Skolehverdag på 1800-tallet – Dovne elever og dugelige lærere?

Kongelig resolusjon og valg av skolelokale

Ved en kongelig resolusjon av 2. oktober 1824 ble det besluttet at det skulle etableres en lærd skole i Stavanger når egnede lokaler var på plass. Byens tradisjonelle kongsgård ble spesifikt nevnt som et mulig alternativ, og det var dette stedet som ble valgt.

Forstanderskapets vurdering av Kongsgaard som skolebygg

Sommeren 1826 beskrev skolens forstanderskap i et brev til eforatet hvordan de ville bruke huset som skole. De vurderte hvilke rom som egnet seg til undervisning, hvilke som burde brukes som lærerboliger og pedellbolig, og hvordan praktiske forhold som varme, lagringsplass og uteområder kunne organiseres. Teksten gir et tydelig innblikk i hvordan skolens drift og behov ble vurdert i startfasen.

Økonomisk grunnlag og legatordning

Kort tid før skolen startet opp, vedtok kongen å gi den en pengegave. Den innebar at den lærde skolen, som skulle bli en kombinert lærd og Borgerskole, fikk 1800 spesidaler.

Disse pengene skulle i all hovedsak brukes til å redusere skolepengene for «verdige» barn fra fattige familier. Hvert år kunne seks elever søke om midler fra Carl Johans legat; tre som planla å ta examen artium og universitetsstudier, og tre som ville avslutte skolegangen uten artium.

Oppstarten høsten 1826

Opptakskrav og vaksinasjon

Skolen åpnet i november 1826 med litt over tretti gutter. Avisen Christiansands Contoirs Addresse‑Efterretninger annonserte oppstarten. Opptakskravet var tydelig: Elevene måtte levere dåpsattest og dokumentasjon på koppevaksinasjon. Myndighetene innførte koppevaksine i 1810, og uten vaksine fikk barn verken adgang til skolen eller full deltakelse i samfunnslivet. En uvaksinert elev ble sett på som en risiko for både medelever og lærere, og som en trussel mot liv og helse i klasserommet. Hensynet til fellesskapet veide tyngre enn individets personlige valgmuligheter.

De første bestyrerne og lærerne

Jens Gjøde Terchelsen (1788–1830) ledet skolen de første årene. Han hadde studenteksamen fra Borgerdydsskolen i København og militær bakgrunn. På grunn av helseutfordringer forlot han militæret og ble lærer og skolebestyrer i Stavanger – først ved byens private latinskole, deretter ved den nyopprettede lærde skolen Kongsgård. Han hadde stor sans for bøker, særlig for filologiske og historiske verk.

Sammen med ham underviste adjunkt Henrik Krøyer (1799-1870) og løytnant J. F. Petersen. Etter noen få år søkte Terchelsen av helsemessige grunner om å fratre. Adjunkt Krøyer overtok kortvarig som bestyrer før Nils Rosing Bull (1804–1857) ble konstituert i stillingen. Bull var da 25 år og hadde tatt teologisk teoretisk eksamen året før. 

Midlertidig tilbakegang og ny organisering av skolen (1829–1831)

Elevtallet sank kraftig de første årene, og i 1829, da Bull var bestyrer, var det en periode bare fjorten elever. Skolen gikk med underskudd og stod i fare for å bli lagt ned. Da byen senere fikk på plass en mer forutsigbar finansieringsmodell, ble driften sikret.

En kongelig resolusjon 20. august 1831 fastsatte hvordan driftsutgiftene skulle fordeles mellom byen og staten. Den slo også fast at skolen skulle ha fire lærere: en overlærer som også var bestyrer, to adjunkter, og byens klokker. Ved behov kunne hjelpelærere ansettes.

Frederik Moltke Bugge (1806–1853) fikk stillingen som overlærer og bestyrer. Han var utdannet cand. philol. Adjunktene Anders Dahle (1805–1889) og Nils Christopher Bøckmann (1807-1873) var begge teologer. Klokkeren som fikk den fjerde lærerstillingen, var Jens Jensen (1803–1878).

Dahle, Bøckmann og Jensen forlot senere lærerstillingene da de fikk prestekall, og alle tre ble etter hvert sogneprester: Dahle i Bakke, Bøckmann i Volda og Jensen i Torvastad. 

Nye bestyrere og rekruttering av lærere (1830‑årene)

Overgang fra Bugge til Bøckmann og Martens

Etter at Bugge sluttet, overtok Bøckmann som bestyrer en periode før Leonard Martens (1794-1871) fikk tilbud om stillingen. I Morgenbladet ble han omtalt som «Sognepræst» og «Cand. Magisterii». Matrikkelen ved Det Kongelige Frederiks Universitet viser at han hadde studert både i København og Christiania, og at han var utdannet teolog, men også hadde filologisk embetseksamen.

Rektorstillingen blir embete (1839)

I 1839 ble bestyrerstillingen utlyst som et fast embete etter en kongelig resolusjon av 17. oktober 1839, som fastsatte at rektor skulle tilsettes med fri bolig og 900 spesidaler i årslønn. Eforatet tok initiativ til å gjøre både rektorstillingen og flere lærerstillinger om til embetsstillinger, men i første omgang ble bare rektorstillingen omgjort.

Debatt om rektorstillingen

Kort tid etter utlysningen trykte Den Norske Rigstidende to tekster med tittelen «Om Rectorembedet ved Stavanger lærde Skole». De var utdrag fra Kirkedepartementets framlegg av 20. september, som gjennomgikk skolens drift og organisering siden oppstarten. Avisen skrev at saken hadde «vakt Almeenhedens Opmærksomhed og tildeels foranlediget flere skjæve Domme».

Martens som søker — og utfallet

Martens, som hadde vært bestyrer i over fem år, var søker til stillingen, men ble ikke innstilt. Forstanderskap og eforat ga ham gode skussmål, men departementet mente skolen hadde gått noe tilbake under hans ledelse.

Fordi Martens kun hadde vært konstituert, hadde han ikke rett på pensjon eller vartpenger. Departementet innvilget ham likevel 200 spesidaler årlig i vartpenger, slik at han, i en alder av 46 år, ikke stod uten inntekt.

De innstilte kandidatene

De innstilte kandidatene var: 1) Hans Julius Hammer, overlærer i Molde 2) Johan Olivarius Horn, adjunkt på Kongsberg 3) cand.mag. Olsen. Hammer fikk stillingen. Han var 30 år og hadde tatt filologisk embetseksamen tidlig i 1830-årene. 

Hans Julius Hammer – skolens første rektor (1840–1852)

Tilsettingen og starten som rektor

Hans Julius Hammer (1810–1872) ble tilsatt som rektor i 1840. Stavanger Avis var kritisk til utnevnelsen og beskrev avgjørelsen som «gaaefudt og saarende». Flere avisinnlegg året etter tok til orde for at kritikken mot Martens hadde vært «høist ugrundet» og uten bevis. Debatten viser at rekrutteringen av ny rektor var både politisk og følelsesmessig ladet.

 Vekst i elevtallet og stabilisering av driften

Under Hammer vokste skolen betydelig. Elevtallet steg til rundt hundre, fire ganger så høyt som gjennomsnittet de første årene. Dette tyder på at skolen ble bedre etablert og at tilbudet traff byen og regionens behov. Hammer styrket både faglig innhold og organisatorisk drift.

Hammer som lokal politisk aktør

Hammer engasjerte seg aktivt i byens offentlige liv og ble valgt til ordfører i Stavanger for perioden 1847–1850. Dette viser hvilken posisjon en rektor ved byens lærde skole kunne få – både som skoleleder og samfunnsaktør.

Nytt skolebygg og Hammers avgang

Hammer arbeidet også for å få reist et nytt skolebygg. Bygget stod ferdig i 1853, året etter at han hadde forlatt byen for å bli rektor ved latinskolen i Skien. Selv om han ikke fikk oppleve bygget i bruk, var han en viktig drivkraft bak prosessen.

Omleggingen av skolen (1850–1853)

På bakgrunn av en resolusjon fattet 12. april 1850 ble skolen utvidet og reorganisert. Den gikk fra å være en kombinert lærd og Borgerskole til å bli en lærd og Realskole fra skoleåret 1852/53. I resolusjonen ble det vedtatt at skolen fra det tidspunktet departementet bestemte, skulle ha et undervisningstilbud som stort sett var i samsvar med den planen kommunen hadde utarbeidet tre år tidligere og vedtatt endelig i 1849. Det innebar at fagkretsen ble noe utvidet, særlig for fellesklassene der elevene gikk i fire år.

Skoleløp og fagfordeling

Fra elevene var seks år gamle kunne de starte i forberedelsesklasser. Disse varte i to år. Deretter fulgte fire år i fellesklasser der de hadde undervisning i engelsk det siste året. Etter den tid ble elevene delt i latin- og realklasser. De to første klassene var ettårige, mens både tredje og fjerde klasse var toårige for latinelevene. Realelever avsluttet skolegangen med årseksamen etter tredje klasse, mens latinelever måtte avlegge examen artium ved universitetet. De førstnevntes skolegang var dermed ti år, mens de sistnevntes var tolv.

Skolepenger og finansiering for elever

De fleste elevene betalte skolepenger, mens noen få fikk tildelt halv eller hel gratisplass. Skoleåret 1852/53 kostet det eksempelvis 8 spesidaler i året å gå i forberedelsesklasse, mens prisen for det første året i fellesklasse var 10. Elevene i realklassene betalte 20 spesidaler, og elevene i latinklassene måtte ut med 32. De årlige skolepengene ble ikke betalt som en engangssum, men kvartalsvis. Familier som hadde flere gutter på skolen, betalte et noe lavere beløp. 

Hvem var de første elevene?

Da skolen startet opp i november 1826 var følgende elever tatt opp: Jens Giøde Dreyer, Søren Olaus Sørensen, Gabriel Schanke Kielland, Helmich Gabrielsen, Alexander Magnus Zetlitz, Jens Zetlitz Kielland, Henrich Zetlitz, Anton Mathias Eye, Elias Wolff, Morten Henrich Magnus, Gustav Friderich Dietrichson, Peter Wilhelm Dietrichson, Andreas Hanssen, Hans Engel Hanssen, Jacob Jørgen Kastrup Sømme, Torger Some, Christian Some, Baldur Fridtjof Nansen, Gustav Christian Seglem, Johan Petter Seglem, Alexander Boutet Langberg, Valdemar Langberg, Henrich Andreas Zetlitz Lassen, Wilhelm Ravn Sundt, Peter Johan Marius Sevahl, Haaver Pedersen, Søren Michael Kastrup Berner, Niels Thomsen, Knud Iversen Holm, Lauritz Olaus Sundt, Jonas Schanke Jonassen, Gabriel Bloch Kirsebom og Børge Christian Petersen. 

Elevenes alder og bakgrunn

De eldste var 18 år gamle, de yngste ti. Fødestedet til de aller fleste var Stavanger, men noen få var født andre steder. Det var flere søskenpar blant dem; Dietrichson, Langberg, Hanssen, Some og Seglem. Fedrene deres var oberstløytnant, Erasmus Dietrichson, prest Gunder Langberg, kjøpmennene Engel Hanssen, Ole Clausen Some og Ole Gundersen Seglem. 

Seglem‑brødrene – to ulike livsløp

Samme dag som skolen startet opp, mistet brødrene Seglem faren sin, Ole Gundersen Seglem. Han døde etter å ha vært syk og svakelig et års tid. Den eldste sønnen, 14 år gamle Gustav Christian, gikk bare på skolen et halvt års tid. Året etter ble han konfirmert og tok etter hvert hyre til sjøs. Han døde 23 år gammel mens han seilte ute som styrmann. Den yngste, Johan Peter, var elev ved skolen i ti år. Han stod til konfirmasjon i 1830, tok examen artium seks år etter og fikk senere jobb som kontorsjef. 

Yrker og videre karrierer

Selv om aldersspennet mellom elevene var relativt stort, var en fellesnevner for halvparten av dem, at de var kjøpmannssønner. Én av disse, Søren Olaus Sørensen, ble senere overlærer ved skolen. En annen, Baldur Fridtjof Nansen, ble overrettssakfører i Kristiania, men er nok mest kjent som far til polfareren og Nobelprisvinneren Fridtjof Nansen. En tredje, Søren Michael Kastrup Berner, etablerte seg som kjøpmann og skipsreder. Han fikk en gate, Søren Berners vei, oppkalt etter seg. 

Starten i forberedelsesklassen (1855–1857)

Seks år gammel ble Alexander Lange Kielland (1849–1906) elev ved Stavanger lærde og Realskole i 1855. Han startet i «Forberedelsesclassen» sammen med 34 andre gutter. Fagene de hadde var religion, norsk skriftlig, norsk muntlig, geografi, regning og skrivning. Læreren i alle seks fag var Svend Larsen Oftedahl (1812–1883). Rektor Samuel Stub Knutzen (1815–1892) underviste også i to av fagene.

Svend Larsen Oftedahl var 43 år gammel da Alexander begynte på skolen, og hadde da arbeidet ved skolen i nesten to og et halvt år. Han hadde lang erfaring som lærer og var utdannet ved Holt seminar. Oftedahl var gift og hadde flere barn, og hadde derfor både faglig og personlig erfaring med å oppdra og undervise barn. I årsmeldingen fra 1856 beskrev rektor Samuel Stub Knutzen ham som en lærer som «med godhet og kjærlighet arbeidet hederlig med elevene».

Alexander gjorde det relativt bra på skolen. Etter de to første årene fikk han karakteren «Meget godt» i religion, norsk muntlig og geografi. I regning fikk han «Nesten meget godt», og i norsk skriftlig og skrivning «Godt».

Slik ble hovedkarakteren beregnet

Hovedkarakteren hans ble 2,42, som tilsvarte «Meget godt». Denne ble regnet ut ved å summere tallverdiene for alle fag og dele på antallet. Skolens karakterskala var slik:

• Utmerket godt = 1
• Meget godt = 2
• Nesten meget godt = 2,5
• Godt = 3
• Temmelig godt = 4

For Alexander ga dette følgende utregning:
2 (religion) + 2 (norsk muntlig) + 3 (norsk skriftlig) + 2 (geografi) + 2,5 (regning) + 3 (skrivning) = 14,5 : 6 = 2,42.

Klassens gjennomsnitt var 2,75.

Medelever i forberedelsesklassen

Medelevene det siste året i forberedelsesklassen var blant andre:

INGVAR Helland, BENDIX Aske, PEDER Nordland, BERTHINIUS Nathanielsen, JOHANNES Siqveland, LUDVIG Forwald, ADOLPH Aadnesen, GERHARD Birkemoe, JONAS Dahl, CARL A. Hansen, THOMAS Johnsen, ANTON Loss, LAURITZ Rolfsen, OLE Lie, HALFDAN Birkeland, ERIK Eriksen, LAURITZ Foss, MARIUS Giverholdt, HANS Imsland, ANDREAS Svendsen, AAGE Meling, INGEBRET Nielsen, SEVERIN Holm, OLAI Olsen, HANS Clausen, RASMUS Haave, ANDREAS Johnsen, PEDER Lea, SAMUEL Mangnesen, WILHELM Martens, ANTON Rudolph, CHRISTEN Thorkelsen og CHRISTOPHER Zetlitz. De fleste av disse var kjøpmannssønner. 

Første fellesklasse (1857–1858) – én lærer i nesten alle fag

Etter to år i forberedelsesklassen startet Alexander i første fellesklasse høsten 1857. Klassen bestod av 37 gutter, og 15 av dem var nye for Alexander. Dette året fikk de også et nytt fag: historie. Læreren i nesten alle fag, totalt 28 timer i uken, var Wilhelm Frederik Christopher Gedde (1820-1870). Han var 37 år, utdannet teolog, og hadde vært hjelpelærer ved skolen i to år. Rektor Samuel Stub Knutzen vurderte ham året før som den minst erfarne av lærerne, men likevel «nidkjær» og «strævsom».

Andre fellesklasse (1858–1859) – nye lærere, tegning og et fravær over gjennomsnittet

Alexander hadde vanligvis lite fravær, men dette skoleåret startet med sju fraværsdager i august/september og 2,75 dager i februar. Totalt var han borte 9,75 av 189 dager – rundt 5 % fravær. Det var over dobbelt så høyt som klassens gjennomsnitt på 4,4 dager.

Endringer i lærergruppen

Gedde underviste kun i skrivning og i det nye faget tegning det første halvåret. Læreren i de fleste fag var nå Hans Henrik Thaulow (1832–1880). Han var en relativt nyutdannet teolog og hadde begynt ved skolen året før. Rektor Knutzen vurderte ham som en lærer med gode anlegg, og underviste selv sammen med ham i norsk skriftlig.

Tegning – et nytt fag

Undervisningen i tegning ble etter hvert overtatt av skolens tegnelærer, Bernhard Frederik Hansson (1820–1883). Han var kjent som en mann med mange interesser, og eiendommen hans på Tjensvoll var regnet som en liten «turistattraksjon».

Tredje fellesklasse (1859–1860) – to nye fag og en medelev med skyhøyt fravær

Lærere og fag dette året

Hansson fortsatte å undervise i tegning og skrivning, sammen med rektor Knutzen. Thaulow underviste kun i historie, mens Alexander sin lærer fra de første årene, Oftedahl, hadde klassen i regning. Mesteparten av undervisningen stod Knud Severin Spenning (1831–1908) for. Han var 28 år, hadde arbeidet ved skolen i tre år og underviste stort sett i religion og norsk.

Nye fag: tysk og naturhistorie

De to nye fagene dette året var tysk og naturhistorie, undervist av henholdsvis Ulrik Frederik Neumann (1831–1894) og Henrik Eiler Støren Bahr (1821–1901). Begge hadde studert teologi. 

Rektor vurderte Neumann som en «sædelig Mand med gode Kundskaber og en fremadstræbende Lærer». Læren i naturhistorie, Bahr, var eldre enn Neumann. Han underviste også i geografi. Ifølge rektor var han en «duelig Mand» som var flink å forelese og som hadde sin styrke i zoologi.

Elevtall og fravær

Da skoleåret begynte, var de 29 elever i klassen. Etter hvert sank tallet til 27, og i de siste månedene var de 22. Alexander var borte 10 dager dette året. Klassens gjennomsnitt var 11 dager.

Medeleven Marius Giverholt (1848-1916) hadde desidert høyest fravær: 65 av 188,5 dager – nesten 35 %. Det meste i forbindelse med at han brakk foten i januar måned.

Undervisningen – hva lærte Alexander som tiåring?

Innførslene i skolens forhandlingsprotokoll viser hva som har vært pensum i de ulike fagene.

Religion

I religion leste klassen i Wexels bibelhistorie, fra kapitlet «Noahs Efterkommere» til «Jødernes hellige Skrifter». I tillegg gjennomgikk de den første delen av Pontoppidans forklaring frem til 312 (Christie dobbelte Stand). 

Norsk

I norsk brukte de Bojesens språklære og arbeidet seg frem til temaet «Forskjellige Arter af Sætninger». Jensens lesebok ble brukt til analyseøvelser, og de skriftlige oppgavene bestod særlig av diktat, avskrift og tegnsetting. Muntlige øvelser var stort sett lesing, men også gjenfortelling og utenatlæring av dikt. 

Tysk

I tysk brukte klassen Aalholms lesebok, og Neumann sammenlignet tysk grammatikk med norsk. Diktat og avskrift var sentrale metoder.

Naturhistorie

Adjunkt Bahr underviste om pattedyr og fugler, frem til temaet hønsefuglenes orden. I rektors årsberetning er det ikke oppgitt hvilken lærebok Bahr brukte, men året etter var det Siebkes Kortfattet Lærebog i Dyrerigets Naturhistorie til Skolebrug. 

Historie

Historieundervisningen til hjelpelærer Hans Henrik Thaulow bygde på Nissens lærebok Verdenshistoriens vigtigste Begivenheder i fragmentarisk  Fremstilling. I motsetning til naturhistoriebøkene inneholdt denne ingen illustrasjoner. Klassen leste fra kapitlet om «Middelalderen» og frem til «Konstantinopels Erobring». Thaulow la vekt på muntlige forklaringer og levende skildringer i undervisningen.

Geografi, regning og øvrige fag

I geografi brukte klassen Geelmuydens lærebok, mens Olsens regnebok var utgangspunktet for Oftedahls undervisning i de fire regneartene, ubestemt brøk og blandede tall.

Hva som ble gjort i fagene tegning og skrivning, der Hanson og rektor underviste, er ikke nærmere beskrevet.

Fjerde fellesklasse (1860/61) – engelsk på timeplanen

Et nytt fremmedspråk og en ny lærer

Da Alexander var 11 år, stod engelsk på timeplanen. Læreren var den nytilsatte Caspar Christian Boye (1827–1910), som også underviste i tysk. Boye hadde, som flere av kollegene, studert  teologi. Rektor Knutzen skrev i årsmeldingen at Boye manglet undervisningserfaring, men at det «synes at gaae ret godt».

Engelsk- og tyskundervisningen

Engelskundervisningen fulgte J. H. Hedleys Anviisning til hurtig at lære det engelske Sprog. Efter Dr. Ahn’s Methode. Boye begynte med en gjennomgang av grunntrekkene i språket, og elevene arbeidet seg gjennom øvelsene i boken frem til side 45. Én time i uken brukte de på avskrift eller diktat.

Boye overtok også undervisningen i tysk, med Aalholms Tydsk Læsebog for Begyndere som lærebok. Han gjennomgikk sidene 91–121, men hoppet over diktene. Elevene arbeidet med grammatikk, blant annet «Kjønsreglerne, Substantiverne, Adjectiverne, Pronominerne, Talordene, Hjælpeverberne, de regelmæssige Verber samt den største Deel af de uregelmæssige».

Øvrige fag og lærere

I fagene religion, norsk, naturhistorie, geografi, tegning og skrivning underviste de samme lærerne som året før. I historie ble Thaulow erstattet av Boye Jacobsen (1828–1908), mens i regning overtok Søren Olaus Sørenssen (1808–1881) for Oftedahl. Rektor Knutzen beskrev begge som erfarne og dyktige lærere: Sørenssen som en «brugbar og øvet Lærer», og Jacobsen som en «Kundskabsrig, duelig og driftig Mand».

Det faglige innholdet

Boye Jacobsens historieundervisning tok utgangspunkt i Nissens Verdenshistorie, fra «Konstantinopels Erobring» til «Peter den Store», mens Sørenssens regneundervisning handlet om brøk i ubenevnte og benevnte tall, enkle reguladetriøvelser og hoderegning.

Knud Severin Spenning (1831–1908) underviste i religion og fortsatte i Wexels sin Bibelhistorie der han hadde sluttet året før, fra side 68 til 124, frem til kapitlet om «Jesu Himmelfart». Elevene arbeidet i hovedsak med tekster fra Det nye testamentet, Luthers katekisme og Pontoppidans forklaring. I norskfaget repeterte Spenning stoffet fra året før og tok i tillegg inn noe nytt. Én time hver uke var satt av til lesing i Jensens Læsebog.

I geografi brukte Bahr Geelmyuldens mindre Geographie. Klassen arbeidet seg gjennom stoffet fra «Spanien» til slutten av boken, og fra begynnelsen og frem til «Europa». I naturhistorie kombinerte Bahr Siebkes lærebok med muntlige foredrag. Elevene leste om «Fuglene», «Krybdyr», «Fiske» og «Insekter», og fikk også undervisning i botanikk og femtallsplanter.

Hva som ble gjort i fagene tegning og skrivning der Hanson og rektor underviste, er heller ikke nærmere presisert dette året.

Eksamener og skoleavslutning

Eksamensperioden startet i slutten av juni og var intensiv. Datoen for det første faget, norsk skriftlig, var 27. juni. De to påfølgende dagene var det eksamener i regning og i skrivning og tegning. Etter hviledagen søndag 30. juni fortsatte eksamenene frem til 12. juli, med religion, geografi, historie, naturhistorie, norsk, engelsk og tysk.

Skoleåret ble avsluttet med en fest om formiddagen 20. juli, der både lærere og elever deltok. Festen startet med at de to første versene av salmen «Besku vor Id med Faderøie» ble sunget. Deretter holdt rektor bønn, og elever fra de øverste klassene «foredrog Declamationsstykker». Rektor informerte om elevtall, sensur og forholdsregler, og delte ut karaktersedlene. Han takket lærere og elever for innsatsen og leste opp avgangselevenes vitnesbyrd, eller testemonier, som de ble kalt. Lærer Spenning, som blant annet hadde undervist i Alexanders klasse, ble takket av. Han skulle begynne i ny stilling ved Kongsbergs Middel- og Realskole. Festen ble avsluttet med salmen «Lov og Tak og evig Ære».

Oppstart uten rektor Knutzen

I august 1861 startet Alexander i 1. latin- og realklasse sammen med 20 andre gutter. De fleste fulgte latinskolens løp frem mot examen artium, mens noen få gikk realskolelinjen uten plan om å avlegge denne og ta videre universitetsstudier.

Da skolen åpnet torsdag 22. august, var det overlærer Carl Tank Anker Borch (1823–1895) som ønsket velkommen. Rektor Knutzen (1815–1892), noen få lærere og elever var ikke til stede. De fremmøtte sang salmen «Lov og Tak og evig Ære», fikk skolens regler gjennomgått og gikk deretter til hvert sitt klasserom.

Forhandlingsprotokollen gir en detaljert beskrivelse av åpningsdagen, med oversikt over fraværende lærere, vikarer, salmesang, utdeling av timeplaner og beskjed om at undervisningen kom i gang i løpet av de to neste dagene, i hovedsak etter den tidligere timeplanen.

«Aar 1861 Thorsdagen den 22de August Form. Kl. 9 samledes Skolens Lærere og Elever efter Ferierne. – I Rectors Fraværelse – han var nemlig beordret som Censor i Latin ved Universitetets Examen artium – fungerede Overlærer Borch som Skolens Bestyrer. Af de øvrige Lærere vare fraværende: Adjunct Jacobsen (med Permission af Ephoratet) og den nys ansatte Hjælpelærer Cand. theol. Harald August Arnesen, som Rector efter Bemyndigelse havde antaget, men som nu absolverede praktisk-theologisk Examen; derimod overtog Adjunct Meyer, efter Tilbagekomst fra sin udenlandsreise, atter sine Forretninger, og ligeledes den af Rector midlertidig under Forventning af høiere Approbation antagne nye Lærer, Student Waldemar Emil Holst 1ste Fælledsclasse A. I de fraværende Læreres Sted fremmødte som Vikarier Studenterne Christopher Schive og Jan Thaulow. – Enkelte Elever, ialt 11, vare fraværende paa Grund af Sygdom eller andre særegne Forholde. […] Efter Afsyngelse af Psalmen «Lov og Tak og evig Ære» og en kort Tiltale af Overlærer Borch til Eleverne samt et Velkomstord til de nye Lærere foredroges Skolens Forholdsregler paa sædvanlig Maade, hvorefter Eleverne bleve skikkede til sine respektive Classer, hvor Timetabel og Bogfortegnelse meddeltes dem. Underviisningen kom i Orden i Løbet av de 2 følgende Dage, væsentlig i Overensstemmelse med den ældre Timetabel.[…] (Underviisningen i Engelsk i 1ste Latin- og Realclasse blev, som tidligere, saaledes ordnet, at 2 Timer, som benyttes til Læseøvelser, bleve fælleds for samtlige Elever, medens 2 andre Timer benyttes til skriftlige Øvelser af Realeleverne).[…]»

Syk på halvårseksamen

Da Alexander begynte i 1. latin- og realklasse, var de fleste av klassekameratene fra forberedelsesklassen borte, men flere fra fellesklassen var fortsatt med.

Høstsemesteret varte til 6. desember. Halvårseksamenene begynte tre dager senere, men Alexander kunne ikke møte fordi han var syk. Ved hovedeksamen et halvt år senere gjorde han det godt: Bare seks elever fikk bedre karakterer, og religion ble hans sterkeste fag.

Lærerne og fagene

Religionslæreren var adjunkt Søren Olaus Sørenssen (1808–1881), som rektor beskrev som «en øvet og ret duelig lærer». Klassen arbeidet med 3.–5. part av Pontoppidans forklaring, Herslebs Bibelhistorie og Matteusevangeliet.

Sørenssen underviste også i aritmetikk og regning. I Borchs lærebok var fokuset på de fire regningsartene i hele tall. Temaene i regning var brøk og reguladetri. 

I norsk arbeidet klassen med setningslære og stiløvelser. Elevene øvet også på å gjengi fortellende og beskrivende tekster som rektor Knutzen og adjunkt Henrik August Meyer (1830–1897) hadde gjennomgått i timene.

De samme lærerne underviste i latin, der læreboken var Borgens Latinsk Læsebog for de første Begyndere, og temaene var deklinasjon og konjugasjon. Klassen hadde også rektor i skrivning, men i årsmeldingen har han ikke redegjort nærmere for hva innholdet eller aktivitetene i faget har vært.

I tysk underviste rektor Knutzen sammen med overlærer Lauritz Christian Larsen (1816–1877), som i årsberetningene ble beskrevet som kunnskapsrik, dyktig og livlig. Grammatikkundervisningen la vekt på formlære, og én time hver uke ble brukt til stiløvelser.

Caspar Christian Boye (1827–1910) underviste også dette året i engelsk. Klassen arbeidet videre i Hedleys lærebok, fra side 45 til 57, og leste dessuten tekstene «The Arab and his Horse», «Jane and Jumper», «Anecdotes of the Dog» og deler av «The Indian Orphan».

Historieundervisningen var ved adjunkt Boye Jacobsen (1828–1908). Med Nissens verdenshistorie som utgangspunkt arbeidet klassen seg fra «Peter den Store» og frem til «Den franske Revolution», og i Petersens Norges historie fulgte de boken fra starten og frem til kapitlet om «Frederik IV» .

I geografi brukte adjunkt Henrik Eiler Støren Bahr (1821–1901) Geelmuydens lærebok. Her tok han klassen gjennom temaene fra «Norge» til «Amerika».

Dødsfall i familien

Det var neppe skolearbeid som opptok Alexander mest dette halvåret. Moren hans, Christiane, døde bare seks dager før han fylte 13 år og ble begravet dagen før bursdagen hans. Den nyfødte broren, Jens Zetlitz, levde bare 12 dager og ble gravlagt kort tid etter moren. Seks søsken stod igjen uten mor. De tre yngste var Tycho (6 år), Dagmar (7 år) og Axeliane Christine (10 år). Kitty eller Christiane (17 år) som hun var døpt, og Jacob (20 år), var begge for unge voksne å regne, selv om de ennå ikke var myndige. Alexander nærmet seg konfirmasjonsalderen som markerte overgangen fra barn til voksen.

Tradisjonell oppstart og gymnastikk på timeplanen

Skoleåret startet 20. august, og som vanlig samlet elever og lærere seg i «Sangværelset». Rektor Knutzen ønsket velkommen, og fellessamlingen begynte med salmen «Lov og Tak og evig Ære». Før avslutningen «nedbad [rektor] Guds Velsignelse over Skolens Gjerning» og informerte om skolens regler. Noen få elever og to lærere var fraværende denne dagen. En av dem var den relativt nyansatte gymnastikklæreren John Gill (1821–1899), som var beordret til leirsamling på Gardermoen. Student Jacob J. Kielland (1841–1915) , Alexanders eldste bror, overtok undervisningen i en kort periode.

Gymnastikklokalet hadde blitt innviet skoleåret før, i januar. Rektor Knutzen beskrev åpningen i skolens forhandlingsprotokoll.

Alexander og klassekameratene hans var blitt tenåringer før de fikk gymnastikk på skolen. Mange andre skoler i landet hadde hatt dette faget i flere år. Initiativet til å få bygget et gymnastikklokale ved Stavanger lærde- og Realskole gikk flere år tilbake. Rektor Knutzen var en av dem som hadde arbeidet mest aktivt for saken og også bidratt økonomisk. Regjeringen hadde lovet å lønne en gymnastikklærer dersom skolen sørget for lokale. Byggekostnadene ble anslått til rundt 1100 spesidaler. Sparebanken bidro med 250 spesidaler, rektor Knutzen med 50, og flere av byens innbyggere gav økonomisk støtte.

I et innlegg i Stavanger Amtstidende og Adresseavis 18. juli 1859 minnet rektor Knutzen om at det var hundre år siden skolens hovedbygning var reist, og at tiden derfor var inne for å legge grunnsteinen til et nytt bygg. Han fremhevet gymnastikkfagets betydning som et forebyggende tiltak for ungdom. Han beskrev det som et «kraftigt Middel til at give baade Aand og Legeme en sund og kraftig Væxt», og som et fag som gav «den rette Holdning». I tillegg mente han at gymnastikken kunne bidra til å motvirke at ungdommen «skeiet ud» og forberede dem på fremtidig verneplikt.

Siste år med rektor Knutzen som lærer i norsk, latin og skrivning

Rektor Knutzen underviste også dette året i flere av Alexanders fag. I norsk stil og latin skriftlig hadde han timene sammen med Ole Langfeldt Boye (1821–1877), mens han i tysk stil underviste sammen med Lauritz Christian Larsen (1816–1877). Skrivningen ble undervist av Bernhard F. Hanson (1820–1883) og rektor selv.

Adjunkt Langfeldt Boye, som var litt over førti år og utdannet filolog, hadde vært ansatt ved skolen siden 1854. I sin beretning til eforatet beskrev rektor ham som «en Mand med meget gode Evner». Han fremhevet Boyes lærerbegavelse, men nevnte også perioder med «en vis Uregelmæssighed». Likevel var rektor fornøyd med hans arbeid og mente han fortjente god lønn.

Norskundervisningen

I norsk stil hadde Alexander og klassekameratene hans i gjennomsnitt tre oppgaver i måneden. Mange av dem var forberedt gjennom samtaler på skolen. Noen ble skrevet hjemme, andre i klasserommet. Oppgavene omfattet blant annet:

– Hvilken Nytte gjør Solen os?
– En Dag i det Frie
– Guds Almagt
– En Beleiring
– En Ildebrand
– Johannes den Døber
– Skildring af et stærkt Stormveir
– Hesten; dens Egenskaber og Anvendelighed
– Hans Egede
– Ridderen ved Kulsvierhytten (halvårseksamen, etter hukommelsen)
– Knud den Store (etter hukommelsen)
– Ilden er en god Tjener men en slem Herre
– De norske Fiskerier
– En Helt
– Christopher Columbus
– At beskrive et smukt Landsted
– De fire Aarstider
– Hvilke Pligter have Børn at opfylde?
– Aristides (eller Anna Colbjørnsen)
– Et Brev
– Huusdyrenes Nytte
– Norges Natur
– Menneskets Fortrin fremfor Dyret
– Peder Tordenskiold
– Skildring af et stærkt Tordenveir med dets Følger (hovedeksamen)

Lærebøkene i norsk var Jensens Læsebog og Bojesens Grammatik. Klassen leste «Historiske Sagn og Fortællinger; Romancer» samt Beskrivende og malende Skriftslags; Biographie og Characteristik. Lærerne gav også korte innføringer i forfatterne bak tekstene.

 Historiske Sagn og Fortællinger, Romancer samt Beskrivende og malende Skriftslags, Biographie og Characteristik. Lærerne vektla også å gi elevene litt litteraturhistorisk kunnskap om forfatterne av de ulike tekstene. 

Latinundervisningen

I latin stod Madvigs mindre grammatikk sentralt. Klassen repeterte stoffet de hadde lært tidligere. I tillegg leste de utdrag fra Cornelius Nepos’ verk om berømte menn, blant annet Thrasybulus, Conon, Epaminondas, Pelopidas, Phocion og Hannibal. De skriftlige øvelsene bestod særlig av «korte og lette stile» og noen oversettelser.

Undervisningen i moderne språk

I språkfagene tysk, tysk stil, fransk og engelsk stod grammatikk og lesestykker sentralt. Tysk hadde, som året før, L. C. Larsen og rektor Knutzen ansvar for. Klassen arbeidet videre i Hjorts Læsebog og i Hjorts Grammatik, med vekt på formlære. Én time i uken var satt av til stilskriving.

L. C. Larsen underviste også i fransk. Elevene jobbet med leseøvelser, oversettelser, dialoger, småhistorier, parabler og fabler i Aaholms lesebok. I grammatikkundervisningen la Larsen særlig vekt på muntlig innøving av substantiv, adjektiv, adverb og regelmessige verb.

Engelskfaget ble fremdeles undervist av  Caspar Christian Boye (1827–1910). Klassen leste flere tekster i A.  Autenrieths The English Reader, blant annet «Robin Hood», «The Prairiedogs» og «Mast-heading a young Gentleman». I tillegg fulgte de Edw. Wittrups Engelsk Grammatik, fra begynnelsen og frem til de uregelmessige verbene. Realskoleelevene hadde samme pensum i grammatikk, men andre tekster i leseboken, og ukentlig stiløvelse.

Religion, historie, aritmetikk, geometri og geografi

Adjunkt Sørenssen (1808–1881) underviste igjen i religion. Rektor Knutzen bidro i starten av året med undervisning i enkelte salmer. Sentrale tekster var den tredje delen av Pontoppidans forklaring (Herrens bøn) og tredje avdeling av Herslebs Bibelhistorie, fra «Udsigt over de hellige Skrifter i det gamle Testamente» til «Apostlenes Historie». Annenhver uke hadde klassen Bibelelesning. Den siste delen av Mattheus’ evangelium ble gjennomgått.

Historieundervisningen var adjunkt Boye Jacobsen (1828–1908) ansvarlig for. Han fortsatte med Nissens verdenshistorie fra «Den franske Revolution» til vår tid. I Petersens Norges historie tok han stoffet opp igjen fra kapittelet om Frederik IV og leste resten av boken.

I aritmetikk og geometri brukte Boye Jacobsen Brochs lærebok. Elevene jobbet med brøk, desimalbrøk, proposjoner, potens og kvadratrot. I geometri hadde klassen en annen lærebok av Broch og lærte om rette linjer, sirkler, vinkler, rettlinjede figurer og firkanter med parallelle sider.

Adjunkt Bahr (1821–1901) fortsatte som geografilærer. Han brukte samme lærebok som året før og underviste i stoffet fra kapitlet om Amerika og ut boken. Klassen repeterte også mye av det de hadde gjennomgått tidligere.

Årsfest og farvel til rektor Knutzen

Ved skoleårets slutt arrangerte rektor Knutzen årsfest for siste gang. En god del av det seremonielle innholdet i denne var relativt likt velkomstarrangementet ved skoleårets begynnelse. Rektor startet det hele med bønn og salmesang. Deretter fulgte utdeling av årskarakterer, rektors tale for elever og lærere og overlærer Borchs avskjedstale for rektor. I gave fra elevene fikk han et taffelur med en inskripsjon. 

På møtet i forstanderskapet 13. august 1863 ble rektorens tiårige virke som skoleleder omtalt. Protokollen fremhevet hans «Nidkjærhed, Dygtighed og Samvittighedsfuldhed» i tjenesten.

I løpet av Knutzens tid økte elevtallet betydelig. Da han sluttet, var skolen landets største offentlige skole, med rundt 300 elever. Overlærer Borch var konstituert som rektor frem til Lars Olai Schøning (1819–1893) tiltrådte i januar 1864.

Første året av 3. latinklasse

Mange timer med latin, litt gresk – og en lærer som døde

Fagene de siste fire skoleårene var i hovedsak de samme som tidligere, men det kom enkelte endringer. I både 3. og 4. latinklasse fulgte latinelevene et toårig løp.

I 3. klasse ble det tydelig hvor sentralt latin var i undervisningen: det utgjorde nesten en tredjedel av alle timer i uken, og latinsk stil var skilt ut som eget fag. Lærerne i latin var H. A. Meyer (1830–1897) , O. L. Boye (1821–1877) og rektor Schøning (1819–1893). Tidligere hadde rektor Knutzen (1815–1892) også undervist i faget.

Et annet klassisk språk på timeplanen var gresk. Alexander og klassekameratene leste blant annet Homers Iliaden, Xenofons Memorabilia, Sofokles’ Filoktet og Herodots første bok. Med Curtius’ grammatikk som lærebok arbeidet de med verb, syntaks og grunnleggende formlære. Overlærer Borch (1823–1895) hadde hovedansvaret for gresk, med støtte av adjunktene Boie Jacobsen (1828–1908) og Carl Wilhelm Bøbert (1835–1865). Bøbert døde høsten 1865, etter bare et par år ved skolen, og undervisningen hans ble overtatt av andre lærere.

I begravelsen var både lærere og elever fra skolen til stede, og den foregikk fra Kongsgård. Prost Otto Ludvig Sinding, faren til Alexanders klassekamerat Gustav, ledet seremonien. Rektor Schøning, som også hadde sønn i samme klasse som Alexander, holdt en lengre tale som ble gjengitt i Stavanger Amtstidende og Adresseavis. I talen omtalte han Bøbert som en person som «ved Aandens Kraft trods legemlig Svaghed» hadde kjempet som «en sand og ægte Stridsmand» frem til han «segnede om under Byrden midt i […] Livsgjerning paa den Post» som Gud hadde utpekt til ham. 

Første halvår (1863): Oppførsel, innsats og fravær

I klassejournalene har lærerne notert hvilke elever som har sluntret unna hjemmelekser, oppført seg på en uakseptabel måte i timene eller vært fraværende av ulike årsaker. Månedskarakterene i de ulike fagene er også registrert.

I oppstartsmåneden august, gikk flere av Alexanders medelever – Christian Møller, Fredrik Lütke og Ferdinand Jacobsen – for presten. Christoph Heinrich Hoelfeldt kom for sent på skolen, og både Marius Giverholt og Ferdinand Jacobsen var uoppmerksomme.

Måneden etter økte antallet uoppmerksomme elever. En av dem var Alexander Kielland. Andre som ikke fulgte godt nok med i timene, var Hans J. P. Birch, Abraham Norman, Adolph Larsen, Julius Bødker og Bernhard Sørensen, sønn av adjunkt Sørensen. Sistnevnte ble karakterisert som «meget uopmærksom» og uken etter som «i allerhøieste Grad uopmærksom».

To elever, Jonas Anton Dahl og Julius Bødker, måtte sitte igjen én time fordi de kom femten minutter for sent inn etter friminutt. Dahl forsøkte også å «fremkalde Munterhed» ved å legge et lommetørkle på ryggen til sidemannen. Måneden etter skapte han uro i klasserommet ved å gripe «den mindste Anledning til Latter». Til tross for tidligere advarsler, fortsatte han å være uoppmerksom.

Konfirmasjonsforberedelser førte til fravær for mange elever i oktober. Det gjaldt blant andre Einar Thesen, Peter Ramsland, Holfeldt, Bernhard Sørensen, Hjalmar Thesen, Lauritz Andreas Halvorsen, Christian August Andreassen, Henrik Moses og Abraham Normann. Våren 1864 stod fem av guttene til konfirmasjon i domkirken, og tre av dem  i Sankt Petrikirken.

Andre halvår (1864): Oppførsel, innsats og fravær

Det andre halvåret var preget av høyt sykefravær og flere forsentkomminger, slik det også hadde vært i noen av de første månedene. Elevene gjorde stort sett leksene sine, men Thore Johnsen og Adolph Larsen lot – ifølge læreren av ren likegyldighet – være å gjøre den greske grammatikkleksen. Alexander Kielland og flere andre droppet lekser i gresk og matematikk på grunn av hodepine. I en gresktime ble Thore Johnsen tatt for å jukse i sin latinske grammatikk, mens Hjalmar Thesen viste liten interesse for matematikk.

Ellers var oppførselen i timene stort sett god. Det finnes notater om at Bernhard Sophus Sørensen og Hjalmar Thesen var uoppmerksomme, og at Peter Ramsland oppførte seg både likegyldig og dovent. Holfeldt og Sørensen ble ved én anledning omtalt som «fulle av fjas».

Andre året av 3. latinklasse

Det andre året av 3. latinklasse fikk Alexander Kielland ingen negative anmerkninger for oppførsel, og han hadde lite fravær. I klassen var det likevel flere som ikke alltid oppførte seg som forventet. Ole Andreas Gunnerus, sønn av sogneprest Ditlev Bernhardus Gadebusch Gunnerus i Lye prestegjeld, drev med «fjas» i en time og skulket sammen med tre andre en gymnastikktime. Abraham Normann slet så mye med matematikk at læreren beskrev situasjonen som «fortvivlet». Martin Eckhoff, sønn av adjunkt Eckhoff ved Misjonsskolen, ble utvist fra klassen «formedelst Fjas». I løpet av året kom han også for sent, glemte å ta med stilboken i norsk, leverte ikke en norskstil innen fristen, leste ikke på engelskleksen og skulket gymnastikktimen. Mot slutten av året, i mai, noterte læreren at hans «Dovenskab og Skjødesløshed» var grenseløs.

Ingen av anmerkningene sees i sammenheng med innførselen 9. februar. Den dagen var Martin Eckhoff ikke på skolen fordi han deltok i begravelsen til sin søster, Nicoline Margrete, som bare ble seks måneder gammel.

Fagene og organiseringen av undervisningen

De to siste årene var lærerne i de ulike fagene var stort sett de samme som før, men noen skifter forekom. Undervisningen i geografi, som Henrik Eiler Støren Bahr hadde hatt ansvaret for, ble overtatt først av Carl Tank Anker Borch og deretter av Boye Jacobsen. Sistnevnte, som lenge hadde undervist i historie, ble en kort periode erstattet av Henrik August Meyer, før Borch igjen tok over.

Rektor Schønings «Skoleefterretninger», trykt i Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Stavanger lærde og Realskole i 1866, gir – sammen med klassedagbøkene – et tydelig bilde av faginnholdet og lærernes vurderinger av elevenes orden, oppførsel og flid det første året Alexander gikk i 4. latinklasse.

Språkundervisningen

I tysk og fransk var det overlærer Lauritz Christian Larsen som underviste. I tysk arbeidet klassen med syntaks og deler av formlæren, og de hadde både muntlig oversettelse og lesing. I fransk var lærebøkene A. Autenrieth og N. Colbans Fransk Læsebog til Skolebrug og Hans Bloms Fransk Sproglære til Skolebrug. Undervisningen la særlig vekt på å repetere formlæren og å arbeide med syntaks.

Også i engelskfaget var syntaks sentralt. Adjunkt Caspar Boye brukte Edw. D. W. Wittrups Engelsk Grammatik (1860) som hovedbok. I tillegg leste elevene deler av Charles Dickens’ ukemagasin Household Words fra 1851.

Religion og geografi

Religionsfaget var tredelt. Overlærer Lauritz Christian Larsen underviste i Det nye testamentet, kirkehistorie og troslære. I troslære gikk klassen gjennom Oluf A. Aabels Omrids af det christelige troesindhold (1855). I kirkehistorien benyttet de Rasmus Tønder Nissens Kirkehistorie nærmest til Skolebrug  (1861). Elevenes kunnskaper i kirkehistorie ble brukt til å forklare den historiske utviklingen av ulike dogmer og forskjeller mellom kristne konfesjoner.

I geografi var det Boie Jacobsen som underviste, med utgangspunkt i Daas lærebok. Det første året av 4. latinklasse gikk klassen gjennom stoffet fra Norge til Frankrike. Undervisningen la vekt på de nordiske landene, men også temaer som fysiske forhold, havstrømmer, vind-, vær‑ og regnforhold, fjell‑ og elvesystemer og geologiske bemerkninger.

Rektor Schøning som norsklærer

Rektor Schøning stod selv for undervisningen i norsk stil. Blant lærebøkene var Lassens litteraturhistorie. Klassen leste tekster av blant andre Nikolai F. S. Grundtvig og Rudolf Keyser, i tillegg til svenske forfattere. Et viktig element i undervisningen var at elevene måtte forelese fra kateteret. De lærte dikt utenat og øvde seg i muntlige, frie foredrag. Schøning underviste dem i figurlige uttrykk, versbygning og ulike dikt‑ og stilarter. Annenhver uke skrev de stil.

Oppgavene rektor Schøning har notert i sin beretning var: 1) Een Gang er ingen Gang. 2) Skildring af Nomadefolkenes Levevis. 3) Udvikling af den Sætning: Enighed gjør stærk. 4) Stavanger Amts Naturbeskaffenhed. 5) Hvorfor blive gode Forsætter saa sjelden udførte? 6) Exilets Indflydelse paa Jøderne. 7) Tidens Værd. 8) Dampens Betydning for Industri og Samfærdsel. 9) At udvikle Tanken i den Sætning: Kjend dig selv. 10) Charakteristik af Luther. 11) At vise Forskjellen mellem Ærgjerrighed og Ærekjærhed. 12) Følgerne af Norges Forening til eet Rige under Harald Haarfager. 13). Skolelivets Indflydelse paa Disciplenes Charakter. 14) Charakteristik af Christian 2den. 15) Hovmod staar for Fald. 16) Skildring af Schweiz. 17) Kundskab er Magt.

Mange av disse stiloppgavene måtte elevene i ettertid lese høyt til sine medelever. 

Oppførsel og tilstedeværelse

I de to siste skoleårene finnes det langt færre anmerkninger i klasseprotokollen enn tidligere. Det siste året står kun én registrert: Hendrik Moses og Bernhard Sophus Sørensen hadde ikke gjort franskleksen. Begge årene forekom det fravær på grunn av sykdom, samt i forbindelse med konfirmasjon og konfirmasjonsforberedelser.

Alexander ble konfirmert i oktober det første året. Pastor Gjesdahl vurderte hans kristendomskunnskaper som utmerket gode. På skolen oppførte han seg stort sett i tråd med de forventningene som ble stilt. Han var vanligvis presis, gjorde leksene sine og forstyrret ikke timene. Ett unntak finnes: en morgen i september siste skoleåret forsov han seg etter å ha vært på ball.

Halvårseksamen, hovedkarakterer og examen artium

På eksamenene til jul i 4. latinklasse gjorde Alexander det relativt godt. Han fikk 2,54 i hovedkarakter og ble rangert som nest best av elevene i siste klasse. Religion og tysk var hans beste fag, men han gjorde det også godt i aritmetikk, latin, geografi og engelsk. De svakeste karakterene fikk han i norsk stil (hos Borch) og i latinsk oversettelse (hos Meyer).

Et halvt år senere, sommeren 1867, var resultatene svakere. Han forbedret seg noe i norsk stil, latinsk oversettelse og historie, men gikk tilbake i latin, tysk, geografi og aritmetikk.

Eleven som gjorde det best blant artiumskandidatene det året, var Gustav Adolf Sinding, som fikk hovedkarakteren «Meget godt». Den svakeste, Abraham Norman, fikk «Godt».

Da Alexander avla examen artium som 18‑åring i 1867, hadde han gått tolv år ved skolen. Reglementet av 1858 stilte krav til faglig nivå, flid, modenhet og dokumentasjon, og skolens ledelse måtte før 1. juni sende inn vurdering av hver kandidat til Det akademiske kollegium ved universitetet. Våren 1867 meldte konstituert rektor Borch inn syv kandidater, deriblant Alexander.

I sitt testimonium beskrev Borch ham som en elev med gode evner, fremgang, flid og «ikke ringe Aandsmodenhed». Han uttrykte at skolen hadde grunn til å håpe at Alexander ville «indtage en hæderlig Plads» blant skolens dimittender og anbefalte ham varmt videre til universitetets lærere.

Alle skolens kandidater bestod examen artium det året. Alexander fikk karakterene «Meget Godt», «Godt» og «Temmelig Godt», og han gjorde det best i latin (muntlig), tysk, fransk og religion. Etter artium begynte han på jusstudiet i Christiania.

Rektor Samuel Stub Knutzen og lærerutnevnelsene i 1853

Samuel Stub Knutzen (1815–1892) tiltrådte som rektor ved Stavanger lærde og Realskole i 1853 etter kongelig utnevnelse. Samme år utnevnte kongen Axel Christian Rosenkrantz Smith (1812-1876) til overlærer og tre lærere – Søren Olaus Sørensen (1808–1881), Henrik Eiler Severin Bahr (1821–1901) og Lauritz Christian Larsen (1816–1877) – til adjunkter. Alle disse tre hadde teologisk utdannelse og teologisk embetseksamen (cand.theol.).

Rosenkrantz Smith, som hadde vært adjunkt ved skolen siden 1841, forlot den kort tid etter at han var blitt utnevnt til overlærer ved en annen skole. De tre øvrige adjunktene ble værende i flere år – det samme gjorde Knutzen selv. Da han gikk av som rektor i 1863, var overlærer Carl Tank Anker Borch (1823–1895) konstituert i stillingen i en overgangsperiode, før Lars Olai Schøning (1819–1893) overtok. Borch hadde da vært overlærer i ni år, og Schøning hadde tidligere arbeidet som adjunkt ved skolen . Schøning ble ikke lenge i rektorstillingen; i 1866 takket han ja til prestestilling i Bodø – omtrent ett år før Alexander L. Kielland fullførte 4. latinklasse.

Lærerstaben rundt 1856 og 1866

Personalet i 1856

I januar 1856 bestod lærerstaben av tolv personer:
«undertegnede Skolens Rector, Overlærer Borch, Adjuncterne Sørensen, Bahr, Larsen og Boye, Timelærerne Bergh og Meyer, Hjælpelærerne Jürgens, Gedde og Oftedahl samt Skrive‑ og Tegnelærer Hanson».

I Norges statskalender for 1856 er det imidlertid bare de faste stillingene som er oppført, noe som gir inntrykk av at skolen ble drevet med halvparten så mange lærekrefter som den faktisk ble. Da Kielland startet som elev i 1855/56, hadde skolen seks faste stillinger. Da han gikk ut i 1866/67, hadde tallet økt til åtte.

Personalet i 1866

I rektor Schønings årsberetning fra 1866 er 16 lærere listet opp:
 Carl Tank Anker Borch, Lauritz Christian Larsen, Søren Olaus Sørensen, Henrik Eiler Severin Bahr, Henrik August Meyer, Boie Jacobsen, Caspar Christian Boye, Wilhelm Andreas Eckhoff, Peter Faag Jespersen, Valdemar Emil Holst, Jacob Kielland (1841-), Tønnes Stavnem, Svend Larsen Oftedahl, Andreas A. Norland, Bernhard Frederik Hansen, John Gill. I tillegg bidro to studenter i perioder.

Rektors trykte beretning fra 5. juni 1866 nevner også adjunkt Carl Wilhelm Bøbert, som ble ansatt i 1863 og døde i september 1865, samt timelærer G. Kielland (ansatt 1862–1865) og en midlertidig lærer, student H. Knudsen.

Norges statskalender for 1866 gir et nesten identisk bilde, men lister kun rektor, de tre overlærerne og fire adjunkter med navn, fødselsår, utdanning og ansettelsesår. Timelærerne omtales kun som et antall.

Rektor Knutzens vurderinger av lærerstaben

I årsberetningene til skolens eforat gir Knutzen grundige beskrivelser av lærerne: fullt navn, alder, utdanning, tidligere erfaring, arbeidsområde ved skolen, sivil status, lønn og en kort vurdering av faglige og pedagogiske evner.

I beretningen fra 19. januar 1856 nevner han selv at han er 40 år gammel, med artium (1835), anneneksamen (1836) og filologisk embetseksamen med karakteren Laudabilis (1842). Han hadde flere års erfaring som adjunkt i Bergen (1843–49) og som bestyrer ved Arendals Middel‑ og Realskole (1849–53). Som rektor i Stavanger underviste han ni timer i uken, to i latin og syv «Prøvetimer» i andre klasser. Han var ugift, hadde gratis bolig og 900 spesidaler i årslønn.

Lønn, rekruttering og Knutzens bekymringer

Som rektor var Knutzen opptatt av lærernes lønn, både for å beholde dyktige lærere og fordi han mente de måtte kunne forsørge en familie. Lønnsforskjellene var store; gymnastikklæreren tjente desidert minst. I årsberetningen for 1857 fremhevet Knutzen behovet for bedre vilkår, særlig for adjunktene:

«Adjunct Sørensen og Adjunct Larsen ere formentlig efter Alder og Candidataar blant de allerdaarligst stillede Skoleembedsmænd […] Herr Larsen […] kunde vistnok gjerne bytte Kaar med flere baade samtidige og yngre Academici.»

Han fremhevet også at adjunktene burde tilgodeses ved «Dyrtidstillæg».

Belastningen på lærerne i 1860

I årsberetningen for 1862 forklarer Knutzen hvorfor han ikke leverte beretning året før:
Sykdom, permisjoner og vakante stillinger førte til at «saameget af Sygdom, Permission, Vacancer o. L.» inntraff at ingen rapport kunne leveres. I mellomtiden hadde flere sluttet – U. F. Neumann, K. S. Spenning og O. Bergesen – mens C. C. Boye, H. A. Arnesen, J. A. Neumann, W. E. Holst og kaptein J. Gill var blitt ansatt. Personalet talte nå 17 personer.

Debatten om arbeidsbelastningen på elevene (1866)

På 1860‑tallet arbeidet en offentlig kommisjon med å vurdere det «høiere Skolevæsen». Stavanger lærde og Realskole sendte inn en erklæring i 1866, som uttrykker skolens bekymring for elevenes arbeidsbyrde. Her heter det blant annet:

«… en av de smerteligste Følelser, en Skolemand har at kjæmpe med i Udførelsen af sin Gjerning, er den, som maa vækkes ved Bevidstheden om, at han [læreren] gjennem det Overmaal af Arbeide, der paalægges Discipelen, nedbryder istedetfor at opbygge; at den legemlig og aandelige Kraft herigjennem undergraves i sin Rod […]»

Erklæringen beskriver hvordan elever i de øverste klassene tilbringer fem timer daglig ved skolen «under streng Opmærksomhed», og deretter bruker kvelden – ofte til klokken 9 eller 10 – på lekselesing. Totalt brukte de «omkring 11 Timer med stillesiddende Arbeide». Særlig norsk stil, som kunne kreve tre til fire timers arbeid, ble fremhevet som belastende.

Den første læreren rektor Knutzen omtalte i årsberetningen fra 1856, var den da 33 år gamle Carl Tank Anker Borch (1823–1895). Han hadde tatt artium i 1838 og anneneksamen året etter med karakteren Laud. På 1840‑tallet hadde han avlagt han filologisk embetseksamen med Haud.

Før Borch i april 1854 ble utnevnt til overlærer ved skolen, hadde han variert yrkeserfaring. Han hadde arbeidet som privatlærer, vikar ved Kongsberg skole og adjunkt ved Christiansands lærde skole, hvor han også en periode hadde fungerte som bestyrer.

I skoleåret 1855/56 underviste Borch i gresk, historie og geografi i de øverste klassene, i alt 25 timer i uken. Rektor Knutzen beskrev ham som «en Mand med solide Kundskaber i sine Fag og i alle Maader en paalidelig Lærer». Årslønnen var 500 spesidaler.  Han var ugift og hadde bare seg selv å forsørge. I 1857 var han fremdeles ungkar, men året etter var han gift, og i 1863 var han trebarnsfar. 

Rektor Knutzens vurderinger

Knutzen kommenterte Borchs arbeid i flere årsberetninger:

• 1857: «Han er en Mand med gode Kundskaber i sine Fag, hvori ogsaa hans Elever gaae jævnt fremad.»
• 1858: «Han er en Mand med gode Kundskaber i sine Fag, hvori ogsaa hans Elever gaae jævnt fremad.»
• 1859: «Han er en Mand med mange Kundskaber navnlig i de Fag, han docerer; den Jævnhed og Støhed, hvorved hans Underviisning især anbefaler sig, aabenbarer sig ogsaa idetheletaget hos hans Elever ved en temmelig jævn Kundskab.»
• 1860: «Han er en brav Mand, vel hjemme i sine Fag og varetager nøiagtig sine Forretninger.»
• 1862: «Han er en hæderlig Mand, vel hjemme i sine Fag og varetager nøiagtig sine Forretninger, ligesom det idethele synes at gaae jævnt i hans Fag.»
• 1863: «Han er en brav Mand, der nøiagtig passer sine Forretninger, og synes det idethele at gaae jævnt i hans Fag.»

I 1866 karakteriserte rektor Schøning Borch som en «nidkjær og duelig Lærer».

Lønn

Borch var skolens best betalte lærer. I 1856 tjente han 500 spesidaler i året, og ti år senere var lønnen hans økt til 800. Flere år mottok både han og de andre lærerne dyrtidstillegg. I 1858 fikk Borch 130 spesidaler i tillegg, i 1859 og 1860 fikk han 140 spesidaler årlig, og i 1862 mottok han 75. De følgende årene fikk han ordinær lønn på 800 spesidaler.

Konstituert rektor og tydelig i arkivene

I løpet av årene ved skolen var Borch flere ganger konstituert rektor: både før Knutzen tiltrådte, i perioden mellom Knutzen og Schøning, og igjen etter at Schøning sluttet. Han fungerte også som rektor når Steen satt på Stortinget. Som følge av dette finnes det mange innførsler skrevet av ham i skolens arkiver. Håndskriften hans var pen og relativt lett å lese sammenlignet med flere av kollegene.

Bakgrunn og yrkesvei

Søren Olaus Sørenssen (1808–1881) var, som flere av de andre lærerne, utdannet teolog. Han var den eneste av dem som selv hadde vært elev ved skolen da den startet opp i 1826. Han hadde tatt embetseksamen i 1836, tolv år etter at han fullførte artium og elleve år etter at han avla anneneksamen. Resultatet på begge eksamener var Haud. Etter endt utdanning hadde han arbeidet som huslærer og privatlærer i en årrekke før han i 1843 ble bestyrer ved Stavanger Almueskole. Ved Stavanger lærde og Borgerskole begynte han som timelærer i 1846, han fikk tittelen adjunkt i 1853, og ble utnevnt til overlærer i 1876.

I skoleåret 1855/56 var han 47 år gammel. Han underviste 24 timer i uken i religion, matematikk, regning og handelsfag, og han var i tillegg skolens kasserer. Årslønnen hans var 300 spesidaler, og han forsørget familie. Rektor Knutzen omtalte ham i 1856 som «en arbeidssom og hæderlig Mand i sit Kald og en øvet Lærer, især hvad angaaer i Handelsfag, Regning og Religion».

Undervisning og rektors vurderinger

De påfølgende årene beskrev Knutzen ham slik i årsberetningene:

• 1857: «Han er en arbejdsom og hæderlig Mand i sit Kald og en øvet Lærer, navnlig i Handelsfag, Regning og Religion.»
• 1858: «Han er en øvet Lærer i sine Fag, arbeidsom og hæderlig.»
• 1859: «Han er, navnlig i de Fag, hvori hans Underviisning for Tiden især falder, en brugbar og øver Lærer.»
• 1860: «Han er, navnlig i de Fag, hvori hans Underviisning for Tiden især falder, en brugbar og øvet Lærer.»
• 1862: «Han er navnlig i de Fag, hvori hans Underviisning for Tiden især falder, en øvet og ret duelig Lærer.»
• 1863: «Han er i de Fag, hvori han nu underviser, en øvet og ret duelig Lærer.»

I årsberetningen for 1866 delte rektor Schøning vurderingen og karakteriserte ham som en «duelig Lærer».

Bakgrunn og ansettelse ved skolen

Henrik Eiler Støren Bahr (1821–1901) ble ansatt ved skolen som timelærer i 1852 og ble allerede året etter utnevnt til adjunkt. Han var utdannet teolog og hadde tatt embetseksamen i 1844, seks år etter at han avla examen artium.

Undervisning og rektors vurderinger

I årsberetningen for 1856 skrev rektor Knutzen at Bahr «lægger for dagen gode Lærergaver og besidder megen dygtighed i Naturhistorie.» Det året underviste Bahr 24 timer i uken i naturhistorie, historie og geografi. Årslønnen var 300 spesidaler. Han var da 35 år gammel og ugift. I senere årsberetninger noterte Knutzen at Bahr var blitt gift og hadde fått forsørgeransvar for to barn.

Rektor Knutzen vurderte Bahrs kunnskaper og pedagogiske evner slik:

• 1857: «Han er en Mand med et særdeles godt Foredrag som Lærer og besidder navnlig i Naturhistorie megen Dygtighed.»
• 1858: «Han er en Mand ved et særdeles godt Foredrag som Lærer og besidder navnlig i Naturhistorie megen Dygtighed.»
• 1859: «Han er en Mand med et særdeles godt Foredrag og med gode Lærergaver idethele.»
• 1860: «Han er en duelig Mand med et særdeles godt Foredrag og især vel hjemme i Zoologien.»
• 1862: «Han er især vel hjemme i Zoologien og anbefaler sig navnlig ved et klart og anskueligt Foredrag.»
• 1863: «Han er en duelig Mand, der navnlig anbefaler sig ved et klart og anskueligt og ret Lærerforedrag.»

Rektor Schøning vektla det samme i årsberetningen fra 1866. Han beskrev Bahr som en lærer med «et klart og let Foredrag» og «grundige Kundskaber».

Denne årsberetningen ble trykt sammen med Bahrs egen tekst Stavanger Omengs Fugle. I forordet understreket Bahr at hans «lille Skrift» ikke var ment som en fullstendig fortegnelse over fuglene i området eller som et vitenskapelig arbeid, men som et hjelpemiddel for elevene til å finne ut hvilke fugler de observerte.

Bakgrunn og utdanning

Lauritz Christian Larsen (1816–1877) hadde tre års erfaring som bestyrer ved Brevigs Borgerskole da han 26. mars 1853 ble tilsatt som adjunkt ved Stavanger lærde og Realskole. Før dette hadde han vært huslærer i Arendal, tilbrakt to år i utlandet og arbeidet ett år som manuduktør i Christiania.

Han var utdannet teolog i 1840, etter at han fire år tidligere hadde tatt artium og senere avlagt anneneksamen. På alle tre eksamener fikk han karakteren Laud.

Undervisningsfag og arbeidsvilkår

Selv om han var teolog, underviste han – som flere av de andre teologiutdannede lærerne – ikke i religion. Fagene hans var fransk og tysk, 24 timer per uke. Årslønnen var 300 spesidaler.

Rektor noterte at han var ugift, noe som ikke helt stemte. Larsen giftet seg i juli 1850, men ble enkemann elleve måneder senere.

Rektors vurderinger

Rektor Knutzen vurderte ham som «en Mand med meget gode Evner og en mangesidig dannelse samt en duelig Lærer i sine Fag.»

Omtalen i årsberetningene holdt seg bemerkelsesverdig stabil gjennom årene:

• 1857: «Han er en Mand med meget gode Evner og en mangesidig Dannelse samt en stræbsom og livlig Lærer.»
• 1858: «Han er en Mand med meget gode Evner og en mangesidig Dannelse, saa at han kan gjøre Tjeneste i de fleste Fag, hvorhos han er en stræbsom og duelig Lærer.»
• 1859: «Han er en Mand med meget gode Evner og af en mangesidig Dannelse, saa at han kan gjøre Tjeneste i de fleste Fag, hvorhos han er en stræbsom og livlig Lærer.»
• 1860: «Han er en begavet, Kundskabsrig og duelig Mand.»
• 1862: «Han er en Mand med meget gode Evner og anbefaler sig især som Kundskagsrig og derhos som temmelig livlig Lærer.»
• 1863: «Han er en Mand med meget gode Evner og anbefales sig især som Kundskabrig og derhos som temmelig livlig Lærer.»

I årsberetningen fra 1866 skrev rektor Schøning at Larsen hadde «grundige Kundskaber i de levende Sprog, i hvilke han er en dygtig og begavet Lærer.»

Bakgrunn og utdanning

Ole Langfeldt Boye (1821–1877) startet i jobben som adjunkt ved Stavanger lærde og Realskole sommeren 1854 og arbeidet der til 1865, da han fikk stilling som overlærer i Kristiansund. Filologisk embetseksamen hadde han tatt tidlig på 1850‑tallet. Samtidig med at han var student, underviste han ved Bergens Skole, Strøms militaire Institut og Nissens Latin- og Realskole.

Han hadde gode karakterer: til examen artium fikk han Laud, til anneneksamen Laudabilis præceteris. Resultatet på den filologiske embetseksamenen var først Haud, men han gikk opp på ny og fikk Laud.

Undervisning og arbeid ved skolen

I skoleåret 1855/56 underviste han i matematikk, norsk og latin, 24 timer i uken. I 1856 var han familieforsørger med en årslønn på 300 spesidaler.

Rektor Knutzen beskrev ham det året som «en Mand med meget gode Evner og en duelig og livlig Lærer.»

Rektors vurderinger år for år

Den samme vurderingen gikk igjen i flere årsberetninger, men i 1862 skrev Knutzen noe mer utførlig:

• 1857: «Han er en Mand med meget gode Evner og vel begavet som Lærer.»
• 1858: «Han er en Mand med meget gode Evner og vel begavet som Lærer.»
• 1859: «Han er en Mand med meget gode Evner og vel begavet som Lærer.»
• 1860: «Han er en Mand med meget gode Evner og vel begavet som Lærer.»
• 1862: «Han er en Mand med meget gode Evner og ret begavet som Lærer; en vis Uregelmæssighed aabenbarede sig en Tid nu og da, men har jeg i det sidste Aars Tid havt Anledning til at være meget vel tilfreds. Han anbefales som en Familieforsørger i smaa Kaar til al den Forbedring i Lønning, der maatte være Anledning til at yde ham – visselig baade til Skolens og hans Gavn.»
• 1863: «Med hans Lærergjerning og hans Forhold forøvrigt har jeg i det forløbne Aar havt Anledning til at være vel fornøiet.»

Bakgrunn og utdanning

Boye Jacobsen (1828–1908) fikk jobb som timelærer ved Kongsgård rundt skolestart i 1857. To år senere ble han utnevnt til adjunkt. Han hadde tatt artium i 1847 og anneneksamen tre år senere med karakteren Laudabilis præceteris. Filologisk embetseksamen med karakteren Laud tok han samme år som han fikk timelærerjobben i Stavanger. Mens han var student, arbeidet han både som lærervikar og huslærer.

Undervisning og arbeid ved skolen

I skoleåret 1862 var han 33 år gammel, ugift og underviste i matematikk, historie og naturlære, 24 timer i uken. Årslønnen var 300 spesidaler, men med tillegg ble den 350. Rektor Knutzen mente at han var «vel hjemme i flere Fag» og «en dygtig og meget driftig Lærer».

Rektors vurderinger år for år

Rektor Knutzen vurderte ham slik i de øvrige årsberetningene:

• 1858: «Han er en velstuderet Mand og en driftig Lærer.»
• 1859: «Han er en Mand med en sjælden Alsidighed, Grundighed, Duelighed og Driftighed.»
• 1860: «Han er en Kundskabsrig, duelig og driftig Mand.»
• 1862: «Han er vel hjemme i flere Fag og derhos en dygtig og meget driftig Lærer.»
• 1863: «Han er vel hjemme i flere Fag og derhos en dygtig og driftig docent.»

Rektor Schøning delte Knutzens vurdering og beskrev ham i årsberetningen fra 1866 som «En grundig og dyktig Mathematiklærer».

Kort tjenestetid ved skolen

Gerhard Gunnerus Bergh (1826–1880) var en kort periode timelærer ved skolen. I skoleåret 1855/56 underviste han 30 timer i uken i religion, engelsk, norsk og tysk på ulike klassetrinn. Han var da 28 år gammel, gift, utdannet teolog og hadde tidligere arbeidet både som privatlærer og som lærer ved Ringerike Realskole.

Årslønnen hans var 300 spesidaler, og i tillegg fikk han 50 spesidaler for å være sanglærer. Rektor Knutzen mente at han utførte «sin Gjerning med Nidkjærhed, Omtanke og Sirlighed, som nylig yttret i Anledning af hans Ansøgning om en Lærerpost ved Holts Seminarium.»

Bakgrunn og ansettelse

Henrik August Meyer (1830–1897) ble ansatt som timelærer ved skolen i oktober 1855, noen få måneder etter at han hadde fullført den filologiske embetseksamen med karakteren Laud. Han var da 25 år gammel, ugift og underviste i latin, norsk og regning, 25 timer i uken, for en årslønn på 300 spesidaler.

Erfaringen han hadde med seg, stammet fra privatundervisning han hadde tilbudt mens han var student. I årsberetningen for 1856 la rektor Knutzen vekt på at Meyer var «en Mand med solide philologiske Kundskaber og Alvor og Nøiagtighed som lærer.»

Rektors vurderinger

De påfølgende årene skrev rektor følgende om ham i årsberetningene:

• 1857: «Han er en Mand med solide philologiske Kundskaber og Alvor og Nøiagtighed som Lærer.»
• 1858: «Han er en Mand med solide philologiske Kundskaber og Alvor og Nøiagtighed som Lærer.»
• 1859: «Han er en Mand med solide philologiske Kundskaber og Alvor, Nøiagtighed og stor Arbeidssomhed i sin Lærerstilling.»
• 1860: «Han er i alle Maader solid Mand.»
• 1862: «Han er en solid Mand, hvem hans Kald og Disciplenes Tarv ligger alvorlig paa Hjerte. At han i Skoleaaret 1860/61 var fraværende paa en Udenlandsreise, under hvilken han især opholdt sig i Rom, kan bemærkes.»
• 1863: «Han er en solid Lærer, der lever for sin Gjerning.»

Rektor Schøning fremhevet også Meyers faglige styrke og pedagogiske dyktighet. I årsberetningen for 1866 skrev han at Meyer hadde «grundige Kundskaber og megen dygtighed som Lærer i de gamle Sprog.»

Bakgrunn og ansettelse

Magnus Christian Jürgens (1823–1889) ble ansatt som hjelpelærer i 1854, samme år som Gerhard Gunnerus Bergh. Jürgens var ferdig utdannet teolog midt på 1840‑tallet med karakteren Haud. I årene etter eksamen arbeidet han som lærer ved Egersunds Almueskole og ved Flekkefjords Borgerskole.

Arbeid ved Stavanger lærde og Realskole

Ved Stavanger lærde og Realskole underviste han 28 timer i uken på de lavere klassetrinnene, i de fleste fag. Årslønnen var 250 spesidaler. Rektor Knutzen beskrev ham i årsberetningen fra 1856 som «en meget nidkjær og hæderlig samt elskelig Lærer».

Avgang og prestegjerning

Jürgens forlot læreryrket og ble «personal Kapellan» hos sognepresten i Sogndals prestegjeld i Kristiansand stift.

Bakgrunn og ansettelse

Wilhelm Frederik Christopher Gedde (1820-1870) ble ansatt som midlertidig hjelpelærer i oktober 1855. Han underviste i de fleste fag, 28 timer i uken, i første fellesklasse. Årslønnen var 250 spesidaler. Som flere av kollegene sine hadde han teologisk embetseksamen, og karakteren hans var Haud. Før han ble hjelpelærer, hadde han i en årrekke livnært seg som huslærer.

Rektors vurderinger

I årsberetningen til eforatet i 1856 beskrev rektor Knutzen ham som «mindre øvet som Lærer ved en Skole, men staaer nidkjær og strævsom.»

De påfølgende årene skrev rektor:

• 1857: «Han er en ualmindelig nidkjær og stræbsom Mand, som derhos ogsaa i det forløbne Aar er gaaen fremad som Lærer.»
• 1858: «Med den bedste Villie og dermed forenet Interesse for Børn gjør han det ret godt i sin Classe.»
• 1859: «Med den bedste Villie og stor Samvittighedsfuldhed samt dermed forenet Interesse for Børn gjør han det ret godt i sin Classe.»

Avgang og prestegjerning

Gedde forlot etter hvert læreryrket og ble personell kapellan og senere prest.

Bakgrunn og utdanning

Svend Larsen Oftedahl (1812–1883) startet som hjelpelærer ved skolen våren 1853. Årslønnen hans var 200 spesidaler. Tidligere hadde han arbeidet som huslærer og ved allmueskolene i Stavanger. Lærerutdanningen tok han på Holt seminar, i relativt voksen alder og mens han hadde kone og barn å forsørge. Han var nær 40 år gammel da han fullførte utdanningen som seminarist.

Undervisning og rektors vurdering i 1855/56

I årsberetningen for skoleåret 1855/56 noterte rektor Knutzen at Oftedahl var gift, hadde flere barn og at han var en «fremadstræbende Lærer, der med Godhed og Kjærlighed hæderligen arbeider med sine mange smaae Elever».

Rektors vurderinger år for år

I de påfølgende årsberetningene vurderte rektor Knutzen ham slik:

• 1857: «Han er en barnegod, stræbsom og sædelig Lærer.»
• 1858: «Han er barnegod, stræbsom og i alle Maader hæderlig Lærer.»
• 1859: «Han er en barnegod, stræbsom og i alle Maader brav Lærer.»
• 1860: «Han er en Barneven og en hæderlig Lærer.»
• 1862: «Han er en elskelig Mand mod de Smaa, som ogsaa ere ham hengivne, og maa jeg paa det Allerbedste her gjentaget anbefale ham til et Gagetillæg eller personligt Tillæg fra næste Termin, da han vil have tjent her 10 Aar.»
• 1863: «Han er fremdeles en brav Lærer for de Smaa.»

Rektor Schøning beskrev ham i 1866 som en «dygtig Lærer».

Bakgrunn og ansettelse

Bernhard Frederik Hansson (1820–1883) var utdannet ved Charlottenborg kunstakademi i København. Han ble ansatt ved skolen på slutten av 1840‑tallet for å undervise i tegning og skriving. I skoleåret 1855/56 arbeidet han 17 timer i uken og hadde en årslønn på 150 spesidaler. Rektor vurderte ham som «særdeles dygtig i sit Fag og en meget duelig Medarbeider ved en Skole.»

Rektors vurderinger år for år

I årsberetningene vurderte rektor Knutzen ham slik:

• 1857: «Han er særdeles dygtig i sit Fag og en meget duelig Medarbeider ved en Skole.»
• 1858: «Han er særdeles dygtig i sit Fag og en duelig Medarbeider ved en Skole, navnlig en complet Ordensmand.»
• 1859: «Han er særdeles dygtig i sit Fag og en duelig Medarbeider ved en Skole, navnlig en complet Arbeidsmand.»
• 1860: «Han er en meget duelig Medarbeider ved vor Skole.»
• 1862: «Gage 230 Sp, maa anbefales paa det Allerbedste denne duelige Mand, der øver en god Indflydelse paa Elevernes Ordensands, til 250 Sp. fra næste Termin, da han vil være 15 Aars gammel Lærer her.»
• 1863: «En meget duelig Medarbeider.»

Rektor Schøning noterte i årsberetningen for 1866 at Hansson var «en dygtig Lærer» i skriving og tegning.

Bakgrunn og ansettelse

Knud Severin Spenning (1831–1908) ble ansatt som hjelpelærer ved skolen i august 1856. Han var da 25 år gammel og ugift. Tre år tidligere hadde han tatt teologisk embetseksamen med karakteren Laud. I årene etter eksamen hadde han arbeidet som vikar ved Kongsberg skole og som huslærer i Larvik.

Det første året på Kongsgård underviste han 30 timer i uken i religion, regning og matematikk. Årslønnen var 250 spesidaler. Rektor Knutzen mente at han hadde «gode Anlæg som Lærer» og var «en stræbsom Mand».

Rektors vurderinger år for år

De fire neste årene omtalte rektor Knutzen ham slik:

• 1857: «Synes at have gode Anlæg som Lærer og er en stræbsom Mand.»
• 1858: «Han er vel begavet som Lærer og en arbeidsom Mand.»
• 1859: «Han er en særdeles begavet Lærer og Skolemand idethele.»
• 1860: «Han er en meget duelig Skolemand.»

Rektor Knutzens sterke anbefaling i 1861

I brevet til eforatet i 1861 uttrykte rektor Knutzen stor bekymring for at skolen kunne miste Spenning. Han mente Spenning var en av skolens dyktigste og mest pålitelige lærere, og at det ville bli svært vanskelig å erstatte ham. Derfor ba han innstendig om at Spenning måtte få et lønnstillegg slik at skolen kunne beholde ham.

Brev i sin helhet

Timelærer ved denne Skole, Candidat Spenning, ansørger om en ledig Timelærerpost ved Kongsberg Middel- og Realskole, – et Andragende som jeg, da Ansøgningstiden snart er udløben, og da herr Sp. gjentaget har ansøgt Adjunctposten, ogsaa ganske nylig, har tilladt mig at fremsende directe til Kongsberg Skoles Rector.
Jeg maa imidlertid ansee det for at ville være saare uhældigt for denne Skole, om Herr Sp. herfra skulde blive forflyttet. Han vil utvivlsomt neppe her blive erstattet i den besværlige Post, han bestrider. Jeg anseer det derfor at være min ubetingende Pligt mot Skolen at gjøre, hvad jeg formaaer, til, at der, om paa nogensomhelst Maade Anledning gives dertil, kunde blive bevilget Herr Spenning et Tillæg til hans nuværende Lønning, som er 300 Sp. med Dyrtidstillæg 50 Sp. Manden er ca. 30 Aar, omtr. 8 Aars Candidat, har ligesaa været i Lærerviksomhed i 8 Aar, deraf 6 Aar ved offentlige Skoler, her paa 5 Aar. Han er en brugbar Mand i flere Fag og vilde kunne gjøre god Tjeneste paa forskjelligt Stadium af Skolen. Jeg har stedse været meget vel tilfreds med ham og maa ubetinget ansee ham som en af de allerdygtigste Lærere ved Skolen i min Tid. Vi trænge visselig her, jeg tør jeg [sic!] gjerne sige fortinsvis, om saadanne Folk, der kan holde ud at anstrengende Arbeide, saa talrige, som vore Classer for en stor Deel ere. Norsk og Religion i Fælledsclasser, saa Herr Sp. nu har, derhos til Deels eller for største Deler Norsk i 1ste Latin og Realclasse, i alt 28 Timer – fordres ret en brugbar og øvet Mand. Tidene tillade neppe heller saa let at give Slip paa den øvede Lærer. De dygtige theologiske Candidater tør blive alt sjældnere i Skolens Tjeneste, allerhelst paa landets yderkanter. Jeg antager forvist, at et Lønstillæg af 50 Sp vil bevirke at vi endnu nogen Tid beholder Herr Sp., der under saadanne Omstændigheder formentlig vil blive sat istand til at renonsere paa Biforretninger, som oeconomiske og Familie-Forholde gjøre det fornødent for ham at modtage, og til at leve alene for sin Underviisning ved Skolen og de philologiske Studier, han i sin knappe Fritid sysler med – med det Maal for Øie at slaae sig til i Skolevæsenets Tjeneste. – Det høie Ephoratets bedste Anbefaling og Assistanse til, at et personligt Tillæg af 50 Sp. aarlig bevilges Timelærer Candidat Spenning, tør jeg saaledes herved andrage om. 

Spenning forlot Kongsgård noen få måneder senere og startet i ny jobb ved Kongsberg skole.

Bakgrunn og ansettelse

Hans Henrik Thaulow (1832–1880) var 25 år gammel og ugift da han i oktober 1857 fikk jobb som hjelpelærer på Kongsgård. Året før hadde han avlagt teologisk embetseksamen med karakteren Laud. Han hadde litt erfaring som privatlærer, men hadde ikke arbeidet ved andre skoler før han kom til Stavanger.

Undervisning og arbeidsvilkår

Thaulow underviste 30 timer i uken på de lavere klassetrinnene. Årslønnen var 250 spesidaler, men siden han også veiledet elevene i sang fire timer ukentlig, ble lønnen 300. Med et dyrtidstillegg på 70 spesidaler var den reelle årslønnen 370. Rektor Knutzen noterte at Thaulows første tid ved skolen hadde vært «ret god».

Etter nær fire år som hjelpelærer fikk Thaulow stilling som timelærer ved oppstarten av skoleåret 1861/62. Samme år fikk han også noe færre undervisningstimer. Lønnsmessig gjorde stillingsendringen liten forskjell: den faste årslønnen var fortsatt 300 spesidaler, med et tillegg på 50.

Rektors vurderinger år for år

Rektor Knutzens vurdering av ham i årsberetningene var:

• 1859: «Han har ret gode Anlæg som Lærer.»
• 1860: «Han er en stræbsom Mand, men noget sygelig.»
• 1862: «Han er en Mand med gode Evner og en nidkjær Lærer, der ogsaa gaaer fremad.»
• 1863: «Han er en Mand med gode Evner og viser Nidkjærhed i sin Gjerning.»

Avgang

Thaulow forlot Stavanger og lærerstillingen der i 1864 for å bli adjunkt i Ålesund. Der fikk han avskjed i nåde i 1875.

Bakgrunn og ansettelse

Ulrik Frederik Neumann (1831–1894) ble ansatt som timelærer ved skolen sommeren 1856. Han var da 26 år gammel og nygift. Etter å ha avlagt teologisk embetseksamen hadde han studert levende språk og oppholdt seg halvannet år i utlandet. På bakgrunn av dette fikk han ansvaret for all engelskundervisning ved skolen. Han underviste også i tysk.

Undervisningstiden var 30 timer i uken, og årslønnen var 300 spesidaler. Rektor Knutzen påpekte i sin omtale til eforatet at Neumann «Havde før sin Ansættelse her kun ubetydelig Øvelse og Erfaring som Lærer, men lægger ved Siden af gode Evner og Kundskaber Stræbsomhed som Lærer for Dagen.»

Rektors vurderinger år for år

De to påfølgende årene vurderte rektor ham slik:

• 1858: «Ved gode Evner overhovedet, gode Kundskaber og god Villie har han i den Tid som han har været her, gjort ret gode Fremskridt som Lærer.»
• 1859: «Han er en sædelig Mand med gode Kundskaber og en fremadstræbende Lærer.»

Avgang og prestegjerning

Som flere lærere ved Kongsgård valgte også Neumann etter noen år å forlate skoleverket og bli prest. I 1860 sluttet han som lærer i Stavanger for å bli kateket og bestyrer ved Borgerskolen i Haugesund. Senere fikk han prestestillinger i Skånevik, Skjerstad og Melhus.

Bakgrunn og ansettelse

Caspar Christian Boye (1827–1910) startet som timelærer på Kongsgård høsten 1860. Han var da nesten 33 år gammel, ugift og hadde en del undervisningserfaring både som huslærer og som lærer ved Ringerikes realskole og Hortens skole, hvor han hadde arbeidet i halvannet år hvert sted.

Selv om han hadde studert teologi, var det ikke religion han underviste i. Han fikk ansvaret for all engelskundervisning ved skolen samt for tyskundervisningen i fellesklassene. Til sammen underviste han 26 timer i uken. Årslønnen hans, inkludert tillegg, var 350 spesidaler.

Rektors vurderinger

I årsberetningen fra 1862 vurderte rektor Knutzen ham slik: Han manglet fremdeles «Erfaring og Øvelse som Skolemand, medens det dog i hans Hovedfag Engelsk synes at gaae ret godt.»

Året etter skrev Knutzen: «Sygelighed har i det forløbne Aar gjentaget hemmet hans Virksomhed.»

Senere vurderinger og videre karriere

Av rektor Schønings årsberetning fra 1866 går det frem at Boye var blitt gift og dermed familieforsørger. Schøning mente at han viste «Alvor og Flid som Lærer.»

Boye ble, som flere av de andre lærerne, værende på skolen til han gikk av med pensjon. Da hadde han undervist der i 38 år.

Hva utstillingen viser

Denne nettutstillingen gir en oversikt og et innblikk i et godt bevart arkiv fra en skole som på 1800‑tallet tilbød undervisning på både grunn‑ og videregående nivå. Elevene kunne starte i forberedelsesklasser som seksåringer og avslutte skolegangen tolv år senere med hovedeksamen og examen artium. Utstillingen inneholder også enkelte dokumenter fra Kielland‑familiens privatarkiv.

Formål

Hovedformålet er å gjøre arkivkilder synlige og tilgjengelige for elever og lærere i videregående skole, og for studenter ved universiteter og høgskoler. Forhåpentligvis kan den bidra til en dypere forståelse av hvordan unge mennesker tok veien mot høyere utdanning på 1800‑tallet – hundreåret der grunnlaget for dagens norske utdanningssystem ble lagt.

Selv om eierskap, organisering og læreplaner har endret seg mange ganger siden, er det lett å kjenne igjen trekk som også preger skolen i dag. Skolehverdagen og lærer‑elev‑rollen er annerledes, men enkelte situasjoner i klasserom og friminutt kan fortsatt minne om dem som utspilte seg for mer enn 150 år siden.

Om skolen og kildene

Nettutstillingen handler om det vi i dag kjenner som Stavanger katedralskole, eller Kongsgård skole. Siden reformene på 1970‑tallet har den vært en fylkeskommunal videregående skole. Utstillingen er ikke en samlet historiefortelling om skolen eller en uttømmende beskrivelse av arkivet.

Kjernen er arkivdokumenter fra skolen, men utstillingen trekker også inn materiale fra andre samfunnsinstitusjoner og Kielland‑familiens privatarkiv. Med utgangspunkt i skolens dokumenter er det søkt etter utfyllende informasjon i andre kilder, som kirkebøker og folketellinger.

Metode og kildebruk

Arkivmaterialet er supplert med aviser og bøker fra samtiden. Slik får vi se hvordan samspillet mellom ulike kilder kan gi et relativt godt bilde av personer og hendelser. Nettopp dette samspillet gir både muligheter og utfordringer i historiefaget – som undervisningsfag og som forskningsfelt.

I nettutstillingen er informasjon fra ulike kilder satt sammen, men i liten grad tolket. Det er brukeren som inviteres til å gjøre fortolkningen.

Et mangfold av videre kilder

For interesserte finnes det fortsatt mange dokumenter å utforske. I utvalget av kilder er det lagt vekt på forhold som antas å ha interesse også utenfor lokalområdet.

Etikk og tilgjengelighet

Alle dokumentene som er brukt, er åpent tilgjengelige. Tidsgrensen for lovpålagt taushetsplikt er for lengst passert. Ved utviklingen av utstillingen er det tatt hensyn til Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (2021), spesielt artikkel 29 om respekt for menneskers ettermæle.

Forfatter og bidragsytere

Utstillingen er laget av Ine Fintland (førstearkivar, Nasjonalarkivet), med god hjelp og innspill fra:

• Torkel Thime, (spesialrådgiver, Nasjonalarkivet)
• Hanne Karin Sandvik (seniorrådgiver, Nasjonalarkivet)
• Atle Brandsar (rådgiver, Nasjonalarkivet)
• Synnøve Østebø (arkivar, Nasjonalarkivet)
• Marie Smith‑Solbakken (professor, Universitetet i Stavanger)

Utstillingen ble første gang lagt ut på Nasjonalarkivets nettsider 5. november 2024. I forbindelse med omlegging til nye nettsider, er utstillingen litt justert. Kunstig intelligens er brukt til å gjøre den mer SEO-vennlig.

1. Kritisk kildearbeid (A og B)

Oppgave:
Nettutstillingen viser dokumenter som er skapt på 1800‑tallet. Selv om dette er autentiske og troverdige kilder, må de leses og analyseres med et kritisk blikk når de skal brukes for å gi et sannferdig bilde av datidens skolegang.

(A) Reflekter over hvilken informasjon vi ikke finner i de bevarte dokumentene, og som kunne ha bidratt til å komplettere bildet av elevenes og lærernes situasjon.
(B) Tenk gjennom hvordan våre egne erfaringer og vår tids kunnskap preger måten vi leser og tolker disse dokumentene.

2. Opplysningstidens idealer

Oppgave:
Drøft hvordan opplysningstidens idealer preger den informasjonen om innholdet i skolen og utformingen av undervisningen som vi får fra arkivdokumentene og avisoppslagene i utstillingen.

3. Undervisning før og nå

Oppgave:
Diskuter hva arkivdokumentene kan fortelle oss om forskjeller og likheter i undervisningsopplegg (inkludert lærernes kompetanse) og timeplaner mellom datidens videregående undervisning og dagens videregående skole.

4. Kiellands skolegang og forfatterskap

Oppgave:
I utstillingen er det lagt vekt på forfatteren Alexander Kiellands skolegang. Hvilke opplysninger i arkivdokumentene – for eksempel om karakterer, oppførsel og fravær – kan gi oss nøkler til å forstå sider ved hans forfatterskap? Begrunn svaret.

5. Kirkebøker og dødsårsaker

Oppgave:
Mange av kildene som er brukt her er kirkebøker. På den tiden var det vanlig å notere dødsårsaken til dem som døde. Håndskriften kan være krevende å lese, men forsøk gjerne å finne ut hva som var typiske dødsårsaker.
(For generell informasjon, se Store medisinske leksikon: «dødsårsaker».)

6. Høy barnedødelighet

Oppgave:
Det var ikke bare Alexander Kielland som mistet nære familiemedlemmer. På 1800‑tallet var barnedødeligheten høy og gjennomsnittlig levealder lav. Finn ut mer om dette ved å undersøke en kirkebok fra et område du selv er interessert i.

7. Lærerlønn og pengeverdi

Oppgave:
I nettutstillingen finnes informasjon om lærerlønningene. Bruk denne kalkulatoren fra Norges Bank til å regne beløpene om til dagens pengeverdi: Priskalkulator.
Merk: 1 spesidaler = 4 kroner (etter myntenhetsreformen i 1874).

8. Hvem var den typiske læreren?

Oppgave:
Hvem var den typiske læreren på Kongsgård i 1850‑ og 1860‑årene? Hvilken utdanning hadde han? Hvor gammel var han? Hva var hans sivile status? Hvor mange barn hadde han?

9. Lærer‑ og elevroller

Oppgave:
Hvordan har lærer‑ og elevrollen endret seg fra Kiellands tid og frem til i dag? Hvilket inntrykk får du av elevenes skolehverdag og fritid når du leser erklæringen fra Stavanger lærde og Realskole 5. oktober 1866? (Se kap. Rektorene Knutzen og Schøning og lærerstaben på 1850–1860‑tallet)

10. Hvilke lærere ville passet i dag?

Oppgave:
Hvilken eller hvilke av lærerne som arbeidet ved Kongsgård på 1850‑ og 1860‑tallet mener du ville egnet seg best i et klasserom i dag? Hvem ville egnet seg dårligst? Begrunn svaret.

11. Fag – før og nå

Oppgave:
Velg ett av fagene Alexander og medelevene hans hadde. Hva er likt og ulikt sammenlignet med undervisningen i dag? Sammenlign gjerne en historisk lærebok med læreboken du bruker i dag.

12. Fag som kunne fått innpass i dag

Oppgave:
Flere av fagene Alexander og hans medelever hadde står fortsatt på timeplanen i dag, men innholdet er endret. Andre fag tilbys ikke lenger. Hvilke fag mener du lettest kunne fått innpass i dagens skole? Begrunn svaret.

13. Syn på undervisning og læring

Oppgave:
Hvilket syn på undervisning og læring mener du at rektors vurderinger av lærerne uttrykker?

14. Utfordringer som elev på 1850‑ og 60‑tallet

Oppgave:
Hva ville vært de største utfordringene for deg dersom du hadde vært elev ved Kongsgård på 1850‑ og 1860‑tallet? Begrunn svaret.

15. Fasiliteter og hjelpemidler

Oppgave:
Beskriv hvilke fasiliteter og hjelpemidler du har som elev i dag som elever på 1850‑ og 1860‑tallet ikke hadde tilgang til. Har det hatt noen betydning for synet på kunnskap og læring? Begrunn svaret.

16. Skolehverdag – før og nå

Oppgave:
Hvilke utfordringer, muligheter og krav møter du i din skolehverdag? Ser du noen likheter med situasjonen for elevene på Kongsgård på midten av 1800‑tallet?

17. Finn familiemedlemmer i arkivene

Oppgave:
Velg ett eller flere familiemedlemmer til en av lærerne og forsøk å finne mer informasjon om dem i folketellingene fra f.eks. 1891, 1900, 1910 og 1920.
Merk at gifte kvinner som regel tok ektemannens etternavn. Du kan også søke i kirkebøker for å finne ut om de giftet seg, fikk barn og når de døde.

Hva arkivet inneholder

Arkivet etter Kongsgård skole – eller Stavanger lærde og Realskole, som var skolens navn da Alexander Kielland var elev – gir et innblikk i hans og medelevenes skolegang. Dokumentene viser mye om skolehverdagen sett fra lærernes og rektors perspektiv. Rektor beskriver gjerne lærerne som «duelige» og «kundskabsrige», mens lærerne kunne omtale elever som «uopmærksomme», «snakkelystne» eller «dovne».

Allment arkivskjema

For å finne fram i materialet er det nyttig å vite hvordan arkivet er bygget opp og hvilke typer opplysninger som finnes i de ulike delene.

Allment arkivskjema  er en modell som brukes for å forstå hvordan et arkiv er organisert. Skjemaet deler arkivet inn i tre hovedgrupper:

• Administrative serier
• Spesialserier
• Materiale med særskilt funksjon, medium eller format

Hver av disse rommer flere ulike serier og underserier.

Seriene i arkivet

En serie består av dokumenter som inneholder ensartet informasjon eller som gjenspeiler en bestemt aktivitet eller funksjon i virksomheten. Mange av seriene er videre delt inn i underserier.

Arkivet etter Kongsgård skole består av:

• fire administrative serier (A, B, C og E)
• to spesialserier (F og G)
• materiale om regnskap, foto og gjenstander (R, U og W)
• utskilte arkivdeler (Y), som omfatter lag og organisasjoner ved skolen

De administrative seriene inneholder møtebøker, kopibøker og journaler. I spesialseriene finner vi informasjon om elever og lærere, for eksempel klassesammensetning, fagfordeling, karakterer og fravær.

De administrative seriene

Forhandlingsprotokoller (serie A)

Forhandlingsprotokollene inneholder referater fra møter der lærerne har behandlet saker de av rektor eller andre er bedt om å ta stilling til eller uttale seg om. Det kan for eksempel gjelde vurdering av hvilke elever som er modne nok til å avlegge examen artium, eller hvordan lærerne stiller seg til endringer i regelverk for profesjonen.

Rektor kan også ha skrevet om opplegg ved skolestart og -slutt, pensum og undervisning. På første side i protokollen fra 1858 finnes informasjon om oppstarten i januar:

«Aar 1858 Fredagen d. 8. Januar samledes Skolens Lærere og Elever til Paabegyndelse af Underviisningen efter Juleferierne. Ved denne Leilighed fordrog Rector efter en kort Bøn Skolens Forholdsregler i Overensstemmelse med Skoleforordn.s § 48. Derefter blev foresat Eleverne Lectier for den kommende Uge, idet den regelmæssige Underviisning bestemtes at skulle begynde Mandag d. 11te.»

Kopibøker (serie B)

Kopibøkene finnes fra skolens oppstart i 1826 og inneholder kopier av skolens utgående brev til ulike instanser og privatpersoner. Fra perioden da Alexander Kielland var elev, finnes blant annet årlige beretninger fra rektor til skolens eforat.

Journaler (serie C)

Journalene inneholder oversikter over alle innkomne brev til skolen. De er ordnet kronologisk, og hver henvendelse har et unikt nummer. Dette nummeret viser videre til selve brevet i korrespondanse- og sakarkivet (serie E).

Korrespondanse og sakarkiv (serie E)

Denne arkivserien er interessant, men tidkrevende å arbeide med. Hovedårsaken er at materialet mangler en arkivnøkkel – et system som klassifiserer og ordner saker etter emne, avsender eller type.

Uten en slik nøkkel må man gå gjennom dokumentene manuelt for å finne fram til relevante opplysninger. Noen av arkivboksene dekker i tillegg et stort tidsrom, noe som kan gjøre arbeidet ytterligere omfattende.

Til tross for dette kan serien gi verdifull informasjon om skolens drift, om kontakten mellom skole og hjem, og om hvilke aktører som av ulike grunner ønsket å få innflytelse over elever og lærere.

Spesialserier

Hovedprotokoller (serie Fa)

Hovedprotokollene omfatter alle elever i perioden 1832–1936. I tillegg til navn, fødselsdato og dåps- og vaksinasjonsdato inneholder de opplysninger om foreldrenes navn, fars yrke, skolestart, klassetilhørighet, karakterer og vurderinger av evner, flid, fremgang og sedelighet.

Eksamensprotokoller (Serie Fb)

Eksamensprotokollene viser hvilke karakterer elevene fikk i de ulike fagene. Lærerne signerte i kolonnen for karakterene de hadde ansvar for.

Klassedagbøker (serie Fc)

Klassedagbøkene varierer i innhold. Noen viser kun fravær, mens andre også inneholder opplysninger om oppførsel, flid og anmerkninger. Noen bøker inkluderer også månedskarakterer i de ulike fagene.

Eksempler på anmerkninger:
– «Adolf Larsen vist en i høi Grad egenmægtig Opførsel […]» (21.11.1863)
– «Bødtker indleveret sin Karakterbog […]» (11.03.1864)