Fra fyrstikkproduksjon til eiendomsutvikling – Agnes fyrstikkfabrikk 1877-1984 (bl.a. systematisering og katalogisering)

For å kunne utnytte potensialet som ligger i den omfattende dokumentasjonen etter fyrstikkfabrikken (1877-1984), er det en forutsetning at arkivet er systematisert og godt beskrevet. Et ferdig systematisert og katalogisert arkiv vil utgjøre en permanent historisk base for vår samarbeidspartner Agnes Utvikling AS. En vesentlig del av prosjektet vil følgelig bestå i å systematisere arkivet etter Agnes fyrstikkfabrikk. Videre fordrer et samarbeid med de nye eierne av området at de historiske kildene aktualiseres gjennom ulike formidlingstiltak. Slike tiltak vil nødvendigvis måtte ta hensyn til vår samarbeidspartners behov. Vestfoldarkivets bidrag i så måte vil være å bruke den historien arkivene forteller som innsatsfaktor for å styrke lokal identitet og stolthet. På den måten vil tiltak samarbeidet resulterer i, stimulere interessen for å etablere seg på Agnes, samt bidra til å skape trivsel og positiv aktivitet for de som allerede er etablert på området.

Om prosjektet

Omtale: Områdets historie: Agnes Tændstikfabrik, som var det opprinnelige navnet, ble etablert på Agnes utenfor Stavern i 1877 av en av Larviks mektigste industrimagnater gjennom tidene; Chr. Christensen. Chr. Christiansen & Co. hadde drevet brenneri og bryggeri på stedet i perioden 1862-1876. Så vel bygninger som deler av arbeidskraften ble brukt videre i fyrstikkproduksjonen. Bedriften utviklet seg til å bli en av landets viktigste fyrstikkprodusenter, og var en hjørnestensbedrift som på det meste hadde oppunder 300 ansatte. I oppstarten ble arbeidsstokken rekruttert delvis fra distriktet omkring, men mange av fagfolkene kom fra eldre fyrstikk-miljøer; eksempelvis fra Enebakk og Sverige. I 1887 ble virksomheten en del Nitedal Tændstikfabrik, og 40 år senere, i 1927, ble det hele samlet under den nye fyrstikk-giganten Bryn-Halden & Nittedals, som igjen var eid av Svenska Tändstick. Det var kontinuerlig fyrstikkproduksjon på Agnes frem til 1984. På 1930-tallet startet man også opp med en trevarefabrikk som skulle utnytte overskuddet av materiale fra fyrstikkproduksjonen. I 1960 ble det satt i gang sponplateproduksjon parallelt med fyrstikkproduksjonen (Agnes Tak-ess). Sponplateproduksjonen fortsatte etter at man la ned fyrstikkproduksjonen i 1984. Norsk Teknisk Museum dokumenterte produksjonsprosessen før endelig avvikling. Siste sponplate ble produsert i 2003. 80 hyllemeter.