Glomma fellesfløtningsforenings arkiv: En kilde til kunnskap om næring og bærekraft

Formålet er å bevare, sikre og tilgjengeliggjøre arkivet etter Glomma fellesfløtningsforening distrikt 7 og 8. Disse to distriktene er ikke katalogisert i Asta og publisert på Arkivportalen. Denne delen av arkivet dekker et stort geografisk område: Glommavassdraget rundt Fetsund, Lillestrøm og Øyeren, samt Mjøsa og Gudbrandsdalslågen med bivassdrag. Arkivet etter Glomma fellesfløtningsforening inneholder informasjon om eiendom, næringsliv, personal og virksomheten i seg selv, og er nasjonalt bevaringsverdig. Klimaendringer, og i særdeleshet flom, har synliggjort betydningen av kunnskap om området. Det er derfor viktig å sikre arkivet, samt å sørge for at det er tilgjengelig for forskning og formidling.

Tittel: Glomma fellesfløtningsforenings arkiv: En kilde til kunnskap om næring og bærekraft

Status: Avsluttet

Prosjekteier: MiA – Museene i Akershus

Tema: Tilgjengeliggjøring

Tildelt beløp: 378 000 kr

Tildelingsår: 2023

Antall tildelingsår: Ettårig

Om prosjektet

Glomma fellesfløtingsforenings arkiv dekker organisert tømmerdrift i Glommavassdraget fra 1500-tallet og helt frem til 1990. Arkivet har lokal, nasjonal og internasjonal betydning og inneholder rettighets- så vel som informasjonsverdi. Dokumenter i arkivet er blant annet etterspurt av forskere og advokater, samt at det ønskes brukt til formidling i større grad enn i dag. Da virksomheten ved Fetsund lenser ble lagt ned på 1980-tallet ble anlegget opprettet som museum. Glomma fellesfløtningsforenings arkiv ble ikke flyttet fra lensene. Arkivverket sikret arkivet ved en deponiavtale med lensemuseet. I juni 2022 ble eierskapet til arkivet formelt overført til MiA – Museene i Akershus. Fetsund lenser har vært en avdeling av MiA siden 2009. Fløtingen i Norge henger naturlig sammen med skogsdrift og behovet for trevirke. Etter hvert som byene vokste frem i middelalderen, økte behovet for tømmer til husbygging og oppvarming. Det var også stort behov for tømmer til skipsbygging ettersom skipsfarten økte i omfang. En omfattende skograsering i Mellom-Europa i middelalderen medførte et stort behov for importert tømmer. Dette bidro til at Norge tidlig ble et viktig eksportland for trevirke til andre land i Europa fra 1700-tallet. Etter hvert ble virksomheten lovregulert for å effektivisere fløtingen. Fortløpende registrering i Asta.

Rapporter