Ordning, digitalisering og tilgjengeliggjøring av privatarkiv etter Trondhjems Kunstforening

I år er det 25 år siden Trondheim kunstmuseum ble etablert, men historien til museet går tilbake til 1845 da Trondhjems Kunstforening ble stiftet. Trondheim kunstmuseum ble opprettet i 1997 av staten, som med det overtok Trondhjems kunstforenings arkiv og samling. I 2010 ble Trondheim kunstmuseum en del av Museene i Sør-Trøndelag AS. Museet forvalter i dag privatarkivet etter Trondhjems kunstforening som dokumenterer innkjøp, utstillingshistorikk, formidlingspraksis og utlånshistorie. Dette arkivmaterialet er per i dag usortert og utgjør 30 hyllemeter (uordnet). Det står på Trondheim kunstmuseums fjernmagasin. Arkivet er ikke søkbart for studenter, forskere eller ansatte. Trondheim kunstmuseum har en visjon om å være et åpent museum, et sted for kunnskap og en møteplass. For å imøtekomme denne visjonen er det avgjørende at arkivet, som representerer vår historie, sikres og tilgjengeliggjøres. Prosjektets hovedmål er å tilgjengeliggjøre privatarkivet og at kataloginformasjonen publiseres på Arkivportalen.no. Museets arkiver skal registres etter arkivfaglig standard i Asta. Ifølge Bevarings- og utviklingsplanen for privatarkiv fra Trøndelag 2021 – 2025 er det en prioritering å synliggjøre arkiver knyttet til kunst, fritid og idrett, som per i dag ofte er utilgjengelige for publikum og lite synlige (s. 60 – 61). Prosjektet på Trondhjems kunstforenings arkiv vil følge opp denne satsningen. For at arkivet skal kunne brukes av forskere må det være ordnet og tilgjengeliggjort. Dette understrekes også i Bevarings- og utviklingsplanen for privatarkiv fra Trøndelag 2021 – 2025 (s. 72). Prosjektmidlene det søkes om vil bli brukt til innkjøp av nødvendig arkivkompetanse for dette arbeidet. Som en del av prosjektet «Ordning, digitalisering og tilgjengeliggjøring av privatarkiv etter Trondhjems Kunstforening» ønsker vi å digitalisere 8 aksesjonsprotokoller (fra første innkjøp i 1867). Disse er skjøre og håndskrevne, og har høy verdi som kilder til aksesjon av kunstsamlingen som i dag forvaltes av Trondheim kunstmuseum. Vi får jevnlig forespørsler fra studenter og forskere om disse protokollene. Digital tilgjengeliggjøring vil øke innsynet i museets innkjøpshistorie. Protokollene vil publiseres på Digitalarkivet. Vi har fått et anbud på digitaliseringsarbeidet fra Digitaliseringsfabrikken AS. Prosjektmidlene det søkes om vil brukes for å kjøpe denne digitaliseringstjenesten. Trondhjems kunstforenings årsberetninger fra perioden 1914 – 1997 er planlagt digitalisert via Nasjonalbibliotekets Senter for kulturarvdigitalisering våren 2023.

Om prosjektet

Trondheim kunstmuseum har hvert år praksisstudenter fra arkiv og samlingsforvaltning, kulturminneforvaltning og kunsthistorie (NTNU). Ifølge stortingsmelding 16 «Nye mål i kulturmiljøpolitikken — Engasjement, bærekraft og mangfold» er kulturarven vår viktig for å stimulere nysgjerrigheten og kreativiteten hos nye generasjoner, og den motiverer til utdanning og læring. En forsvarlig forvaltning av kulturarven er en viktig arena for demokratibygging. God forståelse av mennesker, kultur og samfunn legger grunnlag for å forstå hvordan dagens utfordringer kan møtes. Dette er relevant for et bredt sett av bærekraftsmål, spesielt FNs bærekraftsmål 4. Et godt organisert og tilgjengelig arkiv vil også være utslagsgivende for å kunne oppnå bærekraftsmål 16 med velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Dette bærekraftsmålet er grunnleggende for MiSTs overordnede strategi frem mot 2026. Museumsmeldingen, Meld. St. 23 (2020-2021), viser til regjeringens krafttak for mangfold. Dette prosjektet svarer til denne satsningen med et spesielt søkelys på kjønnsbalanse og likestilling. Privatarkivet etter Trondhjems Kunstforening inneholder opplysninger om kvinnelige kunstnere som har fått lite oppmerksomhet både i formidling og forskning.

Rapporter