For å gjøre samiske arkiver lettere å finne, har Nasjonalarkivet med Samisk arkiv og riksarkivene i Finland og Sverige sammen etablert ASP-prosjektet “Making Archives Accessible on Sámi Premises”. Prosjektet er medfinansiert av Interreg Aurora og Troms fylkeskommune. Gjennom prosjektet skal informasjonen om arkivene forbedres, bli mer synlig, tilgjengelig og søkbar.

Gjennom prosjektet skal arkivkataloger og metadata forbedres. Vi skal også utarbeide en nordisk samisk arkivhåndbok med informasjon om samiske arkiver. For å få råd og støtte i arbeidet, har vi knyttet til oss en referansegruppe bestående av eksperter på samisk historie og kultur.

– Det finnes mye viktig dokumentasjon om samisk historie i arkivene, men det er vanskelig å finne. Bedre tilgang er viktig for alle samiske brukere og for forskning, sier Mikkel Berg-Nordlie, forskningsprofessor ved NIBR-OsloMet og medlem av prosjektets referansegruppe.

Referansegruppen har en viktig oppgave med å gi råd om hvilke arkiver som bør prioriteres og gjennomgås i prosjektet. Den vil også bidra til å utvikle metodikken for arkivarbeidet, legge rammer for arkivhåndboken og bidra til samisk forankring gjennom hele prosjektet.

– Det er viktig at samiske perspektiver og brukerbehov får påvirke hvordan arkivmaterialet beskrives og gjøres tilgjengelig, sier Sissel Ann Mikkelsen, koordinator for Samisk museumslag og medlem av referansegruppen.

Eksperter fra tre land

Referansegruppen består av to norske eksperter, Mikkel Berg-Nordlie (forskningsprofessor ved NIBR-OsloMet), Sissel Ann Mikkelsen (koordinator for samisk museumslag), to eksperter fra Finland, Sonja Tanhua (forsker ved Universitet i Helsinki), Marko Jouste (førsteamanuensis ved Universitetet i Oulu) samt fire svenske eksperter, Sven Olofsson (universitetslektor ved Mittuniversitetet), Gudrun Norstedt (forsker ved Universitetet i Umeå), Åsa Össbo (forsker ved Universitetet i Umeå) og Marit Baer (kurator ved Nordiska museet).

Referansegruppen hadde nylig et møte der de diskuterte hvilke temaer som bør prioriteres i den nordiske samiske arkivhåndboken, hvem håndboken skal være relevant for, og hvilke behov ulike brukere har. Innspillene vil bli brukt i det videre arbeidet med både håndboken og prosjektets metodikk.

– På norsk side har Samisk arkiv et nasjonalt ansvar for samisk dokumentasjonsforvaltning. For å utøve vår rolle på en god måte er det viktig for oss å lytte til fra erfaringer andre, særlig fagmiljøer som også jobber med samisk historie og kultur. Referansegruppen gir oss perspektiver og kunnskap som er viktig når vi skal bestemme hvordan arkivene skal beskrives og gjøres tilgjengelige, sier Johan Vasara, direktør for Samisk arkiv.