt

For å sikre god datakvalitet i dette og flere spørsmål, ønsker Nasjonalarkivet å gå gjennom spørsmålene på nytt, og se hvor de kan bli mer treffsikre.

I årets undersøkelse, ble respondentene oppfordret til å ta kontakt og gi innspill der de tenker spørsmålene kan endres, eller noe mangler.

– Vi ser at det er nødvendig å gjøre justeringer, og forsøker hele tiden å oppdatere undersøkelsene. I år stilte vi for eksempel færre spørsmål enn tidligere nettopp for å unngå usikre data der det er vanskelig å måle, forteller Sandberg.

– Et eksempel er audiovisuelt materiale. Her var det tidligere mulig å oppgi volum i tre ulike målenheter, som bærere eller timer. Det blir krevende å beregne eller kvalitetssikre, og dataene usikre.

Mens enkelte har vært positiv til færre spørsmål, har andre etterlyst omfang. Blant annet har Arkivforbundet etterlyst spørsmål og data om, nettopp, audiovisuelt materiale.

– Vi lytter, ja, både kritikk og innspill er veldig viktig for oss i arbeidet med statistikken, så klart. Dette er noe vi ønsker vi oss mer av. Vi vil se på undersøkelsene i høst, og håper på mange innspill.

Innspill eller spørsmål?

Ta kontakt med Nasjonalarkivet på e-post ved Elen Margit Reitan.