Visste NS hva som skjedde med jødene?

Halldis Neegård Østbye var et kjent og aktivt medlem i Nasjonal Samling (NS) under krigen. Den 7. oktober 1942 skrev hun et brev til ministerpresident Quisling angående jødespørsmålet i Norge.

Dette brevet ble brukt som ett av flere fellende bevis mot henne i krigsoppgjøret etter krigen, og resulterte i at hun ble dømt til syv års fengsel. De delene av brevet som er streket under med rødt er ikke gjort av oss på Riksarkivet, men ble gjort i forbindelse med rettsoppgjøret.

Les brevet, enten hele eller de fem feltene vi har markert med blå boks. Det beste inntrykket får du selvsagt om du tar deg tid til å lese hele brevet. Brevet er skrevet og undertegnet Halldis Neegård Østbye.

Side 1

Studer kilden nøye og besvar følgende spørsmål:

A – Hva slags kilde er dette? Primær / sekundær.
Se i faktaboksen under om du er usikker.

B – Når ble brevet skrevet?

C – Hvem er avsender og mottaker av dette brevet?

D – Hva handler brevet om?

E – Hvorfor mener Halldis Neegård Østbye at eventuelle tiltak mot jødene i Norge bør ”gjennomføres mest mulig i stillhet og ettappevis”?

F – Hvilke tiltak er det hun mener best bør utføres i stillhet? 

G – Hva tror du Halldis Neegård Østbye mente da hun skrev:
”Det er en selvfølge at den endelige løsning av jødeproblemene må gjennomføres uten sentimentalitet når det gjelder å sikre vårt eget folk og Europa mot et nytt jødisk fremstøt.”? Gi en kort begrunnelse.

H – Hva tror du Halldis Neegård Østbye mente med å skrive:
”Det er det samme som med dyrene. De skal drepes raskt og smertefritt, ikke seigpines. Det bør vel også gjelde jødene”? Gi en kort begrunnelse.

Neste kilde er en rapport fra fylkesmannen i Hedmark. Rapporten ble sendt til innenriksminister Hagelin i midten av august 1943.

Brevet inneholdt en del kritikk av Nasjonal Samling (NS) og tyskernes fremferd på flere punkter. Ikke lenge etter ba Quisling fylkesmannen om å søke avskjed, noe han også gjorde.

Avskriften av Fylkesmannens rapport er dessverre skrevet på gjennomslagspapir. Det gjør at teksten blir veldig vanskelig å lese. Vi har derfor gjort et utdrag for deg fra rapporten som vi vil du skal studere nærmere. Du finner teksten under bildet.

Innenriksministeren, Oslo.

Den politiske situasjon juli 1943.

Det er tidligere av meg ikke avgitt noen rapport om den politiske situasjon fordi jeg så vel under det gamle som det nye styre alltid har sett min oppgave som fagmannens og ment at det politiske arbeid måtte overlates til den som føler seg kallet hertil.
Stillingen er imidlertid nå så alvorlig at jeg ser det som min plikt å legge de ubehagelige kjennsgjerninger fram.

I denne forbindelse må nevnes jødespørsmålet. Også blant partimedlemmer har det vært hevdet at det ikke kunne vært nødvendig å gå til noen aksjon overfor de overordentlig få og heller ikke økonomisk eller intellektuelt særlig betydningsfulle jøder vi har her i landet. På den annen side har svært mange også utenfor partiet, vært enig i at ytterligere jødeinnvandring bør stanses. Massedeportasjonen av jødene og ikke minst deres kvinner og barn har på et humant innstillet folk som det norske, gjort et overordentlig sterkt inntrykk. Til stadighet møter jeg rykter om at de norske jøder skal være blitt likvidert. Det er av overordentlig stor betydning at disse jøders skjebne ikke lenger forblir ukjendt. Dette plager også mange partimedlemmer som en samvittighetssak.

Studer kilden nøye og besvar følgende spørsmål:

A – Hva slags kilde er dette? Primær / sekundær.
Se i faktaboksen under om du er usikker.

B – Hva slags dokument er dette?

C – Hvem skrev det og til hvem?

D – Når ble rapporten skrevet?

E – Hva er fylkesmannen i Hedmark sin reaksjon på at de norske jødene ble arrestert og sendt ut av landet?

F – Hvorfor tror du fylkesmannen ble bedt om å søke avskjed?

Nå skal du prøve å se disse to kildene i en større sammenheng. Historikere i Norge diskuterer om Halldis Neegård Østbye og de andre som hadde stor innflytelse innen Nasjonal Samling (NS), visste hva som skjedde med de norske jødene etter at de ble sendt til Tyskland.

De som kan gi oss et konkret svar på dette lever ikke lenger. Vi kan derfor bare gjette oss til det, ved å lese de brev og fragmenter som for tiden har etterlatt oss. Det er altså et spørsmål om tolkning. Historikerne strides om hvordan akkurat disse to kildene kan tolkes.

To eksempler på tolkning:

Historiker A mener at kilde 1 i sin tid ble tolket feil. Spesielt legger han vekt på følgende setning: ”Det er en selvfølge at den endelige løsning på jødeproblemet må gjennomføres uten sentimentalitet når det gjelder å sikre vårt eget folk, og Europa mot et nytt jødisk fremstøt.”

Halldis Neegård Østbye nevner ikke noe om likvidering av jødene, kun utvisning fra Norge og Europa. Historiker A mener altså at Halldis Neegård Østbye ikke visste hva som virkelig skjedde med jødene etter at de ble sendt ut av Norge. Han viser også til kilde 2 for å bekrefte dette.

Historiker B er ikke enig. Han mener at kilde 2 viser at det kan hende at de lenger ned i NS-organisasjonen ikke visste hva som skjedde med de utviste jødene. Men dette i seg selv er ikke bevis nok for at Halldis Neegård Øsbye ikke visste noe.

Videre viser han til at man må se den uthevede teksten som historiker A viser til (side 3) i sammenheng med blant annet den uthevede teksten på side 2: ”Alt det øvrige kan vel foregå mer i stillhet, anbringelse av jøder i konsentrasjonsleire osv. – uten offisielle forordringer” og den uthevede teksten på side 4: ”Det er som med dyrene. De skal drepes raskt og smertefritt. Ikke seigpines. Det bør vel også gjelde jødene”.

Historiker B mener at dette helt klart viser at hun visste hva som skjedde med de norske jødene etter at de var utvist fra Norge.

Spørsmål
Hva er din tolkning? Besvar følgende spørsmål:

A – Tror du Halldis Neegård Østbye visste om jødenes endelige skjebne i de tyske konsentrasjonsleirene? Begrunn svaret.

B – Tror du fylkesmannen visste hva som skjedde med de norske jødene? Hvorfor / Hvorfor ikke?

Gratulerer for et vel gjennomført kurs i kildekritikk!