Krigen kommer til Norge

Kilden du ser under er et ekte stykke norsk historie! Den er unik – selv om den kanskje ikke ser så spesiell ut med første øyekast. Protokollen er vaktjournalen til Oscarsborg festning. Det er innholdet som gjør den så unik. Spesielt de siste skrevne sidene. Den ble nemlig skrevet fortløpende før og under tyskernes invasjon i Norge 9. april 1940.

Legg merke til blekkflekkene på det nederste bildet. Kulepennen ble ikke kjent i Norge før etter krigen, så vakten skrev med en penn som ble dyppet i et blekkhus. Da bombeflyene fløy over Oscarsborg og bombet festningen, må blekkhuset ha veltet og sølt blekk over journalen. Resten av journalen er skrevet med blyant, så det var nok det siste blekket de hadde.

Det kan være vanskelig å lese andres håndskrift. Derfor har vi transkribert teksten du skal jobbe med. Det betyr at vi har skrevet teksten i en skrift som er lett å forstå for alle, men ordene og stavingen er beholdt som det opprinnelig står skrevet. Legg merke til hvordan de i 1940 stavet noen ord annerledes enn vi gjør i dag.

Rapport fra Oscarsborg hovedvakt 8-9/4-40

Vaktens styrke 1 korp: 7. menige
                           Avløsningsfør: 14911 Grand

Bryggevakt.                               Holmenvakt.

14032 Rasmusen.                    14308 Nilsen.
14907 Ebbestad.                      14391 Halvorsen.
12706 Hansen.                         15258 Hansen.

1.      Alt i orden da vakten blev overtatt.
2.      Mannskapet kjenner sine plikter
3.      Hver av de to posterende vakter har 5 skarpe
         skudd i magasinet. 45 patroner er innelåst i
         vaktrummet.
4.      Flagget firt kl 19.15
5.      Innpasert fra perm: nr 2843 Vilhelmsen. kl 19-
6.      Daghavende off. visiterte vakten kl. 23.24
7.      Innpasert fra perm: kl. 22.30 nr. 14794 Pedersen 3151. Hansen
8.      kl. 00.15 blev det til vakten varslet allarm.
         Der blev angitt 4 mann av vaktstyrken tilhørende
         arteleriet.
9.      kl. 00.30 kom forespørsel fra Koppås om vannstanden
         Den blev medelt kl. 00.53 efter at det gjentagende
         ganger blev forsøkt og få forbindelse
10.    Vaktkom: visiterte posten kl. 24.00
11.    kl. 01- blev det mørkelagt, lyset blev påsatt kl. 01.25
12.    kl. 04.25 dukket plutselig et Tysk. Krigssib op.
         Der blev åpnet ill fra begge kanter. (Krigsskibet
         Kontra Festningen):
         Krigsskibet er skutt i bauen, ligger utenfor
         nordholmen.
13.    kl. 07- skibet er sunket.
14.    kl. 07.30 kom det fientlige fly, som stadig har
         kretset over festningen.
         Der har vært forskellig skuddveksling.
15.    kl. 10.15 Det er fremdeles flyvirksomhet.
         Telefonforbindelsen fra vakten er brutt
16.    Anmeldt vannstanden til Stjernås kl. 11.40

         Vakten overtatt kl. 12.20
         865. Egil Gjersø                                 1293 Knut Espelund
                                                                                 Vaktkomm:

1.     Flyangrep klokken 12.35
        Vakten overtatt kl. 22.15
        R Nyborg                                            865/40 Egil Gjersø
                                                                                  Vaktkom

Besvar spørsmålene under:
(Spørsmålene F, G og H er litt vanskeligere enn A-E)

A – Hva slags protokoll er dette?

B – Når (hvilken dag og hvilket år) ble disse opplysningene skrevet ned?

C – Hva skjedde denne morgenen? Gi en kort forklaring.

D – Hvor lang tid tok det fra forsvaret av Oscarsborg festning startet til det fremmede skipet sank?

E – Etter at skipet sank, ble Oscarsborg festning angrepet – men fra hvilken kant tror du?

F – Hva slags kilde er dette? Primær / sekundær?
Les første del av «Hva er en kilde» nederst om du er usikker.

G – Gå til originaldokumentet. Se på og undersøk hele kilden. På hvilken måte er protokollen en beretning, og på hvilken måte er den en levning?
Les «Hva er en kilde» nederst om du er usikker.

H – Hvorfor er denne protokollen og opplysningene den gir oss så spesiell i forhold til andre vaktprotokoller, tror du?

Du har analysert en kilde!

Våren 1940 så Adolf Hitler sitt snitt til å få grep om et svært godt strategisk mål – Norge.

Norge var nøytralt, men engelske fartøy gjemte seg i de norske fjordene. Dette var brudd på Norges nøytralitet og Tyskland bestemte seg for å ”bistå” Norge ved å ta kontroll over landet. Planen var å invadere Norge sjøveien fra Oslo til Narvik. Hitler regnet med at Norge ville overgi seg uten for stor motstand.

Tyskerne kommer
Tyskland sendte sin stolthet krysseren ”Blücher” i spissen for seks andre marinefartøy for å innta Oslo og ta regjeringen og den norske kongefamilien til fange. I alt var det 1400 mann ombord på ”Blücher”. Flere av de var viktige nøkkelpersoner som skulle overta sentrale funksjoner i hovedstaden.

Venn eller fiende?
På Oscarsborg festning i Drøbaksundet var de blitt varslet om de fremmede skipene. Men det var fortsatt uklart om de var venner eller fiender. Oscarsborg var dårlig bemannet med utrente soldater som bare hadde vært stasjonert der i noen uker. De hadde enda ikke hatt skytetrening. Bare to av de tunge kanonene ble gjort klare til kamp.

Øverstkommanderende på Oscarsborg var oberst Birger Eriksen. Han klarte ikke å få kontakt med sine overordnede i Oslo, og måtte dermed selv ta bestemmelsen om de skulle angripe de fremmede skipene eller la være. Han bestemte seg for å angripe.

Oscarsborg angriper!
Oscarsborg avfyrte to skudd mot ”Blücher”s styrbord side og skipet ble satt i brann. På motsatt side av sundet begynte også Kopås å avfyre skudd og ”Blücher” havnet dermed i en kryssild. Men det fortsatte å seile sakte innover fjorden. Oscarsborg skjøt to torpedoer mot skipet, begge traff, og skipet begynte å synke.

NTBs krigsarkiv

Soldatene ombord på ”Blücher” hoppet i vannet med full oppakning. Det var bare to grader i vannet denne morgenen og det gjorde det svært vanskelig for dem å svømme. Over 600 tyske soldater døde. Mange av disse er begravet på den tyske gravlunden ved Alfaset. Skipet sank til slutt tre kilometer nord for Askholmene. Den ligger i dag på rundt 90 meters dyp og lekker fortsatt olje, 77 år etter.

Tyske bombefly
Etter at ”Blücher” sank ble Oscarsborg angrepet av tyske bombefly. Tyskerne klarte snart å nedkjempe all norsk motstand og rykket inn i Oslo. Men takket være Oscarsborgs forsvar ble Hitlers slagplan utsatt med ett døgn. Dermed klarte kongefamilien og den norske regjeringen å flykte nordover i landet og derfra i sikkerhet til England og USA hvor de ledet motstandskampen mot de tyske okkupantene.

Bruk teksten ”krigen kommer til Norge” (se menyen ovenfor) og ”Hva er en kilde” (se menyen under) til å hjelpe deg i denne oppgaven.

Bildene du finner av ”Blücher” i denne oppgaven er alle tatt fra Norsk Telegrambyrås (NTB) krigsarkiv som finnes arkivert i Riksarkivet i Oslo. Alle er originalfotografier tatt den 9. april 1940. De er med andre ord også kilder overlevert oss fra fortiden. Ta en titt på fotografiene og les teksten ”Krigen kommer til Norge 9. april 1940”.

Nasjonalarkivet, NTBs krigsarkiv

A – Gjenfortell hva du tror skjedde den 9. april 1940. Du er journalist og har fått i oppgave å fortelle leserne hva som virkelig skjedde denne morgenen. Teksten må være kort, klar og tydelig. Vær påpasselig med å få med deg de viktigste hendelsene. Bruk kildene: fotografiene fra NTBs krigsarkiv og Oscarsborg-protokollen.

B – Hva slags kilde er bildene fra NTBs krigsarkiv? Primær / sekundær?

C – Hva med din avisartikkel? Er den en primær eller sekundær kilde? Forklar hvorfor.

D – Avisartikkelen du har skrevet er en beretning. Den forteller om hva som skjedde den 9. april 1940. Se nå på det du har skrevet en gang til. Kan din beretning si noe om deg og den tiden du lever i? Er den en levning? Begrunn svaret.

Gratulerer for et vel gjennomført kurs i kildekritikk!

Om du tenker på historien som et stort puslespill, så er brikkene i puslespillet små glimt av fortiden. Problemet er at mange av disse brikkene mangler. For å få et så tydelig bilde som mulig, må vi derfor samle sammen så mange brikker vi kan. Disse brikkene / fragmentene kan være alt fra bilder, film, lydbånd, brev (private og offentlige), aviser og plakater. Selv små frimerker og mynter kan fortelle oss om fortiden. Disse fragmentene kaller vi for kilder – primærkilder.

Læreboken du bruker i klassen og læringsressursene du finner på denne siden, er alle bygget på primærkilder. Sammen forteller de en historie om en fortid vi ønsker å lære mer om. Læreboken og læringsressursene blir da sekundærkilder.

Beretninger og levninger

Beretning kommer av det gamle uttrykket å berette, altså å fortelle noe.
Alle kilder kan leses som en beretning. De forteller deg hva som skjedde.

På lik linje med kilder så deles beretninger opp i primær og sekundær.

• Førstehåndsberetning eller øyevitneskildring er opplysninger gitt av en person som selv har vært til stede ved en hendelse. En slik beretning inneholder personens egne iakttagelser, fortalt ved egne ord, bilder, film eller lignende.
• En andrehåndsberetning er en gjenfortelling av en hendelse, den er gjengitt på grunnlag av noe andre har opplevd og fortalt om.
  

Her er et eksempel:
På vei til skolen klarer du å kjøre sykkelen din rett inn i en bil. Du forteller om denne hendelsen til vennene dine på skolen samme morgen. Din historie er da en førstehåndsberetning. Senere på dagen forteller vennene dine til de andre i klassen om uhellet ditt. Deres historie er da en andrehåndsberetning. De har ikke selv opplevd hendelsen, men forteller den videre slik de husker at du fortalte det. Ikke umulig så har de lagt til et par effekter om totalskadd sykkel og blod som sprutet.

• Hvilken tror du er den mest troverdige av historiene? Førstehåndsberetningen du fortalte, eller andrehåndsberetningen som vennene dine fortalte videre?

En kilde kan også være en levning som forteller noe mer enn hva som står skrevet med ord; Da du kjørte inn i bilen med sykkelen din, måtte du fylle ut en ulykkesforklaring. Du brukte penn, men det regnet så skriften flyter litt. Du var i tillegg ganske skjelven så du klarte ikke å skrive like tydelig som du ellers ville ha gjort. Kanskje hadde du skadet hånden din litt også?

Når jeg senere studerer kilden så kan jeg se at denne dagen regnet det (for blekket flyter litt), det kan jo kanskje forklare hvorfor du ikke klarte å bremse i tide? Du har kanskje skadet deg eller så skjelver du på grunn av sjokket (for skriften din virker utydelig og skjelven). Dette er levninger jeg kan tyde ut i fra kilden du har vært med på å lage.

Å tolke en kilde

Over så tolket jeg ulykkesforklaringen din. Jeg var ikke til stede, men ved å studere primærkilden, så gjør jeg opp meg en mening om hva som har skjedd denne dagen. Slik jobber alle historikere når de skal gjenfortelle fortiden. Men her er det viktig å huske at kilder kan tolkes forskjellig. Det som forrige generasjon tolket, blir ofte sett på som feiltolkning av neste generasjon. Kanskje nettopp du ville tolket det du har lest i pensumboken din på en annen måte om du hadde hatt tilgang til de samme kildene? Eller kanskje du til og med hadde valgt å legge fokus på et annet emne.