Straffesaker og sivile saker
Arkivverket får svært mange henvendelser om sivile saker og straffesaker fra 1900-tallet og før. Her følger en forenklet innføring i hvordan du kan gå fram for å få tilgang på opplysninger i slike saker.
Viktige ord
- Sivil sak: tvist mellom to eller flere parter
- Straffesaker: forbrytelser og forseelser
- Forbrytelser: kalles også justissaker til langt ut på 1900-tallet, og fra slutten av 1900-tallet kriminalsaker. Dette er grove lovbrudd.
- Forseelser: kalles også politisaker gjennom 1900-tallet. Dette er mindre grove lovbrudd.
- Lovbrudd: nåværende betegnelse for forbrytelser og forseelser.
- Underrett: betyr her herredsrett, eventuelt byrett.
Hvor finnes opplysningene
- Protokoller med dommer i sivile saker og i straffesaker – dette gjelder både for underrett, lagmannsrett og Høyesterett
- Saksmapper med dokumentene i sivile saker, for eksempel stevning, påstand og tilsvar – dette gjelder kun underrett fordi dokumentene i ankede sivile saker er returnert fra lagmannsrett, eventuelt Høyesterett, til underrettsdomstolen som behandlet saken først
- Opplysninger om frikjente i straffesaker – se forrige punkt
- Saksmapper med dokumentene i straffesaker, for eksempel politiundersøkelser, avhør, brev, bevismateriale og fotografier – det er fordi dokumentene i straffesaker er returnert etter domsfullbyrdelse fra underrett, eventuelt lagmannsrett eller Høyesterett, til politikammeret som etterforsket saken
Når arkivsakene er ca. 30 år, blir de avlevert til Arkivverket. Trenger du opplysninger i sivile saker eller straffesaker nyere enn 30 år, bør du kontakte henholdsvis domstolen eller politiet.
Domstoler
Gjennom 1900-tallet er rettsvesenet i Norge bygd opp slik i korte trekk:
Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Det er en meklingsinstitusjon med avgrenset domsmakt. Alle kommuner har et forliksråd. Arkivene avleveres til statsarkivene.
Betegnelsene herredsrett og byrett ble avløst av betegnelsen tingrett i 2002. De er domstoler i første instans og utgjør i dag 64 stykker. Arkivene avleveres til statsarkivene.
Lagmannsretten er andre instans. Dit kan man anke dommer i sivile saker, straffesaker og jordskiftesaker. Det er seks lagmannsretter i Norge. Arkivene avleveres til statsarkivene.
Høyesterett er den øverste domstolen i Norge. Den behandler anker over avgjørelser i sivile saker og i straffesaker. Avgjørelser som blir tatt i Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg, blir offentliggjort i Norsk Retstidende og gjennom Lovdata. Kortversjon av nye avgjørelser finner du på Høyesteretts nettsider. Høyesterett avleverer arkivsaker til Riksarkivet.
Jordskifterettene er særdomstoler. De behandler tvister knyttet til rettigheter og bruk av fast eiendom, særlig i landbruksområder, for eksempel om innmark, utmark, gjerde, beite eller jakt. Herfra kan saker ankes til jordskifteoverdommer/jordskifteoverrett, eller i dag lagmannsrett. Jordskifteverket avleverer arkiver til statsarkivene.
Arkivverkets oversikt over domstolene i Norge før 1900-tallet.
På domstolenes egne nettsider finner du nærmere beskrivelse av dagens forhold.
Politi
Politiet kan iverksette etterforskning og treffe påtaleavgjørelser, som blant annet å begjære ransaking, pågripelse eller varetektfengsling, og være aktor i mange straffesaker.
Som påtalemyndighet er politiet underlagt statsadvokat, over der riksadvokat og øverst Kongen i statsråd.
På 1800-tallet og tidligere var det fogdene og byfogdene/magistratene som hadde politifunksjonene, det vil si å hindre lovbrudd, være påtalemakt og iverksette dommer. Få byer hadde den gang egne politimestre. Derfor kan dokumentene i straffesaker fra den tid finnes i arkivene etter fogder og byfogder/magistrater.
Sivile saker
Noen saker er behandlet i forliksrådet og har endt med forlik eller dom, eller med at saken eller dommen er brakt inn for domstolen. Opplysninger kan derfor finnes i forliksrådsarkivene. Dette er særlig viktig å være klar over når saken er endt i forliksrådet.
Fra 1927 er sivile saker inndelt i fire grupper:
- A) Tvistemål, farskaps- og vergemålssaker
- B) Skjønn, ekspropriasjoner, bevisopptak til bruk for annen domstol og bevisopptak utenfor rettssal med sjøforklaringer
- C) Auksjoner
- D) Forretninger under tvangsfullbyrdelse med unntak av auksjonsforfølgning.
Det er ført saklister (registre) for sivile saker. Listene kan opplyse om for eksempel saksnummer, navn på parter, hva saken gjaldt, dato for dom og eventuell anke.
I noen tilfeller kan Arkivverket foreta arkivundersøkelsene for deg og skaffe de opplysningene du trenger. Det gjelder særlig i disse tilfellene:
- Saker som har opplysninger av rettslig betydning, for eksempel et skjønn eller en dom om veirett, bryggerett, fiskerett eller annet som berører en eiendom
- Saker som har opplysninger unntatt offentlighet, for eksempel dommer i farskapssaker eller skilsmissesaker nyere enn 60 år, men da er det bare part i saken som kan få opplysningene
I de nevnte tilfellene må du gi oss nødvendige opplysninger om saken for at vi skal kunne finne den, for eksempel årstall og navn på partene.
I noen tilfeller kan det hende at du selv må foreta arkivundersøkelsene på en av lesesalene våre. Det gjelder særlig for gamle saker som ikke inneholder opplysninger unntatt offentlighet, og der du ikke har gode nok opplysninger til at vi kan bruke tid på å lete etter saken for deg. Da kan du komme på lesesalen og se i saklistene for å finne nummer på saken og deretter dokumentene og dommen. Vi kan gi veiledning på stedet.