Digitalisering av arkiv etter jødiske ofre for holocaust i Norge

HL-senterets samlinger består blant annet av om lag 30 ordnede privatarkiver, i all hovedsak etter jøder som på ulike måter ble rammet av de nazistiske jødeforfølgelsene under krigen. Informasjon om en del av arkivene er publisert på Arkivportalen, men svært lite av materialet er systematisk digitalisert. Dette gjelder også institusjonens fotosamling, som til dels er lagret under lite tilfredsstillende forhold for langtidsbevaring. Kun ett av institusjonens personarkiver er mer eller mindre fullstendig digitalisert: Høsten 2020 ble arkivet etter Ruth Maier – som er innlemmet i Norges dokumentarv – skannet og gjort tilgjengelig via Digitalarkivet. Nytteverdien av den digitale tilgangen til dette arkivet, har siden da vært slående. Materialet benyttes jevnlig i både inn- og utland – til utstillinger, forskning, forestillinger, dokumentarer og reportasjer.Flere av institusjonens personarkiver belyser livene til ofre som overlevde holocaust, og senere ble fremtredende jødiske stemmer i den norske offentligheten – slik som Robert Savosnick (arkivet ble i 2020 innlemmet i Norges dokumentarv) og Leo Eitinger. Dessuten omfatter samlingen over 1000 fotografier etter jødiske enkeltmennesker og familier. Ved siden av å gi innblikk i norsk og europeisk holocausthistorie, dokumenterer både arkivene og fotografiene også jødiske nordmenns hverdagsliv i tiden før og etter krigen. Slik bidrar samlingen til å anskueliggjøre den jødiske minoritetens mangfold, og løfter enkeltpersoner frem som aktører i sine egne liv – og ikke kun som ofre for den nazistiske utryddelsespolitikken.Målet med prosjektet er å digitalisere, fremtidssikre og tilgjengeliggjøre senterets arkivsamling. Det vil ikke bare øke tilgangen til materialet for forskere over hele landet så vel som internasjonalt, men også innby til bruk av arkivene i for eksempel undervisning og formidling i skolen. Når de siste tidsvitnene fra historien om holocaust og 2. verdenskrig går ut av tiden, er det desto viktigere å aktivt bevare og gjøre tilgjengelig deres vitnesbyrd og personlige primærkilder for kommende generasjoner.HL-senterets arkivsamling forvaltes i institusjonens dokumentasjonsavdeling, som per i dag består av to ansatte. Avdelingen driver også forskningsbibliotek, formidling, utstillingsvirksomhet og diverse faglige referansetjenester. Innenfor avdelingens daglige drift har det derfor ikke vært tid eller ressurser til systematisk digitalisering. Eksterne midler er dermed avgjørende for gjennomføringen av dette prosjektet.HL-senteret inngår i det regionale bevaringssamarbeidet «Nettverk for privatarkiv i Oslo». Nettverket koordineres av Oslo Byarkiv, og inkluderer de fleste store og små av hovedstadens institusjoner som forvalter privatarkivsamlinger. I forbindelse med dette prosjektet, vil vi nyte godt av kompetansen fra andre institusjoner i nettverket, som har vesentlig større erfaringer med digitalisering enn HL-senteret.

Om prosjektet

Forventede tallfestede gevinster:

ca 25 hyllemeter langtidssikret og digitalisert materiale.

ca 1000 fotos etter holocaustofrene og deres familier tilgjengeliggjort i Digitalarkivet.

2023.01.01-2023.02.01

Gjennomgang av arkivene for å sikre at standard for langtidslagring oppfylles.

2023.02.01-2023.11.01

Skanning av arkivene.

2023.11.01-2023.31.12

Publisering i Arkivportalen og Digitalarkivet og ferdigstilling av prosjektet

Rapporter