Nasjonalarkivet

Språk
  1. norsk bokmål

Arbeiderboliger

I denne oppgaven vil du bli bedre kjent med boforholdene arbeiderklassen levde under, og hvordan dette påvirket arbeiderhusmorens hverdag. Du får også lære om hvordan de nye tekniske hjelpemidlene som kom på 1950-tallet, gradvis endret husmødrenes hverdag til det bedre.

Boligmangel i byene

Boligmangelen var stor i de største byene fra før første verdenskrig (1914-1918) til langt etter den andre verdenskrig (1940-1945). Spesielt stor var mangelen på mindre leiligheter. Årsaken til dette var høy arbeidsledighet som førte til at folk leide mindre og billigere leiligheter enn før. Dermed ble det akutt mangel på små leiligheter.

I 1920 bodde over 20 % av befolkningen i overbefolkede leiligheter i byene. 1/4 av Oslos innbyggere bodde i ettromsleiligheter. 1200 kjellere var bebodd, til tross for at halvparten var erklært ubeboelige. I tillegg bodde mange i provisoriske rønner uten isolering. Særlig på østkanten var de elendige boforholdene merkbare.

Trangt om plassen

De aller fleste arbeidere leide kun et rom.  Noen få var heldige og eide en leilighet på to rom. Mange av disse spedde på inntekten ved å leie ut et av disse rommene til en annen familie. Det var ikke uvanlig å dele kjøkken med en annen familie og do med flere familier. Doen var ofte plassert ute i bakgården eller i oppgangen. Innlagt vann fantes ikke. Vann måtte hentes fra vannpumpe i bakgården eller ute på gaten.

En vanlig arbeiderfamilie kunne bestå av far, mor og fire til seks barn. I tillegg var rommene svært små. Det var med andre ord ikke mye plass til den enkelte i familien.

Nanna Broch

I 1919 fikk Nanna Broch jobb som boliginspektør for Kristiania Helseråd. Her ble hun oppmerksom på de forferdelige forholdene arbeiderklassen på Oslos østkant levde under. Dette vekket et sterkt engasjement hos henne, og hun viet resten av sitt liv til å finne løsninger på de kummerlige boforholdene. 

Som boliginspektør var Nannas fremste jobb å «påvirke leieboernes renslighetssans og veilede dem i en fornuftig bruk av leiligheten» samt påvirke gårdeierne til bedre vedlikehold av gårdene.

Nanna kunne ikke gjøre noe med selve boligmangelen, men engasjerte seg sterkt i å opplyse arbeiderhusmødrene til å finne bedre løsninger på de elendige boforholdene. 

På 1900-tallet skjedde det en endring i idealet «husmor». Det ble større fokus på helse og renhold. I sin jobb som boliginspektør tok Nanna en rekke bilder av boliger og innbo for å kunne sette fokus på problemet. Du skal nå studere noen av bildene Nanna tok, slik at du kan bli bedre kjent med de forholdene arbeiderklassen måtte leve under.