Prestegjeld og sogn i Nordland
Sognehistorikk
Bodø by ble eget prestegjeld ved deling av det gamle Bodø prestegjeld ved kgl.res. 31.12.1896. Bodø landsokn (hovedsoknet) og Straumen sokn ble Bodin prestegjeld, og Bodø kjøpstad ble Bodø prestegjeld. Byens kirke var innviet 6.1.1888. Ved kgl.res. 29.8.1952 ble Sør-Hålogaland bispedømme opprettet med Bodø kirke som domkirke. Fra 1.10.1952 skulle de 4 prestegjeldene i Bodø prosti, Bodø, Bodin, Kjerringøy og Folda, ifølge kgl.res. 3.10.1952 utgjøre Bodø domprosti som skulle være knyttet til Bodø sokneprestembete.
Ministerialbok 1724-1744 mangler. Ministerialbøker 1883-1887; se klokkerbøkene.
Oversikt over kirkebøker:
Bodø (Salten) prestegjeld
I 1589 hadde Salten prestegjeld 3 kirker og 1 korshus betjent av 3 prester. Den ene presten betjente Bodø (Bodin) hovedkirke, den andre Skjerstad kirke, og den tredje var residerende kapellan til Rørstad kirke og Kjerringøy korshus. De tre kapellaniene i prestegjeldet ble ved reskript 8.6.1770 gjort om til pastorater, slik at Rørstad (Folda), Skjerstad og Saltdal ble egne prestegjeld.
Det gjenværende Bodø prestegjeld besto til 1884 av ett sokn. Ved kgl.res. 30.8.1884 ble prestegjeldet delt i to sokn, Bodø landdistrikt og Bodø kjøpstad, med landsoknet som hovedsokn. Kgl.res. 6.6.1885 tillot å oppføre ny kirke på Vindmøllebakken for Bodø kjøpstad, og det skulle anlegges en gravplass for byen på et 139 ar stort jordstykke som var innkjøpt i Breivika. Bodø kirke ble innviet 6.1.1888.
Kgl. res. 13.7.1885 tillot å bygge Saltstraumen kapell på gården Knaplund til bruk for beboerne på sørsida av Saltfjorden. Ved kgl.res. 15.11.1890 ble Straumen anneks opprettet fra 1.1.1891 med Saltstraumen kapell som soknekirke.
Kgl.res. 31.12.1896 nedla fra 1.1.1897 kallskapellaniet, som var opprettet ved kgl.res. 28.8.1886, og Bodø prestegjeld ble delt i to soknekall. Hovedsoknet, som besto av Bodø landdistrikt, og Straumen sokn skulle heretter utgjøre Bodin prestegjeld, og Bodø by skulle utgjøre Bodø prestegjeld. Det ble opprettet et residerende kapellani i Bodin ved kgl.res. 3.1.1902. Kgl.res. 16.9.1903 tillot å vigsle et kapell ved Rønvik asyl til kirkelig bruk. Kgl.res. 14.11.1908 ga lov til å innvie et forsamlingshus på Sørvær i fiskeværet Helligvær i Bodin sokn til kapell. Helligvær kapell skulle ha 8 gudstjenester årlig. Soknepresten og res. kap. ble ved kgl.res. 18.2.1910 pålagt å møte 1 gang hver årlig på hjelpekirkegården på gården Seivåg og fattiggården Skagen i Straumen sokn for å forrette jordfesting.
Ved kgl.res. 23.8.1968 ble Straumen sokn og tilstøtende områder i Bodin sokn utskilt som Straumen prestegjeld. Kjerring¢y prestegjeld ble nedlagt og lagt til Bodin prestegjeld. Ved kgl.res. 22.6.1984 ble R¢nvik prestegjeld opprettet ved at Kjerringøy sokn og et nytt Rønvik sokn ble utskilt fra Bodin. Hvert prestegjeld skulle ha to prester.
Ministerialbøker før 1883, sjeleregister 1749 og klokkerbøker før 1879; se 801 Bodø. Klokkerbok 1879-1883; se 802.A01 nedenfor.
Oversikt over kirkebøker:
Bodin prestegjeld
I 1589 hørte Kjerringøy inn under Salten prestegjeld, og det var et korshus der. Ved kgl.res. 24.9.1883 ble gårdene Vettøya og Brænsund overført fra Rørstad hovedsokn i Folda prestegjeld til Kjerringøy anneks. Kjerringøy prestegjeld ble opprettet ved kgl.res. 31.12.1886 med virkning fra 1.1.1887, da Kjerringøy sokn ble utskilt fra Folda prestegjeld. Ved kgl.res. 23.8.1968 ble Kjerringøy prestegjeld nedlagt og området overført til Bodin prestegjeld som Kjerringøy sokn.
Ministerialbøker før 1881, klokkerbøker 1821-1849 og sjeleregister 1749; se 853 Folda (Rørstad).
Oversikt over kirkebøker:
Kjerringøy sokn
Ved kgl.res. 23.8.1968 ble Straumen sokn med tillegg av tilstøtende områder i Bodin sokn skilt ut som Straumen prestegjeld. Senere er prestegjeldsnavnet endret til Saltstraumen.
Ministerialbøker før 1901; se 802 Bodin.
Oversikt over kirkebøker:
Straumen sokn
Gildeskål prestegjeld hadde i 1589 en kirke som skulle betjenes av en prest. Beiarn kirke på Moldjord ble vigslet i 1724, men det er ikke klart om Beiarn samtidig ble eget sokn. Fra 1747 er det bevart egen kirkebok for Beiarn sokn.
Gården Bjerklia ble ved kgl.res. 10.5.1852 overført fra Bodø til Beiarn sokn. Beiarn ble ved kgl.res. 3.3.1856 utskilt som eget prestegjeld. Ved kgl.res. 29.9.1879 ble det tillatt å bygge en ny trekirke på prestegårdens grunn, og det ble tillatt å bygge kirke på Saura for beboerne i Nordfjordens og Beiarfjordens distrikter. Ved kgl.res. 28.10.1882 ble det bestemt at Saura kapellkirke skulle ha 200 sitteplasser og det skulle anlegges en gravplass der. Ved kgl.res. 23.9.1887 ble det tillatt å anlegge en hjelpekirkegård for oppsitterne på gårdene Mevik, Grimstad, Storvik og Finnes på gården Meviks grunn. Bedehuset Emmaus på gården Mevik ble ved kgl.res. 25.1.1908 tillatt vigslet til gudstjenestlig bruk. Der skulle det holdes 6 gudstjenester årlig.
Oversikt over kirkebøker:
Gildeskål prestegjeld
Værøy prestegjeld besto i 1589 av Værøy hovedsokn og Røst anneks. Presten skulle reise til Røst 4 ganger i året og da holde gudstjeneste 4 søndager på rad. Reisene skulle gjøres ved mikkelsmess, påske, pinse og olsok. Sokneinndelingen har senere vært uendret. Ved kgl.res. 4.6.1937 ble det tillatt å bygge en kirke på gården Sørland i Værøy sokn etter arkitekt Harald Sunds plan.
Oversikt over kirkebøker:
Værøy prestegjeld
Historikk; se 807 Værøy. Ministerialbøker før 1880; se 807 Værøy.
Oversikt over kirkebøker:
Røst sokn
Bindal hørte i 1589 til Brønnøy prestegjeld med kirke på Vassås. Sund korshus i Vik sokn ble søkt av oppsitterne i Ytter-Bindalen, men det ble nedlagt i 1643, og det ble bygd kirke på Solstad. Bindal sokneprestembete ble opprettet ved kgl.res. 18.9.1815 ved at Nord- og Sørbindalen med Vassås og Solstad kirker ble utskilt fra Brønnøy prestegjeld. Soknepresten skulle ha bolig på gården Vassås. Ved kgl.res. 15.12.1885 ble det tillatt å bygge ny kirke for Solstad sokn på gården Holm. Det skulle anlegges ny gravplass på Holm, og den gamle kirkegård skulle nedlegges. Solstad gamle kirke ble ved kgl.res. 29.10.1888 tillatt flyttet til gården Lande i Tosen for å gjenoppføres som kapellkirke for Tosen og Vassbygda i Bindal hovedsokn. Kapellet skulle ha 4 gudstjenester årlig, og det skulle det anlegges en gravplass der.
Grensen mellom Vassås sokn og Foldereid i Nord-Trøndelag ble fastsatt ved kgl.res. 12.5.1939. Tosen kapelldistrikt ble ved kgl.res. 10.5.1963 overført fra Bindal til Velfjord prestegjeld fra 1.1.1964.
Ministerialbok 1714-1724; se Brønnøy 813.A03. Kommunikanter og skolepenger 1781-1785; se Brønnøy 813.A06.
Oversikt over kirkebøker:
Bindal prestegjeld
Historikk; se 810 Bindal (Vassås). Ministerialbøker 1714-1724; se også 813 Brønnøy. Kommunikanter og skolepenger; se Brønnøy 813.A06. Ministerialbøker 1817-1899 og klokkerbøker før 1884; se 810 Bindal (Vassås).
Oversikt over kirkebøker:
Solstad sokn
Sømna hørte i 1589 til Brønnøy prestegjeld med kirke på Vik og korshus på Sund. Etter delingen av prestegjeldet i 1815 var Vik fortsatt anneks i Brønnøy prestegjeld. Ved kgl.res. 12.1.1901 ble Vik sokn utskilt som eget prestegjeld. Ved kgl.res. 25.5.1904 ble det pålagt soknepresten å møte en gang årlig i Hongsetbygda for istedet for gudstjeneste i kirken å holde preken for bygdas befolkning og samtidig forrette jordfesting på hjelpekirkegården. Inndelingsnavnet Vik ble ved Innenriksdepartemenmtets forordning 13.11.1940 fra 1.12.1940 endret til Sømna.
Ministerialbok 1714-1724; se Brønnøy 813.A03.
Oversikt over kirkebøker:
Sømna (Vik) sokn
I 1589 hadde Brønnøy prestegjeld 4 kirker og 2 korshus, betjent av 3 prester. Brønnøy var hovedkirke som sammen med Naustvik korshus ble betjent av en prest, Vik kirke, Sund korshus og Vassås kirke skulle betjenes av en prest, mens Gladstad kirke på Vega skulle betjenes av en kapellan. Sund korshus ble nedlagt i 1643, og ny kirke bygd på Solstad (se Bindal). Bindal ble utskilt som eget prestegjeld i 1815, og Brønnøy prestegjeld besto da av Brønnøy hovedsokn og anneksene Vik og Naustvik (Velfjord). Ved kgl.res. 3.7.1875 ble Naustvik anneks utskilt som Velfjord prestegjeld, mens Vik anneks ble utskilt som eget prestegjeld ved kgl.res. 12.1.1901.
Oversikt over kirkebøker:
Brønnøy prestegjeld
Velfjord hørte i 1589 til Brønnøy prestegjeld med korshus på Naustvik. Ved kgl.res. 3.7.1875 ble Naustvik sokn utskilt fra Brønnøy prestegjeld som et eget Velfjord prestegjeld. Tosen kapelldistrikt ble ved kgl.res. 10.5.1963 fra 1.1.1964 overført fra Bindal til Velfjord prestegjeld.
Ministerialbok 1714-1724; se Brønnøy 813.A03.
Oversikt over kirkebøker:
Velfjord sokn
Vega var i 1589 et residerende kapellani under Brønnøy prestegjeld med kirke på Gladstad. Vega ble eget pastorat som følge av reskript 1.4.1740 som gjaldt overgang til egne pastorat for residerende kapellani der kapellanen hadde funksjon som sokneprest. Det er ikke klart når overgangen til eget prestegjeld skjedde, men den var i alle fall et faktum i 1806 da tiendeinntektene som soknepresten i Brønnøy hadde hatt av Vega, ifølge reskript av 8.8.1806 ble overført til Vega pastorat. Skogsholmen med flere øyer ble ved kgl.res. 10.1.1964 overført fra Tjøtta til Vega.
Oversikt over kirkebøker:
Vega sokn
Tjøtta lå i 1589 til Alstahaug prestegjeld med kirke på Tjøtta. Ved kgl.res. 3.10.1859 ble Alstahaug prestegjeld delt i tre, og Tjøtta med Vevelstad ble eget prestegjeld fra 1.5.1862. Samtidig ble Nord-Sandvær overført til Herøy og Blomsøy til Alstahaug sokn.
Kgl.res. 8.5.1888 tillot å anlegge en gravplass på Lervik i Indrefjorden for den østlige del av hovedsoknet på begge sider av Vefsnfjorden. Til bruk for befolkningen på øyer i Tjøtta, Alstahaug og Herøy prestegjeld ble det ved kgl. res. 21.8.1889 tillatt å bygge et kapell på øya Skålvær i Tjøtta, samtidig som det skulle anlegges en kirkegård der.
Ved kgl.res. 10.3.1906 fikk Skålvær kapell eget kirketilsyn. Giskåa, gnr 41 bnr 1, ble ved kgl.res. 4.10.1919 overført fra Tjøtta til Vevelstad sokn. Kgl. res. 30.11.1951 ga Forsvarsdepartementet fullmakt til å opprette en krigsgravlund på Tjøtta for å samle de russiske krigsgraver i Nordland, Troms og Finnmark fylker. Skogsholmen med flere øyer ble ved kgl.res. 10.1.1964 overført fra Tjøtta til Vega.
Ministerialbøker 1737-1768 og 1776-1862, samt klokkerbøker før 1841; se 830 Alstahaug.
Oversikt over kirkebøker:
Tjøtta sokn
Historikk; se 817 Tjøtta.
Oversikt over kirkebøker:
Skålvær sokn
Historikk; se 817 Tjøtta. Ministerialbøker, se 817 Tjøtta. Klokkerbøker før 1841; se 830 Alstahaug.
Oversikt over kirkebøker:
Vevelstad sokn
Vefsn var i 1589 et residerende kapellani under Alstahaug prestegjeld med kirke på Dolstad. Ved reskript 6.3.1767 ble Vefsn eget prestegjeld. Remnes på nordsiden og Sørnes på sørsiden av Vefsnfjorden skulle være grensegårder for Vefsn og Alstahaug prestegjeld, slik at alt som lå innenfor i fjorden, tilhørte Vefsn. Samtidig ble grensen mot Rana regulert slik at de gårdene som det hadde vært tvist om, Kongsdalen, Bleikvasslia og Bygdåsen skulle tilhøre Rana (Hemnes) prestegjeld. Leirfjorden, som før hadde soknet til Vefsn, ble delt mellom Tjøtta og Stamnes sokn i Alstahaug prestegjeld.
Ved høyeste res. 18.7.1837 fikk beboerne ved Røsvatnet tillatelse til å opprette en hjelpekirkegård på Tustervatnets grunn. Beboerne skulle selv bekoste anlegg og vedlikehold, mens presten pliktet å forrette jordpåkastelse minst en gang årlig.
Ved kgl.res. 19.4.1849 ble gårdene Rundsvoll og Skogsmo overført fra Vefsn til Hemnes. Kapellsoknet Hattfjelldal ble ved kgl.res. 3.8.1859 utskilt som eget prestegjeld. Grane kapell ble tillatt vigslet ved kgl.res. 7.9.1859. Det ble tillatt å bygge en kapellkirke og anlegge en kirkegård for Drevja på gården Nilsskog ved kgl.res. 26.7.1880.
Ved kgl.res. 25.2.1927 ble Vefsn sokn delt i 3 sokn, Vefsn, Drevja og Grane. Grensene var fastsatt i møte 30.12.1926 i Vefsn herredsstyre. Ved kgl.res. 5.2.1965 ble Grane sokn utskilt fra Vefsn prestegjeld som eget prestegjeld. Samtidig ble Elsfjord sokn i Hemnes prestegjeld overf¢rt til Vefsn prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
Vefsn prestegjeld
Kapellsoknet Hattfjelldal ble ved kgl.res. 3.8.1859 utskilt fra Vefsn som eget prestegjeld. Det hadde vært kapell der siden ca 1730. Det nye prestegjeldet omfattet «de saa kaldte Susendalens og Rysvandsbygdens Districter til og med Gaarden Gryteselv -«.
Ministerialbøker før 1860; se 820 Vefsn.
Oversikt over kirkebøker:
Hattfjelldal prestegjeld
Hemnes var i 1589 et sokn i Alstahaug prestegjeld. Ved sokneprest Anders Dass’ død i 1736 ble Alstahaug delt ved at Ranadistriktet ble utskilt for å danne to nye prestegjeld, Nesna eller «Ytre Ranen» og Hemnes eller «Indre Ranen». Delingen synes være bestemt ved åpent brev 30.3.1731, stadfestet 12.12.1738. Hemnes prestegjeld skulle ha en sokneprest og en residerende kapellan. Det ble opprettet gravplass på Storforshei ca 1820. Denne gravplassen var i bruk til 1892, da det kom kapell på Nordre Nevernes.
Ved kgl.res. 19.4.1843 ble prestegjeldet, som da ble kalt Rana, delt i to, slik at Hemnes sokn dannet det ene og Mo sokn det andre prestegjeldet. Samtidig ble det residerende kapellaniet nedlagt. Ved kgl.res. 19.4.1849 ble gårdene Rundsvoll og Skogsmo overført fra Vefsn til Hemnes prestegjeld. V
ed kgl.res. 25.2.1863 ble prestegjeldet delt i to sokn, hovedsoknet Hemnes og annekset Korgen. Til Korgen hørte gårdene fra og med Røssåauren (matr.nr. 41) til og med Lillebjerka (matr. nr. 90). Samtidig ble det tillatt å bygge kirke for Korgen ved hjelpekirkegården på gården Korgen. Høyeste res. 19.6.1886 tillot å legge en ny gravplass på et jordstykke av Hemnes prestegård. Ved høyeste res. 22.11.1887 ble det tillatt å opprette en ny kirkegård for Korgen anneks på et jordstykke av Benoni S Korgens gård.
Ved kgl.res. 18.10.1918 ble borgerleiet Bardal overført fra Hemnes sokn til Nesna sokn og prestegjeld. Ved kgl.res. 5.4.1929 ble Hemnes sokn delt i to sokn, Elsfjord, tilsvarende herredet med samme navn, og Hemnes, som omfattet de nye herredene Hemnes og Sør-Rana. Ved kgl.res. 5.2.1965 ble Elsfjord sokn overført til Vefsn prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
Hemnes sokn
Historikk; se 825 Hemnes. Ministerialbøker før 1865; se 825 Hemnes.
Oversikt over kirkebøker:
Korgen sokn
Mo ble utskilt fra Hemnes prestegjeld og gjort til eget soknekall ved kgl.res. 19.4.1843. Ved kgl.res. 12.8.1880 ble det tillatt å anlegge en gravplass på gården Nordre Nevernes. Ved kgl.res. 14.11.1891 ble det tillatt å bygge kapell på gården Nordre Nevernes i Dunderlandsdalen. Nevernes kapell slulle ifølge høyeste res. 19.6.1896 ha 13 gudstjenester årlig. Ved regj.res. 7.7.1922 ble prestegjeldets navn endret fra Mo til Nord-Rana, men navneendringen ser ikke ut til å ha blitt gjennomført, da Mo fortsatt ble brukt i Norges statskalender. Røssvoll kapell ble bygd i 1953. Ved kgl.res. 24.4.1964 ble Mo prestegjeld (Nord-Rana sokn) delt i tre sokn og prestegjeld under navn av Mo, Nord-Rana og Gruben. Grensen for Mo prestegjeld er beskrevet i resolusjonen;
«Grensen for Mo sokn og prestegjeld tar sitt utgangspunkt ved Ranaelvens utløp i Ranafjorden, følger Ranaelven til den møter Tverråa (Revelåga), går derfra etter Tverråa fram til Skarbekken og videre langs Skarbekken og grensedelet mellom gnr. 20 Mo og gnr. 23 Hammeren fram til høyde 516; derfra vinkler grenselinjen mot øst over høyde 562 og fram til høyde 748 hvorfra den vinkler mot sør til den møter Akerselven i grensen mellom statens eiendom gnr. 147 og eiendommen Storbjerkmoen gnr. 9; derfra følges delet mellom disse to eiendommer fram til grensen mellom Hemnes og Rana herreder, som følges videre fram til Ranafjorden.»
Ministerialbøker før 1740 og 1752-1826; se 825 Hemnes.
Oversikt over kirkebøker:
Nord-Rana (Mo) sokn
1589 hadde Alstahaug prestegjeld 6 kirker og 2 kapell som skulle betjenes av 4 prester. Alstahaug hovedkirke og Sandnes kirke skulle betjenes av en prest, Herøy og Tjøtta kirker av en, Nesna og Hemnes kirker og Dønna kapell av en, og en residerende kapellan betjente Dolstad kirke i Vefsn. Vevelstad kirke ble innviet av biskop Schønheyder 16.9.1796 til en annekskirke for sørdelen av Tjøtta fjerding.
Nesna og Rana (Hemnes) ble utskilt som egne prestegjeld i 1730-åra, Vefsn i 1767 og Tjøtta og Herøy i 1862. Ved reskriptet 6.3.1767, da Vefsn ble fradelt, ble det samtidig bestemt at Sandnes kapell, som var forfalt og var ubeleilig for menigheten, skulle nedlegges, og i stedet skulle det bygges kirke på Stamnes og opprettes et Stamnes sokn. Samtidig ble det bestemt at innbyggerne i Leirfjorden, som før hadde soknet til Vefsn, heretter skulle søke kirke i Tjøtta (Oppland, Navarskaft, Aunet, Vestvågen, Ukkelfora, Sørnes, Kvalnes, Åkvika og Jystad) eller Stamnes (Sund, Hellesvik, Fornes, Selvågan, Moen, Løkåsen, Simsøya, Tømmervik, Leland, Breiland, Nordnes, Tovåsen, Vatnet, Sommerset, Leira, Drogsåsen, Forsland, Forslandsdalen, Langforsen, Nyland, Valberg, Kvitingen, Tjærstad, Dagsvik, Ottingen, Laingen og Remnes).
Sørnes og Remnes på hver side av Vefsnfjorden ble grensegårder for Alstahaug prestegjeld, slik at området innenfor disse gårdene skulle utgjøre Vefsn prestegjeld. Oppsitterne på gårdene Åker, Åkerøya, Stavseng, Stavsengvågen, Våg, Skei og Bø, som før hadde søkt Herøy kirke, skulle heretter søke Dønna kirke i Nesna prestegjeld.
Det residerende kapellaniet i Alstahaug ble nedlagt ved kgl.res. 11.12.1861, samtidig som Stamnes ble gjort til hovedsokn. Ved kgl.res. 16.2.1881 ble det tillatt å rive den gamle hovedkirke i Stamnes sokn og oppføre en ny i stedet. Ved kgl.res. 18.9.1914 ble distriktet Leirfjord (gnr 40-80) skilt ut fra Stamnes sokn som et eget Leirfjord sokn.
Ved kgl.res. 19.3.1948 ble det bestemt at soknenavnet Stamnes fra 1.7.1948 skulle endres til Sandnessjøen. Ved kgl.res. 10.1.1964 ble Husvær og Barøy/Prestøy skolekretser overført til Herøy sokn og prestegjeld. Fra den tid departementet bestemte skulle det ifølge kgl.res. 30.6.1972 opprettes et res.kap.-embete i Alstahaug prestegjeld. Bardal kapelldistrikt ble overført
Oversikt over kirkebøker:
Alstahaug prestegjeld
Historikk; se 830 Alstahaug. Ministerialbøker 1737-1896; se 830 Alstahaug.
Oversikt over kirkebøker:
Sandnessjøen (Stamnes) sokn
Historikk; se 830 Alstahaug. Ministerialbøker, samt klokkerbøker før 1906; se 831 Stamnes. Klokkerbøker 1891-1905; se også 830 Alstahaug.
Oversikt over kirkebøker:
Leirfjord sokn
Historikk; se 830 Alstahaug.
Oversikt over kirkebøker:
Bardal sokn
Herøy var i 1589 et sokn under Alstahaug prestegjeld. Ved kgl. res. 11.12.1861 ble Herøy sokn utskilt fra Alstahaug som eget soknekall fra 1.5.1862. Samtidig ble gården Nord-Sandvær overført fra Tjøtta til Herøy og gårdene Tenna og Andøya fra Alstahaug til Herøy. Kgl.res. 22.5.1869 tillot å bygge en hjelpekirke for norddelen av Herøy prestegjeld på gården Nordvik. Hæstad kapell ble oppført etter kgl.res. 10.3.1911. Det skulle holdes 6 gudstjenester årlig i kapellet.
Ved kgl.res. 17.11.1916 ble Nordvik (gnr 21-53 og 56-59) skilt ut fra Herøy sokn som eget sokn. Nordvik sokn ble ved kgl.res. 18.5.1962 utskilt fra Herøy og Dønna sokn fra Nesna for sammen å utgjøre et nytt Dønna prestegjeld. Ved kgl.res. 10.1.1964 ble Husvær og Barøy/Prestøy skolekretser overført fra Alstahaug til Herøy prestegjeld.
Ministerialbøker 1741-1767; se 830 Alstahaug. Ministerialbøker 1768-1776; se Tjøtta 817.A02. Ministerialbøker 1776-1861; se 830 Alstahaug.
Oversikt over kirkebøker:
Herøy sokn
Dønna hørte i 1589 til Alstahaug prestegjeld med kapell på Dønnes. Nesna og Dønna ble utskilt fra Alstahaug som Nesna prestegjeld i 1730-åra. Ved kgl.res. 18.5.1962 ble Dønna sokn utskilt fra Nesna prestegjeld og Nordvik sokn fra Herøy prestegjeld for sammen å utgjøre et nytt Dønna prestegjeld.
Ministerialbøker før 1855; se 838 Nesna.
Oversikt over kirkebøker:
Dønna sokn
Nesna var i 1589 et sokn i Alstahaug prestegjeld. I 1730-åra ble Nesna med Dønna skilt ut fra Alstahaug som eget prestegjeld. Delingen ble stadfestet i reskript 12.12.1738, og prestegjeldet ble kalt Nesna eller «Ytre Ranen».
Ved kgl.res. 19.11.1824 ble det bestemt at gårdene Våg, Skei, Åker, Bø, Stavseng, Åkerøya og Stavsengvika skulle tilhøre Nesna tinglag og Dønna sokn. Gårdene hadde før tilhørt Alstahaug tinglag og dels Herøy, dels Dønna sokn. Det ble tillatt å anlegge en hjelpekirkegård for Dønna sokn på gården Dønnes ved kgl.res. 13.3.1882. Ved kgl.res. 10.6.1887 ble det tillatt å bygge kapell på Bardal der det skulle holdes 4 gudstjenester årlig, etter kgl.res. 2.5.1903 6 gudstjenester årlig. Det ble tillatt å vigsle et bedehus oppført på Husby i Dønna sokn til kirkelige forretninger ved kgl.res. 16.1.1905. Husby kapell skulle ha minst 4 gudstjenester årlig, og kapellet fikk eget kirketilsyn.
Ved kgl.res. 18.10.1918 ble borgerleiet Bardal overført fra Hemnes sokn og prestegjeld til Nesna sokn. Ved kgl.res. 18.5.1962 ble Dønna sokn utskilt fra Nesna prestegjeld og Nordvik sokn fra Herøy prestegjeld for sammen å utgjøre et nytt Dønna prestegjeld. Bardal kapelldistrikt ble overført til Alstahaug prestegjeld i 1979.
Oversikt over kirkebøker:
Nesna sokn
Lurøy var i 1589 et sokn i Rødøy prestegjeld med kirke på Lurøy og kapell på Træna. Ved reskript 13.3.1767 ble Lurøy og Træna utskilt fra Rødøy og gjort til eget prestegjeld, men ved reskript 1.6.1774 ble Lurøy prestegjeld igjen slått sammen med Rødøy prestegjeld, og det ble opprettet et residerende kapellani i Rødøy prestegjeld. Lurøy og Træna ble atter eget prestegjeld ved kgl.res. 14.12.1822. Det residerende kapellaniet i Rødøy ble samtidig nedlagt. Lurøy kirkes bygselledige gård Indre Onøya ble utlagt til prestegård.
Ved kgl.res. 29.4.1833 ble gården Selvær overført fra Rødøy til Træna sokn. Ved kgl.res. 15.12.1877 ble det tillatt å opprette en hjelpekirkegård for Træna sokn på Rødskjærholmens grunn. Ved kgl.res. 16.2.1909 ble det pålagt soknepresten å møte to ganger årlig på Sanna hjelpekirkegård i Træna sokn for å forrette jordfesting.
Ministerialbøker før 1767; se 841 Rødøy. Ministerialbøker 1820-1825; se også 841 Rødøy.
Oversikt over kirkebøker:
Lurøy sokn
Historikk; se 839 Lurøy. Ministerialbøker før 1767 og 1820-1824; se 841 Rødøy. Ministerialbøker 1767-1862; se 839 Lurøy.
Oversikt over kirkebøker:
Træna sokn
I 1589 hadde Rødøy prestegjeld 3 kirker og 1 korshus betjent av 2 prester. Rødøy hovedkirke og Meløy anneks skulle betjenes av den ene, og Lurøy kirke og Træna korshus av den andre. Lurøy og Træna ble utskilt som eget prestegjeld ved reskript 13.3.1767, men man fant ordningen uhensiktsmessig, så prestegjeldene ble slått sammen ved reskript 1.6.1774, samtidig som det ble opprettet et residerende kapellani i Rødøy prestegjeld. Lurøy og Træna ble igjen fradelt som eget prestegjeld ved kgl.res. 14.12.1822, samtidig som det residerende kapellaniet ble nedlagt. Ved kgl.res. 29.4.1833 ble gården Solvær overført fra Rødøy til Træna sokn i Lurøy prestegjeld.
Ved kgl.res. 3.5.1884 ble det tillatt å oppføre ny hovedkirke i Rødøy på prestegårdens grunn («Flaten»), og det skulle anlegges gravplass der. Ved kgl.res. 27.9.1902 ble Meløy sokn utskilt som eget prestegjeld fra 1.1.1903. Ved kgl.res. 31.12.1910 ble det tillatt å bygge et kapell i Sørfjorden for sørdelen av Rødøy prestegjeld. Der skulle det holdes 10 gudstjenester årlig. Ved kgl.res. 22.11. 1911 ble det pålagt soknepresten å møte en gang årlig på hjelpekirkegården i Tjongsfjorden for å forrette jordfesting. Tjongsfjord kapell ble tatt i bruk i 1962.
Oversikt over kirkebøker:
Rødøy prestegjeld
Meløy var i 1589 et sokn i Rødøy prestegjeld. Ved kgl.res. 27.9.1902 ble Meløy sokn med virkning fra 1.1.1903 utskilt fra Rødøy som eget prestegjeld. Ved kgl.res. 17.6.1909 ble Fore bedehus tillatt vigslet som kapell for befolkningen i Nordbygda. Fore kapell skulle ha 8 gudstjenester årlig. Glomfjord kapell ble oppført i 1957, Halsa kapell i 1960.
Ministerialbøker før 1878 og klokkerbøker før 1833; se 841 Rødøy.
Oversikt over kirkebøker:
Meløy sokn
Beiarn var inntil 1856 anneks til Gildeskål. Ved kgl.res. 3.3.1856 ble Beiarn utskilt fra Gildeskål som eget prestegjeld. Høyforsslett kirkegård ble innviet 11.1.1916. Høyforsmoen kapell ble bygd i 1960.
Ministerialbøker 1805-1837; se 805 Gildeskål.
Oversikt over kirkebøker:
Beiarn sokn
I 1589 var det ikke kirke i Saltdal som var en del av Salten prestegjeld. Kirke ble bygd ca 1656. Ved reskript 8.6.1770 ble de residerende kapellaniene i Bodø prestegjeld, Rørstad, Skjerstad og Saltdal, gjort om til pastorat. Grensen mellom Fauske og Saltdal prestegjeld ble bestemt ved regjeringsres. 27.5.1910 (se Fauske). Ved kgl.res. 27.8.1937 ble det tillatt å bygge kapell for Øvre Saltdal på Jotbakken i Storallmenningen.
Ministerialbok 1717-1735 mangler.
Oversikt over kirkebøker:
Saltdal sokn
Fauske ble utskilt fra Skjerstad som eget prestegjeld fra 1.4.1902 ved kgl.res. 3.1.1902, og Valnesfjorden (gnr 43-78 i Skjerstad) ble eget sokn og overført til det nye Fauske prestegjeld. Til det var bygd kirke i Valnesfjorden, skulle de kirkelige handlingene utføres i Fauske kirke.
Ved kgl.res. 28.10.1899 var det blitt tillatt å bygge et kapell i Sulitjelma. Kapellet fikk eget kirketilsyn ved kgl.res. 2.3.1901. Kirke for Valnesfjorden sokn ble tillatt bygd på Kvitberget under gården Haug ved kgl.res. 4.6.1904. Øynes, gnr 43 i Valnesfjorden sokn ble ved kgl.res. 17.9.1904 fra 1.1.1905 overført til Fauske hovedsokn.
Ved regjeringsres. 27.5.1910 ble grensen mellom Fauske og Saltdal prestegjeld bestemt å skulle gå etter følgende linje; «Fra riksrøs nr. 237 vestover til høieste punkt av Kjerrtoppen (1259 m.), derfra vest-nord-vest til høieste punkt av den paa rektangelkartbladet «L 13 Saltdalen» avlagte høide (589 m.) ved Kjelvandets sydvestlige ende, videre nordvest til den ved kaptein Oscar Munthes grænseopgangs-forretning 11-15 august 1903 paa en høide (901 m.) syd for Aviloncokka opsatte røs, merket VII/S, og derfra videre mot Skjerstadfjorden efter den ved nævnte grænseopgangs-forretning avmerkede og paa rektangelkartbladet «L 13 Saltdalen» avlagte linje frem til Skjerstadfjorden.»
Ministerialbøker før 1879 og klokkerbøker 1833-1877; se 852 Skjerstad.
Oversikt over kirkebøker:
Fauske sokn
Historikk; se 849 Fauske.
Oversikt over kirkebøker:
Sulitjelma sokn
Historikk: se 849 Fauske og 852 Skjerstad. Før 1902: se 849 Fauske. Før 1879: se 852 Skjerstad.
Oversikt over kirkebøker:
Valnesfjord sokn
I 1589 var Skjerstad et sokn under Salten prestegjeld. Etter Erlandsen omfattet Skjerstad inntil 1650 også Saltdal. Ved reskript 8.6.1770 ble de residerende kapellaniene under Bodø (Salten) prestegjeld, Rørstad, Skjerstad og Saltdalen gjort om til pastorat. Ved kgl.res. 25.1.1866 ble det tillatt å anlegge en kirkegård for Fauskeidets og Vassbygdas distrikter på gården Vestre Fauske, og det skulle bygges kirke der.
Ved kgl.res. 15.6.1878 ble Skjerstad prestegjeld fra 1.1.1879 delt i to sokn, Skjerstad hovedsokn og Fauske anneks. Kapellkirken på Vestre Fauske ble soknekirke for Fauske. Fauske sokn ble sammen med det nyopprettede Valnesfjorden sokn (gnr 43-78) utskilt som eget prestegjeld fra 1.4.1902 ved kgl.res. 3.1.1902. Samtidig ble det residerende kapellaniet i Skjerstad som var opprettet ved kgl. res. 27.5.1899, nedlagt. Ved kgl.res. 2.5.1912 ble det tillatt å bygge et kapell på Misvær for befolkningen omkring indre del av Misværfjorden. Misvær kapell skulle bygges ved hjelpekirkegården som var anlagt i 1899. Kapellet skulle ha 15 gudstjenester årlig.
Oversikt over kirkebøker:
Skjerstad sokn
I 1589 var Folda et sokn under Salten prestegjeld med kirke på Rørstad, betjent av en residerende kapellan, som også gjorde tjeneste ved Kjerringøy korshus. Ved reskript 8.6.1770 ble Folda eget soknekall, etter tidligere å ha vært Rørstad kapellani under Bodø (Salten) prestegjeld. Ved kgl.res.3.11.1880 ble det tillatt å bygge to nye kirker i prestegjeldet, en for Sørfold på gården Røsvik og en for Nordfold på eller nær gården Nordfold.
Når kirkene var ferdige, skulle det tidligere Rørstad hovedsokn deles i Sørfold hovedsokn og Nordfold anneks. Sørfold sokn skulle bestå av gårdene under nytt matr.nr. 44-116, 119-121 og 134-135, og Nordfold sokn skulle omfatte matr.nr. 3-43. Matr.nr. 122, Eidet, ble overført fra Rørstad hovedsokn til Kjerringøy sokn, mens det senere skulle treffes bestemmelse om matr.nr. 1 og 2, Vettøya og Brænsund (se nedenfor). Ved kgl.res. 5.1.1883 ble det tillatt å bygge ny kirke for Kjerringøy sokn og å ta ned den gamle så snart den nye var innviet.
Ved kgl.res. 24.9.1883 ble gårdene Vettøya og Brænsund overført fra Rørstad hovedsokn i Folda prestegjeld til Kjerringøy anneks fra 1.1.1884. Kjerringøy sokn ble utskilt som eget prestegjeld fra 1.1.1887 ved kgl.res. 31.12.1886. Ved kgl.res. 22.8.1888 ble det tillatt å bruke Rørstad gamle kirke i Sørfold hovedsokn som kapellkirke for den ytre del av hovedsoknet. Der skulle det holdes gudstjeneste 6 ganger årlig i månedene mai-oktober. Av de alminnelige søndagsgudstjenester skulle hver tredje holdes i Nordfold anneks.
Ved kgl.res. 21.10.1893 ble gårdene Movik fra 1.1.1894 overført fra Nordfold til Sørfold sokn. Ved kgl.res. 7.10.1910 ble det pålagt soknepresten i samband med gudstjeneste i Rørstad kapell å møte 2 ganger årlig på kirkegården på Strømstranda nær kapellet for å forrette jordfesting. Grensen mellom Hamarøy og Nordfold sokn er beskrevet i kgl.res.16.2.1933. Ved brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet 27.6.1977 ble Nordfold sokn i Folda overført til Steigen prestegjeld. Overføringen ble iverksatt fra 15.8.1978. Prestegjeldsnavnet Folda ble endret til Sørfold.
Oversikt over kirkebøker:
Folda (Rørstad) sokn
Historikk; se 853 Folda (Rørstad). Ministerialbøker før 1881; se 853 Folda (Rørstad). Klokkerbok 1892-1900; se Folda (Rørstad) 853.A11. Sjeleregister 1749; se 853 Folda (Rørstad).
Oversikt over kirkebøker:
Sørfold sokn
I 1589 hadde Steigen prestegjeld 3 kirker og 2 prester. Soknepresten skulle betjene Steigen hovedkirke og Leines kirke, mens det var en residerende kapellan i Hamarøy. Hopehavet med Hamarøy ble vel avviklet som følge av reskriptet 1.4.1740 om at kapellanier som lå langt fra dem de var benefisert, skulle være egne pastorat, men det er usikkert når Hamarøy ble eget prestegjeld. Et reskript av 9.6.1809 omtaler Hamarøy som et residerende pastorat som ved vakanse i Steigen skulle få tilbake tienden som tidligere var tillagt embetet.
Ved kgl.res.10.10.1826 ble gårdene Holkestad, Skotsfjord, Kvandal med Fjell, Kvalnes og Kvandalsmo overført fra Ledingen (Leiranger) til Steigen hovedsokn. Ved kgl.res. 3.7.1909 ble inndelingsnavnet Ledingen endret til Leiranger. Mens ny kirke for Leiranger sokn var under oppførelse ble det ved kgl.res.17.6.1909 tillatt å bruke skolelokalet på Leiranger kirkested til kirkelige forretninger. Tillatelse til å oppføre ny kirke for Leiranger sokn på den nedbrente kirkes tomt ble gitt ved kgl.res. 3.11.1910. Ved kgl.res.27.6.1910 ble soknepresten pålagt å møte 4 ganger årlig på hjelpekirkegården på Frumoen i hovedsoknet for å forrette jordfesting. Bogen kapell ble tillatt vigslet ved kgl.res. 16.7.1926. Kapellet skulle ha 8 gudstjenester årlig.
Ved brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet 27.6.1977 ble Nordfold sokn i Folda prestegjeld overført til Steigen prestegjeld. Overføringen ble iverksatt fra 15.8.1978.
Ministerialbok 1728-1747 mangler.
Oversikt over kirkebøker:
Steigen prestegjeld
Historikk; se 855 Steigen. Ministerialbøker før 1875; se 855 Steigen.
Oversikt over kirkebøker:
Leiranger sokn
Historikk; se 853 Folda, 855 Steigen og 859 Hamarøy.
Oversikt over kirkebøker:
Nordfold sokn
Hamarøy var i 1589 et residerende kapellani under Steigen prestegjeld. Hamarøy ble ifølge Erlandsen utskilt som eget prestegjeld ved reskript 9.6.1809. Dette reskriptet har ingen slik bestemmelse, men sier at Hamarøy residerende pastorat ved den nåværende vakanse i Steigen soknekall må få tilbake de tiendeinntektene som lå til Steigen, men som før hadde ligget til Hamarøy. Hamarøy var vel et av de kapellanier som ble egne pastorat eller soknekall som følge av reskriptet 1.4.1740.
Ved kgl.res. 28.10.1882 ble det bestemt å rive Hamarøy gamle kirke og bygge en ny kirke med 700 sitteplasser. Til ny kirketomt og til utvidelse av kirkegården skulle det avgis ca 20 ar fra prestegården. Ved kgl.res. 19.9.1885 ble det tillatt å flytte Hamarøy gamle kirke til gården Karlsøy som et kapell for Sagfjorden. I Sagfjord kapell skulle det holdes 7 gudstjenester årlig, og det skulle anlegges gravplass ved kapellet. Ved kgl.res. 11.1.1909 ble det årlige gudstjenestetallet for Sagfjorden kapell økt til 12. Grensen mellom Hamarøy og Nordfold sokn er beskrevet i kgl.res.16.2.1933. Tømmerneset kapell ble oppført i 1952.
Oversikt over kirkebøker:
Hamarøy sokn
Tysfjord sokn ble ved kgl.res. 16.2.1867 utskilt fra Lødingen som eget prestegjeld. Ved kgl.res. 14.11.1857 var Tysfjord blitt eget sokn. Det var gitt tillatelse til å bygge kirke i Tysfjord 9.2.1601. Kgl.res. 18.5.1877 ga handelsmann Nicolai Norman lov å anlegge et privat gravsted for seg og sin familie på Korsnes. Ved kgl.res. 10.7.1879 ble det tillatt at hjelpekirkegården for den ytre del av Tysfjorden som if¢lge kgl.res. 23.10.1875 skulle anlegges på Mellombogen, i stedet skulle anlegges på Korsnes.
Ved kgl.res. 20.11.1886 ble det tillatt å bygge ny kirke for Tysfjord prestegjeld og flytte den gamle kirken til handelsstedet Korsnes for å bruke den som kapell. Ved Korsnes kapell skulle det if¢lge kgl.res. 4.5.1901 holdes 16 gudstjenester årlig.
Ministerialbøker før 1864; se 872 Lødingen.
Oversikt over kirkebøker:
Tysfjord sokn
Historikk; se 861 Tysfjord. Klokkerbøker; se også 861 Tysfjord.
Oversikt over kirkebøker:
Korsnes sokn
I 1589 var Ofoten et residerende kapellani under Lødingen prestegjeld med Evenes som kapellangård. Ifølge Erlandsen ble Ofoten et selvstendig soknekall i 1781 med Evenes som hovedsokn og Ankenes som anneks.
Ved kgl.res. 3.5.1879 ble det tillatt å anlegge en hjelpekirkegård for oppsitterne rundt Skjomen i Ankenes sokn på Mellomelvegårds grunn. Ved høyeste res. 29.1.1884 fikk oppsitterne ved Harjangsfjorden og i Harjangsmarken i Ankenes sokn anlegge en hjelpekirkegård på Bjerkviks grunn.
Ved kgl.res. 26.11.1887 ble det overlatt Tromsø biskop med departementets godkjenning å anordne særskilt geistlig betjening for arbeiderne ved den norske del av jernbaneanlegget Ofoten-Luleå. Utgiftene skulle dekkes av jernbanekompaniet. I brev 7.8.1888 meddelte biskopen at den geistlige betjening av arbeiderne ved jernbaneanlegget var overlatt Lutherstiftelsen.
Ved høyeste res. 9.8.1889 ble det tillatt å anlegge en gravplass på gården Ballangen for befolkningen omkring Ballangsfjorden og den tilgrensende Ballangsmark i Evenes hovedsokn. Ved kgl.res. 30.1.1892 ble det tillatt å bygge et kapell med ca 180 sitteplasser for Skjomen på gården Elvegårds grunn i Ankenes sokn. Ved kgl.res. 21.12.1903 ble kjøpstaden Narvik fradelt Ankenes sokn som eget sokn fra 1.1.1904, og det skulle bygges kirke for Narvik. Samtidig ble det opprettet et residerende kapellani i Ofoten prestegjeld. Ved kgl.res. 29.7.1911 ble det pålagt soknepresten i Ofoten å forrette jordpåkastelse 1 gang årlig på Tjelle hjelpekirkegård i Ofoten hovedsokn.
Den delen av Evenes herred og sokn i Ofoten prestegjeld som lå i Tromsø amt, ble ved kgl.res. 6.10.1911 fra 1.1.1912 overf¢rt til Trondenes herred og sokn i Trondenes prestegjeld. Grensen mellom Evenes sokn og Lødingen sokn ble ved kgl.res. 16.2.1923 regulert med virkning fra 1.7.1923 (nærmere beskrivelse i Lovt. II 1923;59). Ved kgl.res. 19.5.1923 ble det tillatt å vigsle en kirkebygning oppført på gården Ballangen til bruk for oppsitterne på sørsida av Ofotfjorden i Evenes hovedsokn (gnr 32-72), og fra 1.1.1924 gikk dette området over til et eget Ballangen sokn.
Narvik kjøpstad ble ved kgl.res. 28.6.1929 utskilt som eget prestegjeld fra 1.7.1929. Det residerende kapellaniet i Ofoten ble samtidig nedlagt. Ved kgl.res. 14.4.1939 ble grensen mellom Ankenes sokn og Lavangen i Troms fastsatt. Den begynner – regnet fra øst – på toppen av Snetind 1387 m.o.h. og går herfra i ben linje mot vest-sørvest til toppen av Rivtind 1458 m.o.h., og derfra i samme retning mot Norges geografiske oppmålings varde i det trigenometriske punkt på Læigastind til vasskillet på rygge vest for Græsvannet, hvor grensen mot Gratangen treffes.
Bjørnefjell sportskapell ble bygd i 1952, Bjerkvik kapell i 1955, Kjeldebotn kapell i 1956 og Bogen kapell i 1963. Ved kgl.res. 5.9.1963 ble Ballangen sokn skilt ut fra Ofoten prestegjeld som eget prestegjeld. Samtidig ble kallskapellaniet i Ofoten nedlagt. Ved kgl.res. 24.11.1972 ble Tjeldsund (Hol) sokn i Lødingen prestegjeld overført til Ofoten prestegjeld. Samtidig ble Ankenes sokn utskilt fra Ofoten som eget prestegjeld, og Ofoten residerende kapellani ble overført til Ankenes prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
Ofoten prestegjeld
Ofoten sokn
Historikk; se 863 Ofoten (Evenes) og 872 Lødingen. Ministerialbøker før 1864; se 872 Lødingen.
Oversikt over kirkebøker:
Tjeldsund (Hol) sokn
Ved kgl.res. 24.11.1972 ble Ankenes sokn utskilt fra Ofoten prestegjeld som eget prestegjeld, og Ofoten residerende kapellani ble overført til Ankenes prestegjeld.
Ministerialbøker før 1879; se 863 Ofoten (Evenes). Sjeleregister 1749; se 863 Ofoten (Evenes).
Oversikt over kirkebøker:
Ankenes sokn
Historikk; se 863 Ofoten (Evenes).
Oversikt over kirkebøker:
Skjomen sokn
Historikk; se 863 Ofoten (Evenes).
Oversikt over kirkebøker:
Bjerkvik sokn
Historikk: se 863 Ofoten. Ministerialbøker: se 863 Ofoten.
Oversikt over kirkebøker:
Ballangen sokn
Narvik sokn ble utskilt fra Ofoten prestegjeld som eget prestegjeld ved kgl.res. 28.6.1929. Det var tillatt bygd kirke med 800 sitteplasser på Stormyra i Narvik ved kgl.res. 26.10.1923.
Ministerialbøker; se også 866 Ankenes.
Oversikt over kirkebøker:
Narvik sokn
1589 skulle 3 prester betjene 4 kirker og 2 korshus i Lødingen prestegjeld. Soknepresten skulle betjene Lødingen hovedkirke og Hol (Tjeldsund) korshus, det var en residerende kapellan ved Ofoten kirke, og kirkene i Vågan, Skrova og Gimsøy ble betjent av en annen residerende kapellan. Ifølge Erlandsen ble Vågan eget prestegjeld i 1735 og Ofoten i 1781.
Det var gitt tillatelse til å bygge kirke i Tysfjord 9.2.1601. Ved kgl.res. 14.11.1857 var Tysfjord blitt eget sokn, og ved kgl.res. 16.1.1867 ble Tysfjord skilt ut som eget prestegjeld. Det ble tillatt å bygge Vestbygd kapell og opprette hjelpekirkegård på gården Våge ved kgl.res. 22.2.1883. Kapellet skulle ha 6-8 gudstjenester årlig. Inntil kgl.res. 23.9.1908 ble Tjeldsund sokn kalt Hol anneks. Grensen mellom Lødingen sokn og Evenes sokn og mellom Lødingen sokn og Tysfjord sokn ble ved kgl.res. 16.2.1923 regulert med virkning fra 1.7.1923 (se nærmere grenesbeskrivelse i Lovt. II 1923;59 60). Ved kgl.res. 24.11.1972 ble Tjeldsund (Hol) sokn overført til Ofoten prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
Lødingen prestegjeld
I 1589 var Vågan sammen med Skrova og Gimsøy et residerende kapellani under Lødingen prestegjeld. Kirken på Skrova ble revet i 1713. Ifølge Erlandsen ble Vågan et eget soknekall i 1735, og ved reskript 14.1.1791 ble Vågan prestegjeld overf¢rt fra Salten til Lofoten og Vesterålen prosti.
Ved kgl.res. 22.4.1852 ble det bevilget midler fra Nordlandske kirke- og skolefond til bygging av et bedehus i Henningsvær. Ved kgl.res. 18.6.1895 ble det tillatt å oppføre en ny kirke med minst 1000 sitteplasser for Vågan hovedsokn på prestegårdens grunn.
Gimsøy sokn ble ved kgl.res. 3.9.1898 utskilt som eget prestegjeld fra 1.1.1899. Soknepresten skulle ifølge kgl.res. 29.3.1906 møte to ganger årlig på hjelpekirkegården som var tillatt anlagt på Kvalvika under gården Helle i Austnesfjorden for å forrette jordfesting. Svolvær ladested fikk egen føring av kirkebok og fødselsregister ved kgl.res. 1.2.1922. Ved kgl.res. 5.1.1934 ble det tillatt å bygge kirke i Svolvær ladested. Vågan prestegjeld ble delt ved kgl.res. 18.9.1936 i Vågan og Svolvær sokn.
Ved kgl.res. 27.9.1946 ble ladestedet Svolvær utskilt fra Vågan som eget prestegjeld med virkning fra 1.7.1946. Digermulen kapell ble bygd i 1951. Ved kgl.res. 14.5.1969 ble Gimsøy, Vågan og Svolvær prestegjeld regulert slik at de områdene i Vågan kommune som ligger vest for en linje trukket mellom Kjellbergbukta og Festvågaksla, danner Vågan prestegjeld, mens områdene øst for linjen danner Svolvær prestegjeld. Gimsøy sokneprestembete ble nedlagt.
Ministerialbøkene før 1866 gikk tapt da prestegården brant 05.12.1873. Tidsrommet 1843-1865; se klokkerbøkene nedenfor.
Oversikt over kirkebøker:
Vågan sokn
I 1589 hørte Gimsøy kirke med til Vågan residerende kapellani under Lødingen prestegjeld. Ved kgl.res. 3.9.1898 ble Gimsøy sokn utskilt fra Vågan som eget prestegjeld. Strandlandet kapell ble oppf¢rt i 1938. Ved kgl.res. 14.5.1969 ble Gimsøy prestegjeld nedlagt og området lagt til Vågan og Svolvær prestegjeld.
Ministerialbøkene før 1863 gikk tapt da Vågan prestegård brant 05.12.1873. Tidsrommet 1852-1862; se klokkerbøkene.
Oversikt over kirkebøker:
Gimsøy sokn
Historikk: se 874 Vågan og 876 Gimsøy. Ministerialbøker: se 874 Vågan.
Oversikt over kirkebøker:
Svolvær sokn
Borge var i 1589 et residerende kapellani under Lofoten prestegjeld. Ved reskript 6.7.1740 ble Buksnes (Lofoten) prestegjeld delt ved at de tre kapellaner som hadde vært underlagt kapellanen i Nidaros domkirke, skulle være sokneprester for henholdsvis Buksnes, Borge og Flakstad prestegjeld. Ved kgl.res. 3.4.1886 ble det tillatt å bygge ny kirke for Valberg sokn på Skjøneset under gården Valberg. Ved kgl.res. 17.1.1969 ble Valberg sokn fradelt Borge prestegjeld for sammen med Hol sokn i Buksnes prestegjeld å danne et nytt Stamsund prestegjeld.
Oversikt over kirkebøker:
Borge prestegjeld
I 1589 var Buksnes hovedsokn i Lofoten prestegjeld, som hadde 4 kirker og 1 korshus, betjent av 3 prester. Soknepresten hadde Buksnes og Hol kirker, en residerende kapellan Borge kirke, og Flakstad kirke og Moskenes korshus skulle betjenes av en «domestico sacellano».
Ved reskript 6.7.1740 ble Buksnes (Lofoten) prestegjeld delt ved at de tre kapellaner som hadde hørt under kapellanen i Nidaros domkirke, skulle være sokneprester for henholdsvis Buksnes, Borge og Flakstad prestegjeld. Ved kgl.res. 22.4.1852 ble det løyvd penger fra Nordlandske kirke- og skolefond til å bygge et bedehus på Steine i Hol. Bedehuset ble vigslet 6.3.1853. Kgl.res. 13.9.1883 tillot å bygge ny kirke i Buksnes hovedsokn etter den som var skadet ved storm. Kirken skulle bygges ved siden av den gamle innenfor kirkegårdens hegn. Kgl.res. 21.8.1903 påla soknepresten å m¢te en gang årlig på Taen og Petvik hjelpekirkegårder i Hol for å forrette jordfesting.
Kgl.res. 13.7.1905 tillot midlertidig å bruke Stamsund forsamlingshus i Hol ved gudstjenester, da Steine kapell var blitt ødelagt av storm. Kgl.res. 13.10.1933 tillot bygging av Stamsund kapell i Hol sokn. Hol ble ved kgl.res. 17.1.1969 utskilt fra Buksnes for sammen med Valberg sokn i Borge å danne et nytt Stamsund prestegjeld. Kallskapellaniet i Buksnes ble nedlagt.
Ministerialbøker 1704-1728; se kirkebok ført av res. kap.; 881.B01 nedenfor. Ministerialbøker 1744-1772 mangler. Ministerialbøkene 1794-1899 gikk tapt da prestegården brant i 1899, se istedet klokkerbøkene.
Oversikt over kirkebøker:
Buksnes prestegjeld
Hol var i 1589 anneks under Buksnes, hovedsoknet i Lofoten prestegjeld. Ved kgl.res. 13.10.1933 ble det tillatt å bygge Stamsund kapell på Myklevikhaugen for befolkningen i østre del av Hol sokn. Ved kgl.res. 17.1.1969 ble Valberg sokn fradelt Borge prestegjeld for sammen med Hol sokn i Buksnes prestegjeld å danne et nytt Stamsund prestegjeld.
Ministerialbøker før 1886 og klokkerbøker 1818-1885; se 881 Buksnes.
Oversikt over kirkebøker:
Hol sokn
Historikk; se 880 Borge, 881 Buksnes og 882 Hol. Ministerialbøker; se 880 Borge.
Oversikt over kirkebøker:
Valberg sokn
I 1589 var Flakstad og Moskenes en del av Lofoten prestegjeld, betjent av en «domestico sacellano» under soknepresten i hovedsoknet Buksnes. Ved reskript 6.7.1740 ble Buksnes (Lofoten) prestegjeld delt ved at de tre kapellaner som hadde hørt under kapellanen i Nidaros domkirke, skulle være sokneprester for henholdsvis Buksnes, Borge og Flakstad prestegjeld. Det ble ved kgl. res. 6.8.1853 tillatt å innvie en hjelpekirkegård på Reine i Moskenes. Ved kgl.res. 9.11.1891 ble det tillatt å vigsle Reine kapell i Moskenes sokn. Ved kgl.res. 3.4.1908 ble det pålagt soknepresten å holde jordfesting 1-2 ganger årlig på den hjelpekirkegården som var opprettet på gården Bunesfjord i Moskenes.
Ministerialbok 1704-1748; se Buksnes 881.B01.
Oversikt over kirkebøker:
Flakstad prestegjeld
Historikk; se 885 Flakstad. Ministerialbøker før 1878; se 885 Flakstad.
Oversikt over kirkebøker:
Moskenes sokn
Historikk: se 885 Flakstad. Ministerialbøker, klokkerbøker før 1916: se 886 Moskenes.
Oversikt over kirkebøker:
Reine sokn
Hadsel var i 1589 hovedsokn i Vesterålen prestegjeld, der 4 prester skulle betjene 10 kirker og korshus. Soknepresten skulle gjøre tjeneste i Hadsel hver helligdag, og i Melbu korshus skulle det være gudstjeneste tredjedag jul, påske og pinse ved den prest som gjorde tjeneste i hovedkirken. En kapellan med tilhold i prestegården skulle gj¢re tjeneste i Sortland og Sande kirker. Langenes og Øksnes kirker og Tinden korshus skulle betjenes av en residerende kapellan i Langenes. En residerende kapellan i Bø skulle betjene Bø og Malnes kirker og Værøy (Gaukværøy) korshus.
Etter Erlandsen ble Øksnes eget prestegjeld rundt 1770. Bø var vel også blitt eget prestegjeld som følge av reskriptet 1.4.1740, og ved reskript 26.10.1810 ble tiendeinntektene regulert mellom Hadsel og Bø. Hadsel residerende kapellani ble nedlagt, og dets inntekter skulle gå til soknepresten i Hadsel. Samtidig ble Sande benådningskapell nedlagt, og folk som soknet dit, skulle søke kirke på Hadseløya.
Ved kgl.res. 30.7.1851 ble Hadsel prestegjeld delt med virkning fra 1.1.1852, slik at Hadsel hovedsokn utgjorde det ene og Sortland anneks det andre prestegjeldet. Ved kgl.res. 11.5.1878 ble det tillatt oppsitterne i Eidsfjorden å anlegge en begravelsesplass på gården Grønning. Eidsfjord annekssokn, som besto av gårdene fra matr.nr. 71, Hellefjord, til 88, Fleinnes, ble opprettet ved kgl.res. 3.5.1879.
Ved kgl.res. 23.8.1883 ble det tillatt å anlegge en hjelpekirkegård på gården Sand i Hadsel hovedsokn for beboerne av Strandlandet. Ved kgl.res. 12.12.1903 ble det pålagt soknepresten å møte minst en gang årlig på Helgenes, Kvitnes og Skagen hjelpekirkegårder for å forrette jordfesting. Ved kgl.res. 11.9.1936 ble det tillatt å bygge Melbu kapell i Hadsel hovedsokn etter arkitekt Harald Sunds tegning. Melbu kapell skulle ha 20 gudstjenester årlig.
Ved kgl.res.22.2.1963 ble soknegrensene endret slik at Hadsel kommunes områder på Langøya skulle utgjøre et sokn fra det tidspunkt og med det navn departementet senere fastsatte.
Oversikt over kirkebøker:
Hadsel prestegjeld
Historikk; se 888 Hadsel. Ministerialbøker; se 888 Hadsel.
Oversikt over kirkebøker:
Eidsfjord sokn
I 1589 lå Bø under det store Vesterålen prestegjeld med Hadsel som hovedsokn. En residerende kapellan i Bø skulle betjene Bø og Malnes kirker og Vær¢y (Gaukværøy) korshus. Bø var vel blitt eget prestegjeld som følge av reskriptet 1.4.1740, og ved reskript 26.10.1810 ble tiendeinntektene regulert mellom Hadsel og Bø.
Ved kgl.res. 23.9.1865 ble gårdene Jørland og Verhalsen overført fra Øksnes prestegjeld til Bø hovedsokn. Ved kgl.res. 25.1.1879 ble det tillatt å anlegge en gravplass for Malnes sokn ved plassen Øra under kirkestedet Eidet. Soknets gamle kirkegård på Malnes skulle fremdeles kunne benyttes av oppsitterne på Nyke, Nykvåg og Hovden. Ved regjeringsres. 21.11.1905 ble det pålagt soknepresten å møte 2 ganger årlig på hjelpekirkegården på Kalvøya i Bø hovedsokn for å forrette jordfesting.
Oversikt over kirkebøker:
Bø prestegjeld
Historikk; se 891 Bø. Ministerialbøker før 1886 og klokkerbøker før 1865; se 891 Bø.
Oversikt over kirkebøker:
Malnes sokn
I 1589 var Øksnes og Langenes et kapellani i Vesterålen (Hadsel) prestegjeld. Langenes og Øksnes kirker og Tinden korshus skulle betjenes av en residerende kapellan i Langenes. Etter Erlandsen ble Øksnes et fritt soknekall omtrent 1770, sannsynligvis som følge av reskriptet 1.4.1740.
Ved kgl.res. 23.9.1865 ble gårdene Jørland og Verhalsen overført fra Øksnes prestegjeld til Bø hovedsokn i Bø prestegjeld. Ved kgl.res. 20.1.1877 ble det tillatt anlagt to hjelpegårder, en på Barkestad for hovedsoknet, og en på Gisløya for Langenes sokn. Ved kgl.res. 25.8.1879 ble det tillatt å anlegge to begravelsesplasser i prestegjeldet, en for Øksnes hovedsokn på gården Reinøys grunn, og en for Langenes sokn på gården Husjords grunn. De gamle kirkegårdene ved hoved-og annekskirken skulle nedlegges når de nye var tatt i bruk.
Oversikt over kirkebøker:
Øksnes sokn
Historikk; se 893 Øksnes. Ministerialbøker før 1885 og klokkerbøker før 1864; se 893 Øksnes.
Oversikt over kirkebøker:
Langenes sokn
Inntil 1.1.1852 var Sortland anneks under Hadsel prestegjeld. Ved kgl.res. 30.7.1851 ble Sortland sokn eget prestegjeld. Soknepresten ble ved kgl.res. 8.4.1910 pålagt å møte 2 ganger årlig på hjelpekirkegården på Dalskjøn for å forrette jordfesting. Liknende pålegg fikk han ved kgl.res. 2.7.1910 for hjelpekirkegården på Bogen. Ved kgl.res. 28.4.1933 ble det tillatt å bygge Sigerfjord kapell etter arkitekt Harald Sunds tegning. Kapellet skulle ha 14 årlige gudstjenester. Indre Eidsfjord kapell ble bygd i 1970.
Ministerialbok 1704-1729; se Hadsel 888.A01. Ministerialbøker 1819-1851; se 888 Hadsel. Klokkerbøker før 1842; se 888 Hadsel.
Oversikt over kirkebøker:
Sortland sokn
I 1589 var Dverberg hovedsokn i «Andens» prestegjeld. Soknepresten skulle betjene Dverberg kirke og Bjørnskinn korshus, mens en residerende kapellan skulle betjene Andenes kirke. Ifølge Erlandsen ble dette prestegjeldet omkring 1770 delt i to prestegjeld, Andenes og Dverberg. Ved reskript 13.4.1808 ble prestegjeldene igjen slått sammen til Dverberg prestegjeld. Andenes prestegård skulle selges, og kjøpesummen brukes til å opprette en fast skole for Andenes sokn.
Ved kronprinsregentens res. 11.4.1885 ble det tillatt å bygge en ny kirke for Bjørnskinn sokn på gammelkirkens tomt. Ved kgl.res. 16.6.1885 ble det tillatt å anlegge en hjelpekirkegård for Andenes sokns beboere ved Andenes. Ifølge regjeringsresolusjon 13.7.1905 skulle soknepresten møte en gang årlig på hjelpekirkegårdene på Furnes og Skjolde i Bjørnskinn sokn for å forrette jordfesting. Ved kgl.res. 25.1.1908 ble det pålagt soknepresten i Dverberg å møte på Bleik hjelpekirkegård 1 gang årlig for å forrette jordfesting. Ved kgl.res. 20.1.1967 ble Andenes sokn utskilt fra Dverberg prestegjeld som eget prestegjeld.
Ministerialbøkene for Dverberg og Bjørnskinn 1727-1787 er gått tapt i brann.
Oversikt over kirkebøker:
Dverberg sokn
Historikk; se 897 Dverberg. Ministerialbøkene for Dverberg og Bjørnskinn 1727-1787 er gått tapt i brann. Ministerialbøker før 1866 og klokkerbøker 1820-1866; se 897 Dverberg. Klokkerbøker 1856-1868; se 899 Andenes.
Oversikt over kirkebøker:
Bjørnskinn sokn
Andenes var i 1589 et residerende kapellani i «Andens» prestegjeld, der Dverberg var hovedsokn. Fra midt på 1700-tallet til 1808 var Andenes eget prestegjeld. Ved kgl.res. 20.1.1967 ble Andenes sokn utskilt fra Dverberg som eget prestegjeld.
Ministerialbøker 1708-1717 og 1808-1880; se 897 Dverberg.
Oversikt over kirkebøker:
Andenes sokn
Hadsel adventistmenighet
Hadsel Baptistmenighet
Den evangelisk-lutherske frimenighet i Busknes
Den Frie Apostoliske Menighet i Dverberg
Oversikt over dissenterprotokoller fra Nordland