De tyske soldatene i Norge etter frigjøringen

Da tyskerne kapitulerte i mai 1945 befant det seg om lag 350 000 tyske soldater i Norge. De fleste måtte bli værende i Norge i flere måneder før de kunne sendes hjem. Noen ble her i et par år.

Tysk personell ved flyhangaren på Vestnes som trolig er blitt plukket ut for ytterligere forhør før repatriering (forflytning og hjemsendelse) til Tyskland etter frigjøringen i 1945. Hangaren på Vestnes i Mandal hvor tyske styrker fra Rogaland, Vest- og Aust-Agder ble samlet, fungerte som en gjennomgangsstasjon og -leir før repatriering. Fotograf er trolig Alf Endsjø, politifotograf i Stavanger politidistrikt (fra arkivet etter Christian Benneche/Arkivverket/Statsarkivet i Stavanger).
Tysk personell ved flyhangaren på Vestnes som trolig er blitt plukket ut for ytterligere forhør før repatriering (forflytning og hjemsendelse) til Tyskland etter frigjøringen i 1945. Hangaren på Vestnes i Mandal hvor tyske styrker fra Rogaland, Vest- og Aust-Agder ble samlet, fungerte som en gjennomgangsstasjon og -leir før repatriering. Fotograf er trolig Alf Endsjø, politifotograf i Stavanger politidistrikt (fra arkivet etter Christian Benneche/Arkivverket/Statsarkivet i Stavanger).

Da tyskerne kapitulerte i mai 1945 befant det seg om lag 350 000 tyske soldater i Norge. De fleste måtte bli værende i Norge i flere måneder før de kunne sendes hjem. Noen ble her i et par år. I denne tiden styrte de seg for en stor del selv under alliert og norsk kommando, og de skapte arkivmateriale som inngår i det som nå betegnes som arkivet etter ‘Deutscher Oberbefehlshaber Norwegen’, forkortet DOBN. Dette arkivet utgjør drøyt 30 hyllemeter og er nå gjort tilgjengelig med en ny, elektronisk arkivkatalog.

Du kan se nærmere omtale av DOBN og arkivets innhold i Arkivportalen, eller laste ned arkivkatalogen.

For å undersøke arkivet i sin helhet må det gjøres bestillinger i Arkivportalen for selvstudium på Arkivverkets lesesal i Oslo.

SAS_1995_2_FLY_9_33
Tysk personell ved flyhangaren på Vestnes som trolig er blitt plukket ut for ytterligere forhør før repatriering (forflytning og hjemsendelse) til Tyskland etter frigjøringen i 1945. Hangaren på Vestnes i Mandal hvor tyske styrker fra Rogaland, Vest- og Aust-Agder ble samlet, fungerte som en gjennomgangsstasjon og -leir før repatriering. Fotograf er trolig Alf Endsjø, politifotograf i Stavanger politidistrikt (fra arkivet etter Christian Benneche/Arkivverket/Statsarkivet i Stavanger).

Arkivet er innholdsmessig variert. Her er materiale fra de dramatiske dagene tidlig i mai 1945 sett med tyske øyne. Her er mye om forberedelser til hjemsending, etablering og drift av interneringsleirene, men også om farefull minerydding, etablering av velferdstilbud for å holde oppe disiplin og moral i ventetiden før hjemreise, bestrebelsene for å skaffe nødvendige forsyninger og episoder med overgrep mot tyskere fra allierte soldater, norske hjemmefrontfolk og sivile.

Interneringsleirene lå over store deler av landet, og arkivet inneholder en god del som kan være av lokal interesse. Det utgjør i det hele et rikholdig kildemateriale fra en spesiell og dramatisk tid. Det aller meste av dokumentene i arkivet er skrevet på tysk, noe på engelsk og litt på norsk.

Som smakebiter på innholdet i arkivet er åtte av de i alt over 1000 saksmappene nå blitt skannet og gjort tilgjengelig på Digitalarkivet

Mappe 1: Minerydding og dekorering (lenke) 

1Deutscher Oberbefehlshaber Norwegen(DOBN)_utmerkelser, ordener, medaljer 1945
Brev 4. juni 1945 fra en militær enhet i Bodø med forslag om tildeling av jernkorset av 2. klasse til ti mineryddere. Av de ti soldatene opplyses det at én var blitt alvorlig skadd og to var blitt drept ved minerydding. Det opplyses også at én av de to som ble tildelt jernkorset etter sin død, den 21 år gamle Gerd Liffers, hadde ryddet over tusen miner før han ble drept 30.5.1945 (RA/RAFA-2197/D/Dc/L0034/0004, side 179).

Under krigen hadde tyskerne lagt ut tusenvis av miner på land og i sjøen i store deler av landet. Fra våren 1945 ble en del av de internerte tyske soldatene satt til å rydde bort disse minefeltene. Arbeidet innebar høy risiko, flere hundre ble drept og enda flere alvorlig skadet ved ulykker der miner eksploderte under arbeidet. Tyskerne fikk tillatelse til å fortsette å dekorere soldater med jernkorset også etter kapitulasjonen. Allerede i mai 1945 bestemte general Böhme at tyske soldater som deltok i minerydding i Norge kunne tildeles jernkorset. Soldater som hadde ryddet 250 miner kunne tildeles jernkorset av 2. klasse mens en kunne tildeles korset av 1. klasse for spesielt risikofylt minerydding.

Denne mappen inneholder bl.a. bestemmelsene om tildeling av jernkorset for minerydding. Dessuten er her lister over soldater foreslått til medaljer og rapporter om enkeltsoldater som ble såret under arbeidet. Mappen inneholder også rapporter om soldater som hadde ryddet spesielt mange miner, bl.a. én som hadde ryddet 2000 miner.  Andre mapper i samme boks inneholder atskillig flere innstillinger for tildeling av jernkorset for minerydding, og temaet minerydding går igjen mange steder i arkivet for øvrig.

Mappe 2: Interneringsleirene (lenke)

2.Kart over Lagerlazarett Schwarzenborn i Skien
Kart over Lagerlazarett Schwarzenborn i Skien. Under krigen hadde Wehrmacht sitt hovedlazarett på Aker sykehus ved Oslo. Sommeren 1945 ble det overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss før det sent på høsten ble flyttet videre til leiren Schwarzenborn. Her ble det bl.a. født en del krigsbarn. Leiren ble avviklet i 1947 (RA/RAFA-2197/D/Dja/L0070/0001, side 153).

Mappen inneholder instrukser for livet i en rekke interneringsleirer innen sone Oslo. Her er regler for disiplin- og ordenstjeneste, hygieniske og helsemessige forhold, brannsikring, arbeid, forhold for kvinner, barn og ektepar, velferdstiltak og gjerne oversikt over personer med ledelsesoppgaver. For enkelte av leirene er her også kartskisser over leirområdene med inntegnede bygninger. Utenom noen få dokumenter med opplysninger om leirer mer generelt, er innholdet ordnet med dokumenter for hver leir samlet. Se innholdsfortegnelse med angitt leirens navn, sted og sidenummer for første dokument på Digitalarkivet.  

Mappe 3: Alliert razzia på Evjemoen (lenke)

3 Alliert razzia på Evjemoen_Side 175 forklaring 25.6.1945 av Johan Friedric
Én av mange vitneforklaringer etter razziaen. Grenadier Johann Friedrich beretter om at de ble tvunget til å løpe mellom rekker av britiske soldater og norske hjemmefrontmenn som utsatte dem for slag og spark (RA/RAFA-2197/D/Dlb/L0144/0003, side175).

Denne mappen inneholder flere hundre dokumenter om en alliert «leirundersøkelse» på Evjemoen 22. juni 1945. Ved razziaen ble det funnet 134 ulovlige radioapparater. Likevel domineres innholdet av detaljerte rapporter, trolig fra over hundre tyskere, om brutal behandling av engelske soldater og norske hjemmefrontfolk. Mange rapporterte om mishandling med slag og stikk med bajonett. Her er også detaljerte rapporter og lister over private gjenstander som fotoapparat, ringer, fyllepenner og klær som ble stjålet under razziaen.

Mappe 4: Opplysninger om tyske anlegg i Lofoten (lenke)

4 lofoten_kartskisse over Kabelvåg
Kartskisse over Kabelvåg med inntegnede bygninger, minefelt, løpegraver etc. I mappen finnes liste over de nummererte bygningene etc. på kartet (RA/RAFA-2197/D/Do/L0226/0004, side 8)

Arkivet inneholder en god del materiale med opplysninger om lokale steder rundt om i landet. Som et eksempel vises denne mappen med opplysninger fra Lofoten. Her er flere kart i målestokk 1:2000 med inntegnede bygninger, bunkere og annet i Svolvær og Kabelvåg. Her er også nummererte fortegnelser som muligens gir forklaringer på angitte tall i kartene.

Mappe 5: Tyske dødsdommer (lenke)

5 tyske domsdokumenter
Tysk rapport om henrettelsen av de fire som ble dømt til døden 9. mai og henrettet 10. mai 1945 (RA/RAFA-2197/D/Do/L0235/0007, side 36, høyre ark).

I arkivet finnes det en del dokumenter fra rettssaker mot tyske soldater, også fra selve okkupasjonstiden. Denne mappen inneholder de originale, tyske rettsdokumentene i sakene mot en gruppe soldater ved en enhet i Signaldalen i Troms som deserterte ved kapitulasjonen i mai 1945. Drøyt 50 greide å rømme til Sverige mens andre ble tatt og straks stilt for tysk militær rett. Flere ble idømt dødsstraff og fire ble henrettet den 10. mai 1945, altså etter krigens slutt.

Mappe 6: Diverse dokumenter (lenke)

6 Diverse dokumenter
Etter den tyske kapitulasjonen beordret de allierte den tyske General Fritz Böhme til «Oberbefehlshaber» for alle de internerte tyskerne i Norge. For å sikre disiplin og ordnede forhold blant de mer enn 350 000 tyskerne, var det viktig å holde oppe moralen. Dette var nok også tanken bak budskapet i dette rundskrivet som Böhme sendte til tyske enheter rundt om i landet 23. mai 1945. Böhme ble for øvrig tiltalt for krigsforbrytelser foretatt på Balkan før han kom til Norge, men han begikk selvmord i fengselet i Nürnberg i 1947 (RA/RAFA-2197/D/Do/L0244/0003, side 40).

Store deler av arkivet består av mapper med høyst blandet innhold der tittelen på mappene ofte ikke er særlig opplysende om innholdet. Denne mappen er typisk i så måte. Den inneholder blant annet dokumenter om at de allierte hadde stanset tyskere med falske id-papirer og om at straffedømte soldater kunne få ettergitt straff ved å delta i minerydding. Her er videre utfylte skjema for opprykk for navngitte underoffiserer, flere dokumenter om disiplinære forhold og reglement om hvilke tyske medaljer som var tillatt å bære i Norge.

Mappe 7: Diverse dokumenter (lenke)

7 diverse dokumenter
Ved kapitulasjonen ble de tyske styrkene avvæpnet. Offiserene fikk likevel beholde sine håndvåpen. De allierte, og senere norske, myndigheter holdt imidlertid streng kontroll over hvilke våpen som forekom blant de internerte tyske militære. Her rapporteres det til den norske marine om tyske marineoffiserer i Tromsø med våpen (RA/RAFA-2197/D/Dob/L0263/0003, side 74).

Dette er nok en mappe med blandet innhold. Her er blant annet beretning fra minesøkerenhet om brann i islager i Røsneshavn, om mulighet for én ukes ferieopphold hos familie i Tyskland for mineryddingspersonell, detaljerte lister over teknisk materiell i tysk marinelager, ordre fra norsk marine om overlevering av leirene Hølen og Liland og utstyr fra leiren Toften til Direktoratet for fiendtlig eiendom og om at alle de norske kvinner som er gift med tyskere skal forlate Tromsø med skip den 12. desember 1945.

Mappe 8: Tyske militære organisasjonskart (lenke)

8.Tyske militære organisasjonskart_plansje for Seekommandant Tromsø
En av plansjene i mappen med oversikt over enheter underlagt Seekommandant Tromsø. Plansjen er typisk for arkivet når det gjelder bruken av forkortelser for militære enheter. Noen av forkortelsene er forholdsvis greie, f.eks. står «M. Laz.» trolig for «Marine-Lazarett» og «Stawako» for «Stabs und Wacht Kompanie». Forklaringene på noen av forkortelsene framgår også trolig i øvrige dokumenter i mappen og ellers i arkivet (RA/RAFA-2197/D/Dob/L0265/0001, side 7).

Mappen inneholder plansjer med organisasjonskart over tyske marineadministrasjoner innen sone Tromsø. Her er plansjer for “Admiral norwegische Polarküst”, “Seekommandant Tromsø”, “Seekommandant Harstad”, “Seekommandant Tromsø”, “Seekommandant Narvik”, “Seekommandant Sandnesjøen”, “Admiral Polarküste mit Stab, Gericht und Nachrichtenstelle” og “Orgnisation der Schwimmenden Verbände”. Dessuten er her dokumenter med oversikt over antall personer ved Admiral Polarküste tidlig i juni 1945.

Til alle åtte mappene i Digitalarkivet

Vårslippet 9. april bestod av både tyske og britiske angrepsplaner på Norge, skriftlige rapporter fra alle norske kommuner om hva som skjedde de første to krigsmånedene, tilsvarende dokumentasjon om militære begivenheter i Valdres, fotografier av ødeleggelsene våren 1940 samt personlige beretninger fra fire sentrale aktører: kronprinsparets adjutanter i form av et ektepar, en oberst og en politimann – som også var spionjeger: