Lars Markussen – sjømannen som rømte

Barndom og familie i Stavanger

Lars blir født i Stavanger 15. januar 1866, snaut tre måneder etter at foreldrene, Markus og Grete Elisabeth, giftet seg i domkirken. Rundt seks uker gammel blir han båret til dåpen i den samme kirken som de ble viet i. I kirkeboken står både navnene Lauritz og Lars oppført. Presten har notert at det sistnevnte skal ha blitt bestemt på dåpsdagen: «No 34 blev ved Daaben i Kirken forlangt at kaldes ‘Lars’». Ved det navnevalget blir han direkte oppkalt etter farfaren sin, Lars Markussen. Lars blir raskt storebror til flere. Halvannet år etter han selv kom til verden, blir Elen Elisabeth Regine født, rundt halvannet år senere kommer søsteren Caroline. Syv år gammel blir han storebror til Grethe Marie, men hun dør bare noen måneder gammel.

Faren dør og familien rammes av fattigdom

Ikke mange måneder senere, kort tid etter at Lars har fylt åtte år, mister han faren. Han har tidligere arbeidet som skomaker, men har på grunn av alvorlig sykdom vært ute av stand til å jobbe og dermed til å forsørge familien. Den siste tiden før han dør av tæring, bare 32 år gammel, mottar familien fattigunderstøttelse. Av byfogdens dødsfallsprotokoll går det frem at faren ikke etterlater seg noen arv. Det er «intet at skifte». Farens sykdom og død rammer familien hardt økonomisk. Av folketellingen i 1875 går det frem at moren mottar hjelp fra fattigvesenet, og at de bor i samme hus som to andre familier på Spilderhaug øst i Stavanger. 

Moren på sykehus – Lars sendes til Waisenhuset

Litt mer enn to år etter at Lars mister faren, er situasjonen i hjemmet kritisk. Moren hans er innlagt på sykehus og dermed ute av stand til å ta vare på ham og søstrene. Broren til moren, Peder Gabrielsen, søker om at Lars kan få bo på Waisenhuset, byens nyopprettede barnehjem. Søknaden blir sendt et snaut halvår før bygget er ferdig, og kort tid etter grunnsteinen er lagt ned i midten av juli 1876. Som det går frem av et oppslag i avisen, Stavangeren, den 27. desember 1876, er det et krav at guttene som blir opptatt, må ha med seg en del attester, blant annet på at de er døpt, vaksinert og undersøkt av lege. I tillegg må de kunne vise frem et vitnesbyrd fra læreren sin.

Efternævnte Gutter, der efter derom indsendt Andragende ere optagne paa Bethanias Waisenhus, tilsiges herved at møde i Bethania tilligemed sine Mødre eller Foresatte Tirsdag 2den Januar, Kl. 10, forsynede med Daabsattest, Koppeattest, Lægeattest samt Vidnesbyrd fra deres Lærer […]

Lars sin lærer, Gunnar Vorland, skriver følgende om ham: 

Lars Markussen, der en Tid af 3 a 4 Uger i Slutningen af dette Aar har opholdt sig paa Gaarden Godeset og søgte Jaattens Skole, læser næsten meget godt i Bog og er i Besiddelse af meget gode Kristendoms Kundskaber. Han har meget gode Evner, og har udvist en rosværdig Opførsel. Jeg ønsker ham Herrens Naade og Velsignelse paa hans Vandring.
Jaattens Skole den 30 Desember 1876
Gunnar Vorland
(Skolelærer)

Livet på Waisenhuset og skolegang på Kongsgård

Lars er gutt nummer tolv som får plass på Waisenhuset. Sammen med 45 andre gutter flytter han inn der den 15. januar 1877. Det er samme dag som han fyller elleve år. Han blir boende i Waisenhus nummer 1 til 1. mai 1880. Det er et trebygg med to etasjer som kan romme 50 barn og et personale på åtte. Guttene det er beregnet for, er i aldersgruppen fra seks år til konfirmasjonsalder. Fellesnevneren for dem er fattigdom eller mangel på omsorgspersoner.

De første årene får Lars undervisning på Waisenhuset. Karakterene i samtlige fag er gode. Til eksamen det siste året, våren 1880, har han beste karakter (1) i fem av ni fag. Kort tid etter at han flytter inn på «Kongsgaardafdelingen» på Guttehjemmet i mai 1880, søker pastor Lars Oftedal om at han og noen andre gutter kan bli tatt opp som elever på Kongsgård, eller Stavanger lærde skole som den også kaltes. Lars Markussen blir opptatt som elev på skolen i 3die Kvartal i 1880. Hele tiden mens han er elev der, er karakterene er gode. 

Familien flytter – men Lars blir igjen i Stavanger

Moren til Lars, Grete Elisabeth, som har vært på sykehus i lang tid, blir etter hvert frisk igjen og tar hånd om de to døtrene, mens Lars blir boende på barnehjemmet. Sommeren 1879 gifter hun seg med bakersvennen Nils Jørgensen Østerlid. Han er 23 år, altså tretten år yngre enn henne. Bare to måneder etter bryllupet kommer sønnen Jørgen Rasin til verden, og Lars, som er ti år yngre enn sin stefar, får en bror.

Mens Lars ennå bor på Waisenhuset i Stavanger flytter moren, stefaren, søstrene og den nyfødte broren til Evanger, i Hordaland. Akkurat når dette skjer, vet vi ikke. Det kan være at det er etter at Lars blir konfirmert i oktober 1880, men det kan også ha hendt før. Under tiden i Evanger blir familien betydelig utvidet. Lars får fire brødre til. To av dem kommer til verden mens han ennå bor i Stavanger, en mens han seiler til sjøs og en etter at han er rømt fra skipet i Australia. Broren Martin blir født våren 1881, Karl Johan sommeren 1883, Andreas sommeren tre år etter og Georg i mai 1889.Kr

De første årene til sjøs

Et par måneder etter at Lars er ferdig med skolegangen på Kongsgård drar han til sjøs. Den første turen har han som 17-åring. Han er da med barken Zorida til Sverige og seiler deretter ute i litt over seks måneder før han mønstrer av i hjembyen Stavanger. Etter noen dager der drar han til sjøs igjen med skonnerten Elim med kurs mot England. Den tredje gangen han mønstrer på, er med fullriggeren Favorit i august 1885. Skipet som var hjemmehørende i Stavanger, hadde få dager før kommet tilbake fra Rangoon via London. Kaptein ombord var Gabriel Persen. 

Mens Lars seiler til sjøs, blir den yngste søsteren, Caroline, konfirmert, og den eldste søsteren, Elen Elisabeth Regine, gifter seg. Ifølge avisoppslag i Stavanger Amtstidende og Adresseavis 15. oktober 1886 skal skipet Favorit som Lars er ombord på, ha passert Helsingør få dager etter bryllupet. 

Spor etter Lars i sjøfartsruller

Den lange reisen med Favorit

Den siste turen med skipet Favorit kan han ha opplevd som krevende av flere grunner. Fra han mønstrer på i Stavanger til skipet ligger til kai i Melbourne går det 17 måneder. Seilasen fra Gefle (Gävle) i Sverige til Melbourne skal, ifølge oppslag i Stavangeren, ha tatt 103 dager. Hvordan han opplever livet til havs, forteller ikke kilder vi har undersøkt noe om.

Dødsfallet om bord og uværet på reisen

Vi vet at han opplever at Thorvald, en to år yngre Stavanger-gutt som er mannskap på Favorit, dør. Dette skjer kort tid før jul 1886. 

Samme dag som Lars rømmer fra skipet i Melbourne, gjøres Thorvalds dødsfall kjent i aviser hjemme i Norge. Mellom dødsfallet og Favorits ankomst til Australia, blir skipet og mannskapet overrasket av et veldig uvær der flere av seilene blir ødelagt. Et avisoppslag i Dagbladet 11. mars 1887 forteller om uværet: 

Skibsefterretninger.
Melbourne 27de Januar. Skb. Favorit, Gefle-Melbourne, blev paa 114 Ø den 9de ds. overfaldt af en pludselig voldsom Byge og mistede derunder endel Sejl.

Rømningen i Melbourne

I og med at skipet må repareres, blir det liggende lenge til kai i Melbourne, og det er da Lars benytter muligheten til å rømme fra det. 

Hvorfor rømte Lars fra skipet Favorit i 1887?

Lars Markussen og familiemedlemmene hans har satt spor etter seg i flere arkiv- og aviskilder. Ingen av disse gir noen entydige svar, men de kan bidra til diskusjon og refleksjon over ulike mulige forklaringer. Både samlet sett og hver for seg kan de kaste lys over hvorfor Lars valgte å rømme fra skipet han i lang tid hadde vært ombord på.

Kanskje handlet det om at skipet ble liggende så lenge til kai i Melbourne at sjansen til å forlate det plutselig ble en realitet? Kanskje han ikke orket tanken på flere måneder til sjøs igjen? Kanskje ble han så begeistret for Melbourne at han bare bestemte seg for å bli der? Kanskje han ble kjent med noen som hadde et jobbtilbud til ham? Kanskje visste han at ingen i familien ventet på ham i Stavanger? Kanskje hadde oppveksten på Waisenhuset gjort ham så selvstendig at han visste at han ville klare seg alene i et nytt land? Kanskje vurderte han fremtidsutsiktene som bedre i Australia enn i Norge? Trolig spilte både såkalte push- og pull-faktorer inn da Lars Markussen bestemte seg for å forlate skipet og sjømannslivet for å skape seg et nytt liv i Australia.

Familien i Norge etter Lars forlot landet

Når Lars rømmer fra skipet våren 1887 bor moren, stefaren og søsknene fremdeles i Evanger. Først flere år etter at Lars forlot fødebyen Stavanger for godt, flytter familien tilbake dit. Ifølge dagboken for Evanger skule skal det ha hendt mot slutten av 1894. I 1900 er bostedsadressen Pedersgata 109. 

I folketellingen for 1900 er det satt strek over Nils. Det indikerer at han ikke lenger bor sammen med familien. De som er registrert bosatt i Pedersgata 109, er moren til Lars, Grete Elisabeth, og brødrene Martin, Karl Johan og Andreas. Moren livnærer seg som klesvasker, Martin som barbersvenn, Karl Johan som gullsmedlærling og Andreas som løsarbeider. Men i fattigkassens protokoll er Nils og Grete samt barna Andreas og Georg registrert på samme adresse. Av den kommunale tellingen for 1901 går det frem at Grete Elisabeth mottar hjelp fra fattigvesenet. 

Sommeren 1907 dør Andreas av lungetuberkulose på 21 årsdagen sin. Når moren Grete Elisabeth dør i 1928, er det gått mer enn 40 år siden Lars rømte fra skipet Favorit i Australia og over 50 år siden han bodde sammen med moren og søstrene. 

I dødsfallsprotokollen fra arkivet etter Stavanger skifteforvalter er moren til Lars sitt dødsfall notert øverst på side 34. Der står det: 457 Handelsmanns enke Grethe Lisebeth Jørgensen 86 å. gml. Pedersgaten 77. Efterlater 7 myndige barn: 1) Lars Marcussen, Australia. 2) Regine Wæhle. 3) Karoline Marcussen. 4) Jørgen Eide. 5) Marthin Jørgensen. 6) Karl Jørgensen. 7) Georg Wæhle v/ Jørgen Eide. Eier intet.

Vi har ingen arkivkilder som forteller om det har vært kontakt mellom Lars og familien i Norge, men ut fra Skifteforvalterens dødsfallsprotokoll der moren er innført, går det frem at familien hadde kjennskap til at han var i Australia. Det kan tyde på at de har hatt kontakt. 

Lars Markussen som familiefar i Australia

Vi har ikke sett nærmere på ulike arkivkilder som kunne bidratt til å si noe om Lars sitt liv i Australia. To fotografier fra slekt i Norge viser hvordan han så ut og dokumenterer at han fikk en stor familie. Et avisoppslag på 1950-tallet belyser hvordan et barnebarn opplevde han i bestefarsrollen, og en australsk TV-produksjon gir et portrett av at et av oldebarna hans finner sine røtter.

Spor etter Lars Markussen i aviser og nyere kilder

Sommeren 1953 var det et interessant oppslag i Stavanger Aftenblad med tittelen: Bestefars Stavanger lokker jorden rundt fra Australia. Det inneholder en del informasjon om hvordan det har gått med Lars i Australia, og det bekrefter at det har vært kontakt med familien i Norge. Nær 70 år etter Lars forlot Stavanger, besøker ett av de fjorten barnebarna hans byen. Hun har latt seg inspirere av fortellingene han fortalte henne som barn. 

I 2024 var et av Lars Markussens oldebarn, forfatteren Kathy Lette, med i en episode av Warner Bros. sin TV-serie Who do you think you are?. Under innspillingen besøkte hun oldefarens hjemby, Stavanger, og fikk sett flere arkivdokumenter som kunne bidra til å kaste lys over hans oppvekst. 

Utstillingen er laget av førstearkivar Ine Fintland og arkivar Synnøve Østebø.

En stor takk fortjener følgende personer som har bidratt i arbeidet:

• Atle Brandsar, rådgiver, Arkivverket
• Eli Mosvoll-Jakobsen, seniorkonsulent, Arkivverket
• Rebekka Rostrup, seniorrådgiver, Arkivverket
• Torkel Thime, spesialrådgiver, Arkivverket
• Bård Wæhle

Litteraturforslag og informasjon om hvordan du finner frem i sjømannsruller

Lær mer om hvilke arkivkilder du kan bruke til å studere utvandring.

Noen forslag til relevant litteratur

• Alsvik, M. K. (1986). Glimt fra de gamle album i Stavangers Østre Bydel
• Baardsen, G. (1902). Grundregler for Bethania Vaisenhus med tilhørende Stiftelser i Stavanger
• Det Statistiske Centralbureau (1890). Norges officielle statistik. Tredie Række No. 102. Beretninger om Amternes økonomiske tilstand. Femaaret 1881-1885.
• Kallelid, O. & Skjæveland, L. K. (1999). Kongsgård. Stavanger katedralskole 1824-1999
•  Lov om Fattigvæsenet i Kjøbstæderne av 6. Juni 1863
• Lund, F. L. (2012). A Norwegian Waltz. Norwegian Immigration and Settlement in Queensland 1879-1914. Masteroppgave i historie. UiO. 
• Lund, Fredrik L. (2014). Nedenunder og hjem – nordmenn i Australia gjennom 400 år. Vega forlag
• Michaelsen, M. L. (1927). Stavanger sjøfarts historie. Seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922
• Møller, Arvid. (1986). Australiafarere. Nordmenn som tok en annen vei
• Oftedal, L. (1885). Bethania-Kvartalet m.m.
• Skadberg, K. (1952). Bethania Waisenhus 75 år. I den reddende kjærlighets tjeneste 1877-1952
• Stavanger kommune. (1975). Stavanger på 1800-tallet
• Sætereie, S. (2014). Sjømenn på rømmen. En studie av norske sjøfolk som forlot sine skip 1862-1913. Masteroppgave i historie. UiO