Ny bevaringsforskrift er fastsett Vegard Breie/Arkivverket
Foto: Vegard Breie/Arkivverket

Ny bevaringsforskrift er fastsett

Den nye bevaringsforskrifta om kva dokumentasjon som skal takast vare på for ettertida, er no vedteken.

Den nye arkivlova trer i kraft 1. januar 2026. Ei viktig oppgåve for Nasjonalarkivet (som Arkivverket vil heite etter nyttår) etter den nye arkivlova er å fastsetje reglar om kva dokumentasjon som skal takast vare for ettertida.

No har Nasjonalarkivet vedteke «Forskrift om kva dokumentasjon som skal takast vare på for ettertida». Korttittelen er «bevaringsforskrifta». Forskrifta tek til å gjelde samtidig med ny arkivlov og ny arkivforskrift 1. januar 2026.

Bevaringsforskrifta er i hovudsak ei vidareføring av dagens bevaringsreglar, tilpassa nytt arkivregelverk. Oppbygginga og språket er endra. Den nye arkivlova og arkivforskrifta er skrivne på nynorsk. Bevaringsforskifta er derfor også skriven på nynorsk.

Reglar om kva dokumentasjon som skal takast vare på for ettertida, har fram til no stått i Riksarkivarens forskrift kapittel 7. Denne forskrifta blir oppheva når den nye arkivlova, arkivforskrifta og bevaringsforskrifta tek til å gjelde.

For framtida vil desse reglane gjelde på arkivområdet:

  1. Arkivlova (lov 20. juni 2025 nr 96 om dokumentasjon og arkiv)*
  2. Arkivforskrifta (forskrift 17. desember 2025 om dokumentasjon og arkiv)
  3. Bevaringsforskrifta (forskrift 19. desember 2025 om kva dokumentasjon som skal takast vare på for ettertida

Nasjonalarkivet vil på eit seinare tidspunkt setje i gang arbeidet med ein fullstendig revisjon av bevaringsforskrifta om kva dokumentasjon som skal takast vare på for ettertida.

Vi vil kome med meir informasjon etter kvart.

*Den nye arkivlova § 11 om vilkår for utførsle og lagring av arkiv utanfor Noreg er inntil vidare ikkje sett i verk. På dette området gjeld framleis den gamle arkivlova (lov 4. desember 1992 nr 126) § 9 innleiingsteksten og bokstav b.