Norske fanger under andre verdenskrig
Vi har fire registre og arkiver om norske politiske fanger under andre verdenskrig. Kildene bidrar til å kaste nytt lys på de norske fangene fra forskjellige ståsteder: Som mistenkte i Statspolitiets etterforskning, som påtalte og dømte i en NS-domstol, som torturofre av politi og fangevoktere og som vitnesbyrd fra en enkeltfange.
Statspolitiet ble opprettet av de norske NS-myndighetene tidlig i 1941 som et redskap for å etterforske og arrestere motstandere av okkupasjonsmyndighetene. Det gjaldt både de som motarbeidet, agiterte, spionerte eller saboterte mot NS-staten, men også mot de som flyktet fra landet.
Statspolitiet opprettet sommeren 1943 et hovedregister over alle personer som var under etterforskning. Dette registeret ble ført helt frem til mai 1945 og inneholder rundt 30 000 navn. Registeret tjener som inngang til saksmappene som befinner seg i øvrige deler av Statspolitiets arkiv.
På registerkortene er det oppført ganske detaljerte personopplysninger på forsiden, mens det på baksiden står anført hva personen er siktet eller etterforsket for. Det vil her være kort for veldig mange personer som ble arrestert og fanget under krigen, men det er enda flere kort for personer som av ulike årsaker ikke ble arrestert eller som klarte å rømme landet.
Det er 16 esker med kartotekkort som er digitalisert. Totalt utgjør de nesten 80 000 sider. Her er den alfabetiske innholdsfortegnelsen til hovedregisteret (serie Ca)
Registerkortene kan grovt deles inn i fire:
- Personer som var savnet og mistenkt rømt til Sverige (ca. 35% av kortene). Dette inkluderer også kort for menn som ble arrestert som gissel for flyktningen.
- Personer som var mistenkt for forhold som normalt førte til fengsling (ca. 25% av kortene). Vanligst forkommende er arbeid med illegale aviser, men andre årsaker som ulovlig radio, flyktninghjelp, sabotasje og motstandsorganisering er vanlige.
- Personer som var mistenkt for forhold som normalt førte til advarsel, henleggelse, bot eller krav om undertegnelse av lojalitetserklæring (ca. 25 % av kortene). Her er mer symbolsk motstand som å gå med rød nisselue eller ærekrenkinger de hyppigst forekommende.
- Det tyske Sikkerhetspolitiet ba det norske Statspolitiet om å gjøre personvurderinger av nordmenn som skulle ta sivile jobber for tyske instanser (ca. 15 % av kortene). Her kan det være vurderinger av personlig egnethet og politisk ståsted, men også mer intime forhold. Enkelte av disse kortene er fortsatt sperret for innsyn på Digitalarkivet av hensyn til personvernet.
Folkedomstolen ble opprettet i januar 1941 og skulle dømme i saker der nordmenn ytte motstand mot okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling. Alle rettsdommerne var medlemmer av NS. Folkedomstolen var underlagt Justisdepartementet, mens Statspolitiet hadde hovedansvaret for etterforskningen. Folkedomstolen opererte parallelt med det regulære rettsvesen i Norge under 2. verdenskrig.
I regelen ble alle tiltalte anklaget for en kombinasjon av brudd på straffelovens bestemmelser og for brudd på Reichskommissars forordninger med blant annet forbud mot «virksomhet til fordel for det norske kongehus». Sakene kunne ende med henleggelse, frifinnelse, bøter og fengselsstraff. Flesteparten av sakene var å anse som bagatellmessige og av symbolsk karakter.
I de tre sakregistrene for Folkedomstolen er alle sakene som kom opp for retten registrert. Det er totalt ca. 750 saker, og omtrent en fjerdedel av de tiltalte endte som krigsfanger. Det er én protokoll med straffesaker og to protokoller med forhørsrettssaker.
Etter frigjøringen i 1945 var norske myndigheter opptatt av å komme raskt i gang med landssvikoppgjøret. Allerede i maidagene fikk derfor de norske fangene anledning til å fylle inn et spørreskjema hvor de ble bedt om å gjøre rede for hvem som hadde angitt dem og hvem som hadde mishandlet dem i avhør og fangenskap. De opplyste også om hvorfor de var blitt arrestert og hva torturen hadde bestått i. På dette grunnlaget kunne påtalemyndighetene raskt anholde og reise sak mot mange av krigsforbryterne.
Mer enn 10 000 norske politiske fanger fylte ut spørreskjemaet. De ligger lagret i Rikspolitisjefens arkiv og er nå tilgjengelige på Digitalarkivet.
Vi har digitalisert en samling brev til og fra Einar Waldeland, som satt i fangenskap på Grini, i Hamburg og Bautzen under 2. verdenskrig. Brevene er mellom Einar og familien Waldeland hjemme på Vigrestad. De gir et godt og nært innblikk i hvordan tankene og hverdagen var for en fange og hans familie.
Se her for innholdsfortegnelse til det digitaliserte arkivet