Kilder til Hærens byggevirksomhet

Noen av de norske festningene ble anlagt i middelalderen. Festningene ble sentre for forvaltningen av de viktigste lenene i Norge. Her holdt lensherrer og stattholdere til, og av og til kom også prinser og konger på besøk. Den militær-tekniske utviklingen stilte stadig nye krav til forsvarsanlegg, og middelalderborger ble etter hvert bygd om og utvidet. På Akershus kom det både et renessanseslott og moderne bastionsanlegg. Byggingen her ble ofte finansiert av egne bygningsskatter.

En del av byggevirksomheten på festninger og lensherreresidenser på 1500-tallet og de første tiårene av 1600-tallet får vi dokumentert i lensregnskapene, som finnes i arkivet etter Rentekammeret. Blant utgiftspostene finner man opplysninger om innkjøp av varer og tjenester. I noen tilfeller finner man også bilag som gir nærmere opplysning om de ulike utgiftspostene. Når et len ble overdratt til en ny lensherre, ble det ofte tatt opp «inventarer». Inventarene omtaler først og fremst inventar som fantes ved residensen, men det hender også at det kommer fram detaljer om selve bygningene.

Fra Akershus len er det bevart regnskaper over bygningsskatter fra 1593 og fram til begynnelsen av 1640-årene. Sammen med skattemanntallene er det ofte også byggeregnskaper. Alt dette inngår som en del av lensregnskapene.

Gjennom disse regnskapene får man innsikt i hva som ble gjort på Akershus. Man skal imidlertid være godt kjent med slottsanlegget for å forstå hva som ble gjort og hvor.

Ellers kan man finne enkelte skriv om bygg og vedlikehold på festningene i arkivet etter Danske kanselli, blant annet i Danske kansellis skapsaker (EA-4061). 

Hæren utviklet etter hvert et avansert system for sine byggeprosjekter. I Norge ble det opprettet en egen fortifikasjonsetat i 1685. Etaten fikk ansvar for å planlegge hærens byggeprosjekter og å lede disse. På 1700-tallet ble organisasjonen endret flere ganger, og navnet skiftet. Arkivmateriale etter etaten finnes i mange forskjellige arkiver.

Ingeniørvåpenet omfattet bare noen få offiserer og spesialister. I den første tiden ble det sendt ut ingeniøroffiserer som midlertidig fikk stedlig ansvar for de enkelte byggeprosjektene. I siste halvdel av 1700-tallet ble det opprettet faste ingeniøravdelinger ved de enkelte festninger. Det var disse utsendte ingeniørene og senere de lokale avdelingene som ledet byggevirksomheten på stedet, ikke kommandantskapet ved festningene.

Planleggingen og gjennomføringen av byggeprosjektene involverte imidlertid mange ledd i det militære. De lokale ingeniørenhetene sto i stadig kontakt med ledelsen for ingeniørvåpenet i Norge, og disse igjen med ingeniørvåpenets øverste ledelse i København. Byggeplaner skulle godkjennes av Kongen. Arbeidet skjedde i eller ved eksisterende militære anlegg, noe som medførte behov for kontakt med kommandantskapet ved festninger og garnisonsavdelinger. Mye av byggearbeidet ble utført av utkommanderte soldater eller slaver ved slaveriene, slik at det var stadig behov for å kommunisere både med hærens øverste ledelse i Norge og i København, og med de ulike avdelingene og slaveriene som ble involvert. Materiale og tjenester ble ofte kjøpt lokalt, og man måtte forhandle med skippere og andre transportører, med kjøpmenn og håndverkere og leverandører av byggevarer og materialer av mange slag. Byggeprosjektene var kostbare, og det ble produsert store mengder med regnskaper. Ingeniørvesenet hadde derfor kontakt med regnskapsrevisjonen, først i Rentekammeret, senere med særskilte militære revisjonskontorer.

Det omfattende kontaktnettet førte til stor korrespondanse om byggesaker, og sentrale planleggingsdokumenter og rapporter ble sendt mange steder. Den militære byggevirksomheten har derfor satt spor etter seg i mange ulike arkiver.

Arkivsporene er imidlertid ikke ensartede over tid. Det er relativt lite bevart av militære arkiver fra 1600-tallet, men mye mer fra 1700-tallet. På 1700-tallet er dessuten dokumentasjonen av bygningsprosjektene mer standardisert enn tidligere, og vi kan forvente å finne et relativt fast sett med sentrale dokumenter fra planlegging, rapportering og regnskapsføring av prosjektene.

Dokumentasjon om hærens byggevirksomhet kan man altså finne i svært mange arkiver. Men det er i arkivene etter ingeniørvåpenet og etter hærens øverste ledelse hvor det er mest å finne, og hvor det er lettest å identifisere materialet.

Ingeniørvåpnetes norske ledelse

Arkivet etter Ingeniørkorpset er bevart. I arkivet er også innblandet eldre arkivsaker fra ledelsen av ingeniørvåpenet i Norge. Men arkivet omfatter i hovedsak materiale fra perioden 1763-1888. Arkivet inneholder mye korrespondanse om de forskjellige festningsbyggene. Den eldste kopiboka begynner i 1773, men serien er ikke komplett. Rekken med innkomne brev begynner i 1762. Det er også kopier av skriv til Ingeniørkorpsets ledelse i København og til detasjementene ved ulike festninger. Det er også enkelte regnskaper og inventarier. Ikke minst er det en rekke bygningsprosjekter for festninger – fra Fredriksten til Trondheim. Arkivet er i Riksarkivet (RAFA-1830). 

Detasjementene ved de enkelte festninger

Det er bevart arkiver etter ingeniørdetasjementene ved flere festninger, men det er lite materiale fra tiden før 1814. Men i arkivet etter Ingeniørdetasjementet ved Fredrikstad festning er det kopibøker helt tilbake fra opprettelsen ca. 1773. Derimot begynner journalene og innkomne skriv rett før 1814, og en samling av bygningsprosjekter rett etter. Arkivet er i Riksarkivet (RAFA-1872).

Ingeniørvåpenets ledelse i København

I Rigsarkivet, København er bevart arkivet etter Det kgl. Ingeniørkorps 1697-1848. Som en egen arkivdel er skilt ut «Ingeniørkorpsets norske arkiv ca. 1750-1814». Arkivet inneholder korrespondanse vedkommende norske festninger, blant annet egne bind med byggeprosjekter 1766-1813 og rapporter 1777-1787 og 1804-1813. Det er også materiale om byggevirksomheten i Norge i andre deler av arkivet, blant annet i gruppene «Ingeniørkorpsets danske arkiv», «Militære embetsmenns arkiver» og «Ingeniørkorpsets regnskabsarkiv».

Hærledelsen

I arkivet etter Landetaten (EA-3109) er det bevart kopibøker og journaler fra 1. og 2. norske kontor i de landmilitære kollegiene i København fra årene 1710-1767. Her er det også en serie med innkomne brev. Serien begynner i 1750. I kopibøker og blant innkomne brev finner man materiale om utarbeidelsen av bygningsprosjekter; forslag, betenkninger samt kollegiets innstillinger som ble lagt fram for kongen. Her får man også dokumentert forbindelsene med lederne av ingeniørvesenet og regnskapsførerne ved festningene. Arkivmaterialet etter den øverste ledelsen av de landmilitære kollegiene er i det danske Rigsarkivet.

I arkivet etter Kommanderende general Gustav W. Wedel Jarlsberg 1699-1709 (EA-1735) er det en del materiale om hærens byggevirksomhet. Særlig aktuelle er en del pakker med innkomne brev fra festningene og fra oberst Jacob Peter Wilster, som fra 1701 hadde oppsyn med festningsarbeidene i Norge.

I arkivet etter Kommanderende general 1718-1764 med Det norske krigsdirektorium 1764-1767 er det en serie med innkomne skriv ordnet etter avsender (EA-5419, serie D). Her er det pakker med approberte bygningsprosjekter for norske festninger som dekker årene 1691-1765, riktignok med en del mangler før 1730. Videre er det innkomne brev fra fortifikasjonsetaten 1712-1767. Det finnes også inventarlister, bygningsprosjekter og rapporter blant skrivene fra de enkelte festningene, for eksempel bygningsprosjekter fra Fredriksten festning 1721-1763.

Også i arkivet etter Generalitets- og kommissariatskollegiet 1768-1808/Det kongelige norske kommissariatskollegium 1808-1815 (EA-5420) er det en serie med innkomne skriv ordnet etter avsender. Her er det egne pakker med skriv fra ledelsen for ingeniørvåpenet i Norge. Også blant skrivene fra de enkelte festningene kan det finnes noe materiale vedrørende bygninger.

Ellers kan det være korrespondanse vedrørende bygningsvirksomhet i andre deler av korrespondansearkivene etter ledelsen for den norske hæren enn det som er nevnt over.

Festningsregnskaper 1641-1764

Kanskje den viktigste kilden til hærens byggevirksomhet er festningsregnskapene. Dette er et materiale som begynner tidlig, og som finnes bevart fra en lang tidsperiode. I regnskapene kan man finne mye av de ulike dokumentasjonene som er nevnt over. Regnskapene utviklet seg over tid, og det er derfor viktig å beskrive dette materialet nærmere.

Fram til og med 1764 ble de militære regnskapene revidert i Rentekammeret. I arkivene herfra finnes det en godt bevart serie med festningsregnskaper fra tiden 1641 til 1764 (EA-4069, serie Rd). 

Festningsregnskapene for Fredrikstad festning kan tjene som et eksempel. Man må være oppmerksom på at det kan være forskjeller fra festning til festning, slik at alle detaljer vedrørende regnskapene fra Fredrikstad nødvendigvis ikke gjelder for regnskaper for andre festninger.

Regnskapene for Fredrikstad starter i 1656. De eldste regnskapene var enkle, og små av omfang i forhold til hva som ble vanlig senere. De første årene ble det ført flere separate regnskaper, blant annet et pengeregnskap for byggingen og et ammunisjons- og materialregnskap. I pengeregnskapet finner man korte innførsler om lønn til innleide håndverkere og kjøp av redskaper og materiale. Man får også indikasjoner på hvilke deler av festningsanlegget det ble arbeidet på. Litt mer spesifikke opplysninger om hva arbeidet gikk ut på og om hva slags materialer man kjøpte kan man få i regnskapsbilagene. Materialregnskapet starter med en oversikt over hva man hadde på lager ved nyttår, og deretter oversikter over hva man fikk av materialer gjennom kjøp og leveranser fra militære depoter. Deretter følger oversikt over forbruket, og til slutt lagerbeholdningen ved årets utgang. Også her får man kortfattede opplysninger om hva arbeidet gikk ut på eller hvor på anlegget materialene ble brukt. Igjen kan bilagene gi litt mer opplysninger enn det som er ført inn i regnskapet. Man får ingen detaljerte beskrivelser av de enkelte bygninger og anlegg, og da heller ingen oversikt over hele bygningsmassen.

Fra tidlig i 1690-årene og fram til omtrent midten av 1700-tallet ble det ført ett overordnet regnskap for festningen. Selve regnskapet ble gjerne inndelt i flere hovedbolker, selv om skillet mellom de ulike bolkene ikke alltid er like godt markert. Hovedbolkene var pengeregnskap, proviantregnskap, artilleri- og ammunisjonsregnskap og materialregnskap. Bunkene med bilag og antegnelser angår hele regnskapet.

Bevilgninger til byggearbeider og pengeutgifter til innleide håndverkere og kjøp av materialer ble ført i pengeregnskapet. Når pengeregnskapene etter hvert ble inndelt i underavdelinger, inngikk utbetalinger for byggearbeider gjerne som en del av underavdelingen «adskillige utgifter». Materialregnskapet ble ført som tidligere, med lagerbeholdninger og oversikter over tilgang og avgang i redskaper og materialer.

En nyhet kommer i siste del av 1680-årene. Da får hovedregnskapet et særskilt bilag som gir en samlet oversikt over årets byggevirksomhet, både over penger og materialer. Enda viktigere er at man fra tidlig 1700-tall finner detaljerte beskrivelser av bygningene og anleggene ved festningen. Beskrivelsene blir ofte omtalt som inventarier. Disse er noen ganger ført på slutten av materialregnskapet, andre ganger i det omtalte vedlegget som gir en samlet oversikt over byggevirksomheten.

I 1737 ble det bestemt at Fredrikstad skulle bygges ut til en «hovedfestning». Etter dette ble ansvaret for byggevirksomheten delt, og det samme ble regnskapene. De ordinære «reparasjonsarbeidene» gjaldt først og fremst arbeid på kommandantboliger, bakeriet og lagre for proviant og ammunisjon, mannskapsbarakker og enkelte andre eldre bygninger og anlegg. Denne virksomheten ble fremdeles regnskapsført i hovedregnskapet, slik som tidligere.

 De «nye hovedarbeidene» ble skilt ut som et eget prosjekt under en egen ledelse og med egne regnskaper. Disse regnskapene ble kalt «ekstrabyggeregnskap» eller regnskap for de «nye hovedarbeider». Ekstrabyggeregnskapet var igjen inndelt i bolker for penger og for materialer, og hadde egne regnskapsbilag og revisjonsanmerkninger. Blant regnskapsbilagene er det omfattende inventarier med beskrivelse av de enkelte bygninger og anlegg. Inventariene er nå bygd opp som en redegjørelse for historien til de enkelte bygningene.

Bygningsregnskaper 1765-1814

1764 var det siste året festningsregnskapene ble revidert i Rentekammeret. Bygningsregnskaper fra den påfølgende tiden finnes i Rigsarkivet, København. I «Ingeniørkorpsets regnskabsarkiv» er regnskaper for norske festninger fra ca.1765 til 1806 (pakke 359-364). Mens de tidligere festningsregnskapene bestod av mange forskjellige deler, inneholder dette arkivet kun regnskaper vedrørende bygging. Og det er bare regnskapsbøkene som er bevart, ikke alle bilagene.

I arkivet etter Landetaten finnes det pengeregnskaper og materialregnskaper fra byggevirksomheten på festningene for perioden 1804-1811. Her er også omfangsrike inventarier fra årene 1804-1809 (EA-3109, serie Ra, pakke 7-15). 

I arkivet etter Revisjonsdepartementet, 4. revisjonskontor (S-1117) er det bevart regnskaper for Ingeniørbrigaden med tilsvarende bygningsregnskaper fra 1812-1814 (pakke 24-30) og senere. Her er også noen inventarier for 1813-1815 (pakke «med stjerne» 158*-159*). 

Man kan også finne dokumentasjon av særskilte bygg og byggevirksomhet spredt rundt i andre arkiver. Som eksempel kan nevnes at det i arkivet etter Krigsskolen finnes en pakke med inventarregnskaper fra 1789-1842 (RAFA-1883/1/Fa, pk. 84), og at det i arkivet etter Revisjonsdepartementet, 4. revisjonskontor, finnes et bygningsinventar for skolen (Landkadettkorpset) fra 1812 (pakke «med stjerne» 22*). De eldste bygningsinventarene gjør også rede for skolens boksamling, som blant annet inneholdt mye litteratur om arkitektur, ingeniør- og fortifikasjonskunst.

Festningsregnskapene og de senere bygningsregnskapene omfatter kun de anlegg som militæret hadde ansvar for. På festningsområdene kunne det være bygninger som ikke hørte med her. Mest markant er det at festningsregnskapene for Akershus fra siste del av 1600-tallet og 1700-tallet ikke omfatter de historiske bygningene på selve slottet. Disse bygningene var regnet som sivile, og det var Rentekammeret som hadde det overordnede ansvaret for disse.

I 1730-årene ble det planlagt at man skulle bygge om den gamle slottskirken på Akershus og bygge en ny kirke for garnisonen. Rentekammeret ledet planleggingen, og korresponderte med ulike sentralmyndigheter i København og myndigheter i Norge. Både Danske kanselli, stattholderen og stiftamtmannen ble involvert, sammen med slottsfogden. Men også militære myndigheter ble konsultert, både Landetatens generalkommissariat i København og kommandanten på Akershus. Byggeplanene måtte ta hensyn til festningens behov, og hæren ble bedt om å stille redskaper og arbeidsstyrker. Ikke minst bidro ingeniørvåpenet med sin ekspertise. Ingeniørene her utarbeidet byggeplaner, byggetegninger og budsjetter.

Det samme skjedde også da Rentekammeret fra 1773 var ansvarlig for det militære magasinvesen. I stor grad leide man lagerbygninger, men det ble i hvert fall lagt planer for anlegg av magasiner og utført noe reparasjonsarbeider.

Den viktigste dokumentasjonen av slike sivile byggeprosjekter finnes i arkivet etter Rentekammeret, i kollegiets Relasjons- og resolusjonsprotokoller og i pakkene med Kongelige resolusjoner ved de enkelte renteskriverkontorene. Selv små reparasjoner krevde kongens godkjennelse. Når det gjelder byggeplaner for de militære magasinene, er den viktigste dokumentasjonen i et særskilt kontorarkiv (EA-3115 Rentekammeret, Renteskriverkontorene, serie I). 

Enkelte reparasjoner og vedlikeholdsarbeider ved Akershus slott på tidlig 1700-tall ble regnskapsført i regnskapene for Aker og Follo fogderi (EA-4092, serie R10). Fogden her var samtidig slottsfogd på Akershus. Fra 1740 til 1804 inneholder fogderegnskapene inventarier over lokalene, særlig slottskirken, «gemakkene», arkivet og stattholderens residens. Det er detaljerte beskrivelser av gjenstandene i slottskirken og av Overhoffrettens møblement.

Ellers kan man finne dokumentasjon i korrepspondansesakene i arkivene etter de sentrale og lokale myndighetene som ble trukket inn i saksbehandlingen, blant annet i ingeniørvesenets arkiver.

I forbindelse med byggeprosjekter og ellers ble det produsert en stor mengde kart og tegninger, både av befestningsanlegg, enkeltbygninger eller bygningsdetaljer. I Riksarkivets kart- og tegningssamling (EA-5930) er det en stor mengde med tegninger av både planlagte og eksisterende bygg og anlegg.

Mange av kartene har vært vedlegg til saksdokumenter. Ofte har de påført et journalnummer eller lignende som kan brukes til å finne fram til dokumentene.

Det er flere av seriene i Riksarkivets kart- og tegningssamling som inneholder mye materiale som kan dokumentere hærens bygninger og anlegg; både oversiktskart, terrengprofiler og bygningstegninger. Mange av kartene stammer fra administrative organer som på ulike måter og til forskjellige tider har hatt befatning med hærens byggevirksomhet, for eksempel Ingeniørbrigaden, Artilleribrigaden, Kommanderende general, Generalitets- og kommissariatskollegiet/Det kongelige norske kommissariatskollegium, Landetaten, Rentekammeret og Danske kanselli. Viktig er også materialet som har kommet fra to store samlinger i København; Det kongelige Bibliotek og H. M. Kongens Haandbibliotek.

En enkel inngang til det aller meste av materialet i Riksarkivets kart- og tegningssamling er et topografisk register over samlingen (katalog 1830/81). Her er det imidlertid ikke henvisninger til tegninger av gjenstander og annet som ikke har noen bestemt topografisk tilknytning. Disse er med i de særskilte katalogene over de enkelte seriene med kart og tegninger. Registerne er tilgjengelige på Riksarkivets lesesal.

Av Tor Weidling, førstearkivar i Riksarkivet