Enklere tilgang til skannet papirarkiv

For å støtte den nye og mer effektive flyten for skanning og digitalisering av papirarkiv i Nasjonalarkivet, har Digitalarkivet utviklet ny funksjonalitet som støtter denne prosessen. Nå kan skannede dokumenter hentes fra langtidsbevaringen og vises i Digitalarkivet. Dette gjør det enklere å få digital tilgang til tidligere papirbaserte arkiver.  

Denne nye søk- og visningsløsningen for skannede dokumenter vil etter hvert gi verdi for statlige virksomheter, kommuner og andre kunder som ønsker å tilgjengeliggjøre skannede dokumenter uten å utvikle egne løsninger.

Styrket langtidsbevaring

Langtidsbevaringen er midt i kjernen av Digitalarkivet, og har vært i bruk en tid. Den er nå videreutviklet for å kunne håndtere bredere bruk, større datamengder, gi bedre støtte til selvbetjening og styrke forvaltningen av arkivdata, samt automatisert overføring av skannet papirarkiv fra Digitaliseringsløypa. 

Starten på et felles aktørregister

Metadata og katalog gir oversikt over arkivene, de knytter arkivdata til riktig opphav, sammenheng og kontekst, og gjør arkivdata forståelige, gjenfinnbare og etterprøvbare. Dette er nødvendig i alle deler av Digitalarkivet, og arbeidet med dette er et satsingsområde.  

Det er utviklet en første versjon av et felles aktørregister. Dette skal gi entydig, korrekt og oppdatert aktørinformasjon som trengs i prosessen fra mottak, bevaring og visning. God og felles aktørmetadata er nødvendig i en rekke løsninger i Digitalarkivet, og vil gi bedre oppdagelse, søk og statistikk.  

Datadeling forutsetter gode metadata og avklarte regler for tilgang og bruk. Det jobbes nå med tekniske grensesnitt – API-er, som på sikt skal gjøre det mulig for andre systemer å hente og bruke arkivdata på en kontrollert måte.  

Digitalt skapte arkiver og tilgjengeliggjøring

Å gjøre digitalt skapte arkiver tilgjengelige krever egne løsninger, fordi arkivdataene må kunne forstås og brukes uten programvaren de opprinnelig ble laget i. Nasjonalarkivet har allerede verktøy for blant annet Noark-data, databasetransformasjon og gjenbruk av metadata, men det gjenstår utvikling før flere arkiver kan tilbys bredt og selvbetjent. Framover styrkes arbeidet med mottak, metadata, tilgangsstyring, visning og deling, slik at Digitalarkivet kan videreutvikles som en samlet løsning for både digitalt skapte og digitaliserte arkiver. 

Tester internt før det blir tilgjengelig for flere

Et prinsipp når vi utvikler løsninger for Digitalarkivet, er at vi etablerer den nye funksjonalitet som en første – enkel, men brukbar versjon, som vi tar i bruk internt i Nasjonalarkivet. Her prøver vi den ut og forbedrer den, før vi gjør den tilgjengelig for andre. Dette gir bedre kontroll med kvalitet, sikkerhet og brukerbehov, men innebærer at det kan ta tid før funksjonaliteten blir tilgjengelig for bredere bruk. Det vi utvikler for Digitalarkivet tilrettelegger vi også slik at kunder og arkivskapere kan bygge egne visningsløsninger for arkivdata som langtidsbevares i Digitalarkivet. 

Arbeidet framover

Videre handler utviklingen om å stabilisere det som er tatt i bruk, skalere løsningene og utvikle ny, nødvendig funksjonalitet. Nasjonalarkivet vil særlig arbeide videre med å ytterligere styrke mottak og langtidsbevaring, digitalt skapte arkiver, bedre metadata, søk og visning, datadeling og tekniske grensesnitt. Overgangen fra gammelt til nytt digitalarkiv må også følges opp, slik at vi reduserer teknisk gjeld og løsningene i Digitalarkivet blir enklere å videreutvikle.  

Vi utvikler et nytt veikart hvor man kan få oversikt over det som er planlagt å utvikles framover.  Den første versjonen av veikartet ligger på Digitalarkivet.

Hvor mange bruker fellesløsningen

Midt i 2026 er 203 kommuner tilknyttet løsningen for langtidsbevaring i Digitalarkivet, enten direkte eller gjennom interkommunale institusjoner. I tillegg bruker 66 kunder Digitalarkivet som løsning for å tilgjengeliggjøre arkiv, opp fra 63 ved utgangen av 2025.