Domstoler

Tingretten eller Underretten var og er første instans i rettsvesenet på landet. Den bygger på det gamle bygdetinget der byene hadde et eget rettsapparat. Idag finnes Tingretten på følgende steder:

Lagtinget eller overretten var andre instans i rettsvesenet i Norge på 16- og 1700-tallet. Hit kunne man anke saker som var avgjort på bygde- og byting. Lagtinget ble ledet av lagmannen som på denne tiden fungerte som dommer, mens lagretten, som besto av alminnelige bønder og borgere, etterhvert bare var blitt rettsvitner uten vesentlig betydning for rettergangen. I 1797 ble lagtingene, samt Overhoffretten, erstattet av stiftsoverrettene som frem til 1815 var øverste instans i Norge, mens Høyesterett hadde tilhold i København.

Noen særdomstoler var da ankeinstans for underretten. Det gjaldt blant annet

• Overbirkerettene i Jarlsberg og Larvik grevskaper
• Bergamtrettene ved Sønna- og Nordafjelske bergamt
• Generalauditøren, som var en militær domstol

Tingbøkene fra disse rettene er også tilgjengelige under overrett på Digitalarkivet, bortsett fra materiale fra Nordafjelske bergamt.

Du kan lese mer om bergamtrettene i Håndbok for Riksarkivet s. 40-41.

På side 352-54 og 371-85 i Håndbok for brukere av På side 352-54 og 371-85 i Håndbok for brukere av statsarkivene av Liv Mykland kan du lese mer om arkivene etter under- og overrettene.

Herredagen var øverste rett i Norge fra 1539 til 1664. Den besto av et utvalg av de ledende menn i Danmark og Norge, og det hendte at også kongen var til stede. Fra 1599 møttes Herredagen fast hvert tredje år. Det er bevart dombøker fra 1578. Disse er skannet og tilgjengelige under skannet rettergangsmateriale på Digitalarkivet. De er også trykt og utgitt i serien Norske Herredags-Dombøger. 

Denne domstolen ble opprettet i 1666, etter innføringen av eneveldet. Den erstattet Herredagen og ble øverste rett i Norge, mens Høyesterett i København nå var den aller øverste rett. Fra Overhoffretten kunne saker som gjaldt en viss verdi eller liv og ære, appelleres til Høyesterett i København. I 1797 ble det foretatt en større endring av rettsvesenet, og i den forbindelse ble Overhoffretten nedlagt.

I oss finnes det et fyldig arkiv etter Overhoffretten. Fullstendig oversikt finner du på Arkivportalen. De eldste protokollene i Overhoffrettens arkiv er avskrifter av protokoller fra Herredagen. De største protokollseriene er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. Noen av protokollene har et samtidig alfabetisk register.

Flere registre er også skannet og er tilgjengelige fra samme siden i Digitalarkivet: 

• I ettertid er det laget et kronologisk register i tolv bind (Registratur 1119/51) med en kort fremstilling av den enkelte sak innenfor hvert år og med opplysning om domsnummer.  
• Det fins også et håndskrevet kortregister (Register til rettergangsmaterialet 1119/80) ordnet fylkesvis og så alfabetisk etter herred innenfor hvert fylke. Under hvert herred er kortene ordnet alfabetisk på gårdsnavn. Kortene har henvisning til årstall og et domsnummer som er inngangsnøkkelen til protokollene. 

Dommene fra 1667 til 1699 er trykt og utgitt i serien Overhoffrettsdomar. 

Disse ble opprettet i 1797, som en erstatning for Overhoffretten. Det var fire stiftsoverretter, én i hver av de fire stiftsbyene: Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Arkivene oppbevares i de respektive lokasjonene, men ingen arkivserier er foreløpig skannet. Noe av materialet fra Kristiania stiftsoverrett før 1800 inngår i Overhoffrettens arkiv.

En norsk høyesterett ble opprettet i 1815. Vi har arkivmateriale derfra fram til ca. 1980, men noen serier er fremdeles i Høyesterett. I Arkivportalen er det en oversikt over Høyesteretts arkiv i hos oss. Voteringsprotokoller (serie A) fra 1815 til 1864 er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. Den første av disse protokollene finnes også i maskinskrevet avskrift med register og opplysninger fra Den norske Rigstidende.  

Domsdokumentene har ikke blitt oppbevart i Høyesterett, men har blitt returnert til lavere rettsinstans, politi eller fengsel. 

Etter innføringen av eneveldet i 1661 ble det opprettet en høyesterett i København som også gjaldt for Norge. Store deler av arkivet er gått tapt i branner, men domprotokoller (opprinnelig kalt stevningsbøker) fra 1670 til 1699 og voteringsprotokoller fra 1664 til 1815 er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. Bare de sakene som angikk Norge er tatt med.

I tillegg til de originale protokollene er fem maskinskrevne bind i Avskriftssamlingen skannet. De inneholder norske saker som har vært behandlet i Høyesterett i København.

Særdomstoler før 1814

Noen særdomstoler fungerte som øverste rett i Norge årene før 1814. Dette gjaldt blant annet

• Overkriminalretten 1807-1810 og 1813-1815
• Overadmiralitetsretten 1807-1809 og 1813-1815
• Overbergamtet 1621-1830

I Håndbok for Riksarkivet side 37-41 er det skrevet om de øverste