Skoler og elever

Se nedenfor om latinskole og allmueskole.

Se nedenfor om for eksempel framhaldsskole, middelskole og folkehøgskole/amtsskole.

Se nedenfor. For hver skoletype står det hvor arkivet normalt oppbevares hvis det ikke har gått tapt.

• Elevens/studentens daværende navn, alder og helst bosted
• Hva slags type skole vedkommende gikk på
• Hvor i landet skolen lå

I arkivene etter dem kan man finne opplysninger om blant annet elevenes navn, alder eller fødselsdato, fag, karakterer og i mange tilfeller fravær, i tillegg til opplysninger om lærerne, skolebibliotek, skolens drift og mye annet.

I katolsk tid i Norge (før reformasjonen i 1536/37) var det latinskole i de fem byene med bispesete: Nidaros, Bjørgvin, Oslo, Stavanger og Hamar. Skolene var bare for gutter og skulle først og fremst dekke behovet for elever som ville bli prest.

Fra 1739 skulle det være fire latinskoler – en i hver av de fire byene som nå hadde bispesete: Kristiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand. (Forordning 17. april 1739.) Hamar bispedømme ble lagt under Oslo bispedømme ved reformasjonen. Bispesetet i Stavanger ble flyttet til Kristiansand i 1684.

Fra midten av 1700-tallet kom de første eksamens- eller karakterprotokollene. (Forordning 23.07.1756.)

Latinskolene ble også kalt katedralskoler når de lå i byer som hadde en katedral, det vil si en domkirke (med biskop). Gjennom 1800-tallet ble det etablert latinskoler også i flere andre byer. De fleste guttene i disse skolene var i tenårene, men mange var yngre enn 13 år, og det varierte hvor mange år de gikk på skole. De eldste og flinkeste gikk deretter over på universitetet.

Arkivene med opplysninger om elever, lærere, undervisning, fag, eksamen, karakterer, skolebibliotek, stipend og annet finnes som regel i statsarkivene.  

I 1736 ble det vedtatt å innføre konfirmasjon i Danmark-Norge. Det forutsatte undervisning i lesing og kristendomskunnskap. Dermed kom skoleloven av 1739, som etablerte allmueskole i Norge. Den ble organisert i form av omgangsskole. Det gikk ut på at skolegangen for barn i områder med spredt bebyggelse foregikk på de enkelte gårdene på omgang. Den som underviste, var ofte presten eller en eldre elev som presten utpekte til å være omgangsskolelærer.

1739-loven sa at alle barn (jenter og gutter) fra sjuårsalderen skulle gå på skole i minst tre år, og at skoleåret skulle vare i minst tre måneder. Skoleloven av 1827 fastslo at det burde være minst én fastskole i hvert prestegjeld og eventuelt omgangsskole i tillegg. Ennå i 1837 hadde bare 138 av 320 prestegjeld fastskole, særlig i byer og tettsteder, men i 1900 gikk bare én prosent av barna fortsatt på omgangsskole. Den første tida besto skoledagen stort sett av å lese religiøs litteratur, men gjennom 1800-tallet kom mange andre fag til. For eksempel ble naturkunnskap, historie og geografi obligatoriske fag fra 1860.

I 1889 kom loven om folkeskole, og allmueskolene ble etter hvert avviklet.

Skolearkiv med elevlister, karakterer, fravær og annet fram til 1889 finnes som regel i interkommunale arkiv.

I 1889 ble folkeskolen etablert som offentlig sjuårig skole for barn 7–14 år. Den avløste allmueskolen. I områder med spredt bebyggelse ble skoleformen omgangsskole brukt de første årene. Hver kommune besto som regel av flere skolekretser, med egen skole i hver krets.

I 1969 ble folkeskolen avløst av grunnskolen. Fra da av ble det etablert et obligatorisk ungdomstrinn, kalt ungdomsskolen, på toppen av grunnskolen. Ungdomsskolen utgjorde 7.–9. årstrinn (13–15 år). I dag er grunnskolen obligatorisk og tiårig (6–15 år), der ungdomstrinnet utgjør 8.–10. årstrinn (13–15 år).

Arkivmateriale finnes som regel i interkommunale arkiv.

Såkalte fortsettelsesskoler ble innført fra 1890-årene. Dem kunne man gå på etter folkeskolen. Fortsettelesskolen var praktisk innrettet og skulle forberede elevene på arbeidslivet. Skoletypen var til å begynne med ettårig. Fra 1946 ble den ett- eller toårig og skiftet navn til framhaldsskole. Skolene ble avviklet i 1969, da niårig ungdomsskole ble innført.

Arkivene finnes som regel i interkommunale arkiv.

Rundt år 1800 ble det etablert borgerskoler i flere norske byer. Formålet var å tilby undervisning på et nivå mellom allmueskolen og katedralskolen. Borgerskolene var dels statlige, dels kommunale og dels private. De var betalingsskoler og beregnet på borgerskapets sønner.

Arkivene finnes som regel i interkommunale arkiv.

Middelskoler ble særlig etablert etter skoleloven av 1869 og kunne være statlige, kommunale eller private. Slike skoler fantes særlig i byene. Elever som var 11–12 år kunne søke om opptak til seks år på middelskole. Deretter kunne man gå over på gymnas. Fra 1935 var middelskolene treårige og gikk over til å bli realskoler.

I mange byer var det egne pikeskoler fra slutten av 1800-tallet. De fleste ble avviklet rundt 1920.

Arkivene finnes som regel i interkommunale arkiv eller statsarkiv.

I 1935 ble realskolen innført. Det var en treårig skole som bygde på avsluttet 7. klasse i folkeskolen. Det var undervisning seks dager i uka. Man kunne gå over på treårig gymnas etter bare to år på realskolen. De fleste realskolene lå i byer og tettsteder. Realskolene ble avviklet fra 1969, da niårig grunnskole ble innført.

Arkivene finnes som regel i interkommunale arkiv eller statsarkiv.

Den første yrkesskolen ble etablert i 1921. Fram til 1976 ga yrkesskolene opplæring for arbeid innen håndverk og industri. Etter det er skolene slått sammen med videregående skoler i form av yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Arkivene finnes som regel i interkommunale arkivinstitusjoner.

Handelsskolene var oftest private skoler. De ga halv- eller helårige kurs i handelsrettede fag. Fra 1960-årene ble skolene offentlige. Etter 1974–1976 ble skolene innlemmet i den videregående skolen i form av studieretning i handels- og kontorfag.

Arkivene finnes som regel i interkommunale arkiv.

Det har eksistert en lang rekke andre yrkesfagrettede offentlige skoler: tegneskoler, husmorskoler, håndgjerningsskoler, gartnerskoler, skogskoler, landbruksskoler, sjømannsskoler, maskinistskoler, stuertskoler med flere.

Arkivene etter dem finnes som regel i interkommunale arkiv eller statsarkiv.

Folkehøgskolene ble opprettet med basis i et pedagogisk tankesett som ble utviklet av Nikolai Frederik Severin Grundtvig, som var dansk pedagog og teolog. Grundtvig mente blant annet at læring ikke skulle bestå hovedsakelig av pugging eller av hovedfokus på teorier som hadde liten relevans for elevenes hverdag. Den første folkehøgskolen i Norden ble etablert i Danmark i 1844 og den første i Norge i 1864.

I 1875 vedtok Stortinget å opprette amtsskoler. De ble drevet av amtskommunene. Skolene var et gratis tilbud til ungdom på landet om ett eller to års videregående skolegang etter endt allmueskole/folkeskole. Amtsskolene kunne være ambulerende. I 1919 skiftet de navn til fylkesskoler.

Fra slutten av 1800-tallet fikk de nevnte skolene konkurranse fra kristne ungdomsskoler.

I 1949 ble de tre skoletypene samlet under en felles lov. Etter hvert tok alle navnet folkehøgskole.

I dag er det 85 folkehøgskoler i Norge. De er eksamensfrie internatskoler. Noen av dem er frilynte og noen kristne. På skolen er det stor variasjon i fag, det er fokus på selvutvikling, og skolen har pedagogisk frihet. Tidligere valgte mange å gå på folkehøgskole før eller i stedet for gymnas. Nå velger mange å ta et år på folkehøgskole etter videregående.

Arkivene finnes som regel i interkommunale arkiv eller statsarkiv.

Spesialskole er en betegnelse på de tidligere statlige skolene med undervisning som var tilrettelagt for barn og unge med sosiale og emosjonelle vansker, generelle lærevansker og mennesker med utviklingshemning.

Per 1991 var det 80 spesialskoler med ca. 2300 elever. I 1992 ble spesialskolene enten nedlagt, overført til annet forvaltningsnivå eller omorganisert til statlige spesialpedagogiske kompetansesentre (Statped). Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for å gi elevene en tilpasset opplæring.

Arkivene finnes som regel i statsarkivene og i noen tilfeller i et interkommunalt arkiv.

Vi har en egen veiledning for spesialskolene. 

Ved skoleloven av 1869 ble de treårige gymnasene opprettet. De førte fram til examen artium, som ga mulighet for å komme inn på universitet og høgskoler. I 1974 ble gymnasene og yrkesskolene vedtatt slått sammen til den videregående opplæringen, kalt videregående skole, med studieforberedende og yrkesfaglige programmer. Videregående skoler er fylkeskommunale.

Arkivene (det som er avlevert) finnes som regel i interkommunale arkiv.

Før 1700-tallet fantes det ikke noen ordning med utdanning av lærere. Den eldste lærerskolen var Seminarium lapponicum i Trondheim (1752–1774 og en forløper 1717–1727), som skulle utdanne lærere til å undervise samene på deres eget språk.

Det ble gjort forsøk på å drive lærerseminarer før og rundt 1800 i Bergen, Tønsberg, Kristiansand, Trondheim og Toten. Men de fleste som ville bli lærere, måtte enten undervises av presten eller skaffe lærdommen selv.

I 1818 kom lærerseminaret i Kviteseid, i 1826 seminaret i Trondenes, seinere Tromsø, deretter Asker, Klæbu, Stord og Holt (i Nedenes). Det kom også vekselundervisningsskoler i Trondheim, Kristiania, Bergen og Kristiansand, hjelpeseminar i Molde, Kopervik og Ålesund.

Etter midten av 1800-tallet kom det ei rekke nye offentlige og private lærerskoler, men flere av dem fikk kort levetid.

Arkivene etter noen lærerseminarer kan ha gått tapt helt eller delvis, særlig fra den eldste tida. Det som er bevart og avlevert, finnes som regel i statsarkivene, men man bør også sjekke  interkommunale arkiv.

Høgskolutdanning bygger normalt på treårig videregående opplæring. Skolene gir utdanning innen forskjellige profesjonsfelt. Mange av studentene har blitt for eksempel lærere, sykepleiere, arkitekter, ingeniører, teologer, økonomer, offiserer, politi, kunstnere og musikere.

Tidligere har høgskolene lagt mindre vekt på forskning enn universitetene, men nå er de to utdanningssystemene mer like. I seinere tid har noen høgskoler blitt slått sammen med universiteter. Det finnes både statlige og private høgskoler. De statlige tilbyr bachelor- og mastergradsutdanninger og noen doktorgradsstudier. Per 2023 var det fem høgskoler, seks vitenskapelige høgskoler og 17 private høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.

Noen av høgskolene har en sammensatt fortid og gamle forløpere. For eksempel ble Kunsthøgskolen i Oslo etablert i 1996 ved sammenslåing av Statens kunstakademi (opprettet i 1909), Statens håndverks- og kunstindustriskole (opprettet i 1818), Statens teaterhøgskole (opprettet i 1953), Statens balletthøgskole (opprettet i 1979) og Statens operahøgskole (opprettet i 1964). Forløperen til Statens håndverks- og kunstindustriskole ble etablert i 1818 under navnet Den Foreløbige Tegneskole. Den het fra 1922 Den Kongelige Tegne- og kunstskole i Christiania. Fra 1911 het den Statens håndverks- og kunstindustriskole.

Det meste av avleverte høgskolearkiv finnes i Nasjonalarkivet, særlig i statsarkivene. Elektroniske arkiv fra årene rundt 2000 finnes i Nasjonalarkivet.

Universitetene er institusjoner for høyere utdanning og forskning. Studiene fører til graden bachelor, master eller doktorgrad. Opptak til universitet bygger normalt på treårig videregående opplæring. Per 2024 er det 11 universiteter i Norge. Det eldste er Universitetet i Oslo, grunnlagt i 1811. Før 1811 gikk mange norske unge menn på Københavns universitet.

Det meste av avleverte arkiv finnes i Nasjonalarkivet.

I flere hundre år har det eksistert private skoler i Norge. I dag finnes det både private grunnskoler og videregående skoler. De fleste tilbyr et opplegg som for eksempel er annerledes pedagogisk enn i offentlige skoler, eller som har en spesiell livssynsmessig profil.

Avleverte arkiv finnes som regel i interkommunale arkiv eller statsarkiv.

Vær oppmerksom på at i tillegg til arkivene etter skolene, finnes det opplysninger om elever, lærere og annet i arkivene etter instanser som har hatt oppsyn med skolene. Det gjelder særlig stiftsdireksjonene, som hadde tilsyn med hele skoleverket på 1700-tallet og fram til 1890, og skoledirektørene, som hadde tilsyn med allmueskolene/folkeskolene fra 1860. Elevlister med karakterer og fravær på 1700- og 1800-tallet kan også ligge i bispearkivene siden biskopen var medlem i stiftsdireksjonen. Opplysninger om administrasjon og tilsyn med skolevesenet finnes også i arkivene for stiftamtmenn/amtmenn/fylkesmenn, proster, prester og fylkesskolestyrer. Slike arkiv finnes i statsarkivene.

Samme type opplysninger om høyere utdanning på 1700- og 1800-tallet finnes i Nasjonalarkivet i arkivet etter Direksjonen for universitetet og de lærde skoler.