Jonas Lied-arkivet

Romsdalsmuseet har i flere år tenkt at det må gjøres noe med tilgjengeligheten til Jonas Lied-arkivet som vi fikk i 2005. Jonas Marius Lied var født i 1881 på Sølsnes, men vokste opp i Kristiania. I 1900 forlot han Norge for å starte en karriere innen handel i England. I England lærte han om Sibir og ville satse på handelsruter der. Sibir var mulighetenes land, 1,5 ganger større enn USA, men tynt befolket, og bare 7 byer hadde mer enn 60.000 innbyggere. Elven Jenesei deler Sibir i to og går tvers over landet fra syd til nord, går langt inn i Kina sydvestover og til Bajkal-sjøen sydøstover. Sibir kunne skaffe lin, hamp, hestetagl, grisebust, huder, skinn, gåse- og andefjær, kuhår til matter, elg- og rådyrhorn, terpentin, trelast, bek, honning, smør og korn. Fra Europa hadde Sibir bruk for maskiner og redskaper, og ikke minst fiskegarn og fiskeutstyr. Det Sibirsiske kompani ble stiftet 5. januar 1912 på Grand Hotel i Oslo, med norsk og utenlandsk kapital. For at Jonas Lied skulle kunne operere som handelsmagnat i Russland måtte han bli russisk/sovjetisk statsborger, noe han ble og var mellom 1914 og 1931. Med Det sibiriske kompani etablerte Lied en nordlig handelsvei mellom Vest-Europa og Sibir. I tillegg var han kunstsamler og diplomat, og var blant annet involvert i det diplomatiske spillet rundt herredømme over Svalbard forut for den russiske revolusjon. Han befant seg i Russland under revolusjonen og fortsatte som forretningsmann etter bolsjevikenes maktovertakelse og etter at Det sibirske kompani var tapt, før han i 1931 fikk tilbake norsk statsborgerskap og rømte landet. Mye av informasjonen rundt hans tid i Russland skriver seg fra hans egne beretninger. Jonas Lied førte detaljerte dagbøker fra 1907 til 1966. Originalene til dagbøkene har Romsdalsmuseet aldri fått, men vi har samtidige avskrifter som Lied selv har laget. Originalene lå tidligere i år (2022) ute på auksjon hos Sagen & Delås og ble solgt til en utenlandsk budvinner for over 90.000 kr. Som museum- og arkivinstitusjon mener vi at så viktig arkivmateriale aldri burde bli solgt. Heldigvis fikk vi ved hjelp av Nasjonalbiblioteket undersøkt om de avskriftene vi har var det samme som stod i originalbøkene, og det stemte. I tillegg til avskriftene består arkivet av 25.000 dokumentsider fra korrespondanse, møtebøker, regnskap, notater og annet som Jonas Lied har produsert gjennom sin virksomhet fra 1910 til 1960-tallet. I tillegg er det med stor glede bevart ca. 1500 fotografier hvor det meste er fra perioden Lied var i Russland, og hvor ca. halvparten er unike negativer. På den tidligere nevnte auksjonen ble det også solgt noen av Lieds fotoalbum, men også her tror jeg at vi har de fleste av motivene enten som papirbilde, lysbilde eller negativ.Helt siden vi fikk arkivet i 2005 har det årlig vært henvendelser og spørsmål fra Norge og utlandet med ulike forespørsler og spørsmål. Vi mener prosjektet passer inn under innsatsområdet "Videreutvikling av privatarkivfeltet: metodeutvikling" fordi vi her har med flere ulike dokumenttyper og foto å gjøre. Vi ønsker i tillegg til å få digitalisert hele arkivet og undersøke på hvilken måte vi kan formidle omfangsrikt arkiv av dette kaliberet. Vi ønsker også å undersøke om Digitalarkivet og Digitalt Museum dekker behovet som publiseringsløsning. En ting er sikkert, ved digitalisering av arkivmaterialet vil det åpne seg mange muligheter for formidling av Jonas Lieds spennende og viktige handelshistorie. Arkivet er et av de viktigste privatarkivene vi har i samlingene og kan inneholde dokumentasjon som forskere her i til lands og i utlandet tidligere ikke har kjent til.

Om prosjektet

Ved ferdig prosjekt har vi som mål at 25.000 dokumentsider og 1500 fotografier er gjort digitalt tilgjengelig for alle interesserte.

Romsdalsmuseet arbeider etter FN’s bærekraftmål vi ser at følgende punkter i vårt strategidokument er relevant for dette prosjektet. Romsdalsmuseet skal tilrettelegge for deltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I tilfelle prosjektmedarbeideren som skal jobbe med digitaliseringen av foto skulle ha noen behov så skal museet legge til rette for dette for at medarbeideren skal kunne utføre jobben.

Romsdalsmuseet skal være en institusjon som bidrar til danning og utdanning gjennom formidling av vår kunnskap. Ved å tilgjengeliggjøre dette arkivet vil det være tilgjengelig til ulike former for kunnskapsproduksjon og forskning.

Samarbeid med utdanningsinstitusjoner skal bidra til å styrke disse, samtidig som vårt eget arbeid får en tydelig faglig og vitenskapelig forankring. Ved tilgjengeliggjøring av arkivmateriale får andre vite hva vi har og kan innlede gode samarbeid på tvers av institusjoner. Vi har allerede dialog med Nasjonalbiblioteket i forbindelse med dette prosjektet.

Romsdalsmuseet skal bidra til å sikre vår kulturarv for fremtiden. Ved digitalisering av arkivmateriale, skåner man dokumenter for ytterligere slitasje. Tilgjengeliggjøring av arkivmateriale er deling av kunnskap.

Rapporter