Hekser og trolldom i Finnmark

Anne Mathisdatter ble anklaget 28. november 1634.

Hun var gift med Johannes Hansen av Ekkerøy og var av fogden tiltalt for å kunne trolldomskunster. Noen år før hadde Anders Nordmørings kvinne Synnøve, som ble brent, fortalt at Anne hadde vært med å kaste trolldom over Jacob Sassis sønner og de andre guttene på Ekkerøy som druknet. Flere kvinner som hadde blitt brent hadde også nevnt at Anne var med på dette. Anne påsto seg uskyldig – at hun ikke kunne noen trolldomskunster.

Da kom Oluf Joensen frem og for retten sa han at Anne på grunn av noen ord som hadde falt mellom dem lovet ham ulykke på sjø og land. Hvilket hadde skjedd. Enda et vitne meldte seg om hennes kunster og Anne måtte gjennom vanntesten.

Den 1. desember ble hun kastet på sjøen og fløt som en ”stokk”. Anne nektet fortsatt å bekjenne og fogden mente da at hun burde straffes med å bøte livet med ild og bål.

Anne Mathisdatters tilståelse

Etter at dommen falt om at hun måtte straffes med ild og bål ble hun ”pinlig” forhørt, det vil si torturert i prosten, fogden, skriverens og andre godtfolks nærvær. Anne Mathisdatter erkjente da at hun av Anders Nordmørings Synnøve hadde lært den kunst og blitt lovet hell med kveget. Hun erkjente også at hun sammen med flere kvinner hadde kastet trolldom over Jacob Sassis sønner og de to andre guttene fra Ekkerøy som druknet. Hun hevdet å ha vært en menneskeskikkelse på en svart kalv da de gikk om bord i båten. 

Anne Mathisdatter ble brent på bålet som trollkvinne.

I januar 1663 blir Maren Olsdatter første gang nevnt ved navn i et avhør på tinget. Jentungen Ingeborg Iversdatter fra Vadsø forteller at hun reiste til Kiberg sammen med en annen kvinne, Solwe, og møtte der ”det lille barnet” Maren fra Vadsø. I Kiberg opplevde de at den ”slemme” blåste ild med sitt horn og at de gjorde seg om til kattevesener.  

Maren Olsdatter ble også avhørt. Maren fortalte at hun hadde lært trolldomskunster av sin fars søster Marit Mikkelsdatter. Tanten var for sine kunster allerede henrettet, akkurat som Ingeborg Iversdatters mor.

Dyreskikkelser – Maren Olsdatter forteller

Maren fortalte at tanten hadde gitt henne øl i en skål. På bunnen av skålen var det noe svart smuss (”scharn”) som hun ikke ville drikke og slo ut på gulvet. Men djevelen kom inn som en svart hund med horn på hodet som lignet på geitehorn. Djevelen spurte henne to ganger om hun ikke ville tjene han, men hun svarte nei.

Noen dager senere kom Fanden som en mannsskikkelse, svart og med horn på knærne. På hender og føtter hadde han klør og en svart hatt og svart skjegg. Maren svarte ikke på hans spørsmål om å tjene ham før han sa at hun skulle få penger. Da svarte hun ja. Fanden sa da til henne at hun skulle følge ham til helvete. Veien dit var lang.

I helvete så hun et stort vann og det var fullt av mennesker der. Vannet kokte. Menneskene som brente i vannet var både menn og kvinner som ropte slik som katter gjør. Maren kjente igjen Sigri Klockers i en kråkeskikkelse, Ingeborg som gikk med krykker i en dues skikkelse, Lirren fra Vardø som ei and, Solwe fra Andersby som en alke og Guri fra Ekkerøy som en skarv. Selv var hun en kråke. Etter en stund dro hun hjem.

St. Hans

På St. Hans i 1662 kom Sigri, Ingeborg, Lirren, Solwe og Guri og tok Maren med seg til Dommen. Der var også Fanden med en rød fele. Fanden spilte og danset med dem mens de holdt hender i rekke. Etterpå fikk de øl av Fanden som han skjenket dem i en sølvskje. Maren bekjente også at hennes tante hadde lært henne hvordan hun skulle melke en ku i fandens navn. Da fikk man mer melk. Dette hadde Maren gjort på Morten Jensens ku, og fikk mer enn en bøtte. Til slutt kom det blod ut og da døde kuen. Maren bekjente også at hun kunne gjøre seg om til en katt, til det trengte hun katteblod og katteskinn. Maren erkjente også å ha vært i kjelleren i Kiberg hos Anders Pedersen med flere kvinner og barn. De hadde tenkt å sette fyr på lensherrens hus, men fordi vedkommende alltid ba til Gud klarte de ikke det.      

Frikjent

Maren Olsdatter blir frikjent av lagmannen. 

Maren forteller så videre om andres gjerninger og hva hun hadde sett.

Tinget fant at de ikke kunne dømme barna og saken ble oversendt lagmannen. Sammen med 3 andre jenter ble Maren frikjent av lagmannen den 23. juni 1663.

Den aller siste trolldomssaken i Finnmark ble åpnet 9. februar 1692 mot samen Anders Poulsen fra Varanger. Anders Poulsen hadde brukt runebomme og utøvet slemme, ugudelige trolldomskunster ifølge anklageren. 7. desember året før hadde derfor runebommen blitt fratatt ham og ble nå fremlagt på tinget.

Anders Poulsen fortalte at han var født i Torne Lappmark i Sverige, men som voksen reiste han til kysten og som andre sjøsamer hadde han betalt skatt både til Nordlandene og Finnmark. Sønnen Christopher hadde fortalt at Anders Poulsens runebom var ca 100 år gammel og at det var moren som hadde lært Anders kunsten. Anders Poulsen selv fortalte at han hadde lært det av Anders i Torne Lappmark, men også at hans mor kunne kunsten. Anders Poulsen hadde forklart at han hadde gjort bommen selv, men senere benektet han dette. Runebommen beskrives som svært slitt etter stadig bruk, gjort av furu og uthullet som en stor rund litt avlang skål. I bunnen var utskåret to avlange hull. Han holdt den i venstre hånd når hans spilte. På skålen var festet et skinn av rein som på en tromme. Ved enden hang to reveører, et revetryne, og en reveklo. Som pynt hadde han malt med kokt olderbarkvann som ga rød farge og malt fire streker slik at det ble fem rader. Mellom hver rad var det malt figurer. På de neste sidene finner vi disse figurene forklart av Anders Poulsen under forhøret.

Anders Poulsen – første og andre rad

Første rad

1. Menneskeskikkelse som kalles Ilmaris. Gjennom å be til Gud kan man be om at dårlig vær tilbakekalles eller man kan gjøre stygt vær, men det siste er synd å be om. Ilmaris kan også lage vær til å skade skip og båter.
2. Menneskeskikkelse som han kalte Diermies, det er torden. Når Gud blir bedt så hjelper Diermies med å kalle tilbake flovær med mye regn. Denne Diermies har ingen makt før Gud gir ham det. Når Gud gir Diermies lov kan han gjøre godt vær igjen og forhindre det onde.
3. Villreinskikkelse som kalles Gvodde. Når Gud blir bedt om det, gis ved denne lykke ved jakt på villrein. Dersom det spilles på runebommen og ringen ikke vil danse til reinen blir jakten mislykket.

Andre rad

Andre rad

1. Rund sirkel med strek igjennom, kalt peive, det er solen. Når Gud blir bedt skal denne gi solskinn og godt vær helst når reinsdyrene skal kalve, når korn og høy skal vokse og ellers gi godt vær. 
2. Menneskeskikkelse kalt Jumal barn, som er Guds barn eller Guds sønn Kristus. Når denne tilbedes så løses man fra sine synder.
3. Menneskeskikkelse kalt Jumal Etziem, Guds Fader. Han straffer alle synder.
4. En kirkeskikkelse, som kalles domkirke, ber man den får man syndenes forlatelse.
5. Menneskeskikkelse som kalles Engil, Gud den hellige ånd. Med denne løses en fra sine synder så man blir et nytt og rent menneske.
   Ved hver person i alle rader er det malt en stav som kalles Juncher Sabbe eller Stur Herr Sabbe og at like som jordens herrer har deres stav i hånden så har og disse personer staver i deres hender.

Anders Poulsen – tredje og fjerde rad

Tredje rad

1. Menneskeskikkelse som han kaller St. Anna, Marias søster, og som sammen med henne kan hjelpe, men ikke uten Marias vilje.
2. Kvinnfolkskikkelse kalt Maria, eller Jumal Enne, Jumal Ache, Jesus mor, Guds kvinne. Når hun tilbes hjelper hun spesielt barselkvinner, og hun kan løse fra alle synder og hjelper med å tilbe Gud.
3. (3.-5.) Tre menneskeskikkelser som han kalte Julle Peive, Julle herr, det er juledagene. Dersom noen ikke holder disse hellige skal Gud straffe dem. Men holder man dem helllig og ber Gud om noe så kan man få hjelp.

Fjerde rad

1. En runds sirkel som han kaller Manna, det vil si månen. Når Gud tilbes gir den klart lys og godt vær om natten, selv om det skulle være overskyet.
2. og 
3. er to menneskeskikkelser han kaller Olmoug Mane Kirke, det er folk som går til kirke.
4. Er en kirke som betyr den kirke hvor han har sitt tilhold ved. Her ofres vokslys, penger og annet. Men man gir ingenting før man er blitt hjulpet.  Det kan være når man er syk, har problemer med reindriften eller noe annet ondt er skjedd.
5. En mannskikkelse som står på den andre siden av kirken. En som vil gå til kirke.

Anders Poulsen – femte rad

1. Kvinneskikkelse som skal være djevelens kvinne. Anders Poulsen påsto ikke å vite navnet hennes.
2. Menneskeskikkelse som står utenfor den første. En djevel som dreper folk.
3. Menneskeskikkelse som er djevelen som er løs og regjerer i helvete og svever over verden. Anders Poulsen sier at denne kan han heller ikke navnet til. Denne skikkelsen rømte da Gud bandt den andre. Da Gud fant denne hadde han sko av jern på og trådte denne i en stor myr.
4. I_I_I som han kalte Hilvet Tol, som er helvetes ild, denne ilden brenner sjelen til menneskene i helvete.
5. To rundinger oppå hverandre kalt Hilvet Tarve Giedme, som er helvetes tjære i en kjele som koker menneskenes sjel.
6. Et rekangel kalt Hilvet Haufd, helvetes grav, hvor alle de mennesker som tror på djevelen blir kastet uti av Gud.
7. Menneskeskikkelse som har en strek fra halsen til en støtte som han kalte Hvenaales Gvolisis, en bundet djevel i lenke. Den djevelen som ble bundet da Gud skapte verden.

Til denne runebommen hadde Anders Poulsen to hammere, gjort av reinsdyrhorn som han kalte Qiaarve vetzier, med den ene banker han stadig på runebommen og når han vil finne ut om noe er sant eller ikke så bruker han et messingstykke, kalt palm. Hvor messingstykket danser vil si noe om personen som han spiller for.

Anders Poulsen viste så for retten hvordan han gjorde det, at han korset seg, ba Fader vår på karelsk, og hvilke andre ord han ba. Han erkjente ikke skyld i å ha gjort noen noe vondt, eller vært ukristen. Men, sa han videre, siden øvrigheten ikke ønsket at han skulle bruke runebommen så skulle han slutte. 

Anders Poulsen – eiendeler

Hva Anders Poulsen kunne stille som kausjon

Dagen etterpå ble det bestemt at dette var en uvanlig sak, og at man dermed ønsket svar fra København. Anders skulle forvares så lenge, med mindre han kunne stille kausjon. Deretter ble det opplyst hvor mange reinokser, simler og kalver han hadde og andre gjenstander. Vi vet derfor hva Anders Poulsens eide:

• 2 reinokser
• 4 simler
• 2 reinkalver
• 2 åpne pulker
• 1 lukket pulk
• 4 tau til å binde båt med
• 4 forhalingstau
• 1 lite gammelt telt
• 2 bommer
• 1 liten kobberkjele
• 4 kjøretaum

Anders Poulsen – dom

Dømt etter sin død

Den 22. februar var det nytt ting i Vadsø. Anders Poulsen var blitt drept 11. februar mens han sov av tjenestedrengen til Amtmannen. I nærværet av noen av sine barn ble Anders Poulsen dømt etter sin død for trolldomkunster.