HjemArtiklerGullfaks A – 25 år siden produksjonen startet
Gullfaks A – 25 år siden produksjonen startet
Lagt ut på Sist oppdatert:
File written by Adobe Photoshop¨ 5.0
22. desember 1986 klokken 3.00 ble oljeproduksjonen på Gullfaks A satt i gang, over et halvt år før planlagt oppstart.
Det ble ikke tatt bilder under produksjonsstart på Gullfaks A. En offisiell åpningsseremoni ble holdt 19. Juni 1987. Bildet viser dåpen av Gullfaks A.
Tildelingen av blokk 34/10 på norsk kontinentalsokkel i 1978 ble en milepæl i norsk petroleumshistorie. For første gang var alle rettighetshaverne på et felt norske selskap. Statoil fikk tildelt 85 %, Hydro 9% og Saga 6%. I tillegg ble Statoil utpekt som operatør. Tiden frem mot denne tildelingen hadde vært preget av stor interesse både fra nasjonale og internasjonale selskap, og blokk 34/10 gikk under navnet ”Gullblokken”.
KONSESJON: I følge petroleumsloven § 1-1 eier den Norske Stat alle undersjøiske petroleumsforekomster på norsk kontinentalsokkel. I følge petroleumsloven § 2-1 kan et selskap søke om tillatelse til å foreta diverse undersøkelser på ønskede områder. Denne tillatelsen gir derimot ikke rett til leteboring. For å foreta dette må man inneha en utvinningstillatelse, og området må være åpent for letevirksomhet i henhold til petroleumsloven § 3-1.
Tildeling av utvinningstillatelser skjer normalt ved konsesjonsrunder hvor regjeringen informerer om hvilke blokker det kan søkes om. Mottatte søknader gjennomgås i dag av Olje- og energidepartementet som setter sammen en gruppe av selskaper for hver utvinningstillatelse. Det er også departementet som utnevner operatøren for blokken. Utvinningstillatelsen gir enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleum på blokken, og rettighetshaverne blir eiere av den petroleum som produseres.
Etter tildelingen startet arbeidet med å kartlegge Gullblokken. Geologisk sett hadde 34/10 en krevende og komplisert struktur, noe som gjorde det nødvendig med omfattende seismiske undersøkelser. Arkivet etter Statoil viser blant annet at daværende konsernleder Arve Johnsen i oktober 1978 søkte om styret sin godkjennelse for å utføre tredimensjonale seismiske undersøkelser. I følge brevet var ikke todimensjonal seismikk tilstrekkelig, og mer avanserte og kostbare teknikker måtte tas i bruk.
Arve Johnsen fikk tydeligvis gjennomslag for forslaget, noe som fremgår i styredokumentene og i senere brev til Styret fra Arve Johnsen 9. november 1978. Dette brevet er en statusrapport på blokk 34/10 hvor det blant annet fremkommer at tredimensjonale seismiske undersøkelser vil starte i 1979, og rapport vil foreligge i 1980. Dokumentene viser videre at man på daværende tidspunkt var forsiktige optimister, og at ”det vil kreves flere boringer før det kan sies noe sikkert om utstrekningen av et eventuelt felt”.
Seismikk:
Formålet med seismiske undersøkelser er å innhente informasjon om bergartene under havbunnen. Enkelt forklart sendes lydbølger gjennom bergartslagene hvor lydbølgene reflekteres opp til fartøy på havoverflaten. Så blir dataene bearbeidet slik at man kan kartlegge de geologiske forholdene dypt
Kun dager etter tildelingen av utvinningstillatelsen for blokk 34/10 i Statsråd 16. juni 1978 sto boreriggen Ross Rig klar. Leteboringen startet på Gullblokken den 20. juni 1978. Det tok ikke lang tid før boringen viste resultater. Pressemeldingen fra Statoil datert 31. juli har overskriften: ”Hydrokarboner i 34/10-1”. Dette var den første av flere pressemeldinger fra Statoil om hydrokarbonfunn på Gullfaksfeltet. Det ble i alt boret 6 letebrønner, hvor bare den siste ikke inneholdt olje.I juni 1978 ble det sendt ut pressemelding om borestart på Gullfaksfeltet. Allerede i slutten av juli ble det sendt ut ny pressemelding om oljefunn på 34/10!
Statoil innkalte til ekstraordinær generalforsamling 3. november 1980. Agenda var utbyggingsplanene for Gullfaks A. Dette var første gang et norsk selskap skulle stå for utbygging og drift av et oljefelt. En lang lærings- og utviklingsprosess lå foran selskapet. I tiden etter generalforsamlingen ble det fra Statoils side lagt et massivt press på myndighetene for å få Gullfaks så langt frem i utbyggingskøen som mulig. Perioden som fulgte var preget av mange utredninger og vurderinger, komiteer og møter og ikke minst tautrekking og bearbeiding av de ulike beslutningstakerne.Innsatsen fra Statoil, med Arve Johnsen i spissen, lønnet seg til slutt. Den 10. Juni 1981 vedtok Stortinget med et flertall på 119 av 148 stemmer å igangsette utbyggingen. Arve Johnsen har siden uttrykt følgende: ”Jeg har aldri – i alle de årene jeg arbeidet for Statoil – følt en slik enorm glede som da jeg gikk ut fra Stortinget etter voteringen”. I oktober samme år ble utbyggingsplanen godkjent av den første Brundtlandregjeringen.Første fase av utbyggingen kunne nå settes i gang. Gullfaks skulle vise seg å bli tidenes mest ”norske” plattform. For første gang skulle et felt bygges ut med norske eiere, norsk operatør, norsk arbeidsspråk og i hovedsak norske leverandører. Hele 80% av kontraktene på byggingen av plattformen gikk til norske selskaper. Norwegian Contractors sikret seg kontrakten for betongstrukturen, mens Aker Stord Verft AS sto for dekksmontering og sammenkobling av dekk og betongstruktur. Driftsorganisasjonen ble plassert i Bergen og Hovedforsyningsbasene ble Coast Centre Base på Sotra og Fjord Base i Florø. Gullfaks A ble bygget som en Condeep- platform, med betongunderstell og dekk av stål. Det var en fullt integrert plattform, dvs. en kombinert bore-, produksjons- og boligplattform, spesielt tilpasset de tøffe forholdene i Nordsjøen.Kartet ovenfor er utformet av Norsk Oljemuseum, som i 2011 lanserte nettsiden Petroleumskartet.no. Her finnes en nøyaktig oversikt over oljefeltene på norsk sokkel til dags dato. I Drivverdighetsrapporten fra 1980 for Delta – Øst, senere Gullfaksfeltet, ligger det et tilsvarende kart (se nedenfor) over feltet slik det fremkom av de første undersøkelsene som pågikk fra 1978 til 1980. Kontrastene mellom de to kartene er store og viser at over 30 år med oljevirksomhet på feltet har ført til stadig nye utvidelser. Hovedfeltet ble etter hvert bygd ut med tre store plattformer, Gullfaks A, B og C. Produksjonsstart på B- plattformen var 29. februar 1988 og på C- plattformen 4. november 1989. Statoil er fremdeles operatør og har en eierandel på 70 % sammen med Petoro som har de resterende 30 %. I følge Statoils Årsmelding for 2010 består Gullfaksfeltet av 95 oljebrønner og 9 gassbrønner og har en daglig gjennomsnittsproduksjon på 109 800 fat olje.
Kartet ovenfor er utformet av Norsk Oljemuseum, som i 2011 lanserte nettsiden Petroleumskartet.no. Her finnes en nøyaktig oversikt over oljefeltene på norsk sokkel til dags dato. I Drivverdighetsrapporten fra 1980 for Delta – Øst, senere Gullfaksfeltet, ligger det et tilsvarende kart (se nedenfor) over feltet slik det fremkom av de første undersøkelsene som pågikk fra 1978 til 1980. Kontrastene mellom de to kartene er store og viser at over 30 år med oljevirksomhet på feltet har ført til stadig nye utvidelser. Hovedfeltet ble etter hvert bygd ut med tre store plattformer, Gullfaks A, B og C. Produksjonsstart på B- plattformen var 29. februar 1988 og på C- plattformen 4. november 1989. Statoil er fremdeles operatør og har en eierandel på 70 % sammen med Petoro som har de resterende 30 %. I følge Statoils Årsmelding for 2010 består Gullfaksfeltet av 95 oljebrønner og 9 gassbrønner og har en daglig gjennomsnittsproduksjon på 109 800 fat olje.Gullfaksfeltet 1980
Gjennom vårt nasjonale ansvar for å dokumentere norsk petroleumshistorie på arkivsiden har Statsarkivet i Stavanger opprettet ett tett og godt samarbeid med ulike oljeselskap på norsk sokkel. Statoil har valgt Statsarkivet i Stavanger som selskapets historiske konsernarkiv. Dette er klausulert materiale som det bare gis innsyn i etter godkjennelse fra Statoil. Det er gledelig at Statoil har gitt Statsarkivet lov til å bruke dokumentene som her er stilt ut. Serier som inneholder Gullfaks A-materiale er blant annet følgende:
Alle periodiske rapporter fra utbyggingen av Gullfaks A i perioden 1981 til 1985.
Egen Gullfaks-serie på 71,6 hyllemeter som inneholder kontrakter, anbud, rapporter, studier, utredninger, manualer, tegninger, korrespondanse, notat og møtereferat fra 1977 -1988.
Egen Gullfaks A prosjekt-serie på 10 hyllemeter. Denne serien består av tekniske manualer som omhandler ferdigstillingen av Gullfaks A plattformen.
I tillegg finnes det arkivmateriale om Gullfaks A i andre serier, som for eksempel seismikk, presseklipp, styremøtereferat, trykksaker, uønskede hendelser og saks- og korrespondansearkiv.
Andre arkiv hos Statsarkivet i Stavanger som inneholder Gullfaks A materiale er blant annet: Oljedirektoratet, Moss Rosenberg Verft AS, K. Lund Offshore AS, Total Norge AS, Norwegian Petroleum Consultants AS, Rafinor AS, Arbeidstilsynet og Politiet.
