Hvalfangstarkiver – ordning, tilgjengeliggjøring og formidling

Prosjekt i tre faser. 1) Kartlegging og analyse av hvalfangstarkiver, 2) Ordning av arkiver, 3) Formidling. Mål er å ordne ferdig arkiver knyttet til hvalfangsten slik at de kan brukes i til formidling og forskning. Arkivene vil være viktig for utstillingsproduksjon i det nye Hvalfangstmuseet som bygges. Planlagt åpning er i 2019. Arkiver fra hvalfangsten er på Norges dokumentarv og er etterspurt av forskere i inn- og utland.

Om prosjektet

Omtale: Det emnet som er mest etterspurt blant forskere hos oss er hvalfangst. Som historisk tema undersøkes hvalfangsten fra stadig nye vinklinger. Vestfoldarkivet har jevnlig besøk på lesesalen av både norske og utenlandske forskere som arbeider med ulike forskningsprosjekter, men det finnes arkiver som forskerne enda ikke har fått tilgang til. Hvalfangstmuseet i Sandefjord er et spesialmuseum for hvalfangsten og i sin 100-årige historie har de samlet viktige arkiver som dokumenterer hvalfangsten. Vestfoldarkivet som ble etablert i 1997 har supplert arkivtilfanget. Vi har i overkant av 500 hyllemeter med arkiver etter hvalfangsten. Hvalfangstarkivene reflekterer en næringsvirksomhet av stor samfunnsmessig betydning regionalt og nasjonalt gjennom mer enn 100 år. I Vestfold førte samspill mellom økonomisk satsing, teknisk nyvinning og spesialisert mannskap til at Norge ble en av verdens største hvalfangstnasjoner. Hvalfangsten har satt spor etter seg i vestfoldsamfunnet, både økonomisk og kulturelt, og sporene finnes i arkivene. Dokumentasjonen etter hvalfangsten henger tett sammen med de næringer som har vært forgreininger til nettopp hvalfangstnæringen. Det arbeides for tiden med arkivene etter Framnæs mek. verksted (som bygde mange hvalbåter) og Jahres Fabrikker. For å sikre en helhetlig samfunnsdokumentasjon, er det vesentlig å sørge for at man bevarer arkivene etter råstoffleverandørene, altså hvalfangstselskapene.

Rapporter

Samme sluttrapport vises også på prosjektsidene for 2017.