Militær utskriving frå Bergens stift under Store nordiske krig 1709–1719

Riksarkivaren skriftserie nr. 1

Av Egil Øvrebø, Bergen 1996.

Pris kr 180,-

Om kilder til dissenternes historie. En rapport fra Statsarkivet i Tromsø

Riksarkivaren skriftserie nr. 2

Boken forteller om skriftlige kilder til historien om dissentermenighetene og deres medlemmer. Disse kildene gir opplysninger om fødsel, vigsel og død, men også om livet i menighetene og deres betydning i norsk kultur- og samfunnsliv. Fremstillingen tar utgangspunkt i Troms og Finnmark, men er representativ for hele landet.

I første del av boken presenteres arkivmateriale om dissenterne i offentlige arkiver, mens andre del behandler dissenternes egne arkiver. Boken viser hvordan arkivene gir to ulike beretninger. Den ene er beretningen om hvordan staten har administrert og håndtert de annerledes troende. Den andre er beretningen om hvordan menigheter og trossamfunn har vært sentrale i menneskers religiøse og samfunnsmessige liv, hvordan medlemmene har vært knyttet sammen i felles tro, sammensveiset av at de var annerledes, en minoritet.

Liv Mykland var statsarkivar i Tromsø, og boken er utarbeidet i anledning 150-årsjubileet for Dissenterloven.

Av Liv Mykland, Oslo 1997.

Pris kr 55,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 3

Utgave i pdf-format på CD-ROM.

I over 30 år arbeidet Kjeld Helland-Hansen, arkivar og senere statsarkivar i Kristiansand, med avhandlingen Føderådsordningens historie i Norge. Da han døde i 1976, var avhandlingen ennå ufullført. Men det har vært stor interesse for å få den publisert. Denne utgaven består av hovedmanuskriptet så langt det foreligger, i renskrevet form.

Føderådsordningens historie i Norge er den første store undersøkelse av en avtaleordning som var sentral i bondesamfunnet i eldre tid, og som er kjent under mange navn: kår, vilkår, livøre, follog.

Føderådsordningens historie i Norge er produsert både som trykt utgave i 2 bind, og som søkbar pdf-versjon på CD-ROM. Trykt utgave er utsolgt.

Av Kjeld Helland-Hansen, Oslo 1997.

Pris kr 150,-

En brukerveiledning

Riksarkivaren skriftserie nr. 4

Preste- og prostearkiver er en håndbok for arkivbrukere. Det er langt fra bare kirkebøker som hører hjemme i disse arkivene. Boken gir en samlet oversikt over arkivmaterialet og hva det inneholder, med et tidsspenn fra 1500-tallet til vår tid.

Forfatteren legger vekt på å forklare hvordan arkivene er oppstått ved å presentere presteskapets ulike gjøremål gjennom tidene. Prestene hadde ikke bare sine oppgaver knyttet til gudstjeneste og kirkelige handlinger. Som kongens embetsmann hadde han også en rekke funksjoner i lokalsamfunnet. Han var sentral i fattigkommisjon og skolekommisjon, tok opp folketellinger osv. Dessuten var han drivkraft i organisasjonslivet, fra misjonsforeninger til kvegavlslag.

Boken gjør greie for hvilke bestemmelser som gjaldt for protokollføring, innsending av beretninger mv. Den viser også hvordan slike bestemmelser er blitt fulgt. Boken gir grunnlag for å forstå de ulike serienes kildeverdi og orienterer om hvordan materialet er bevart i statsarkivene i dag.

Av O. Bjerkås, Oslo 1997.

Pris kr 120,-

Kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898–1998

Riksarkivaren skriftserie nr. 5

I denne fremstillingen blir de historiske hovedlinjene presentert, og det blir gitt en oversikt over de viktigste heraldiske reglene og bruken av våpnene. Men fremfor alt gis det eksempler på kommunevåpen, både med tradisjonsrikt innhold og med nyskapte motiver.

Av Knut Johannessen, Oslo 1998.

Pris kr 35,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 6

Boken er en hyllest til Alf Kiil (1906–1995). Han var en betydningsfull skikkelse i det norske arkivverk og har også satt varige spor etter seg gjennom sitt forfatterskap.

Alf Kiil var ansatt i Arkivverket i førti år fra 1934. Da han i 1954 ble utnevnt til statsarkivar i Trondheim, hadde han tjenestegjort i statsarkivene i Kristiansand og Oslo og i Riksarkivet. Han hadde også en tid bestyrt Arkivkontoret i Kongens gruve på Kongsberg, dit viktig arkivmateriale var evakuert under okkupasjonen.

En oppgave som Kiil var sterkt opptatt av, var å tilgjengeliggjøre arkivmateriale i vid forstand. Han har blant annet skrevet den første norske brukerhåndbok om eldre arkiver: «Arkivkunnskap. Statsarkiva».

Alf Kiil var født i Målselv. Som pensjonist gjorde han et betydelig arbeid som forsker og forfatter innen nordnorsk historie, noe han hadde forberedt gjennom bevisst samling av kildemateriale gjennom hele sitt voksne liv. Dette materialet er i dag stilt til rådighet for andre forskere.

I denne poken presenteres Alf Kiil gjennom beretningen om hans liv og hans arbeid. Den belyser også en hel epoke av Arkivverkets historie og utvikling på 1900-tallet. Boken inneholder en bibliografi over Alf Kiils publikasjoner og en orientering om hans samlinger.

Av L. Mykland, E. Bjørkvik og L. Hamre, Oslo 1998.

Pris kr 85,-

Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814

Riksarkivaren skriftserie nr. 7

Eneveldets menn i Norge gir oversikt over sivile sentrale embeter i Norge 1660–1814 og de personene som innehadde dem. Selv om eneveldets fellesadministrasjon lå i København, fantes det også på norsk grunn en rekke organer som ivaretok statens interesser for hele landet eller store deler av det.

Første del av boken inneholder en historisk fremstilling av over 80 organer, fra de mer kjente som stattholderembetet, Overhoffretten og bergverksadministrasjonen, til instanser som bare eksisterte en kort tid og har vært ganske ukjente hittil. På grunnlag av arkivmaterialet gis det opplysninger om når hvert organ ble opprettet, når det ble nedlagt eller delt og om hvilke oppgaver det skulle ha. Embetsinnehaverne står oppført i listeform.

Andre del består av korte, standardiserte biografier over personene som er nevnt i den første delen, 634 i alt. Her finnes data om fødsel, død og giftermål for embetsinnehaverne selv og deres ektefeller, med opplysninger om foreldre og svigerforeldre. Hovedtrekkene i yrkeskarrieren blir presentert, og det blir gitt kildehenvisning til ansettelsesbrev og henvisninger til biografisk og slektshistorisk litteratur.

Boken vil være et sentralt verk for forskere som søker opplysninger om statsmakt, administrasjonsapparat og sosiale eliter under eneveldet. Samtidig vil det fungere som et viktig slektshistorisk oppslagsverk.

Av Tor Weidling, Oslo 2000.

Pris kr 298,-

Kornmonopolet 1735–88

Riksarkivaren skriftserie nr. 8

I tidsrommet 1735–88 hadde Danmark monopol på å forsyne det sønnafjelske Norge med kornvarer. Historikeren og nasjonsbyggeren Ernst Sars oppfattet dette monopolet som en ulykke for vårt land, noe som i sterk grad har preget nordmenns oppfatning av unionstiden med Danmark. Men var det en ulykke slik Sars hevdet, og var bestemmelsen i 1735 et typisk uttrykk for uklok helstatspolitikk?

I denne boken diskuterer forfatteren kornmonopolets betydning for kornhandel, kornpriser og nødsår i Norge. Han argumenterer for at grunnen til opphevelsen av monopolordningen ikke primært var å finne i den norske misnøyen. En vesentlig årsak var det at det eneveldige byråkratiet hadde mistet troen på at ordningen tjente rikets og statens interesser.

Av John Herstad, Tano Aschehoug 2000.

Pris kr 200,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 9

Boken tar for seg eneveldets administrasjonsapparat og arkivene i den administrative prosessen. Tyngdepunktet i framstillingen ligger på organene i København, men det er også satt fokus på myndigheter i Norge som fungerte i en posisjon mellom sentraladministrasjonen og lokalforvaltningen i norske bygder og byer. Boka er skrevet for studenter i arkivfaget og andre studenter, forskere og arkivbrukere som har behov for kunnskap om forvaltningsapparat og arkiver under eneveldet.

Boken er første bind i serien Administrasjon og arkiver. Følgende bind i denne serien er tilgjengelige fra Nasjonalarkivet:

I: Sentraladministrasjonen i København og sentralorganer i Norge 1660–1814, av A. Nakken

II: Maktens korridorer. Regjeringskontorene 1814–1940, av O. Kolsrud

III: En splintret stat. Regjeringskontorene 1940–1945, av O. Kolsrud

IV: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945–2004, av O. Kolsrud

Alfhild Nakken har vært leder for Eldre avdeling i Riksarkivet med ansvar for arkivene før 1814.

Av Alfhild Nakken, Tano Aschehoug 2000.

Pris kr 200,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 10

Da Centralarchivet i Trondhjem begynte sin virksomhet 26. november 1850, var det den første regionale arkivbevaringsinstitusjonen i Norden. Oppgaven var å sikre og bevare arkivmateriale fra Sunnmøre i sør til Finnmark i nord. I dag er Statsarkivet i Trondheim en del av Arkivverket, som består av åtte statsarkiv og Riksarkivet. Det geografiske området til statsarkivet er Møre og Romsdal, trøndelagsfylkene og Nordland.

Beretningen om Statsarkivet i Trondheim gjennom 150 år viser hvordan arbeidet for å bevare arkivmateriale for ettertiden i lange perioder har vært preget av dårlig økonomi og utilstrekkelige lokaler. Den viser også vanskelighetene med å vinne forståelse for at samfunnet har behov for å bevare sine arkiver – både for kulturelle og juridiske behov. Den viser hvordan arbeidets karakter har forandret seg. Økt arkivproduksjon i forvaltningen, og ikke minst moderne teknologi, stiller store og nye krav til statsarkivet.

Av Astrid Løvlien, Trondheim 2000.

Pris kr 55,-

Regjeringskontorene 1814–1940

Riksarkivaren skriftserie nr. 12

I denne boken om regjeringskontorene 1814–1940 er departementene og departementskontorene, deres oppkomst, utvikling og eventuelle avvikling satt i sentrum. Det spørsmålet boken hele tiden forsøker å finne svar på, er hvorfor de er blitt til, endret eller nedlagt. Ved å beskrive byråkratiets vekst, arbeidsoppgaver og arbeidsfordeling kastes det nytt lys over de arkivene det norske statsapparatet har etterlatt seg. Dermed sier forfatteren noe om oppkomsten til historieforskningens kilder – det vil si arkivene. Boken er disponert strengt kronologisk, administrasjonsorgan for administrasjonsorgan, og den gir dermed en oversiktlig og klar framstilling av utviklingen. Med denne boken har de norske regjeringskontorene fått sin historie i konsentrert form fram til 1940.

Maktens korridorer er tredje bind i serien Administrasjon og arkiver. Følgende bind i denne serien er tilgjengelige fra Nasjonalarkivet:

• I: Sentraladministrasjonen i København og sentralorganer i Norge 1660–1814, av A. Nakken
• II: Maktens korridorer. Regjeringskontorene 1814–1940, av O. Kolsrud
• III: En splintret stat. Regjeringskontorene 1940–1945, av O. Kolsrud
• IV: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945–2004, av O. Kolsrud

Ole Kolsrud (f. 1941) er historiker og var førstearkivar i Riksarkivet. I tillegg til bøkene om regjeringskontorene har han publisert en rekke artikler om historiske og arkivfaglige emner i norske og utenlandske tidsskrifter.

Av Ole Kolsrud, Universitetsforlaget 2001.

Pris kr 250,-

Regjeringskontorene 1940–1945

Riksarkivaren skriftserie nr. 14

Boken tar for seg de norske regjeringskontorenes utvikling fra det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 og fram til freden i mai 1945. I denne perioden oppsto det en tredeling av det sentrale administrasjonsapparatet: den norske eksiladministrasjonen i London, NS-staten i Oslo, og over den igjen et tysk forvaltningsapparat – Reichskommissariat. Boken beskriver Nygaardsvold-regjeringens forsøk på å administrere de ikke-okkuperte delene av Norge under flukten i 1940, etableringen av eksiladministrasjonen i London, departementsstrukturen i Oslo og reetableringen etter frigjøringen. Bokens del tre er i sin helhet viet okkupasjonsarkivene. Den inneholder dessuten den første tilnærmet fullstendige liste over personer som for kortere eller lengre tid tjenestegjorde ved de norske regjeringskontorene i London.

«En splintret stat» er tredje bind i serien Administrasjon og arkiver. Følgende bind i denne serien er tilgjengelige for salg fra Nasjonalarkivet:

• I: Sentraladministrasjonen i København og sentralorganer i Norge 1660–1814, av A. Nakken
• II: Maktens korridorer. Regjeringskontorene 1814–1940, av O. Kolsrud
• III: En splintret stat. Regjeringskontorene 1940–1945, av O. Kolsrud
• IV: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945–2004, av O. Kolsrud

Ole Kolsrud (f. 1941) er historiker og var førstearkivar i Riksarkivet. Han har publisert en rekke artikler om historiske og arkivfaglige emner i norske og utenlandske tidsskrifter.

Av Ole Kolsrud, Universitetsforlaget 2004.

Pris kr 250,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 15

Dokumentene forteller er en serie kildeeksempler fra Riksarkivet og statsarkivene.

I 2004 var det 100 år siden statsarkivene i Norge gikk over fra å være frittstående stiftsarkiv til å bli en del av det felles nasjonale arkivverket. I den forbindelse har hvert av de åtte statsarkivene og Riksarkivet gitt ut en serie på ni fargerike, gjennomillustrerte publikasjoner som inneholder et bredt spekter av smakebiter fra de respektive arkivene.

Riksarkivet 2004.

Pris kr 70,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 16

Dokumentene forteller er en serie kildeeksempler fra Riksarkivet og statsarkivene.

I 2004 var det 100 år siden statsarkivene i Norge gikk over fra å være frittstående stiftsarkiv til å bli en del av det felles nasjonale arkivverket. I den forbindelse har hvert av de åtte statsarkivene og Riksarkivet gitt ut en serie på ni fargerike, gjennomillustrerte publikasjoner som inneholder et bredt spekter av smakebiter fra de respektive arkivene.

Riksarkivet 2004.

Pris kr 70,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 17

Dokumentene forteller er en serie kildeeksempler fra Riksarkivet og statsarkivene.

I 2004 var det 100 år siden statsarkivene i Norge gikk over fra å være frittstående stiftsarkiv til å bli en del av det felles nasjonale arkivverket. I den forbindelse har hvert av de åtte statsarkivene og Riksarkivet gitt ut en serie på ni fargerike, gjennomillustrerte publikasjoner som inneholder et bredt spekter av smakebiter fra de respektive arkivene.

Riksarkivet 2004.

Pris kr 70,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 18

Dokumentene forteller er en serie kildeeksempler fra Riksarkivet og statsarkivene.

I 2004 var det 100 år siden statsarkivene i Norge gikk over fra å være frittstående stiftsarkiv til å bli en del av det felles nasjonale arkivverket. I den forbindelse har hvert av de åtte statsarkivene og Riksarkivet gitt ut en serie på ni fargerike, gjennomillustrerte publikasjoner som inneholder et bredt spekter av smakebiter fra de respektive arkivene.

Riksarkivet 2004.

Pris kr 70,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 20

Dokumentene forteller er en serie kildeeksempler fra Riksarkivet og statsarkivene.

I 2004 var det 100 år siden statsarkivene i Norge gikk over fra å være frittstående stiftsarkiv til å bli en del av det felles nasjonale arkivverket. I den forbindelse har hvert av de åtte statsarkivene og Riksarkivet gitt ut en serie på ni fargerike, gjennomillustrerte publikasjoner som inneholder et bredt spekter av smakebiter fra de respektive arkivene.

Riksarkivet 2005.

Pris kr 70,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 21

Dokumentene forteller er en serie kildeeksempler fra Riksarkivet og statsarkivene.

I 2004 var det 100 år siden statsarkivene i Norge gikk over fra å være frittstående stiftsarkiv til å bli en del av det felles nasjonale arkivverket. I den forbindelse har hvert av de åtte statsarkivene og Riksarkivet gitt ut en serie på ni fargerike, gjennomillustrerte publikasjoner som inneholder et bredt spekter av smakebiter fra de respektive arkivene.

Riksarkivet 2005.

Pris kr 70,-

Det norske rikets selvstendighet gjennom 750 år 

Riksarkivarens skriftserie nr. 22

Fritt eller bundet er en utstillingskatalog laget til Riksarkivets utstilling i nye lokaler høsten 2005. Boken og utstillingen var Riksarkivets bidrag til hundreårsmarkeringen for oppløsningen av unionen med Sverige. 750 år utkrystalliserer seg i 25 dokumenter, som alle er avbildet i boken. Det eldste dokumentet er Eirik Magnussons fullmakt fra 1295 til å inngå en evigvarende vennskapstraktat med Frankrike. Det siste er en traktat mellom Norge og Det internasjonale atomenergibyrået om ikkespredning av atomvåpen fra 1999.

I tillegg har seks forfattere blitt bedt om å drøfte hvilke vilkår Norges rike har hatt gjennom perioder med uavhengighet og uion, med utgangspunkt i tittelen «Fritt eller bundet»:

• Narve Bjørgo: Frå indre konsolidering til ytre ekspansjon
• Øystein Rian: Det norske riket i seinmiddelalderen og tidlig nytid
• Eli Fure: Selvstyre og union
• Ole Kolsrud og Tor Weidling: Fra unionsoppløsning til NATO-samarbeid
• Henrik Syse: Norge – «et lite land i verden»

Riksarkivet 2005.

Pris kr 60,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 23

Dokumentene forteller er en serie kildeeksempler fra Riksarkivet og statsarkivene.

I 2004 var det 100 år siden statsarkivene i Norge gikk over fra å være frittstående stiftsarkiv til å bli en del av det felles nasjonale arkivverket. I den forbindelse har hvert av de åtte statsarkivene og Riksarkivet gitt ut en serie på ni fargerike, gjennomillustrerte publikasjoner som inneholder et bredt spekter av smakebiter fra de respektive arkivene.

Riksarkivet 2005.

Pris kr 70,-

Den svensk-norske arkivsaken 1895–1952.

Riksarkivaren skriftserie nr. 24

Boken handler om striden om dokumenter som gjaldt Norge, men som befant seg i Utenriksdepartementet i Stockholm ved unionsoppløsningen i 1905. Kampen begynte i 1895, da forholdet mellom unionspartene nådde et foreløpig bunnpunkt, og fortsatte i bølger frem til andre verdenskrig, før den ble harmonisk avsluttet i 1952. Partene hentet argumenter fra to motstridende prinsipper, et arkivteoretisk og et folkerettslig, men saken dreide seg først og fremst om nasjonal og personlig ære. Arkivstriden ble viklet inn i større utenrikspolitiske saker og i interne maktkamper. Saken var liten, men gir et levende bilde av stemningen mellom nabolandene gjennom en lang periode.

Eli Fure (f. 1952) er dr.philos. og underdirektør i Riksarkivet. Hun har publisert en rekke artikler om historiske, demografiske og arkivfaglige emner i norske og utenlandske tidskrifter.

Av E. Fure, Universitetsforlaget 2005.

Pris kr 200,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 25

Dokumentene forteller er en serie kildeeksempler fra Riksarkivet og statsarkivene.

I 2004 var det 100 år siden statsarkivene i Norge gikk over fra å være frittstående stiftsarkiv til å bli en del av det felles nasjonale arkivverket. I den forbindelse har hvert av de åtte statsarkivene og Riksarkivet gitt ut en serie på ni fargerike, gjennomillustrerte publikasjoner som inneholder et bredt spekter av smakebiter fra de respektive arkivene.

Riksarkivet 2006.

Pris kr 70,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 26

Dokumentene forteller er en serie kildeeksempler fra Riksarkivet og statsarkivene.

I 2004 var det 100 år siden statsarkivene i Norge gikk over fra å være frittstående stiftsarkiv til å bli en del av det felles nasjonale arkivverket. I den forbindelse har hvert av de åtte statsarkivene og Riksarkivet gitt ut en serie på ni fargerike, gjennomillustrerte publikasjoner som inneholder et bredt spekter av smakebiter fra de respektive arkivene.

Riksarkivet 2006.

Pris kr 70,-

Det dansk-norske arkivspørsmålet i mellomkrigstiden.

Riksarkivaren skriftserie nr. 27

Boken handler om striden for å få utlevert viktige kilder til norsk historie; kilder fra tiden før 1814 som fortsatt befant seg i danske arkiver og samlinger. Særlig i 1920-årene ble denne striden utkjempet vel så mye på det innenriks­politiske plan som i direkte konfrontasjon med danskene. Sentrale politikere som Carl Joachim Hambro, Johan Ludwig Mowinckel og Halvdan Koht var dypt engasjert. Et årelangt motsetningsforhold mellom politikere og fagfolk ble etterfulgt av forhandlinger mellom de to lands regjeringer i 1929. Først i 1930-årene, da kravet om et nasjonalt oppgjør med Danmark ble dempet, lyktes det å komme fram til et resultat som ikke var endelig, men som innebar at ingen av partene sto igjen som tapere.

Alfhild Nakken (f. 1949) har vært leder for Eldre avdeling i Riksarkivet med ansvar for arkivene før 1814. Hun har publisert artikler om historiske og arkivfaglige emner og ga i 2000 ut boka «Sentraladministrasjonen i København og sentralorganer i Norge 1660–1814».  I 2017 kom fortsettelsen om det dansk-norske arkivspørsmålet med boken «Å dele broderlig». Det dansk-norske arkivspørsmålet 1945–2000″. Begge disse publikasjonene kan også kjøpes fra Nasjonalarkivet.

Av A. Nakken, Universitetsforlaget 2006

Pris kr 200,-

Henrik Wergeland som riksarkivar

Riksarkivaren skriftserie nr. 29

Dette er beretningen om Henrik Wergeland som landets første riksarkivar, fra hans første arbeidsdag på Akershus 4. januar 1841 og til han døde 12. juli 1845.

Det sto strid om utnevnelsen av Wergeland. Han fikk embetet av kong Karl Johan mot Regjeringens vilje, og motsetningsforholdet mellom Wergeland og hans overordnede i Finansdepartementet preget hele hans tid som riksarkivar. Fremstillingen viser Wergeland i rollen som sjef og kollega, og den kaster lys over de faglige utfordringene han møtte eller selv tok opp. Ettertiden har til dels bedømt ham negativt som riksarkivar, men forfatteren deler ikke denne oppfatningen. Frem til sykdommen rammet ham våren 1844 var Wergeland en initiativrik og handlekraftig riksarkivar, som skapte grunnlaget for det Riksarkivet vi kjenner. Han var patrioten og menneskevennen som ville at Riksarkivet skulle tjene nasjonen og folket.

Av J. Herstad, Oslo, Messel forlag, 2008.

Pris kr 298,-

Regjeringskontorene 1945–2005

Riksarkivaren skriftserie nr. 30.

I boken beskrives de norske departementenes overgang fra eksil og okkupasjon til en epoke preget av gjenreisning, velferdsutvikling, oljealder og innvandring. Hvilke departementer, departementsavdelinger og departementskontorer er i denne prosessen oppstått, endret eller nedlagt i møte med de samfunnsoppgavene som meldte seg? Med andre ord, hvilke organer har etterlatt seg spor i form av arkiver som kan dokumentere den norske statsadministrasjonens aktivitet i denne prosessen?

«Rekonstruksjon og reform» er fjerde bind i serien Administrasjon og arkiver og avslutter en serie på fire bøker om det norske regjeringsapparatet sett fra et arkivfaglig ståsted. Alle fire bind er tilgjengelige for salg fra Nasjonalarkivet.

• I: Sentraladministrasjonen i København og sentralorganer i Norge 1660–1814, av A. Nakken
• II: Maktens korridorer. Regjeringskontorene 1814–1940, av O. Kolsrud
• III: En splintret stat. Regjeringskontorene 1940–1945, av O. Kolsrud
• IV: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945–2004, av O. Kolsrud

Ole Kolsrud (f. 1941) er historiker og var førstearkivar i Riksarkivet. I tillegg til bøkene om regjeringskontorene har han publisert en rekke artikler om historiske og arkivfaglige emner i norske og utenlandske tidsskrifter.

Av O. Kolsrud, Universitetsforlaget 2008.

Pris kr 250,-

Bevaring og kassasjon av arkiver i norsk lokalforvaltning på 18- og 1900-tallet. 

Riksarkivaren skriftserie nr. 31

Bevaring eller kassasjon av arkivmateriale kan få store konsekvenser både for fremtidig forskning og for de som måtte ha rettslige interesser av arkivene. Hvilke arkiver som er bevart, bestemmer hvilke spørsmål det er mulig å få svar på. Alt arkivmateriale har et brukspotensiale. Likevel kan ikke alt bevares, først og fremst av økonomiske grunner. Det er dette dilemmaet og forsøkene på å finne akseptable løsninger denne boken beskriver.

Boken fokuserer på hvordan man gjennom tidene har tenkt rundt bevaring og kassasjon, hvilke kassasjonsmetoder som har vært foreslått og hvordan kassasjonsreglene har vært brukt i praksis. Fremstillingen omhandler primært den lokale og regionale statlige forvaltning, fra første halvdel av 1800-tallet og fram til ca. 2000.

Forfatterne arbeider ved statsarkivene i Bergen, Stavanger og Trondheim. De har lang erfaring i arbeidet med offentlige arkiv, deriblant også bevarings- og kassasjonsvurderinger.

Av S. Bringslid, I. Oftedal, M. Press og T. Thime, Oslo 2009.

Pris kr 220,-

Documents from Norwegian Archives. 

Riksarkivaren skriftserie nr. 33

Norwegian archives contain documents from an entire millennium. In this book, we present a selection of fifty of them. These documents have not primarily been chosen for their appearance, but because they have stories to tell. They tell of important political events in the history of the Norwegian nation, of research and economic activity, of dramatic events and of the daily lives of ordinary women, men and children.

Riksarkivet 2010.

Pris kr 150,-

Kompetanse, funksjoner, arkivdannelse og overleveringsveier.

Riksarkivaren skriftserie nr. 34

Det norske kanslerembetet opphørte i 1679 etter at det hadde eksistert i mer enn fire hundre år. I denne boken om kanslerembetet blir hovedvekten lagt på tiden etter reformasjonen i 1536–37. For første gang får vi her en samlet fremstilling av de oppgavene som ble pålagt kansleren eller som kansleren selv tok opp. Kansleren hadde sentrale funksjoner innenfor rettsvesenet, og i perioder spilte han en betydelig politisk rolle, særlig som talsmann for adelen i Norge. Men etter innføringen av eneveldet, og med en fastere rettergangsordning og en skjerping av straffereaksjonene, ble embetet til slutt overflødig.

Bare få dokumenter er bevart fra kanslerens eget arkiv. De er gjenfunnet i andre arkiver i Norge og Danmark. Forfatteren rekonstruerer veiene disse dokumentene har vandret og identifiserer andre dokumenter som er gått tapt.

Av H. Kongsrud, Riksarkivet 2011.

Pris kr 250,-

Artikler av Ole Kolsrud

Riksarkivaren skriftserie nr. 35

Førstearkivar Ole Kolsrud i Riksarkivet har vært en av de skarpeste og flittigste pennene i Arkivverket. På feltet arkivteori og kassasjon har han både undersøkt norske tradisjoner og vurdert sentrale synspunkter i utenlandsk faglitteratur – ikke bare for en hjemlig, men også for en internasjonal leserkrets. Med sitt inngående kjennskap til kildematerialet har han skrevet grunnleggende framstillinger om krigstidens arkiver. Han har studert NS-regimets drømmer om ekspansjon på sovjetisk område og London-regjeringens holdning til jødeutryddelsene. I avisspaltene og i faglige fora har han vært en uredd debattant.

Denne samlingen av Ole Kolsruds viktigste artikler kommer ut til hans 70-årsdag.

Riksarkivet 2011.

Pris kr 270,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 36

Forfatteren behandler generelle bereper som vitenskap, teori og terminologi i tillegg til faglige sektorer som arkivvitenskapen og dens hjelpevitenskaper, arkivteori, arkivterminologi, proveniens, ius archivi, dokumentbegrepet, autentisitet, innsyn, personvern og taushetsplikt. Han gjør rede for arkivfunksjonenes betydning i et rettssikkerhetsmessig lys. Praktisk kassasjon faller utenfor framstillingen, mens det teoretiske grunnlaget for bevaring, verdilæren, ofres betydelig oppmerksomhet. Han stiller kritiske og nærgående spørsmål både ved sin egen og andre arkivaktørers objektivitet i myndighetsutøvelsen.

Arkivhistorie inngår i arkivteorien. Marthinsen presenterer arkivfaglige konklusjoner fra flere tusen år tilbake; konklusjoner som han hevder fortsatt gyldighet for. Samtidig gir han til beste elementer av ny arkivteori fra det informasjons- og kommunikasjonsteknologiske området. I sin konklusjon beskriver han arkivfunksjonenes rolle i det levende livet.

Av J.H. Marthinsen, Riksarkivet 2012.

Pris kr 300,-

Gender effects on labour market participation in post-industrial Norway – a quantitative approach 

Riksarkivaren skriftserie nr. 38

The concept ‘digital archives’ covers all types of archives that are created digitally. Since the 1960s the Norwegian public administration has undergone increasing computerisation. Today, there are considerable numbers of administrative registers, databases and information systems in all public institutions in Norway. A side effect of an increasingly computerised public administration is that a growing share of the Norwegian cultural heritage is born digitally, and consequently must remain in digital form also in the archives. Since the mid-1980s, the National Archives of Norway has dealt with these issues and received and stored digital archives from the central government administration.

Digital archives offer new challenges as well as new opportunities for historical research. The challenges are connected with privacy, technical and heuristic issues. This book investigates these aspects and explores some of the potential for historical research based on digitally created archives.

As an archivist at the Regional State Archives of Hamar since 1998, historian Børge Strand has been occupied with digital archives with focus on appraisal, preservation, documentation and acquisition.

By B. Strand, Riksarkivet 2013.

Pris kr 250,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 39

Forfatteren gir en systematisk oversikt over hele det norske verdi- og prismaterialet i perioden. Det gjelder verdiforhold mellom mynt, regneenheter og de naturaliene man aksepterte som gjengse, lovlige betalingsmidler (varepenger). Det gjelder også pris på jord, byeiendom og på varer og gjenstander i sin alminnelighet.

Ambisjonen har vært å samle alt relevant materiale i alle tilgjengelige kilder, både norske og utenlandske. Materialet er bearbeidet slik at priser og verdiforhold er omregnet til samme verdienhet og dermed sammenlignbare. Boka vil være nyttig for forskere og andre som søker kunnskap om pris og verdi i middelalderen, ikke minst som et arbeidsbesparende oppslagsverk.

Gunnar Ingolf Pettersen er førstearkivar i Riksarkivet, der han særlig arbeider med middelaldersamlingene og som utgiver av Regesta Norvegica. 

Av G.I. Pettersen, Riksarkivet 2013.

Pris kr 275,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 40

«1814 – offisielt og i kulissene» er katalogen til Riksarkivets utstilling i anledning grunnlovsjubileet. Katalogen bygger på utvalgte dokumenter og gjenstander som forteller historien fra Kielfreden ble undertegnet og til Christian Frederik abdiserte. Katalogen kan leses uavhengig av utstillingen.

Alle dokumentene og gjenstandene er avbildet i katalogen. Eksempler som den staselige Kieltraktaten og reiseregningen fra en eidsvollsrepresentant viser spennvidden av dokumenter. For første gang på 200 år er alle segl og alt seglutstyr Christian Frederik brukte til å bekrefte dokumenter med, først som stattholder, deretter regent og konge i Norge, samlet på ett sted.

Utstillingsperiode: 27.03.2014–27.11.2014. 

Pris kr 80,-

 Festskrift til Gunnar I. Pettersen

Riksarkivaren skriftserie nr. 41

Gunnar Ingolf Pettersen har – med noen avbrekk – arbeidet i Riksarkivet fra 1993. Han har laget ny hovedkatalog til Riksarkivets diplomsamling, og han har vært en sentral aktør i å katalogisere Riksarkivets latinske fragmentsamling. I arbeidet som kildeutgiver har han i en årrekke arbeidet med kildeserien Regesta Norvegica, et uvurderlig verktøy for alle som arbeider med eller er interesserte i norsk middelalder. Hans banebrytende forsknings- og arbeidsinnsats på disse feltene gjennom mange år, har gjort at Riksarkivaren ønsket å hedre ham med et festskrift.

I dette festskriftet har atten artikkelforfattere fra flere land levert bidrag:

• J. Brendalsmo og A-I. Riisøy: Reida. En diskusjon av dens karakter og opphav
• H. Inntjore: Økonomi og godspolitikk i middelalderen: Virksomheten i Nonneseter kloster i Oslo
• J.R. Ugulen: Klosteret på Selja i seinmellomalderen
• M. Gullick: A fragmentary twelfth-century Norwegian calendar
• G. Attinger og Å. Ommundsen: Mi 75 – eller: Er det så nøye med antall linjer?
• J. Brunius: Missalet från Högsrum – ett exempel på förstöringen av de medeltida böckerna
• T. Weidling og E. Karlsen: Latinske fragmenter og norske stattholdere
• T. Ulset: «Með ollum lunnendum»: Noen tanker omkring pertinensformelen i norske diplomer
• G.I. Leistad:  Vett og uvett: Om trøndske bolmål og verdiforhold før Den store manndauden og en tid etter
• P.G. Norseng: Prisregulering og prisdannelse i diskusjonen om den «primitivistiske» vendingen i norsk middelalderforskning
• K. Sprauten: Kornpriser ved Røros kobberverk 1730–1760: En refleks av nødsår og gode årringer?
• K. Johannessen: Fra hellebard til stridsøks: Rudolf Keyser og den norske løve
• O.G. Moseng: «…vandt til orden og diciplin og kan optræ med autoritet …»: Om handlekraft, omsorg og reiser på havet
• E. Opsahl: P.A. Munchs vurdering av aristokratiets betydning for norsk historie på 1300-tallet
• J. Herstad: Oluf Kolsrud – mannen og arkivene

Redigert av Å. Ommundsen, E. Opsahl og J.R. Ugulen. Riksarkivet 2014.

Pris kr 200,-

Riksarkivaren skriftserie nr. 42

Boken tar for seg den eldste og en av de viktigste norske rettsinstansene gjennom tidene. Lagtingene er en særnorsk rettsinstans. Lagmannen var leder av lagtinget fra middelalderen til 1797. Da ble de ti lagmannsembetene nedlagt av den danske kongen og erstattet av fire stiftsoverretter.

Det er skrevet mye om lagmannens virke i middelalderen. Men fra 1607 til 1797, da lagmannen hadde et tilnærmet enedommeransvar på lagtinget som var ankedomstol i en egen regional rettskrets, lagdømmet, er det ikke tidligere utarbeidet noen samlet oversikt.

Dette forskningsarbeidet omhandler både lagtinget, dets virkeområde, funksjoner, arbeidsformer og avgjørelser og også alle de 128 forskjellige mennene som innehadde lagmannsembete i perioden 1607–1797. Det fortelles inngående om lagmennenes opphav, sosiale posisjon og de familienettverk de tilhørte og deres økonomiske levekår. Helt frem til tidlig 1600-tall hadde lagmennene norsk opphav, deretter gjenomgikk de en fordanskning inntil lagmennene i løpet av 1700-tallet igjen ble norske av fødsel og også i kulturell tenkning. Mange av lagmennene kom til å bli norske patrioter og utgjorde sammen med andre jurister og representanter for andre yrkesgrupper den gryende nasjonale bevegelse som bidro til å skape prosessene som ledet frem mot selvstendighetsverket i 1814.

Boken er på 464 sider og gjennomillustrert.

Pris kr 300,-

Arkiv og arkivbeskrivelse i Norge fram til 1817

Riksarkivaren skriftserie 44

Arkiver har vært med oss fra sivilisasjonens vugge. De er uunnværlige i vårt daglige arbeid, for å dokumentere avtaler og rettigheter og som kilde til kunnskap. Slik er det i dag, og slik har det vært. Ingen siviliserte samfunn kan fungere uten. Norge er intet unntak. Fra middelalderen ble det etablert arkivdepoter rundt om i landet, først for å sikre kirkens og kronens interesser, men siden også for å ivareta undersåttenes behov.

Arkivarbeidet har alltid vært en helt sentral samfunnsfunksjon, men likevel temmelig usynlig for de fleste. Det er et paradoks at historikere som bruker arkivmateriale som grunnlag for sine framstillinger, sjelden vier arkivfunksjonen og arkivprofesjonen særlig oppmerksomhet, selv om de på mange måter setter rammer for historikerens virksomhet. Ja, selv innenfor arkivarstanden er kunnskapen om våre forgjengere ofte mangelfull. Det gjelder særlig den tidlige arkivhistorien.

Derfor denne boken. Den handler om de personene som sørget for at landet vårt har en hukommelse, også for tiden før 1814. Den forteller om de tidlige arkivdepotene, rammevilkårene, arbeidsrutiner og metoder, men også om de som benyttet det arkivmaterialet som ble bevart.

Torkel Thime (f. 1954) er førstearkivar ved Statsarkivet i Stavanger. Han har tidligere skrevet flere bøker, blant annet om forretningstrykksaker, jernbane, bevaringsvurdering og administrasjonshistorie. Han har også deltatt i flere arkivutredninger og bokredaksjoner.

Pris kr 250,-

Det dansk-norske arkivspørsmålet 1945–2000

Riksarkivaren skriftserie nr. 45

Etter mer enn fire hundre år i union skilte Danmark og Norge lag i 1814. Å dele arkivene etter den felles sentraladministrasjonen i København viste seg å bli særdeles tidkrevende og vanskelig. I mellomkrigstiden vakte saken sterkt engasjement blant norske politikere, som ville ha et nasjonalt oppgjør med Danmark. I slutten av 1930-årene, da stemningen hadde roet seg, utvekslet landene arkiver, men resultatet var ikke endelig.

«Å dele broderlig. Det dansk-norske arkivspørsmålet 1945–2000» handler om sakens siste fase. Forfatteren viser hvorfor spørsmålet trengte enda femti år på å bli avklart, selv om det ikke lenger skapte politisk splid landene imellom. Et av hindrene var nye og vidtgående norske ønsker som vanskelig lot seg forene med moderne arkivprinsipper. En annen årsak var danske politikeres langvarige strev med å finne en løsning på det islandske kravet om å få tilbake håndskrifter fra Danmark. Først nesten to hundre år etter 1814 kom partene fram til en endelig løsning på arkivspørsmålet, en løsning preget av kompromiss og gjensidig forståelse.

Alfhild Nakken (f. 1949) er seniorrådgiver og tidligere avdelingsarkivar i Riksarkivet. Hun har publisert artikler om historiske og arkivfaglige emner, og ga i 2000 ut boka «Sentraladministrasjonen i København og sentralorganer i Norge 1660–1814». I 2006 publiserte hun «Å holde på sitt. Det dansk-norske arkivspørsmålet i mellomkrigstiden». Begge disse publikasjonene kan også kjøpes fra Nasjonalarkivet.

Pris kr 250,-