Tilgjengeliggjøring av arkivet etter Sulitjelma gruber

Gruvene i Sulitjelma ble drevet i over 100 år, og arkivmaterialet etter bedriften er omfattende med en kompleks oppbygning med mange arkivskapere. Arkivet består av ca. 267 hyllemeter i stor grad uordnet materiale i varierende forfatning, og er lite tilgjengelig i nåværende tilstand. Arkivet er allerede etterspurt, og vil i ordnet tilstand representere en helt unik kilde for både historikere, slektsforskere og andre interesserte. For å gjøre arkivet tilgjengelig må det først gjennomgås og grovsorteres, før det så kan ordnes og katalogiseres og til slutt publiseres og gjøres søkbart for allmennheten via Arkivportalen.

Om prosjektet

Omtale: Nordland var på starten av 1900-tallet landets klart største gruvefylke, og sto for to tredjedeler av all utbrutt malm. Sulitjelma gruber var på denne tiden Norges største gruvebedrift med på det meste 1750 ansatte i 1913, og var landets største produsent av både svovelkis og kopper. Sulitjelma gikk fra å være en isolert fjellbygd med kun noen få nyrydningsgårder, til å bli et moderne samfunn med Norges nest største industriarbeidsplass i løpet av relativt kort tid. På det meste bodde nesten 3000 mennesker i Sulitjelma, og de aller fleste var direkte eller indirekte beskjeftiget i gruveselskapet. Det store folketallet var bl.a. en av grunnene til at Fauske-området gikk ut av Skjerstad kommune og ble til Fauske kommune. Selskapet sto langt framme teknologisk og var bak flere tekniske nyvinninger, oppfinnelser og patenter; blant annet ble den verdenskjente «Knudsenprosessen» og verdens første elektriske smelteovn for kopper utviklet her. Arkivet består derfor av store mengder tekniske tegninger over maskiner, konstruksjoner og bygninger, samt geologiske/topografiske kart over gruvedriften. Flere av disse tegningene er unike i verdenssammenheng. Samfunnet i Sulitjelma utviklet etter hvert en sterk fagbevegelseskultur, og spesielt kjent er stiftelsen av Sulitjelma Arbeiderforening på Langvannsisen i 1907.

Rapporter