Nordmenn i fangenskap under andre verdenskrig

På forrige side presenterte vi det vi kan kalle «hovedregistrene» for nordmenn i fangenskap i Norge. Noen av disse ble ført alfabetisk, andre kronologisk. Noen ble ført i protokoller, andre på registerkort. Samlet gir disse registrene mesteparten av nøkkelinformasjonen som er bevart i Arkivverket om hver enkelte politiske fange i Norge.

I tillegg til «hovedregistrene» er det bevart noen andre protokoller med høyst variabelt innhold. Nedenfor presenterer vi de som inneholder informasjon om navngitte enkeltfanger i de forskjellige leirene og fengslene. Ofte vil det her være mulig å finne informasjon som ikke fremkommer av hovedregistrene.

Møllergata 19

Det finnes ytterligere to fangeprotokoller i tillegg til hovedregistrene for Møllergata 19. Disse to protokollene er ført alfabetisk og har hatt en uklar funksjon, og de omhandler ikke alle fangene. Ofte er innførslene strøket ut, uvisst av hvilken grunn. Det som alltid er innført om hver enkelt, er navn og fangenummer. I tillegg er det varierende innførsler av fødselsdato, yrke, hjemsted, cellenummer, innsettelse og løslatelse/overføring. Vi har ikke sjekket i detalj, men om enkelte fanger vil det kunne være andre opplysninger i disse protokollene enn i hovedregistrene for Møllergata 19. Det betyr at det kan lønne seg å sjekke også disse protokollene for de som leter etter detaljinformasjon om enkeltfanger.

• Møllergata 19, Fangeprotokoll alfabetisk, 1941 
• Møllergata 19, Fangeprotokoll alfabetisk, 1942

Det er bevart en vaktprotokoll som daglig er ført av den tyske vakthavende ved Møllergata 19 gjennom nesten hele 1941. Her er det innført en del administrativ informasjon, det gis et visst innblikk i hvem som var tyske fangevoktere og det anføres daglig hvilke nye, norske fanger som er innsatt og til dels hvilke leire og fengsler de blir overført til.

• Møllergata 19, Vaktprotokoll kronologisk, 1941

Det er bevart en protokoll med påskrift «Briefbuch». I den første delen av denne protokollen (side 3-86) er det ført kronologisk hvilke fanger på Møllergata 19 som sendte brev til hvem. Brevregisteret dekker perioden 26.1943 – 25.4.1944.

• Møllergata 19, Brevbok, 26.1.1943 – 25.4.1944

Den andre delen av protokollen (side 87-258) er ført av Norsk Samband for politiske fanger etter krigen. Der har de lagt inn informasjon fra mottatte registreringsskjemaer fra fanger under krigen. Det er mye viktig informasjon om datoer, fangesteder og arrestasjonsgrunner, men registeret er vanskelig å bruke for å finne informasjon om navngitte enkeltfanger. Du må sannsynligvis bla gjennom mange sider for å finne informasjon om den du leter etter, og det er også bare en brøkdel av alle fanger som er registrert her. Dessuten baserer informasjonen seg på innsendte erindringer, og ikke på skriftlige kilder.

• Norsk Samband for politiske fanger, innkomne fangeopplysninger etter krigen

Det er bevart fire mapper med overføringsskjemaer («Einlieferungsscheine») for fanger som skulle innsettes på Møllergata 19 fra hele landet. Det er ett skjema per fange og de inneholder mye viktig informasjon om hver fange. Denne serien er ikke komplett, men dekker deler av krigens siste to år.

• Møllergata 19, Einlieferungsscheine fangenummer 4426-5109, 9.4.1943 – 28.5.1943
• Møllergata 19, Einlieferungsscheine fangenummer 5110-5800, 30.9.1943 – 10.10.1943
• Møllergata 19, Einlieferungsscheine fangenummer 5802-6560, 1.1.1944 – 2.3.1944
• Møllergata 19, Einlieferungsscheine fangenummer 6567-7772, 31.7.1944 – 20.10.1944

Grini fangeleir

Det er bevart en hel del spredte protokoller med informasjon om enkeltfanger fra Grini også.

Det er seks protokoller med registreringer av fanger som ble innsatt og sendt bort fra leiren i perioden 8.6.1943 – 3.4.1845. Det varierer fra protokoll til protokoll hvilken informasjon som er registrert. Det maksimale er fangenummer, navn, yrke, fødselsdato, adresse og fangeperiode.

• Grini, Fortegnelse over innkomne fanger og fanger som er sendt bort fra leiren, 8.6.1943-7.3.1944
• Grini, Fortegnelse over innkomne fanger og fanger som er sendt bort fra leiren, 8.3.1944-8.11.1944
• Grini, Fortegnelse over innkomne fanger og fanger som er sendt bort fra leiren, 9.11.1944-9.1.1945 
• Grini, Fortegnelse over innkomne fanger og fanger som er sendt bort fra leiren, 9.1.1945-20.2.1945
• Grini, Fortegnelse over innkomne fanger og fanger som er sendt bort fra leiren, 20.2.1945-3.4.1945
• Grini, Fortegnelse over innkomne fanger og fanger som er sendt bort fra leiren, 4.4.1945-6.5.1945

En protokoll lister opp frigitte fanger for perioden 15.8.1942 – 30.9.1943. Det er kolonner for frigivelsesdato, klokkeslett, navn, avdeling, fangenummer, yrke og fødselsdato.

• Grini, Frigivelsesjournal (Entlassungsjournal), 1942-1943

Det er fire protokoller med kassabøker (Kassenbuch) hvor det er registrert hvor mye i norske kontanter hver enkelt fange hadde med seg inn i leiren. Dette ble inndratt, men det virker som beløpet ble betalt tilbake ved frigivelse. I protokollene er det kolonner for navn, fødselsnummer, dato, beløp, dato for tilbakelevering, anmerkninger.

• Grini, Kassenbuch, oversikt over kontanter avlevert av fangene 1941-1943 
• Grini, Kassenbuch, oversikt over kontanter avlevert av fangene 1943-1944
• Grini, Kassenbuch, oversikt over kontanter avlevert av fangene 1944
• Grini, Kassenbuch, oversikt over kontanter avlevert av fangene 1944-1945

Det er en eske med kartotekkort over omring 850 fanger fra startfasen til Grini fangeleir. Det er ukjent hvem som har ført kartoteket og hva som har vært formålet med det. Gjennomgående later det til at det sentrale har vært å registrere hvilken type arbeid fangene ble satt til – for eksempel «potetskreller». Det forekommer at det gis en evaluering av arbeidsdisiplinen til den enkelte.

• Grini, Kartotekkort over fanger, 6.11.1941-15.5.1942

Bredtveit fengsel ved Oslo

Det NS-styrte norske Statspolitiet utførte en rekke arrestasjoner og fengslinger i løpet av krigen. De fleste av de som ble tatt, ble trolig satt inn på Statspolitiets fengsel Bredtveit eller på Statspolitiets interneringsleir Berg. Noen ble imidlertid også satt inn på lokale kretsfengsler før de eventuelt ble overført til andre steder. En del ble også overtatt av det tyske sikkerhetspolitiet og overført til deres fengsler og leirer. Nedenfor er det listet opp registre som omhandler norske, politiske fanger som ble arrestert og først innsatt på Bredtveit fengsel.

I denne fengslingsjournalen er det innført mange arrestasjoner ved hovedkontoret i Oslo i perioden 1.1.1942 – 17.6.1943. Det er kolonner for fangenavn, adresse, navn på arresterende politibetjent, navn på ansvarlig politifullmektig, dato for fengsling og eventuell løslatelse, anmerkninger (for eksempel om hvem som har utstedt arrestasjonsordren) og opplysning om hvilket fengsel eller fangeleir den arresterte ble overført til:

• Bredtveit fengsel. Fengslingsjournal, 1942-1943

Alfabetisk register ført på etternavn med opplysninger om dato for inn- og utskrivning:

• Bredtveit fengsel. Register over varetekts- og domsfanger, 1941-1945

To protokoller over nesten 2500 fanger med opplysninger om bl.a. sivil stilling, hvem som har tatt beslutning om fengsling, angivelse av forbrytelse m.v.:

• Bredtveit fengsel. Varetektsfanger, 1941-1943 
• Bredtveit fengsel. Sikrings- og varetektsfanger, 1943-1945

Protokoll med opplysninger om bl.a. sivil stilling, hvem som har tatt beslutning om fengsling, angivelse av forbrytelse. For enkelte er også opplysninger om utseende, høyde, hår- og øyenfarge. Om noen er det innført mer utførlige opplysninger:

• Bredtveit fengsel. Sikringsfanger, 1941-1944

Denne protokollen har bare ti sider. Den har preg av en kladd med innført navn, fødselsdato, privatadresse og løslatelsesdato for om lag 130 fanger. De fleste opplysningene er strøket over med blyant. Bakerst er innført opplysninger om utlånt ulltepper til navngitte betjenter:

• Bredtveit fengsel. Sikringsfanger, 1942

Disse to protokollene inneholder noe ulike opplysninger. Fremst er innført 130 personer som ble satt inn fra 11.5.1942 til 21.6.1942. Deretter er innført 466 personer innsatt fra 26.10.1942 til 2.12.1942. Dette er jøder arrestert ved aksjonene som startet 26.10.1942. For de innsatte er angitt løpenummer og dato med klokkeslett for innsettelse, navn, fødselsdato, bosted, stilling, «foranstaltning» for innsettelse, «utgått» dato, etter hvilken beslutning, løslatt eller overført, antall dager innsatt m.v.:

• Bredtveit fengsel. Sikringsfanger B (gisler), 1942-1943
• Bredtveit fengsel. Sikringsfanger B (jøder), 1942-1943

Protokoller med opplysninger om «løslatte» pr. måned fra Bredtveit. Løslatt betød for mange bare overføring til tysk fengsel. Om hver fanger er opplyst dato, klokkeslett, navn, cellenummer og anmerkning. Som anmerkning er gjerne angitt «løslatt», «overført sykehus», «overført t. cipo» / «sipo», «overført T.F.» (muligens tysk fengsel) m.m.:

• Bredtveit fengsel. Løslatelser, 1941-1943
• Bredtveit fengsel. Løslatelser varetektsfanger, 1941-1943
• Bredtveit fengsel. Løslatelser sikringsfanger B (jøder), 1942-1943
• Bredtveit fengsel. Løslatelser sikringsfanger A, 1942-1944
• Bredtveit fengsel. Løslatelser, 1945

Alfabetisk ordnet oversikt over fanger ved Bredtveit med opplysninger om hva den enkelte hadde av klesplagg som lue, jakke, bukse, strømper og effekter som ullteppe, dynetrekk, putetrekk mm.:

• Bredtveit fengsel. Effektbok for internerte, 1941-1945

Protokoll med talmessige oversikter over fangeholdet ved Bredtveit daglig for hver måned. Her gis detaljerte oversikter over fangene fordelt på innkomne, utgående, antall i eneceller, fellesavdelinger, under 18 år, straffens art, kvinner markert med rødt blekk m.v. Her framgår f.eks. aksjonene mot jødene høsten 1942 med sterke hopp i antall fanger.

• Bredtveit fengsel. Fangetallsstatistikk, 1941-1945

Vollan fengsel (Trondheim)

Det ble ført daglige fangefortegnelser for de innsatte på Vollan i perioden 29.8.1943 – 26.12.1944. Disse daglige listene ligger litt hulter til bulter og er vanskelige å finne frem i. Foruten dato og fangens navn kan det være innført opplysninger om brakkenummer eller cellenummer.

• Vollan, Diverse fangefortegnelser, 1943-1944

Det er to kassabøker (Kassenbuch) hvor det er registrert hvor mye i norske kontanter hver enkelt fange hadde med seg inn i leiren, og hvilke gjenstander (som briller, skriveredskap, kofferter) de brakte med seg. Dette ble inndratt, men det virker som beløpet ble betalt tilbake ved frigivelse. I protokollene er det kolonner for navn, dato, beløp og/eller gjenstand, anmerkninger. Den første protokollen er bare på 3 sider, mens den andre er på 162 sider.

• Vollan, Kassenbuch – oversikt over kontanter og verdisaker avlevert av fangene 1943 
• Vollan, Buch – oversikt over kontanter og gjenstander avlevert av fangene 1943-1945

Falstad fangeleir

Det er en protokoll som viser datoer for fangenes innsettelse og (eventuelle) utskriving. Foruten datoene er det innført fangenes navn og adresse, og litt ut i protokollen også fødselsdato.

• Falstad, Protokoll for fangenes ankomst og avreise, 1943-1945

I denne mappen er det kopier av drøyt 300 fangekort. Det later til at alle disse også forekommer i hovedrekken, så det er uklart hvorfor det er tatt ekstra kopier av akkurat disse. I slutten av mappen er det kopier av to tyske domsavsigelser mot nordmenn ved Reichskriegsgericht i Berlin.

• Falstad, Kopier av diverse fangekort + to dommer, 1941-1945

Det er en kassabok (Kassenbuch) hvor det er registrert hvor mye i norske kontanter hver enkelt fange hadde med seg inn i leiren. Dette ble inndratt, men det virker som beløpet ble betalt tilbake ved frigivelse. I protokollen er det kolonner for navn, dato, beløp, dato for tilbakelevering, anmerkninger.

• Falstad, Kassenbuch, oversikt over kontanter avlevert av fangene 1941-1945

Tromsdalen fangeleir

Som for flere av de øvrige fangeleirene er det også for Tromsdalen bevart en protokoll over hvilke gjenstander og eiendeler fangene måtte levere fra seg ved innsetting. I protokollen er det kolonner for navn, fangenummer, forvarte eiendeler/gjenstander og datoer for inn- og utlevering.

• Tromsdalen, Fortegnelse over innleverte eiendeler, 1944-1945

Over 40 000 nordmenn havnet i tysk fangenskap under krigen, De fleste satt fanget på Grini, Falstad eller andre steder i landet. Omkring 9000 nordmenn ble sendt til fengsler eller fangeleirer i Tyskland eller tyskokkuperte områder.

I de fleste leire var det tillatt både å sende og motta brev fra familie og venner. Fangene måtte vanligvis bruke et standardisert brevark, det var bare lov å skrive på en side og innholdet ble som oftest gjennomlest og sensurert av fangevokterne før det kunne bli sendt.  Nedenfor har vi valgt ut noen eksempler på brev skrevet av norske fanger mens de var arrestert, både innenlands og utenlands. Brevene er digitalisert og tilgjengelige på Digitalarkivet.

Per Helliesen (1924 – 2010) ble arrestert av Statspolitiet i april 1942 for radiolytting av norsk BBC, avskrift av nyhetene samt trykking og distribusjon av disse. Helliesen satt i mange forskjellige fangeleire under krigen.

Brevene er skrevet til Per Helliesens nærmeste familie. De består av ett brev fra Bredtvet, seks brev fra Grini, 33 brev fra Sachsenhausen og ett brev fra Neuengamme. Brevene omfatter tidsrommet april 1942 – april 1945. Les brevene i Digitalarkivet.

Otto Ruge (1882 – 1961) var Kommanderende general fra 10. april 1940 og sjef for det nyopprettede Forsvarets Overkommando fra 18. mai 1940. Den 15. juli 1940 ble Ruge satt i fangenskap på Königstein festning i Tyskland. I 1943 ble han flyttet til Sonderlager i Thorn i Polen, og derfra kom han sommeren 1944 til Oflag XXI-C i Polen. Mot slutten av krigen ble han overført til Schildberg i Polen og deretter Lukenwalde ved Berlin.

Brevene, til sammen 34, er skrevet til den norske representanten ved Røde Kors i Geneve, Peter Anker og omfatter tidsrommet 1941-1944. Les brevene i Digitalarkivet.

Knut Røthe (1900 – 1981) var løytnant i Forsvaret, kjempet ved Tonsåsen i Valdres i aprildagene 1940, og ble tatt i forbindelse med arrestasjonen av norske offiserer i august 1943. Røthe var først tatt til fange på Hvalsmoen ved Hønefoss og deretter sendt til Schildberg i Polen. Han ble flyttet til Luckenwalde ved Berlin i januar 1945. Leiren ble befridd av russerne i mai 1945.

Brevene er skrevet til familien og består av 74 brev fra Hvalsmoen, Schildberg og Luckenwalde. Les brevene i Digitalarkivet.

Erling Sundvor (1920 – 2007) fra Bokn i Rogaland tok befalsskolen i Kristiansand 1937-1940 og ble senere politikonstabel. Sundvor ble arrestert av Gestapo 4. september 1941 og sendt til Grini. Her ble han sittende til 1942 for deretter å bli sendt til Sachsenhausen der han ble sittende til krigens slutt. Erling Sundvor kom hjem med de hvite bussene 15. mars 1945.

Arkivet består av brev til familien. Det er 50-60 brev fra Grini og Sachsenhausen 1941-1945 samt en del fotografier og historikk samlet av Erling Sundvors datter. Les fangebrevene i Digitalarkivet.

Jørgen Tveiten (20.1.1906 – 17.1.2000) var ansatt ved Vestlandske kjøpelag i Bergen. Gjennom Bondeungdomslaget i Bergen ble han fra våren 1941 trukket med i arbeid med illegale aviser. 19. november 1941 ble han arrestert sammen med en rekke andre fra styret i Bondeungdomslaget. På 36-årsdagen sin, 20. januar 1942, ble han dømt til 6 års fengsel. 

Jørgen Tveiten satt på Ulven til han 3. mars 1942 ble overført til Akershus fengsel. Langfredag 1942 gikk ferden videre til tukthuset i Hamburg-Fuhlsbüttel. Der ble han til han 17. mai 1944 ble overført til tukthuset i Luckau, utenfor Berlin. Våren 1945 ble han med «de hvite bussene» via Berlin, gjennom Danmark og Sverige og hjem.

Jørgen Tveiten samlet all sin korrespondanse fra tiden som fange, til sammen ca.140 brev. Han har skrevet om tiden sin i fangenskap i «Slik greidde vi oss. Daglegliv under krigen 1940-45» (Oslo 1985.) s. 159-171, og i «Fridom og fangenskap», boken som datteren Åse Tveiten gav ut i 1995. Les fangebrevene i Digitalarkivet.

Ole Petter Lossius (1925-2007) var norsk lege og psykiater. Under 2. verdenskrig deltok han i motstandsbevegelsen og ble som 19-åring sendt til fangeleiren Stutthof av tyskerne. Han deltok i dødsmarsjen derfra våren 1945 og ble befridd av sovjetiske soldater. I et kaotisk etterkrigs-Europa beskriver Lossius i den 34-siders rapporten om hvordan han greide å finne hjem til Norge. Det er en overraskende lett og positiv tone over beretningen. Han forteller også litt om fangeoppholdet i Stutthof der han som ung mann gjorde en voksens vurderinger, og han skriver personlig om den dramatiske dødsmarsjen. Arkivet er nylig avlevert til Arkivverket. Les rapporten i Digitalarkivet.