Den sivile maktovertagelsen i Sogn og fjordane
Etter mer enn fem års okkupasjon trådte en fungerende norsk administrasjon fram, både sentralt og lokalt, natten mellom 8. og 9. mai 1945.
Den sivile maktovertakelsen hadde vært forberedt lenge. Men de siste ukene og dagene fram mot 8. mai hadde vært hektiske – og spennende. De tyske styrkene i Norge var våren 1945 tallmessig sterke nok til å kunne representere en betydelig motstand. I verste fall kunne prosessene rundt maktovertakelsen ende i blodbad, og en del av de ledende tyskerne i Norge gav signaler om at de ikke hadde tenkt å overgi seg uten kamp.
En militærkommisjon fra de allierte styrkene i Nord-Europa, ledet av general Richard Hilton, kom til Norge 8. mai og mottok samme dag kapitulasjonen fra den tyske øverstkommanderende for Wehrmacht i Norge Franz Böhme (1885-1947). Böhme hadde nok også vært inne på tanken om motstand, men hadde om kvelden 7. mai fått ordre fra rikspresident Karl Dönitz (1891-1980) om å kapitulere. Den tyske kapitulasjonen åpnet for den sivile maktovertakelsen.
Siden det sørlige Norge helt fram til 8. mai 1945 stod under okkupasjonsmaktens kontroll (militært, rettslig og sivilt) måtte forberedelsen av maktovertakelsen skje i største hemmelighet. I fem av fylkene stod de gamle fylkesmennene klare til å gjeninnta sine embeter, mens det måtte finnes erstattere i de andre fylkene. Til å stå for den lokale, sivile maktovertakelsen skulle det settes inn tre personer i hvert fylke: fylkesmann, politimester og distriktssjefen for hjemmestyrkene.
Hjemmefrontens ledelse (HL) hadde i første del av november 1944 konferanser i Stockholm med representanter for Londonregjeringen. En rekke tema var oppe, blant annet spørsmålene rundt den forestående sivile maktovertakelsen. Fylkesmennene ville få sentrale posisjoner i maktovertakelsen, og det ble avklart at HL skulle sende sine forslag om midlertidige fylkesmenn til Regjeringen til hemmelig godkjennelse.
24. november 1944 kom en provisorisk anordning om gjenoppretting av lovlige forhold i den offentlige tjeneste i Norge. Anordningen gav regler for håndteringen av tilsettinger gjort i løpet av krigsårene, hvordan man kunne fjerne tjenestemenn, og få omgjort oppsigelser og avskjed som var gjort under okkupasjonen.
I Sogn og Fjordane hadde Hans Seip (1881-1945) vært fylkesmann fram til han ble fjernet av okkupasjonsmakten. Han var siste krigsåret syk, og hadde pekt på hvem som kunne være aktuelle som han erstatter. Førstevalget var imidlertid havnet i fangenskap, og sist i april 1945 var det lensmann Nils O. Øvrebø (1886-1967) i Jølster som ble foreslått av HL og godkjent av Londonregjeringen.
HL sendte i begynnelsen av mai ut kurerer som skulle ta kontakt med de påtroppende fylkesmennene og bringe dem oppdaterte anordninger og nyheter. Søndag 6. mai 1945 kom Finn Seyersted (1915-2006) til Hegrenes i Jølster som sportskledd syklist. Han omtalte seg som «student Seyersted» og hadde med seg sovepose. Han bad om husrom hos lensmannen. Det fikk han.
8. mai bad han om at de skulle følge radiosendingene, og på meldingen om den tyske kapitulasjonen avslørte han sitt egentlige oppdrag. Han sprettet opp foret i soveposen og fant fram papirene som skulle overrekkes den nye fylkesmannen. Selv skulle Seyersted være regjeringens representant i Sogn og Fjordane, og ordren var at lensmann Øvrebø sammen med Seyersted så raskt som mulig skulle ta seg til Hermansverk i Sogn der de skulle kontakte Reidar Skau, som politisjef og H.H.H. Heiberg som Milorgs distriktssjef.
Om morgenen 9. mai sendte de ut en kunngjøring til befolkningen i Sogn og Fjordane, der de manet til samhold, disiplin og nøysomhet, og redegjorde for hva som skulle skje i forhold til opprydding i stat og kommune, arrestasjoner og avvæpning:
Arkivet til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane forteller om hvordan arbeidet ble grepet an.
N. O. Øvrebø var kjent med at han egentlig var andrevalget til regjeringen, og sa seg villig til å tre tilbake da førstevalget kom ut fra fengsel, men regjeringen bad ham bli stående. Han skal også ha fått tilbud om å bli fylkesmann permanent, men det takket han nei til. Han ble sittende som konstituert fylkesmann ut året 1945, til Nicolai Schei kunne overta. Les beretningen om den sivile maktovertakelsen i Sogn og Fjordane i Digitalarkivet.