Halvor Johannessen – den foreldreløse gutten som ble familiefar og sammen med kone og barn utvandret til Amerika

Halvor Johannessen og familien hans var blant de 78 passasjerene som var om bord på skonnerten Ebenezer da den seilte fra «Dusevigen» utenfor Stavanger i april 1850. Kort tid før avreise fikk Halvor utstedt reisepass til seg selv, konen Ingeborg og deres syv mindreårige barn. Eldstesønnen Johan ordnet eget pass for seg og sin kone, Karen Malene, som han hadde giftet seg med mindre enn to uker før avreisen.

Reisemålet var New York, med planer om å slå seg ned i Wisconsin.

I passene beskrives Halvor og Johan på lignende måte: begge er middels høye, normalt bygget, med mørkt hår og blå øyne. Om Halvor står følgende:

1850 April 13 No 229. Pas for Halvor Johannessen Jaasund med Hustrue Ingeborg Tjærandsdatter og 7 Børn, 48 Aar gl., Hæggebostad Pgd. norsk, middelmaadig, proportioneret, mørkt, blaa, til New York i Nordamerica. 

Presten har notert at Halvor Johannssen, Ingeborg Tjærandsdatter, Johan og hans kone Karen Malene Hansdtr., Marthe Oline (20), Ingeborg Helene (15), Karine (12), Gunnild (9), Ane Christine (6,5), Halvor (4) og Carl Johan (1,5) reiste til Amerika i april 1850.

En foreldreløs og omvandrende ung mann fra Agder 

Det er ikke lett å finne arkivkilder eller andre kilder som forteller om Halvors barndom. Da han ble konfirmert i 1823, anslo presten i Hægebostad alderen hans til 19 år. Foreldrenes navn er ikke oppført i kirkeboken, og verken Halvor eller presten visste hvem de var. Fordi det var usikkert om han var døpt, valgte presten å døpe ham samtidig med konfirmasjonen. 

En ungkar og husmann som stiftet familie i Rogaland 

To år etter konfirmasjonen flyttet Halvor til Rennesøy. Presten noterte at han var rundt 21 år gammel og arbeidet som «Steensætter og Smed» – viktige håndverk i bygdesamfunnet. I 1826 giftet han seg med Ingeborg Tjærandsdatter, og året fikk de sitt første barn, Johan. Ved dåpen var de registrert som husmannsfolk under prestegården i Hausken sogn. Der ble også datteren Martha Olene født tre år senere, men hun døde tragisk som toåring sommeren 1832. Seks måneder senere kom en ny datter med samme navn, og to og et halvt år etter ble Ingeborg Helene født.

Sommeren 1837 flyttet familien, som da bestod av fire personer, fra Rennesøy til Eltervåg i Frue sogn. På dette tidpunktet var Halvor registrert som husmann. Etter noen år på husmannsplassen Sletten – og med et nytt familiemedlem, datteren Karine – tok de steget videre til Jåsund i Håland (dagens Sola), der Halvor hadde kjøpt sin egen gård.

En bonde med mange talenter og tillitsverv

På Jåsund fikk familien fire nye barn: døtrene og Gunnild og Ane Christine og sønnene Halvor og Carl Johan. I løpet av 22 års ekteskap ble Halvor – som aldri kjente sine foreldre – far til åtte barn. Han gikk fra husmann til gårdbruker og mestret flere håndverk. Da han kom til Rennesøy i 1825, arbeidet han som stensetter og smed. Da han, 25 år senere, annonserte auksjon på gården, kalte han seg murmester.

Halvor hadde flere tillitsfulle verv og roller i lokalsamfunnet. Han var lagrettemann på to tingmøter i 1846. Den samme høsten ble han utnevnt til branntakstbetjent, og kort tid etter var han i gang med taksering av eiendommer. Dette arbeidet var trolig en god bi-inntekt som gjorde det mulig å legge til side penger – kanskje var det disse som finansierte deler av reisen til Amerika? 

Salg av gården 

Sommeren 1849 ønsket Halvor å selge gården. I Stavanger Amtstidende og Adresseavis stod følgende annonse:

Et Jordstykke paa Gaarden Jaasund i Sole Skibrede, af I ½ Spand Kornskyld, med paastaaende Husebygninger, bestaaende af Vaaningshuus, Lade, Fjøs, Tørkehuus og et lidet Søhuus, samt endvidere 2de Køer, 1 Hest, endeel Gaards- og Fiskeredskaber tilligemed en Fiskebaad paa 75 Tønder Sild i complet Stand, er underhaanden at faae tilkjøbs af 
Halvor Johannesen, paa Jaasund. 

Kanskje var det på dette tidspunktet at familien bestemte seg for å utvandre til Amerika? De visste trolig at noen få andre familier fra området hadde gjort det samme tidligere. Kanskje hadde de sett oppslaget i Stavanger Amtistidende og Adresseavis om at 75 personer hadde reist med skonnerten Ebenezer til New York i april samme år – blant dem seks familier. Kanskje hadde de også hørt om at 60 personer dro året før, og at alle kom vel frem. 

Salget av gården tok en del tid, men i mars 1850 var handelen i orden. I panteboken er både Halvors tidligere kjøp og det aktuelle salget tinglyst 6. mars 1850.

Auksjon av eiendeler

Etter at gården var solgt, stod løsøre for tur. Halvor kontaktet sorenskriveren for å organisere en auksjon. Den ble annonsert i Stavanger Amtstidende og Adresseavis noen uker i forveien. Lørdag 9. mars 1850 stod følgende på trykk: 

Tirsdag den 2den April førstkommende, Kl. 10 Formiddag, bliver, efter Forlangende af Muurmester Halvor Johannessen, Auction afholdt paa Gaarden Jaasund i Sole Skibrede over Reqvirentens Løsøre, bestaaende af 2 Køer, 1 Seilbaad paa 75 Tdr., endeel Havrekorn, Fiskeredskaber, Gaardsredskaber og Indbo af forskjelligt Slags m.m. Conditionerne erfares ved Auctionen.
Jedderens og Dalernes Sorenskriveri den 6te Marts 1850.

Som annonsen viser, var Halvor ikke bare bonde, men også murmester. På auksjonen ble det solgt en lang rekke gjenstander: gårdsredskaper, skomaker- og snekkerverktøy, fiskeredskaper, smieredskaper og -utstyr. Av møbler og innbo gikk blant annet vugge, stoler, bakstebord, kjevle og bakerovn med gryte under hammeren. Klær som sydvest, oljetrøye og hatt ble også auksjonert bort. Flere båter, tønner med og uten korn, to kyr og en salmebok fikk nye eiere. Totalt ble 212 gjenstander solgt for 144 spesidaler, 4 ort og 15 skilling.

På avreisedagen fortalte Halvor til Stavanger Amtstidende og Adresseavis  hvorfor han nå valgte å ta familien med seg over Atlanterhavet. Han hadde sterk tro på egne arbeidskraft og på de mulighetene et liv i Amerika kunne gi. Optimismen hans var ikke ubegrunnet: I Norge hadde han klart å arbeide seg opp fra å stå uten eiendom til å kjøpe og skrive egen gård – og drive den så godt at den kunne selges med betydelig fortjeneste.

Overfarten for familien hadde kostet Halvor 300 spesidaler for, men selv etter å ha betalt frakt, landgangspenger og transport videre til Wisconsin, satt han fortsatt igjen med en solid sum. Halvors historie, sammen med nyheten om Ebenezers avreise, ble gjengitt ikke bare i Stavanger-avisen, men også i flere av landets aviser. Morgenbladet trykte følgende omtale: 

Stavanger, den 19de April. Skonnerten ‘Ebenezer’, Kaptain Clausen, her af Stedet, ligger nu paa Udhavnen Dusevig med 78 Passagerer, hvoraf 23 Børn, for at afgaa til New-York. Det er den 3die Reise, som dette Fartøi gjør med Emigranter til Amerika. Af Emigranterne ere 3 fra Hardanger og 2 fra Mandal; de Øvrige ere fra Strands, Torvestads og Soledals Præstegjeld, samt 4 Familier her fra Byen.

Fra Haalands Præstegjeld er blandt Udvandrerne en Mand ved Navn Halvor Johannesen Jaasund med Kone, 7 Børn, en voxen Søn og Sønnekone. Vi anføre dette som en Mærkelighed; thi saavidt os bekjendt er dette den første Familie, der udvandrer fra Jæderen. Men Manden er heller ikke saa ganske at regne for Jæderbonde; thi for omtrent et Snees Aar siden byxlede han en Plads under Rennesø Præstegaard, som han bebyggede og opdyrkede saa godt, at han efter flere Aars Forløb afhændede den med god Fordeel.

Senere opdyrkede han et Stykke Jord inde i Fjordene og kjøbte endelig en Eiendom ved Hafrsfjorden, som han ogsaa opdyrkede og solgte med saa stor Fordeel, at han, efterat have erlagt for sig og Familie over 300 Spd. i Fragt, Landgangspenge og for Transport til Wisconnsin, endnu havde henimod 100 Spd. i Behold. Denne Mand, der nu er 48 Aar gammel, har, uagtet en temmelig stor Familie, uden fra Begyndelsen af eie det Mindste, arbeidet sig saaledes op ved Jorddyrkning og Oprydning, og fortjener at omtales som et Beviis paa, hvad Flid og Arbeidsomhed kan udrette.

Manden forlader nu sit Fædreland, da han er af den Formening, at naar han her kunde bringe det saa vidt, saa maa han i Amerika kunne gjøre det endnu bedre. (Stav. Amtst.). Her sitert etter Morgenbladet 27. april 1850.

Avreise og forholdene rundt starten på reisen

Hvordan Halvor og familien personlig opplevde den lange reisen over Atlanterhavet, vet vi ikke. Likevel gir ulike arkiver et tydelig bilde av rammene rundt avreisen. Ifølge Stavanger losoldermanns protokoll dro skonnerten Ebenezer fra «Dusevigen» i april 1850, med kurs for New York. Kapteinen om bord var H. C. Clausen, og losen som førte fartøyet ut fra kysten, het Svend Kolnes. 

Værforhold dokumentert ved Utsira fyrstasjon

På avreisetidspunktet var det tåke og sydlig kuling. Vaktjournalen fra Utsira fyrstasjon for april 1850 noterer tåke både 17., 18. og 19. april, mens været den 20. var mer skiftende. Vinden var «flau» 19. april, men i dagene før beskrives den som sydlig kuling.

Tollklarering og last

Arkivet etter Stavanger tollsted viser at 75 passasjerer ble tollklarert med tøy og proviant. I tillegg fraktet Ebenezer smør fra handelshuset P. V. Rosenkilde & Søn samt to tønner saltet flesk. 

Stor offentlig interesse – aviser følger reisen

Overfarten skapte betydelig interesse, og flere aviser skrev om den. Kort tid etter avreise annonserte L. & S. Svendsen en mulig ny tur i august, forutsatt nok passasjerer: 

Vor Skonnert Ebenezer, Capt. H. C. Clausen, som nu er afgaaen til Amerika med Emigranter, agte vi at lade gjøre en saadan Tour til i Aar, hvis han lykkelig udfører denne Reise og et tilstrækkeligt Antal Passagerer melder sig til den anden, som forhaabentlig vil kunne foregaae i Begyndelsen af August Maaned.
Stavanger den 18de April 1850. 
L. & S. Svendsen.

Melding om ankomst til New York

Den 14. juni meldte Stavanger Amtstidende og Adresseavis i spalten Skibs‑ og Handels‑Efterretninger:

Stavanger den 14de Juni.
Skonnert Ebenezer, Capt. Clausen, der den 20de April afgik herfra med Emigranter, er den 14de Mai ankommet til New York, altsaa efter omtrent 24 Dagers Reise. 

Detaljert beretning om reisen

Fire dager senere sto et større oppslag på avisens førsteside. Det beskrev overfarten som stort sett svært god, med gode vindforhold på store deler av turen. Det kom imidlertid storm og regn de siste dagene, og en åtte uker gammel pike døde under reisen. 

Returreise og ankomst til Stavanger

Ebenezer var tilbake i Stavanger tidlig i juli, etter enda en rask tur over Atlanteren. Under Skibs‑ og Handels‑Efterretninger i Stavanger Amtstidende og Adresseavis 2. juli sto det:

Den her hjemmehørende Skonnert Ebenezer, Clausen, der i April afgik med Emigranter til New-York, kom igaar tilbage. Den forlod New-York den 10de Juni og har saaledes havt en meget hurtig Reise paa 21 Dage. Den har havt godt Veir hele Tiden og kun een Dags Modvind. Fartøiet bringer fuld Ladning, hovedsagelig bestaaende af Tjære, Harpix, Sirup og Riis. 

Vi har ikke undersøkt amerikanske arkiv- og aviskilder for å kartlegge hvordan Halvor og familien klarte seg etter ankomsten til USA. Ifølge Norwegian Immigrant to the United States a Biographical Directory, Volume V, 1825-1850, bodde familien seg ulike steder i Wisconsin. Etter noen år i Jefferson County, flyttet de videre til Two Creeks (1853) og Two Rivers (1855) i Manitowoc County. Det var i Two Rivers at Halvor og Ingeborg skal ha blitt boende resten av hans levetid.

Familienavn

I USA brukte Halvor navnet Halvor Johannsen, menved ankomsten, ble han registrert som Holvor Johanneson. Han døde i mai 1864, og yrket hans var fisker. Ingeborg brukte navnet Inger Johanneson. Hun døde en gang på 1880-tallet, trolig et sted i Dakota-territoriet. Det er ikke oppgitt hvor, men datteren Gunnild skal i 1880-årene ha flyttet til Minnehaha County i Minnehaha fylke, og sønnen Johan skal ha slått seg ned i Swan Lake i samme område på midten av 1870-årene. 

Alle døtrene erstattet etternavnet Halvorsdatter Jonsrud med Johanneson, mens sønnene byttet Halvorsen til Johanneson. Det finnes ingen sikre opplysninger om eldste datteren, Marthe Oline, men Hedberg og Naeseth har funnet mer informasjon om de andre søstrene.

Døtrenes liv i Amerika

Ingeborg Helene giftet seg med William Stone i mai 1853. De fikk fire barn og bosatt seg i Carlton Township i Kewaunee County. 

Gunnild inngikk ekteskap med Erik Enochsen fra Rennesøy i 1856. De slo seg etter hvert ned i Schuyler i Colfax County, Nebraska, og fikk datteren Emli Maria (og trolig flere barn). På 1880‑tallet flyttet familien videre til Minnehaha County i Dakota‑territoriet.

To av døtrene, Karine og Ane Christine, giftet seg året etter farens død. Karine giftet seg med Thomas Peterson i Two Creeks (Wisconsin) i 1865, mens Ane Christine inngikk ekteskap i Iowa. Ane Christine og ektemannen, Nils Nilsen, fikk sønnen Henrik Edward og muligens flere barn. Hedberg og Naeseth oppgir ikke at Karine og Thomas hadde barn, men dette utelukker ikke muligheten. Når og hvor Karine og Ane Christine døde, er ikke kjent.

Sønnenes liv ii det nye hjemlandet

Halvor ble bonde i Two Creeks i Wisconsin og giftet seg med Sigrid Mikkelsdatter Hedalen fra Østre Slidre. De fikk mange barn. Halvor døde i 1896, mens Sigrid levde helt til 1927. Begge skal være gravlagt på Sandy Bay Cemetery. Om den yngste sønnen, Carl Johan, finnes det få opplysninger.

Johan, Halvor og Ingeborgs eldste sønn – som var nygift da familien dro fra Norge i 1850 – slo seg også ned bonde i Two Creeks i Wisconsin. Han kalte seg John Johnsen. Hans første kone, Karen Malene, fikk et kort liv i Amerika; hun døde allerede sommeren 1854 og ble gravlagt på Manitowoc kirkegård i Wisconsin. Johan ble dermed enkemann og alenefar til tre-fire små barn. Året etter giftet han seg på nytt, denne gangen med Gunvord Thorkildsdatter Haaland i Green Bay. De fikk til sammen ni barn.

Under den amerikanske borgerkrigen (1861–1865) tjenestegjorde Johan i infanterikompani K, 21st Wisconsin Regiment. På 1870‑tallet flyttet han og familien videre til Swan Lake i Dakota-territoriet, hvor de ble boende frem til de tidlig på 1890‑tallet flyttet til Turner County i Sør‑Dakota. Den siste staten Johan bodde i, var Washington. I 1893 slo familien seg ned i Port Angeles, hvor de fortsatt bodde da han døde i 1900.

Utstillingen er laget av Synnøve Østebø (arkivar) og Ine Fintland (førstearkivar). 

Noen flere kilder, artikler og bøker om temaet migrasjon: 

Lær mer om hvilke arkivkilder du kan bruke til å studere utvandring

• Kilder om flytting og utvandring på Digitalarkivet
• Pa 0273 – Amerikabrev fra Bjøravågen
• Flere Amerikabrev på Digitalarkivet
• Nasjonalbibliotekets nettside om migrasjon
• Fra Amerika til Norge : norske utvandrerbrev. 1 : 1838-1857 (nb.no)
• Fra Amerika til Norge : norske utvandrerbrev. 2 : 1858-1868 : (med et tillegg av brev 1836-1857) (nb.no)
• Michaelsen, M. L. (1927). Stavanger sjøfarts historie. Seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922
• Semmingsen, Ingrid (1944). Utvandringen til Amerika

Sjekk også ut Nasjonalbibliotekets søkeportal om litteratur til norsk-amerikanske emner og Jan Eivind Myhre sine nettartikler: På flyttefot til og innen Norge og Utvandring fra Norge