Middelaldersamlingen i Riksarkivet
Introduksjon til Riksarkivets samling av dokumenter og fragmenter fra middelalderen.
I Riksarkivet er det bevart ca. 7650 hele dokumenter fra tiden før 1570, mens det i tillegg er bevart om lag 6000 fragmenter av middelalderske messebøker og lovsamlinger. Det eldste brevet i samlingen er fra 1189, men det finnes fragmenter av messebøker som er eldre, det eldste er fra annen halvdel av 800-tallet. Det ligger også dokumenter fra langt inn på 1600-tallet i samlingen.
Hvor finner du middelalderbrevene?
Så godt som alle diplomer før 1570 er skrevet av og gitt ut i kildeserien Diplomatarium Norvegicum. Dessuten er alle middelalderbrev som angår Norge før 1430 gjengitt i sammendrag og i vår tids språkdrakt i serien Regesta Norvegica, som også er søkbar på nettet. Vi arbeider med utvidelser av begge disse seriene.
Dokumenter i Riksarkivets diplomsamling er sperret for utlån på lesesalen, men diplomene før 1572 er fotografert og fotografiene kan lånes ut. Papirdiplomene etter 1571 er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet.
På Arkivportalen ligger det en oversikt over alle diplomene i Riksarkivet.Tekst her
Hva finner du i middelaldersamlingen?
Samlingen deles i tre grupper
Brevene fra middelalderen kalles gjerne diplomer. Hovedmengden er ordnet etter dato i to serier avhengig av om de er skrevet på pergament (skinn) eller papir. I tillegg finnes det en rekke enkeltsamlinger, som Münchensamlingen (Olav Engelbrektssons arkiv), den innholdsrike serien med arnamagnæanske diplomer (AM) og serien D 9 Norge med viktige statsdokumenter.
Alle de bevarte brevene har hatt en økonomisk eller rettslig betydning; det var slike brev det var viktig å ta vare på. Den største gruppen er hjemmelsbrev, det vil si dokumenter i forbindelse med kjøp og salg eller arv av eiendom. Dette var bevis på eiendomsrett eller andre rettigheter, og mange gårder og deres eiere er derfor omtalt i diplomene.
Det finnes også en rekke dokumenter i forbindelse med forbrytelse, straff og erstatning. Disse viser oss rettsvesen og saksgang i praksis, mens andre diplomer gir innblikk i tidens pensjons- og forsorgsordninger.
En del brev gir innsikt i kongens og kirkens styringsorganer og maktutøvelse og deres kontakt med fremmede makter. Noen av disse er sentrale statsdokumenter i vår historie, som dronning Margretes valgbrev fra 1388 eller Arveenevoldsregjeringsakten fra 1660.
Under brevene ble det hengt segl. Senere ble disse gjerne trykt rett på dokumentene. Seglene skulle vise at brevene var ekte og hvem som hadde utstedt dem. De er nå viktige kilder i forbindelse med slekts- og personhistoriske undersøkelser.
Jordeboken var eiendomsbesitterens register over sine jordeiendommer og inntektene av disse. Så godt som alle de bevarte jordebøkene gjelder kirkelige eiendommer fra senmiddelalderen. De største og mest kjente er Biskop Eysteins jordebok, Aslak Bolts jordebok og Bergens kalvskinn. De to siste er trykt og selges i vår nettbutikk, mens en trykt utgave av Biskop Eysteins «røde bog» er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider.
I Riksarkivet er det rundt 6000 fragmenter – eller biter – av gamle middelaldermanuskripter. Etter reformasjonen var ikke disse håndskrevne bøkene aktuelle lenger, så de ble skåret opp og de slitesterke pergamentbitene ble brukt til hefting og innbinding av regnskaper. Fragmentene stammer fra rundt 12-1300 manuskripter, og de aller fleste er biter av liturgiske bøker på latin. Disse var blitt brukt i den katolske gudstjenesten, men ble uaktuelle etter reformasjonen i 1536. Det eldste latinske fragmentet er fra annen halvdel av 800-tallet. Det er også fragmenter av norrøne lovbøker skrevet på gammelnorsk, som en utgave av Frostatingsloven fra annen halvdel av 1200-tallet.