Krigsbarn
Det finnes anslagsvis 10-12 000 barn som ble født under eller like etter andre verdenskrig, med tysk far og norsk mor.
Hva finnes av dokumentasjon?
Opplysninger om krigsbarn finnes i en lang rekke arkiver, både i Riksarkivet og i statsarkivene. Det gjelder arkiver etter fylkesmann, lensmann og domstoler og politi i tillegg til arkiver etter sogneprest og helseråd så vel som Sosialdepartementet, Utenriksdepartementet og arkivet etter det tyske kontoret Abteilung Lebensborn.
- Barnebarn har normalt ikke rett på innsyn, men innsyn vurderes i hver enkelt sak
- Hvis barnet har vært adoptert, ta først kontakt med Bufdir
Riksarkivet oppbevarer sentralregisteret om krigsbarna i arkivet etter Lebensborn-kontoret. Det tyske kontoret Abteilung Lebensborn, som ble opprettet i 1941, hadde ansvar for å ta seg av barn av tyske soldater i Norge, og for å understøtte og til en viss grad ta seg av barnas mødre. Arkivet etter kontoret inneholder opplysninger om kvinner, fedre og barn som var i kontakt med Lebensborn-organisasjonen. I alt dreier dette seg om ca. 8000 krigsbarn.
I Lebensbornarkivet finnes kartotekkort på mor og oppgitt tysk far, som ofte ikke gir mer informasjon enn foreldrenes navn, morens fødselsdato, saksnummer og antatt nedkomstdato. Opplysninger om barnets navn og fødselsdato forekommer, det samme gjelder fødselsdato og feltpostnummer på far. I tillegg finnes det statistikkprotokoller og registerprotokoller. Disse kan gi tilleggsopplysninger til kortene, blant annet om fedrenes fødested, yrke og hjemstedadresse.
I Lebensbornarkivet finnes også saksmappene for de sakene som av ulike grunner ble avsluttet under krigen.
De øvrige saksmappene på enkeltbarn ble i 1950 tatt ut av Lebensbornarkivet og sendt fra Sosialdepartementet til fylkesmennene for at det skulle forsøkes å kreve inn barnebidrag. De aller fleste fylkesmennene har avlevert dette materialet, som i dag befinner seg i statsarkivene.
De aller fleste krigsbarn ble født utenfor ekteskap. Dette betydde at bidragsfogden opprettet en sak og krevde inn bidrag av faren. Fylkesmennene videresendte ofte saken til den lokale bidragsmyndighet. Lokale bidragsmyndigheter (lensmenn på landet, bidragsfogd i byene) har derfor svært mange fyldige krigsbarnmapper. Under krigen kunne bidraget bli betalt av Lebensborn-organisasjonen.
Etter krigen var det Sosialdepartementet som overtok Lebensbornsakene og arbeidet med å kreve inn barnebidrag. Det kan derfor også finnes opplysninger om krigsbarnsaker i arkivene etter Sosialdepartementet.
Det kan i noen tilfeller dessuten finnes dokumentasjon om krigsbarn i arkivene etter Utenriksdepartementet og Militærmisjonen i Berlin.
Hvordan gå frem for å få opplysninger?
Krigsbarnsakene inneholder svært personlige opplysninger, og er derfor ikke fritt tilgjengelige for publikum. I utgangspunktet er det den saken gjelder, det vil si barn og foreldre, som har rett til innsyn i dette materialet. Barnebarn kan ha rett til innsyn i opplysninger i tilfeller der krigsbarnet ikke lenger er i live. Innsyn vurderes i hver enkelt sak.
Søk innsyn ved å klikke nedenfor og fylle ut skjemaet du får opp. Du må identifisere deg selv ved å logge inn med elektronisk ID:
Det er også mulig å få hjelp til å finne fram til opplysninger ved å kontakte Norges Røde Kors. Ved å skrive under på en fullmakt, kan du overlate til dem å innhente opplysninger fra norske arkiver. Dessuten kan Røde Kors, om ønskelig, forsøke å oppspore fedre eller øvrig familie i Tyskland/Østerrike.
Dokumentasjon som finnes andre steder
Materiale fra Buskerud, Møre og Romsdal, Nordland og Nord- og Sør-Trøndelag kan fremdeles befinne seg hos de respektive statsforvalterne.
Arkivmateriale etter Wehrmacht forvaltes av Abteiung Personenbezogene Auskünfte i det tyske Bundesarchiv. Disse kan kontaktes for opplysninger om tidligere medlemmer av Wehrmacht. Se her for kontaktopplysninger det tyske Bundesarchiv